Temanotat 2/2008. Fra København til Bordeaux. Om samarbeid innen fag- og yrkesopplæringen i Europa.

Transkript

1 Temanotat 2/2008

2 Temanotat 2/2008 Utarbeidet i avdeling for utredning, mars 2008 Saksansvarlig: Astrid Kristin Moen Sund, avd. for utdanningspolitikk Harald Skulberg, avd. for utredning Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Generelt om København-prosessen...8 Status i Norge Styrke den europeiske dimensjonen EUs program for livslang læring...11 Leonardo da Vinci...11 Status i Norge Øke gjennomsiktighet, transparency Europass...14 Livslang veiledning Status i Norge Intensivere arbeidet med gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner Europeisk rammeverk for kvalifikasjoner (EQF)...18 EU-kommisjonens anbefalinger for det nasjonale arbeidet med EQF Status i Norge - EQF Opplæringspoeng i yrkesrettet opplæring (ECVET) Status i Norge - ECVET Styrke kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Systematisk oppfølging av kvalitetsarbeidet...25 ENQA-VET Peer learning...27 Peer Review...27 Nasjonale knutepunkt Lærerkvalifikasjoner og opplæringsbehov hos lærere og instruktører i VET Status i Norge København-prosessens påvirkning på norsk fag- og yrkesopplæring...33 Litteratur og henvisninger De vanligste forkortelser og begreper brukt i det europeiske arbeidet med yrkesrettet utdanning og opplæring I forbindelse med kvalitetsarbeidet...39 I forbindelse med rammeverk...39 Byråer...39 Organisasjoner

4 4

5 1. Innledning Det foregår nå flere prosesser i Europa med relevans for norsk utdanning og opplæring. Innen Lisboaprosessen er utdanning og opplæring viktige politikkområder for å nå målsettingen om å gjøre Europa til den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden innen Sentralt i denne prosessen er at EUs medlemsland samarbeider på en ny måte for å nå felles mål. Først blir regjeringssjefer eller ministrer enige om mål innenfor ulike områder. Deretter må medlemslandene velge hvordan de vil gå frem for å nå målene. EU-kommisjonen setter ned ulike tematiske ekspertgrupper eller klynger. Studiebesøk eller peer-review avholdes i ulike land. Indikatorer eller benchmarker blir utviklet og regelmessige rapporter sammenligner og offentliggjør hvordan hvert av landene forholder seg til de utvalgte indikatorene og benchmarkene. Det er en annen måte å nå felles mål på enn gjennom direktiv, lover og regelverk. Det er tale om mykere reguleringsformer gjennom normdannelse, læring og påvirkning av atferd. Denne nye måten å samarbeide på i EU kalles den åpne koordineringsmetode. I høyere utdanning startet Bologna-prosessen i Inspirert av sistnevnte prosess vedtok stats- og regjeringssjefene i EU på toppmøtet i Barcelona i mars 2002 å sette i gang en prosess for økt samarbeid innenfor fag- og yrkesopplæringen. I slutten av november samme året ble det avholdt en stor ministerkonferanse om fag- og yrkesopplæring i København. På møtet skrev ministrer fra 31 europeiske land under en deklarasjon om styrket samarbeid. Siden den gang har dette europeiske samarbeidet innen fag- og yrkesopplæringen blitt kalt København-prosessen. Lisboa-prosessen og København-prosessen samt mange andre EU-aktiviteter innen utdanning er nå samlet under betegnelsen Education and Training Et av hovedmålene med arbeidet i København-prosessen er å fremme mobilitet, så vel arbeids- som utdanningsmobilitet, slik at en kan bruke kvalifikasjoner og kompetanse som en "felles valuta" i Europa. På denne måten vil det bli lettere å få anerkjent sin fag- og yrkesopplæring når en europeisk borger søker jobb i et annet land. Et annet hovedmål er å bidra til økt status for fag- og yrkesopplæring, slik at flere velger å ta slik opplæring. Etter møtet i København har europeiske ministrer med ansvar for fagopplæring møttes to ganger, i Maastricht i 2004 og i Helsinki to år senere. En rekke anbefalinger er vedtatt og flere tiltak er satt i gang. 26. november 2008 skal det neste uformelle ministermøtet i København-prosessen avholdes i Bordeaux. Det er på det nåværende tidspunkt ikke klart, eller kommunisert hvilke tema som skal diskuteres, eller hvilke mål man eventuelt setter seg. Norge deltar i København-prosessen, og norsk fag- og yrkesopplæring blir dermed påvirket, både direkte og indirekte. Hvor stor denne påvirkningen er og vil bli i årene som kommer er et sentralt 5

6 spørsmål. Til grunn for Kunnskapsløftet finner vi St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for Læring som bygger på Kvalitetsutvalgets innstilling. En av tankene bak reformen er en innstilling til at skolen skal i større grad forberede elevene til å kunne se ut over Norges grenser og være en del av et større internasjonalt samfunn. I Kunnskapsløftet gjenkjenner vi da også flere europeiske initiativer, som blant annet nye gjennomgående læreplaner som er basert på læringsutbytte (learning outcome) konkretisert i Kompetansemål, det er etablert Kompetanseplattformer i alle yrkesfagene, og det er foretatt en revidering av partsmedvirkningen i utformingen av fag- og yrkesopplæringen. Det ble etablert et nytt Samarbeidsråd for yrkesopplæring (SRY). SRY oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. For å få en samlet koordinering og forberedelse av arbeidet i SRY ble sekretærfunksjonen lagt til Utdanningsdirektoratet. Det er enighet om at dette vil skape et bedre faglig miljø og styrke den faglige kompetansen. De tidligere opplæringsrådene ble erstattet av faglige råd. Det er ni faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram innen fag- og yrkesopplæringen. De faglige rådene skal arbeide for å utvikle kvalitetene i fagene og se trender og utviklingstrekk, slik at lærefagene dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse. De skal også gi råd om tilbudsstrukturen innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og de har utarbeidet forslag til kompetanseplattformer for alle lærefag og yrkesfag innen sitt ansvarsområde. Ordningen med yrkesopplæringsnemnder og prøvenemnder i fylkene videreføres. Yrkesopplæringsnemndene er endret i den forstand at de er gått fra å være besluttende til å bli rådgivende for myndighetene, samtidig som de har fått et utvidet ansvar til å skulle dekke hele løpet. Kunnskapsdepartementet har bebudet en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen. Meldingen vil omfatte grunnskolen, videregående opplæring, fagskolen og høyere utdanning. Europeisk samarbeid innen fag- og yrkesopplæring er således svært relevant for arbeidet med meldingen. Det ser ut til at regjeringen har ambisjon om å legge fram stortingsmeldingen i løpet av høsten Utdanningsforbundet er representert i alle utvalg og på alle arenaer nasjonalt som omhandler København-prosessen. Utdanningsforbundet har levert høringsuttalelser og kommet med innspill i pågående prosesser nasjonalt. Også på europeisk nivå, gjennom den europeiske lærerorganisasjonen ETUCE, deltar Utdanningsforbundet aktivt. Både gjennom å være med i arbeidsgrupper som utvikler felles politikk og ved at Utdanningsforbundet representerer ETUCE på europeisk nivå. Det er viktig at tillitsvalgte i Utdanningsforbundet kjenner til og er oppmerksomme på Københavnprosessen. I tillegg til å følge med på hva som skjer, vil det være viktig for Utdanningsforbundet å påvirke den norske oppfølgingen av prosessen. 6

