Kvalifikasjonsrammeverk

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 21/06 Kvalifikasjonsrammeverk Orienteringssak Dokumenter: Saksnotat fra Seksjon for studiekvalitet

2 Kvalifikasjonsrammeverk Innledning Dette saksforelegget har som hensikt å gi en orientering om det europeiske og det norske arbeid med utviklingen av rammeverk for kvalifikasjoner. Et slikt rammeverk defineres vanligvis som en beskrivelse av et utdanningssystem med fokus på læringsutbytte eller kompetanser på forskjellige nivåer i læringsprosessen: precise statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning involving the exact identification of the skills and abilities that a student will have on the successful completion of a module/unit and/or complete qualification. Det skal være en enhetlig beskrivelse som viser den indre sammenhengen i systemet og mulige veier gjennom det. Nivåene i det formelle utdanningssystemet vil være et strukturerende element, men beskrevet på en måte som gjør det mulig å innplassere også andre type kompetanse og se hvordan ulike formelle og uformelle kvalifikasjoner står i forhold til hverandre. Det arbeides for tiden med slike rammeverk både på europeisk og nasjonalt nivå. Et rammeverk kan dekke hele utdanningssystemet, en del av det eller bare en bestemt yrkessektor. I regi av EU er det blitt arbeidet med et forslag om et rammeverk som skal dekke all læring fra vugge til grav. Forslaget Towards a European Qualification Framework for Lifelong Learning var på høring høsten Norge var en av høringsinstansene. Det mest kjente, overordnete rammeverket er The European Qualification Framework for Higher Education som er blitt utviklet i regi av Bologna-prosessen og som ble vedtatt på ministermøtet i Bergen i Nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner finnes i dag bl.a. i Danmark, Irland, England, Wales og Nord-Irland, Flandern, Australia, New Zealand og Syd-Afrika og det pågår et utviklingsarbeid i svært mange andre land. Det er også noen land, bl.a. Finland, som har utarbeidet et rammeverk, men som foreløpig ikke ønsker å vedta det, i påvente av at EUs overordnete rammeverk kommer på plass. I Irland og Skottland dekker rammeverkene hele utdanningssystemet fra grunnutdanning til doktorgrad. Irland har et rammeverk på 10 nivåer og Skottland på 12. Foreløpig er det mange land som begrenser utviklingsarbeidet til utelukkende å gjelde rammeverk for høyere utdanning. Bakgrunnen for disse rammeverkene er en bred enighet i forskjellige fora i Europa at det er behov for å utvikle systemer som kan underbygge det europeiske arbeidsmarkedet og dermed tilby stabil sysselsetning. Et rammeverk skal gjøre det enklere for bl.a. arbeidsgivere å forstå hva som inngår av krav for å oppnå et bestemt utdanningsnivå. Europeisk rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning

3 Som kjent følges Bologna-prosessen opp med et utdanningsministermøte annet hvert år. På ministermøtet i Berlin i 2003 ble kvalifikasjonsrammeverk et viktig tema og det ble gjort betydelige fremskritt både mot utviklingen av nasjonale rammeverk og et europeisk rammeverk: Ministrene oppfordrer medlemslandene til å utvikle et rammeverk av sammenlignbare og kompatible kvalifikasjoner for sine høyere utdanningssystemer, der kvalifikasjoner søkes beskrevet i form av arbeidsinnsats, nivå, læringsutbytte, sluttkompetanse og profil. De påtar seg samtidig å utvikle et overgripende rammeverk av kvalifikasjoner for Det europeiske området for høyere utdanning. (Utdrag fra Berlin-kommunikeet) Det ble gitt retningslinjer om hvilke elementer som skal inngå i et rammeverk: Beskrivelsene av kvalifikasjonene bør omfatte hvor stor arbeidsinnsats det regnes for å oppnå et visst nivå, utdanningsnivået for kvalifikasjonen, hvilket læringsutbytte og hvilken sluttkompetanse en kvalifikasjon gir og endelig hvilken utdanningsprofil den har (akademisk rettet eller profesjonsrettet). I perioden etter Berlin-møtet ble det på europeisk nivå arbeidet med utviklingen av det overordnete rammeverket for høyere utdanning. Arbeidet med nivåbeskrivelsene var ikke enkelt, men i god tid før ministermøtet i Bergen i mai 2005 forelå det et forslag om et felles rammeverk som bygger på såkalte Dublin descriptors. Forslaget ble vedtatt av ministrene og informert om i Bergen-kommunikeet: Vi vedtar det overordnete rammeverket for kvalifikasjoner i EHEA (European Higher Education Area), med tre nivåer for grader (inkludert i nasjonal sammenheng, muligheten for kvalifikasjoner mellom gradsnivåene), allmenne deskriptorer for hvert gradsnivå basert på læringsutbytte og kompetanse, og et definert omfang av studiepoeng for første og andre nivå. Det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner for høyere utdanning omfatter tre grads- /kvalifikasjonsnivåer, et definert omfang av studiepoeng for første og andre nivå og allmenne deskriptorer for hvert gradsnivå basert på læringsutbytte og kompetanse. Hvert nivå beskrives slik at de omfatter følgende elementer for læringsutbytte: Knowledge and understanding Applying knowledge and understanding Making judgements Communication Learning skills Vedlegg 1 og 2 Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning Som nevnt er nasjonale rammeverk nå under utvikling i mange europeiske land. Dette arbeidet er et av de store satsingsområdene for de europeiske utdanningsministrene og det er også gitt en viss tidsramme for dette arbeidet:

4 Vi forplikter oss til å utarbeide nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner som e r forenlige med det overordnete rammeverket innen 2010, og til å ha begynt arbeidet innen (Utdrag fra Bergen - kommunikeet) Arbeidet vil bli fulgt opp slik det er bebudet i Bergen kommunikeet at ministrene på sitt neste møte i London i 2007 vil studere utviklingen: In particular we shall look for progress in ( ) - Implementation of the national frameworks of qualifications Også i Norge er arbeidet med utviklingen av et nasjonalt rammeverk for høyere utdanning i gang. Arbeidet ledes av Kunnskapsdepartementet, og en arbeidsgruppe oppnevnt av departementet samt to referansegrupper, en i regi av Universitets- og høgskolerådet og en i regi av Kunnskapsdepartementet, skal i løpet av 2006 komme frem til et forslag. Universitetssektoren har vist stort interesse for dette arbeidet. På bakgrunn av initiativ fra Universitetet i Bergen arrangerte Universitets- og høgskolerådet i mars 2005 den første nasjonale konferansen med kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte som tema. Senere har mange læresteder tatt opp dette temaet. Spesielt har temaet læringsutbytte blitt aktuelt med bakgrunn i NOKUTs nye forskrift av og ikke minst fordi NOKUT har gitt beskjed om at denne forskriften også legges til grunn ved evaluering av studier i regi av NOKUT. Kunnskapsdepartementet fulgte opp Bergen-konferansen i februar 2006 med et oppstartseminar for utvikling av et nasjonalt rammeverk. Det nasjonale rammeverket skal være et redskap for informasjon om kvalifikasjoner som kan oppnås i Norge, og de norske kvalifikasjonene skal også beskrives med fokus på læringsutbytte og læringsresultater på forskjellige nivåer. Det er foreløpig ikke tatt endelig standpunkt til hvilke elementer som vil bli valgt for læringsutbyttebeskrivelser. Det skal være utdanningssøkende, studenter, arbeidsgivere, myndigheter og samfunnet for øvrig som bør kunne dra nytte av dette rammeverket. Rammeverket skal bidra til å forenkle godkjenning av norsk høyere utdanning i utlandet og utenlandsk høyere utdanning i Norge. Lærestedene skal kunne bruke rammeverket i forbindelse med utvikling av studieplaner. Det overordnete målet er å skape et gjennomsiktig system som på den måten skal bidra til kvalitetsbedring av utdanningene. Foreløpig arbeides det utelukkende med høyere utdanning, men Kunnskapsdepartementet vil komme til å vurdere hvilke tilpasninger som er nødvendige i det norske systemet ved innføring av et European Qualification Framework.