7 Hva er innholdet i denne europeiske prosessen og hva er status for arbeidet i Norge? Systemene for fag- og yrkesopplæring varierer sterkt i ulike europeiske land. Vil norsk fagopplæring miste noe av sitt særpreg i møtet med europeisk fag- og yrkesopplæring? Dette temanotatet prøver å besvare disse spørsmålene. En del av materialet er tidligere presentert gjennom artikler i bladet Yrke. Det som er nytt er at stoffet er systematisert og presenteres samlet, at oversikten er ajourført per mars 2008 og at status for situasjonen i Norge er mer systematisk framstilt. 7

8 2. Generelt om København-prosessen København-prosessen er en EU-prosess, i motsetning til Bologna-prosessen som er en mellomstatlig prosess. Bologna-prosessen omfatter høyere utdanning, mens København-prosessen begrenser seg til fag- og yrkesopplæring. Lisboa-prosessen tar for seg de fleste av samfunnets politikkområder, mens København-prosessen og Bologna-prosessen har fokus kun på utdanningsområdet. København-deklarasjonen tok til orde for samarbeid innenfor fire prioriterte områder: Styrke den europeiske dimensjonen innen fag- og yrkesopplæringen Styrke samarbeidet om utveksling av elever og lærere Utvikle tettere samarbeid mellom virksomheter i ulike land gjennom partnerskap og andre tverrnasjonale initiativ. Tiltak for å øke gjennomsiktigheten ("transparency") Øke europeisk informasjon om utdannings- og opplæringssystemene Integrere eksisterende tiltak til ett felles rammeverk, og dette kalles Europass Styrke politikk, systemer og praksis når det gjelder informasjon, rådgivning og veiledning på alle nivåer, spesielt på områder som gjelder tilgang til opplæring og anerkjennelse av kompetanse. Intensivere arbeidet med gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner Fremme arbeidet med anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner på euroepisk nivå, sektornivå og nasjonalt nivå Utvikle opplæringspoeng innenfor fag- og yrkesopplæring, tilsvarende ECTS (felles europeisk karakter- og vekttallssystem) innen høyere utdanning Formulere et sett av prinsipper for å anerkjenne ikke-formell og uformell læring. Styrke kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen Utveksle modeller og metoder for arbeidet med kvalitet samt utvikle felles kriterier og prinsipper for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæring Sette fokus på lærerkvalifikasjoner og opplæringsbehov hos lærere og instruktører i alle former for fag- og yrkesopplæring 8

9 For å nå de vedtatte målene er det kommet en rekke anbefalinger på EU-nivå. På et møte i Maastricht i desember 2004 besluttet 32 av Europas utdanningsministrer, de europeiske arbeidsmarkedsparter og EU-kommisjonen å følge opp deklarasjonen fra København. I et kommuniké fra møtet ble det gjort opp status for samarbeidet innenfor fag- og yrkesopplæring i Europa. Kommunikeet i Maastricht satte fokus på en rekke områder. Fag- og yrkesopplæringen skal generelt gjøres mer attraktiv med henblikk på å øke tilstrømningen til disse opplæringstilbudene. Innovasjon og kvalitet skal styrkes for å øke Europas globale konkurranseevne. Fag- og yrkesopplæringen skal videre tilpasses behovene på arbeidsmarkedet i en kunnskapsbasert økonomi samt ivareta behovene for kompetanseutvikling til den eldre del av den europeiske arbeidsstyrken. Lærere og instruktører ble identifisert som særskilte målgrupper. Det ble understreket viktigheten av at lærere og instruktører får regelmessig kompetanseutvikling og at denne er relevant ut fra behov og endringer i yrkesrolle. Opplæringen skal særskilt møte behovene til personer med lav utdanning, ca. 80 millioner i alderen år, for å oppnå sosial samhørighet og økt deltakelse i arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæring finner i økende grad sted på alle utdanningsnivåer. Derfor er det viktig å sikre likeverd og konkret kobling mellom fag- og yrkesopplæring og annen kvalifisering, spesielt høyere utdanning. Disse overordnede områdene konkretiseres i en rekke prioriteringer, som skal settes i verk i de enkelte landene og på felles europeisk plan. Toppmøtet i Helsinki to år senere vedtok ingen nye tiltak. I kommunikeet fra møtet var det enighet om å konsentrere aktiviteten om følgende fire hovedtemaer: Tiltak som fremmer attraktiviteten og kvaliteten Utvikle og implementere felles verktøyer Styrke gjensidig erfaringsutveksling Involvere alle aktører. Toppmøtet bekreftet at lærere og instruktører var prioriterte grupper. Siden København-prosessen ble satt i gang er en rekke initiativer iverksatt på europeisk nivå. Landene bes så om å ta i bruk ordninger, prinsipper og referanser utviklet på europeisk nivå i sin nasjonale politikk. Den europeiske institusjonen for dokumentasjon av fag- og yrkesopplæring, Cedefop, og Det europeiske byrå for yrkesopplæring (ETF), støtter gjennomføringen av København-prosessen og bruker sine nettverk og elektroniske media for å assistere med rapportering, overvåking og erfaringsutveksling, særlig ved spredning av gode strategier og praksis innenfor livslang læring samt kartlegging av sektoraktiviteter. 9

10 Status i Norge Norge deltar på mange områder i København-prosessen. I henhold til Kunnskapsdepartementets hjemmeside er denne deltakelsen i tråd med norsk utdanningspolitikk. Prosessens mål er å styrke fagog yrkesopplæringens innhold og anseelse. Et viktig moment for EU-kommisjonen er samarbeidet med arbeidslivets parter for å nå målene. Arbeidet er bundet opp mot oppfølging av Lisboa-strategiens overordnede mål for utdanningssamarbeidet mellom europeiske land. På hjemmesiden er det nevnt tre konkrete mål for prosessen: Utvikle et felles rammeverk for å dokumentere yrkesutdanning og kvalifikasjoner Utvikle et system for studie-/kredittpoeng for yrkeskvalifikasjoner Utvikle systemer for kvalitet innen europeisk yrkesutdanning. I Kunnskapsdepartementets internasjonale handlingsplan for perioden er en av de politiske målsetningene å styrke samarbeidet med EU og andre viktige partnere på kunnskapsfeltet. Blant en rekke prioriterte tiltak er å delta i utviklingen av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, EQF. Det er derfor interessant i denne sammenhengen å se på hvilken måte og i hvilke fora Kunnskapsdepartementet innhenter råd og kommuniserer med partene i arbeidsliv og utdanning. I begynnelsen av København-prosessen ble det opprettet en koordineringsgruppe og tre tematiske ekspertgrupper; en for kvalitet, en for transparens og en for opplæringspoeng. Norge var representert i alle fire. Daværende Utdannings- og forskningsdepartementet ga uttrykk for at europeiske referansenivåer måtte sees i forhold til revisjon av læreplanstrukturen i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Departementet har som generell målsetning å sikre anerkjennelse for norsk fag- og yrkesopplæring i EU og gjøre det lettere å få utenlandsk opplæring anerkjent i Norge. Forum for europeisk utdanningspolitikk (FEU) ble opprettet i 2003 og består av representanter fra organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, elev- og studentorganisasjoner samt andre sentrale aktører innen utdanningssektoren. Forumet har ved flere anledninger diskutert temaer innen fag- og yrkesopplæringen. I forbindelse med norsk oppfølging av København-prosessen har Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen, SRY, primært befattet seg med EQF og spørsmål knyttet til kvalitet. 10

11 3. Styrke den europeiske dimensjonen I arbeidet med å styrke den europeiske dimensjonen er utdanning, og da i særdeleshet utdanningsprogrammet for livslang læring i EU, meget sentralt. I perioden 2007 til 2013 er det bevilget ca. sju milliarder euro til det nye programmet for livslang læring. Ved å slå sammen de tidligere utdanningsprogrammene til ett integrert program med livslang læring som fellesnevner, signaliserer EU-kommisjonen et tydelig ønske om å bidra til samarbeid både over landegrensene, og mellom de forskjellige nivåene i utdanningssystemene 1. Programmet for livslang læring erstatter de tidligere programmene Sokrates og Leonardo da Vinci. Det er første gang ett enkelt program dekker alle nivåer i utdanningssystemet og omfatter både allmennfag og yrkesfag. Utdanningsprogrammet er også ment å styrke mobilitet i Europa. EUs program for livslang læring Det nye utdanningsprogrammet består av fire sektorprogram: 1. Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole og lærerutdanning 2. Erasmus for høyere utdanning. 3. Grundtvig for voksnes læring. 4. Leonardo da Vinci for fag- og yrkesopplæring. Det er i tillegg opprettet et tverrgående program som er tematisk organisert. Hensikten med dette programmet er å støtte prosjekter som favner om flere av sektorene i utdanningsløpet. Programmet er delt inn i fire hovedtema: Policy-utvikling, Språklig mangfold, IKT og Spredning av resultater og god praksis. I tillegg er også Jean Monnet-tiltaket, som støtter europeiske institusjoner, tatt inn i programmet for livslang læring. På europeisk nivå følges, eller styres, det livslange læringsprogrammet av et eget Executive Agency (The Education, Audiovisual and Culture Executive Agency). Leonardo da Vinci Leonardo da Vinci er det sektorprogrammet som klarest følger av København-prosessen. Det er rettet mot deltakere i fag- og yrkesopplæring, samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Det vektlegger muligheten til å tilegne seg og bruke kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som også skal gi

12 personlig utvikling for den enkelte, samt større prosjektsamarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet. Programmet skal støtte en videreutvikling av kvalitet og nyskaping innenfor fag- og yrkesopplæring, læringsinstitusjoner og i praksistrening og det skal gjøre fag- og yrkesopplæring attraktivt og relevant for både enkeltpersoner og arbeidsgivere, og legge til rette for utveksling av lærlinger. Det er et mål å få til minst slike bedriftsutplasseringer/utvekslinger i europeiske bedrifter. Det skal også vektlegges og tilrettelegges for nyskapende praksis innenfor fag- og yrkesopplæring, og overføring av disse til andre land i Europa. Det er en klar målsetting at en skal forbedre oversiktlighet og godkjenninger av kvalifikasjoner og kompetanse, også de som er skaffet gjennom uformell eller utradisjonell læring. I tillegg skal det være fokus på å fremme læring av språk, støtte utvikling av nyskapende aktiviteter, IKT-basert pedagogikk, tjenester og praksis innenfor livslang læring. Leonardo da Vinci-programmet er med andre ord et svært omfattende og til dels uoversiktlig sektorprogram som har stor betydning både for den enkelte, og for hele området yrkesrettet utdanning og opplæring. Både skoler, organisasjoner, opplæringskontorer, fylkeskommuner og kommuner kan inngå partnerskap med tilsvarende enheter i andre europeiske land. Det må være minimum tre enheter i tre forskjellige land og det er et uttrykt ønske om at partene skal representere både utdanningssektoren og arbeidslivet. Status i Norge Frem til 1.januar 2007 ble de ulike programmene administrert fra ulike aktører på norsk side. Fra 2007 har Kunnskapsdepartementet besluttet å samle organisering og oppfølgning av hele programmet til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). SIU er dermed norsk programoperatør for det livslange læringsprogrammet. SIU er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Den norske programkontingenten for 2007 er på 142 millioner. Denne summen vil øke noe i kommende år. Det er nedsatt et programutvalg for Leonardo da Vinci-programmet for perioden Programutvalgene skal arbeide for å sikre best mulig deltagelse, evaluere og innstille søknader, bidra til spredning av resultater og erfaringer knyttet til den norske deltagelsen, samt å gi råd/anbefalinger til programoperatøren. I programutvalget for Leonardo da Vinci er følgende organisasjoner representert: LO, NHO, YS, Unio/Utdanningsforbundet, KS, Universitets- og høgskolerådet (UHR), Voksenopplæringsforbundet og Elevorganisasjonen. 12