5 European Qualification Framework for Lifelong Learning Som kjent vedtok EUs stats- og regjeringssjefer i Lisboa i 2000 en felles strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi innen På EUtoppmøtet våren 2005 ble det bestemt at Lisboa-strategien skal fokusere på vekst og sysselsetting, uten å gå bort fra at økonomisk vekst fortsatt skal ta hensyn til sosial utjevning og miljø. Lisboa-strategien har tre hovedsatsningsområder: - Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa - Kunnskap og innovasjon som bærebjelke - Flere og bedre jobber Et av hovedmålene er som nevnt den tunge satsingen på kunnskapssektoren og på dette feltet har Norge betydelig intensivert sitt samarbeid med EU. Det europeiske utdanningsrådet (The Education Council) fikk i Lisboa i oppgave å lage et arbeidsprogram for utdanningssystemene i Europa. Dette førte til at det i Stockholm i 2001 ble vedtatt programmet Education and Training 2010 med 3 strategiske mål: 1. Forbedre kvaliteten og effektiviteten i utdannings- og opplæringssystemene i EU i lys av nye krav til kunnskapssamfunnet og endrete læringsmønstre 2. Gjøre det lettere for alle å få tilgang og opplæring, i lys av prinsipper som livslang læring, tilgang til arbeidsmarkedet og karriereutvikling 3. Åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen, i lys av behovet for å fremme utdanning. I forbindelse med oppfølgingen av programmet Education and Training 2010 ble en i 2004 enig om at arbeidsprogrammet bør prioritere utviklingen av et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner som skal dekke all læring gjennom et menneskeliv. Den skal ikke bare dekke formell utdanning, men også ikke-formell og uformell læring, dvs. læring som skjer både innenfor utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. Også utdanningsministrene (fra 45 land) innenfor Bologna-prosessen har gitt sin støtte for utviklingen av et altomfattende europeisk rammeverk: I Bergen kommunikeet står det som følger: Vi understreker betydningen av å sikre komplementaritet mellom det overordnete rammeverket for EHEA og det foreslåtte bredere rammeverket for kvalifikasjoner for livslang læring, inkludert allmennutdanning og yrkesutdanning og -opplæring, som nå er under utvikling både innenfor EU og i deltakerland. Vi ber Europa-kommisjonen om fullt ut å rådføre seg med alle parter som deltar i Bologna prosessen etter hvert som arbeidet skrider fram. Fra 2004 er det innenfor EU blitt arbeidet med et europeisk rammeverk for livslang læring: European qualifications framework for lifelong learning Her bør en være oppmerksom på begrepet livslang læring som i norsk sammenheng ofte er knyttet til etter- og videreutdanning og voksenopplæring (jamfør Kompetansereformen). Det