13 Den mest direkte innflytelsen av Leonardo da Vinci-programmet finner vi allikevel på individnivå. Stadig flere yrkesfagelever og lærlinger, lærere og instruktører reiser ut i Europa på utvekslingsopphold. Siden 2000 har over 5000 norske deltakere benyttet ordningen med Leonardomobilitet. I 2007 reiste 994 norske deltakere ut på et kortere eller lengre opphold gjennom Leonardo. Det har med stor sannsynlighet gitt ringvirkninger slik tanken er - både med hensyn til mobilitet, kulturforståelse og språk. 13

14 4. Øke gjennomsiktighet, transparency Økt gjennomsiktighet er knyttet til Europass og til arbeidet med livslang veiledning. Europass For å øke gjennomsiktigheten, eller transparensen som det heter på EU-språk, ble Europass innført gjennom Europaparlamentets og Rådets beslutning 15. desember Europass er en mappe bestående av fem ulike dokumenter som beskriver en persons kvalifikasjoner og ferdigheter. Europassdokumentene har som formål å forklare og beskrive kompetanse, men er ingen offisiell dokumentasjon på kompetanse. Den offisielle dokumentasjonen ligger i selve vitnemålet eller i fageller svennebrevet. En kan bruke Europass i forbindelse med studier i utlandet eller hvis en vil til utlandet som ferdigutdannet. Europass kan også med fordel brukes innenlands. Europass er ment å gjøre det lettere for norske arbeidsgivere å forstå andre europeiske vitnemål, fagbrev, svennebrev, sertifikater eller annen dokumentasjon på kompetanse når de ønsker å ansette utenlandske arbeidstakere. To av dokumentene i Europass fyller hver enkelt person ut selv: Europass CV Europass språkpass. De tre øvrige dokumentene fylles ut av den relevante utdanningsinstitusjonen eller organisasjonen: Europass mobilitet (Europass Mobility) Europass vitnemålstillegg (Diploma Supplement) Europass fagbeskrivelse (Certificate Supplement). Europass CV er en CV-mal som finnes på de fleste europeiske språkene. I denne CVen kan en person gi en samlet oversikt over sin utdanning, arbeidserfaring, språkkunnskaper og kompetanse tilegnet utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. Den kan brukes for å søke arbeid i et annet europeisk land eller til jobbsøkning i Norge. Den følger en modell der både faglige, språklige, personlige og sosiale kompetanser blir beskrevet, men det er opp til personen selv å velge hvilke felter en vil fylle ut. Europass CV er tilgjengelig for alle i en on-line versjon på Europass språkpass ble utviklet av Europarådet. Evalueringsskjemaet ble utarbeidet som en del av den europeiske språkpermen som består av tre dokumenter: språkpasset, språkbiografien og saksmappen. Ordningen kan dokumentere og beskrive personens språklige erfaringer. En kan selv fylle ut Europass 14

15 språkpass på bakgrunn av et selv-evalueringsskjema med en skala i seks trinn. Språkpasset inkluderer formell, ikke-formell og uformell kompetanse samt kulturelle erfaringer. Ved hjelp av skjemaet kan en beskrive sine språklige ferdigheter i detaljer. Språkpasset er en oversikt over alle de språk en person behersker i mer eller mindre grad. Det kan også brukes til å beskrive ens delkompetanse, eksempelvis hvis en kan lese og forstå et språk, men ikke taler det så godt. Språkpasset omfatter kompetanse som en person har tilegnet seg både i og utenfor det formelle utdanningssystemet. Ved hjelp av de forskjellige nivåene i språkpasset kan en beskrive egne språkferdigheter på en måte som er forståelig og internasjonalt sammenlignbar og anerkjent. Europass mobilitet er et europeisk standarddokument som inneholder informasjon om lengde og faglig utbytte av utdannings- og praksisopphold i utlandet eller en innsats for en organisasjon. Mobilitetsbeviset er et personlig dokument som forteller om hvor, hvordan og når en har gjennomført et utdannings-, praksis eller kursopphold i utlandet. Beviset erstatter ikke vitnemål eller eksamenspapirer. Beviset gir derfor ikke formell anerkjennelse av den enkeltes utdanning. Det beskriver de kvalifikasjoner og kompetanser personen har oppnådd i løpet av utenlandsoppholdet. Et slikt bevis kan brukes når en søker jobb eller når en skal ta videreutdanning. Målet for Europass mobilitet er å: Fremme europeisk mobilitet Øke gjenkjenneligheten og synligheten av europeiske utvekslings- og utplasseringsopphold Oppmuntre til større anerkjennelse av erfaring som er opparbeidet i andre land enn ens eget Oppholdet kan være i regi av et EU-program innenfor utdanning og opplæring eller som en del av et organisert opplærings- eller utdanningstilbud i Norge. Europass vitnemålstillegg er et engelskspråklig tillegg til eksamensbevis i høyere utdanning. Dokumentet er et personlig dokument, som utstedes i personens navn av den institusjon der den høyere utdanning er bestått. Diploma Supplement følger en felles europeisk standard som er utviklet i et samarbeid mellom EU-kommisjonen, Europarådet og UNESCO. Diploma Supplement skal fremme internasjonal mobilitet gjennom fyllestgjørende dokumentasjon av den utdanningen som er gjennomgått, deriblant opplysninger om innhold, omfang, nivå, tilgang til videre studier og profesjonell status. Diploma Supplement skal anvendes ved jobbsøkning eller videre utdanning i utlandet. Utenlandske arbeidsgivere som ansetter medarbeidere med norsk høyere utdanning kan ha nytte av tillegget fordi det gjør det lettere å forstå hvilke kompetanser en har oppnådd gjennom utdanningen. Tillegget kan også brukes i forbindelse med internasjonale utdanningsaktiviteter eller samarbeid mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. Hensikten er å 15

16 tydeliggjøre hva studiet inneholder og den kompetansen avgangsstudentene innehar. Den skal også gi en beskrivelse av oppbyggingen av den høyere utdanningen i landet. Europass fagbeskrivelse er et tillegg til norske fag- eller svennebrev eller vitnemål fra yrkesfaglig opplæring. Dokumentet er ikke et personlig dokument. Fagbeskrivelsen er ikke en erstatning for originalbeviset og heller ikke et automatisk system for formell godkjenning. Fagbeskrivelsen utstedes på norsk og engelsk. Hvert tillegg inneholder korte og presise opplysninger om den gjeldende opplæring, blant annet opplæringens navn, de kvalifikasjoner og kompetanser som opplæringen gir og de typiske arbeidsområder som opplæringen gir adgang til samt opplæringens varighet. Tillegget skal primært brukes av personer som har tatt fag- og yrkesopplæring og som vil søke om arbeid i utlandet, og av utenlandske arbeidsgivere som ansetter medarbeidere med en norsk fagopplæring. Beskrivelsene kan også brukes i forbindelse med internasjonale utdanningsaktiviteter og i samarbeid mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. Europass er administrert sentralt av Cedefop (European Centre for the Development of Vocational Training). I hvert enkelt deltakerland er det et nasjonalt europass-senter som samordner alle aktiviteter med Europass-dokumentene. Livslang veiledning Rådet for utdanningsministrer vedtok i mai 2004 en resolusjon om styrking av politikkutforming, systemer og praksis innenfor livslang veiledning. Det blir blant annet understreket at karriereveiledning har stor betydning for fremme av borgernes sosiale og økonomiske integrasjon samt tilgang til utdanning og sysselsetting. Resolusjonen oppfordrer medlemsstatene til å undersøke eksisterende nasjonale veiledningstilbud innenfor opplæring og sysselsetting i lys EU-kommisjonens, OECDs og Verdensbankens undersøkelser. Landene blir videre oppfordret til å sikre et effektivt samarbeid mellom ulike tilbydere av veiledning på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Status i Norge Europass ble lansert i Norge i november Det ble i sin tid opprettet en referansegruppe for Europass i Norge. Utdanningsforbundet har vært representert her. Utdanningsdirektoratet har en representant i den rådgivende komiteen for fag- og yrkesopplæring (ACVT). Denne komiteen består av representanter fra de ulike landenes myndigheter samt representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Responsen på Europass har vært lav i Norge. For bedrifter og organisasjoner kan deler av Europass oppfattes som merarbeid, siden det ikke er lovpålagt, men frivillig arbeid. 16

17 Vitnemålstillegget er obligatorisk og utstedes av de enkelte universiteter og høyskoler sammen med vitnemålet. Ordningen administreres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Europass fagbeskrivelse for 220 yrkesfaglige opplæringsløp på norsk og engelsk. Fylkeskommunene utsteder Europass fagbeskrivelse til kandidater som får fagbrev, svennebrev eller annet yrkesfaglig vitnemål. Utdanningsdirektoratet har inngått avtale med alle fylkeskommuner om at fagbeskrivelsene skal utstedes. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er det norske Europassenteret. SIUs oppgave er blant annet å samordne forvaltningen av Europass-dokumenter, å spre informasjon om disse og sørge for at disse foreligger som trykksaker. Regionale partnerskaper for karriereveiledning har vært under utprøving i tre norske fylkeskommuner. I Stortingsmelding 16 ( ) bebuder departementet at de tre forsøkene med regionale partnerskap skal evalueres med henblikk på landsdekkende implementering. 17

18 5. Intensivere arbeidet med gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner Det oppfattes av mange, både på europeisk nivå, på nasjonalt nivå og ikke minst for den enkelte, at det er vanskelig å starte en utdanning i et nytt land, å skifte studieland underveis i studiet, og ikke minst å få relevant jobb i et annet land enn der utdanningen er fullført. Det antas at dette skyldes til dels mangel på kunnskap om hverandres systemer, til dels mangel på tillit til hverandres systemer. Samtidig er det gjennom de europeiske prosessene rettet et sterkt fokus på yrkesrettet opplæring da det sees på som et essensielt verktøy for å sørge for at Europa har tilstrekkelig med fagarbeidere med ferdigheter, kunnskap og kompetanse som er nødvendig på arbeidsmarkedet og for å ta del i et kunnskapsbasert samfunn. 2 Det er igangsatt en rekke tiltak fra EU-kommisjonens side for å forenkle og forbedre gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner. Et viktig enkelttiltak er Eurydice, EUs database for informasjon om utdanningssystemene i EU og EØS-landene. Et annet tiltak er Ploteus-databasen som er startpunkt for sammenlignbare europeiske kvalifikasjoner. På Ploteus finnes opplysninger om muligheter for yrkesrettet opplæring i andre europeiske land, utdanningssystemer, utvekslingsprogrammer og ting du trenger å vite når en person flytter til et annet europeisk land. I mai 2004 vedtok utdanningsministrene i EU noen felles europeiske prinsipper for identifisering og validering av ikke-formell og uformell læring: Individuelle rettigheter Interessenters forpliktelser Tillit Troverdighet og legitimitet. De to mest aktuelle tiltakene som er under utvikling i dag og som det er store forventninger til at vil få stor påvirkning på nasjonal politikk, er et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) og et felles system med opplæringspoeng (ECVET). Hva innebærer disse tiltakene egentlig, hva er status på europeisk nivå og ikke minst, - hva er gjort av oppfølging i Norge? Europeisk rammeverk for kvalifikasjoner (EQF) Rådet for utdanningsministere vedtok i mars 2005 å starte et arbeid med å etablere en felles europeisk referanseramme for kvalifikasjoner for livslang læring, European Qualifications Framework (EQF). 2 The Helsinki communiquè 18