6 understrekes nå i europeisk kontekst at begrepet reflekterer nødvendigheten av at kompetanse skal oppdateres gjennom hele livet for å kunne delta i arbeidslivet. Det europeiske rammeverket skal bidra til gjensidig godkjenning av utdanning og kompetanse i det europeiske arbeidsmarkedet. Det er enighet om at det skal omfatte 8 nivåer med beskrivelser av læringsutbytte på de forskjellige nivåene, men for tiden er det heftig diskusjon om for hvilke læringsområder det skal foreligge læringsutbyttebeskrivelser. På nåværende tidspunkt er følgende elementer aktuelle for hvert kvalifikasjonsnivå: Knowledge Skills Autonomy and responsibility Tanken er videre den at dette rammeverket skal kunne brukes som et oversettelsesverktøy mellom nasjonale kvalifikasjoner. Det bør ellers understrekes at det europeiske rammeverket ikke er forbundet med alder, men utelukkende med kompetanse (læringsutbytte). Videre tenker en seg at man for eksempel i Diploma supplement angir hvilket nivå kvalifikasjonen tilsvarer i det europeiske rammeverket. Det europeiske rammeverket skal underbygges av 1) Europass som består av fem dokumenter som er utviklet for at eierens kvalifikasjoner, kunnskaper og ferdigheter skal bli bedre forstått i Europa: Europass CV, Europass språkpass, Europass vitnemålstillegg (Diploma Supplement), Europass fagbeskrivelse og Europass mobilitet. 2) Ploteus den europeiske utdanningsportalen (Portal on Learning Opportunities throughout the European Space). Her gis informasjon bl.a. på norsk om utdanningsmuligheter i et gitt land, informasjon om utdanningssystemet, om studieavgifter og utveksling. Informasjonen fra Norge til denne portalen går delvis via Utdanning.no, som eies av Kunnskapsdepartementet og som er en portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. 3) Integrert system for studiepoengoverføring. Tanken er å bygge dette systemet på erfaringene fra ECTS samt det nye poengsystemet ECVET som er under arbeid innenfor yrkesutdanning og som vil bli presentert i disse dager. En viktig pådriver i utviklingen av et altomfattende europeisk rammeverk er yrkesutdanningssektoren som i dag har et kraftig samarbeid med arbeidsmarkedets representanter i Europa: København-prosessen, samarbeid om yrkesutdanning og kvalifikasjoner i Europa En like interessant utdanningsprosess som Bologna-prosessen er den såkalte Københavnprosessen som gjelder forbedret samarbeid om yrkesutdanning, Vocational Education and Training (VET) og som i dag er en parallell-prosess med Bologna - prosessen. I dette samarbeidet har imidlertid EU spilt en sterk rolle fra begynnelsen. I 2002 ble 32 ministre for yrkesutdanning i EU, EFTA/EØS-landene, EU- kandidatlandene, Europakommisjonen og arbeidsmarkedsrepresentantene enige om å styrke samarbeidet om utviklingen av yrkesutdanning i Europa. Målet var å bygge under Lisboa-strategiens

7 målsetninger samt å heve statusen til yrkesutdanning. Som i Bologna- prosessen følger partnerne opp prosessen med et fellesmøte annet hvert år. De som er viktig for høyere utdanning er at en av de konkrete målsetningene for dette samarbeidet er å utvikle et felles europeisk rammeverk for kvalifikasjoner, et rammeverk som dekker både allmennutdanning og yrkesutdanning. På sitt møte i Maastricht 2004 ble partnerne enig om følgende: Priority should be given to the development of an open and flexible European qualification framework founded on transparency and mutual trust. The framework will provide a common reference to facilitate the recognition and transferability of qualifications covering both VET and general (secondary and higher) education, based mainly on competences and learning outcomes. It will improve permeability within education and training systems, provide a reference for the validation of informally acquired competences and support the smooth and effective functioning of the European national and sectoral labour markets. The framework should be underpinned by a set of common reference levels. It should be supported by instruments agreed at European level, particularly quality assurance mechanisms to create the necessary mutual trust. The framework should facilitate the voluntary development of competence based solutions at the European level enabling sectors to address the new education and training challenges caused by the internationalization of trade and technology. Det foreliggende forslaget for et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner som skal dekke all utdanning er et klart resultat av København-prosessen. Her ligger også et sterkt ønske om å jevnstille høyere utdanning på sitt høyeste nivå med yrkesutdanning på høyt nivå. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, EU direktivene og Det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner for livslang læring Som kjent har EU egne direktiver om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner i lovregulerte yrker for at kvalifikasjonsinnehavere i disse yrkene kan arbeide i en annen medlemsstat. Et yrke er lovregulert når myndighetene stiller krav om minimumskunnskaper for å få adgang til yrkesutøvelse. Dette gjelder bl.a. en rekke helseutdanninger. I 2005 samordnet EU de gjeldende direktivene 1999/42, 89/48 og 92/51 til ett direktiv om godkjenning av yrkesutdanning. Fristen for å implementere direktivet i nasjonal rett er 20. oktober Ordningen om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er rettslig bindende gjennom EØS-avtalen, derimot implementeres det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner på frivillig basis. Utdanningsutvalget tilrådes å fatte følgende Vedtak: Saken ble tatt til orientering ETD