19 EU-kommisjonen utarbeidet et forslag som høsten 2005 var gjenstand for en bred høringsrunde blant alle de europeiske landene og arbeidslivets parter på europeisk nivå. Det var også mulig for andre å sende høringsuttalelser direkte til EU-kommisjonen. I februar 2006 ble det holdt en høringskonferanse, eller Consultation to Recommendation, hvor Ungarn var vertskap. Men først, hva er et rammeverk for kvalifikasjoner og hvordan tenker en seg det benyttet av de enkelte landene? Har det konsekvenser for norsk lov- og regelverk og hva med vårt nasjonale utdanningssystem? Det overordnede målet med kvalifikasjonsrammeverket er å skape et felles arbeidsmarked i Europa, ved å opprette et felles rom for utdanning og opplæring i regionen. EQF er tenkt som et virkemiddel for å fremme, godkjenne og verdsette læringsutbytte fra ulike arenaer; fra arbeidsliv og fra utdanningssystemet. Det er tenkt benyttet for å godkjenne og verdsette kompetanse over landegrenser, for på den måten å fremme mobilitet. Det skal bidra til mobile arbeidstakere og livslang læring, blant annet gjennom å gjøre det lettere å sammenligne kompetanse og kvalifikasjoner på tvers av nasjonale og sektorvise systemer. EQF omfatter all opplæring på alle nivåer, så vel yrkesfag som allmennfag. Det omfatter så vel formell utdanning, som uformell og ikke-formell læring og består av ett sett felles referansepunkter relatert til læringsutbytte. Rammeverket består av en hierarkisk struktur med åtte nivåer for læringsresultater, beskrevet ved hjelp av tre deskriptorer : kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Hovedformålet er å legge til rette for at de nasjonale kvalifikasjonssystemene skal bli lettere å sammenligne og dermed gi økt mobilitet blant elever, studenter og arbeidstakere. Det er frivillig om et land vil etablere et nasjonalt rammeverk for hele utdanningssystemet eller kun for deler av det. EQF er med andre ord et meta-rammeverk hvor de landene som ønsker det, kan utvikle og knytte nasjonale kvalifikasjonsrammeverk til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. EU-kommisjonens anbefalinger for det nasjonale arbeidet med EQF Selv om det ikke er et pålegg eller direktiv, anbefaler EU-kommisjonen medlemslandene å bruke EQF som et referanseverktøy til å sammenligne kvalifikasjonssystemer for livslang læring på tvers av landegrenser. Nasjonale kvalifikasjonssystemer bør relateres til EQF innen 2010 og der det er ønskelig bør nasjonale rammeverk utvikles i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis. Rammeverket er tenkt støttet av tiltak som er avtalt på europeisk nivå, særlig med hensyn til kvalitetssikring som er sentralt for å skape den nødvendige tillit et slikt system krever. Eksempler på andre slike tiltak er de tidligere omtalte dokumentasjonsordningene som Europass CV, Europass språkpass, Europass fagbeskrivelse, Europass mobilitet og vitnemålstillegg i høyere utdanning. Alle relevante dokumenter bør innholde en klar henvisning til det relevante nivået i EQF innen

20 EU-kommisjonen anbefaler videre å fremme anvendelsen av prinsipper for kvalitetssikring av utdanningene i prosessen med å relatere nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NQF) til EQF. Alle relevante aktører bør få veiledning om hvordan nasjonale kvalifikasjoner kan henføres til EQF. Alle relevante aktører bør oppmuntres til å delta i prosessen: utdanningsinstitusjoner, arbeidsmarkedets parter, representanter for de forskjellige sektorer på arbeidsmarkedet samt relevante eksperter. Hvert enkelt land bør etablere et senter, eller lignende som skal støtte og koordinere forholdet mellom nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NQF) og EQF. Kommisjonen vil på sin side støtte medlemslandene i deres bestrebelser på å introdusere EQF, spesielt via prøving og testing, studiebesøk samt utvikling av veiledningsmateriale. En EQF-rådgivingsgruppe med representanter for medlemslandene, arbeidsmarkedets parter på europeisk plan og andre relevante aktører etableres. Gruppen får i oppgave å sørge for sammenheng og gjennomsiktighet i prosessen med å relatere kvalifikasjonssystemer til EQF. Norge er bedt om å oppnevne et medlem til gruppen. EU-kommisjonen skal følge utviklingen og etter fem år rapportere til Europa-parlamentet og Rådet om erfaringene og resultater, og om nødvendig foreslå reviderte anbefalinger. Torsdag 14. februar 2008 fattet Rådet (utdanning) følgende vedtak om EQF: "Qualifications framework for lifelong learning The Council adopted a recommendation of the European Parliament and of the Council on the establishment of a European qualifications framework for lifelong learning (3662/07). The aim of the recommendation is to provide a common language to describe qualifications, thereby increasing transparency, improving comparability and facilitating the recognition of different qualifications acquired under the various EU education and training systems." Med dette formelle vedtaket er EQF vedtatt på europeisk nivå, videre oppfølging skjer i de enkelte europeiske landene med utvikling av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Et EQF skal ikke erstatte nasjonale rammeverk, men det skal bidra til at overføring av kvalifikasjoner blir enklere. Flere europeiske land har startet arbeidet med å utvikle nasjonale rammeverk, noen kun for høyere utdanning, som Danmark, mens andre etablerer rammeverk for hele bredden, som for eksempel England, Skottland, Irland og Wales. Det er stor variasjon i hvordan de ulike landene utformer sine rammeverk, med hensyn til omfang både på nivå og innhold. Status i Norge - EQF Kunnskapsdepartementet sendte forslaget til EQF på høring, og det ble invitert til en konsultasjonskonferanse der man innhentet synspunkter på forslaget. Blant annet på bakgrunn av innspillene her sendte Kunnskapsdepartementet 8. januar 2006 sin uttalelse til EU-kommisjonen. 20

21 Departementet er positiv til utviklingen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for å fremme mobilitet, transparency og livslang læring. Departementet er imidlertid i tvil om utkastet til rammeverk slik det foreligger ivaretar de overordnede målene. Det pekes på nødvendigheten av å klargjøre begrepet livslang læring i denne sammenhengen. Videre arbeid med EQF må utvikle og klargjøre en rekke viktige prinsipielle punkter som handler om felles referansepunkter og prinsipper for ikke-formell og uformell læring, kvalitet, oppsamling av studiepoeng, systemer for rådgivning og veiledning, og dokumentering av individuelle ferdigheter. Departementet støtter utviklingen av metoder for å dokumentere uformell og ikke-formell kompetanse, med tanke på å verdsette læring på ulike arenaer, noe som forutsettes i etableringen i nivåer i et EQF. Norske myndigheter er per dags dato i en prosess hvor det skal tas stilling til hvorvidt en skal utvikle et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, eller ikke. Det har vært et forprosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet hvor det har vært utredet hvordan et overordnet nasjonalt rammeverk kan utvikles i Norge, herunder type kvalifikasjonsrammeverk, involvering av berørte aktører og behovet for forsøk og analyser. Norge har sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige søkt EU-kommisjonen og fått innvilget prosjektmidler til en felles seminarrekke for å debattere og utveksle erfaringer om forholdet mellom nasjonale kvalifikasjonssystemer og EQF. Utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske landene har mange likhetstrekk, og man står derfor overfor felles utfordringer når det gjelder å relatere nasjonale kvalifikasjoner til de overordnede nivåene i EQF. Departementene i de nordiske landene har lagt opp til fem temaseminarer over en toårsperiode: Seminar om ECVET, i Stockholm i februar 2007 Seminar om nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, i København i mai 2007 Seminar om felles deskriptorer og læringsutbytte med særlig fokus på sammenhengen mellom Bologna-prosessen og EQF, i Reykjavik i september 2007 Seminar om yrkesutdanninger etter videregående opplæring, i Helsinki i januar 2008 Seminar om sektorvise rammeverk, i Oslo i april Det blir skrevet bakgrunnsrapporter foran hver samling og det skal skrives en sluttrapport som oppsummerer prosjekterfaringene og inneholder forslag til videre arbeid med kvalifikasjonsrammeverk. I 2007 utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, LO og NHO rapporten Kvalifikasjonsrammeverk i fag- og yrkesopplæringen, en vurdering av merverdi og muligheter for bransjer, næringer, sektorer og det norske 21

22 utdanningssystemet. Pilotprosjektet viste kompleksiteten i et slikt system, eller rammeverk, og konkluderte med at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kan ha en merverdi dersom det er et resultat av en bred medvirkning fra de berørte aktørene. Rapporten ble oversendt Kunnskapsdepartementet i januar Samtidig er Elevorganisasjonen (EO) med i et Leonardoprosjekt Towards a EQF The stakeholders views and experiences som har som formål å gi gjensidig menings- og erfaringsutveksling mellom ulike parter i forskjellige land, holde dialogen mellom partene og sette utviklingsarbeidet som foregår i Norge i sammenheng med utviklingen av EQF i andre land. Resultatene fra prosjektet skal legges frem på en europeisk konferanse våren Som vi har pekt på er det igangsatt en rekke ulike utredningsarbeid for å vurdere sider ved EQF i lys av intensjonene i København-prosessen. Så langt er det ikke fattet noen vedtak, eller gitt noen utslag i nasjonal politikk på området. I løpet av 2008 vil flere av resultatene fra utrednings- og utprøvingsarbeidene bli presenter og det er forventet at det vil komme noen vedtak, eller beslutninger i løpet av året. Ploteus-databasen ( nevnes ofte som startpunkt for sammenlignbare europeiske kvalifikasjoner. På Ploteus finnes opplysninger om muligheter for yrkesrettet opplæring i andre europeiske land, utdanningssystemer, utvekslingsprogrammer og ting du trenger å vite når en person flytter til et annet europeisk land. Opplæringspoeng i yrkesrettet opplæring (ECVET) Forslaget om opplæringspoeng i yrkesrettet opplæring er forkortet til ECVET (European Credit System for Vocational Education and Training). I den videre fremstillingen benyttes denne forkortelsen. EUkommisjonen sendte 15. november 2006 et forslag om opplæringspoeng i fag- og yrkesopplæring ut på høring til medlemslandene. I juni 2007 ble det avholdt en stor konferanse om ECVET i München. Det er ventet at EU-kommisjonen legger fram et utkast til en rekommendasjon om ECVET i løpet av våren Høringsforslaget til ECVET kompletterer forslaget til EQF og bygger på de samme prinsippene. ECVET skal omfatte alle former for læring uavhengig av læringsarena, og fokus er på læringsutbytte. Hensikten er blant annet å øke mobiliteten og gjøre det lettere å anerkjenne ikke-formell og uformell læring. Innenfor høyere utdanning er studiepoeng den europeiske måleenheten (ECTS), som angir normert studietid ved et universitet eller en høyskole. ECTS ble innført i norsk høyere utdanning gjennom det som ble kalt kvalitetsreformen. ECVET er tenkt som det tilsvarende innen fag- og yrkesopplæringen. Men i motsetning til studiepoeng, tenker en seg her et system som skal uttrykke kvalifikasjoner i 22

23 enheter etter læringsutbytte, uavhengig av læringsarena og tid brukt til opplæring. En enhet består av summen av den opparbeidede kunnskap, ferdigheter og kompetanse, uavhengig av hvor læringen har foregått. ECVET er med andre ord ment å være et verktøy, eller redskap, for å muliggjøre overføring og akkumulering av en persons læringsutbytte fra en sammenheng til en annen, eller fra et kvalifikasjonssystem til et annet. Systemet med ECVET skal uttrykke kvalifikasjoner i enheter etter læringsutbytte uavhengig av tid. En stipulerer likevel at ett års fulltids studium tilsvarer 120 opplæringspoeng. Et helt sentralt spørsmål vil være hvem som skal kunne poengfeste og vurdere læringsutbyttet? Skal et slikt system fungere, ha den nødvendige tilliten og være til nytte, er en avhengig av en måte å validere og anerkjenne læringsutbyttet på. Til dette formålet skisseres det en competent body eller et senter som skal ha den nødvendige kompetanse og tillit til å foreta vurdering av den enkeltes oppnådde læringsutbytte. Dette senteret skal verdsette, anerkjenne og overføre kompetanse mellom ulike læringsarenaer. Det er opp til det enkelte land å definere hvordan en ønsker å organisere dette. Det kan være et nasjonalt senter, en desentralisert ordning eller strengt tatt legges til den enkelte opplæringsvirksomheten. Det kan for eksempel bety at en person drar til et annet land for å lære mer innen et bestemt område. Det kan være i et arbeidsforhold, det kan være i en utdanningsinstitusjon eller i et annet opplæringsforhold. Når så vedkommende drar hjem igjen har han eller hun lært mye nytt innenfor sitt felt. Spørsmålet for den enkelte blir hvordan han eller hun skal kunne definere, få med seg og få uttelling for det en har lært. Hvem skal for eksempel kunne poengfeste og vurdere vedkommendes læringsutbytte? I ECVET foreslås et system der land som ønsker å delta, definerer sine opplæringsløp som ett sett enheter av læringsutbytte, og der det innbyrdes forholdet mellom enhetene uttrykkes gjennom poeng. I følge tankegangen i ECVET vil en person som drar til et annet land for å lære mer, kunne få dokumentert hvilke enheter av læringsutbytte han/hun har oppnådd i løpet av utenlandsoppholdet. Dokumentet vil bli utstedt av et senter for validering i det aktuelle landet. Personen vil kunne ta med seg denne dokumentasjonen hjem, og få de oppnådde enhetene av læringsutbytte anerkjent av et tilsvarende senter i hjemlandet. Enhetene vil da kunne inngå som en godkjent del av nasjonal opplæring. Tanken bak ECVET er på mange måter den samme som for kvalifikasjonsrammeverket. Skal EU nå målet om å gjøre den europeiske økonomien til den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomien i verden, må en styrke satsningen på kunnskapssektoren og øke mobiliteten i Europa. Til dette er det behov for å ta noen politisk grep, der ECVET er ett av dem. 23

24 Et av hovedprinssippene i utdanningssamarbeidet i EU er at det skal være frivillig å velge hvordan en ønsker å følge opp felles prinsipper og rammeverk nasjonalt. Det er også tydelig uttrykt at harmonisering og standardisering ikke er et ønsket mål for samarbeidet om fag- og yrkesopplæring. EU-kommisjonen sendte et utkast på høring til alle landene som deltar i København-prosessen. Norske myndigheter ville ikke, usikkert av hvilken grunn, gå ut med en bred høring om ECVET i Norge, slik en gjorde det med EQF. Status i Norge - ECVET Kunnskapsdepartementet sendte innspill til EU-kommisjonen i konsultasjonsrunden, sammen med de fleste andre europeiske land og hovedorganisasjoner. Det ble imidlertid svært liten debatt i Norge om dette forslaget. Departementet avholdt som tidligere påpekt en konsultasjonskonferanse hvor inviterte parter fikk anledning til å fremme synspunkter og drøfte forslaget. Både innleggene på konferansen og innspillene i etterkant var imidlertid svært kritiske til forslaget, noe også det norske innspillet bar preg av. Så langt kan det ikke se ut til at det arbeides videre med ECVET i Norge, selv om det er naturlig å forvente at det kommer opp igjen i det videre arbeidet med å vurdere et eventuelt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Utdanningsforbundet sendte sin høringsuttalelse til ETUCE. Vår uttalelse bærer preg av en skeptisk holdning. Noen av de viktigste spørsmålene som har meldt seg så langt i prosessen, er knyttet til hvordan et system med opplæringspoeng praktisk vil være mulig uten en bevegelse i retning av standardisering av de ulike utdanningssystemene. Det er også stilt spørsmål ved merverdien av poeng i seg selv. Det kan i alle fall på det nåværende tidspunkt virke som et omfattende apparat å skulle gå inn i. Er det så sikkert at dette er noe vi i Norge ønsker og har bruk for? Er dette fornuftig bruk av ressurser? Det er såpass mange usikre momenter i dette tiltaket, at her er det all grunn til å trå forsiktig. 24

25 6. Styrke kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Som påpekt innledningsvis er et av de fire prioriterte hovedområdene i København-prosessen å styrke arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet med kvalitet anses som en nødvendig forutsetning for å nå målene både i Lisboa-prosessen og København-prosessen. Det innebærer at en på europeisk nivå har kommet til enighet om å prioritere arbeidet med å utveksle modeller og metoder for arbeidet med kvalitet, samt å utvikle felles kriterier og prinsipper for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæring. Et viktig prinsipp i dette arbeidet er samarbeidet mellom myndigheter og social partners, eller arbeidslivets parter. Det er også besluttet at en skal sette fokus på lærerkvalifikasjoner og opplæringsbehov hos lærere og instruktører i alle former for fag- og yrkesopplæring. Hvilke tiltak er iverksatt for å styrke og videreutvikle kvalitet i fag- og yrkesopplæringen på europeisk nivå og hvordan følges dette arbeidet opp i Norge? Systematisk oppfølging av kvalitetsarbeidet I 2003 ble det på europeisk nivå opprettet en arbeidsgruppe som skulle se på området kvalitet, hvor også Norge deltok. Gruppens mandat var å foreslå et felles rammeverk for å sikre og utvikle kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Gruppen leverte sluttrapport i desember 2004 og foreslo blant annet et felles rammeverk Common Quality Assurance Framework (CQAF). Det er etter hvert etablert en bred enighet i Europa om rammeverket. Rammeverket legger vekt på systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet basert på egenvurdering, ekstern oppfølging og målinger ved hjelp av indikatorer. Det er også en del av rammeverket at kvalitet skal måles i: Bedre ansettelsesbarhet (employability) Bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel (match) Bedre tilgang til fag- og yrkesopplæring, særlig for sårbare grupper (access). Et kvalitetsarbeid blir først systematisk når det etableres en "tilbakemeldingsløyfe", slik at kunnskap om tilstanden kan danne grunnlag for gradvise forbedringer og nødvendige tiltak på alle nivåer. EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å legge denne modellen til grunn for det nasjonale kvalitetsarbeidet innen VET. 25

26 Figur 1: Felles rammeverk for kvalitetssikring i yrkesrettet opplæring (The Common Quality Assurance Framework for VET, fork. CQAF) Mål og planer Tilbakemelding og rutiner for endring Verktøy og metoder Implementering Vurdering og evaluering Samtidig som det har vært arbeidet med å utvikle et felles rammeverk for kvalitet har EUkommisjonen også sett det som nødvendig å bistå i etableringen av et nettverk, eller møteplass for landene for å forankre dette arbeidet. ENQA-VET I oktober 2005 etablerte EU-kommisjonen formelt nettverket European Network on Quality in VET (ENQA-VET). ENQA-VET er en frivillig sammenslutning, eller nettverk, mellom representanter fra de fleste europeiske landene og representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, henholdsvis ETUC og Businesseurope. Cedefop og European Trading Foundation (ETF) støtter arbeidet faglig. Hensikten med nettverket er å etablere en fast møteplass hvor en kan utveksle erfaringer, bygge felles forståelse og utvikle felles verktøy, samt bygge formelle og uformelle nettverk innenfor feltet. Det er to årlige møter, eller generalforsamlinger, i tillegg til at det er undergrupper som arbeider med særskilte tema innen området. I 2006 ble det nedsatt tre tematiske arbeidsgrupper som endte opp med å ha fokus på følgende viktige saker for nettverket: se på tidlige varslingssystemer når det avdekkes svikt i kvalitetssystemene kvalitet i forhold til EQF/ECVET og mulige sammenhenger og samarbeid mellom yrkesopplæring og høyere utdanning å videreutvikle et sett av kvalitetsindikatorer som er foreslått tidligere i København-prosessen. 26