MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA. Nasjonal konferanse, Bergen, januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

Transkript

1 MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

2 HVORFOR SNAKKER VI OM KVALIFIKASJONER? Kunnskapssamfunnet Kompetansekrav Fra formelle prosedyrer til realkompetanse Kan vanskelig snakke om kvalifikasjonsrammeverk hvis vi ikke har en klar forestilling om hva kvalifikasjoner er

3 KVALIFIKASJONER ET NAVN? Ph.D Doktorsexamen Dr. art. Doktor nauk Kandidat nauk Doctorandus

4 ANTALL STUDIEÅR?

5 ELLER KANSKJE IKKE?

6 ET SAMMENSATT FENOMEN Kvalitet Arbeidsinnsats Nivå Profil Læringsutbytte

7 KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EHEA Togradsstruktur (1999); tregrads (2003) Førstegrad på arbeidsmarkedet (1999) Gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner (1998 og senere) Mobilitet Relevans for arbeidsmarkedet (employability) Likevel: kvalifikasjonsrammeverk nevnt første gang: Bolognakonferanse i København mars 2003 Berlinkommunikéet september 2003

8 MINISTRENE I 2005, 2007 OG 2009 Vi har et overordnet kvalifikasjonsrammeverk (Bergen 2005) Vi skal utvikle nasjonale rammeverk som er forenlige med det overordnede rammeverket og forberede disse for selvsertifisering innen 2012 (NB den opprinnelige fristen var 2010) Dette er en betydelig utfordring og vi trenger fortsatt koordinering innen EHA selv om rammeverkene er et nasjonalt ansvar.

9 KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Beskrivelse av hvordan kvalifikasjoner passer sammen innen og mellom systemer Beskrivelse av alle kvalifikasjonene i et gitt system hvordan kvalifikasjonene passer sammen hvordan studenter kan bevege seg innen systemet forståelig for utlendinger læringsutbytte Et hjelpemiddel til å gjøre mangfold lettere forståelig

10 RAMMEVERK OG RAMMEVERK Nasjonalt rammeverk studentens hverdag nasjonalt eid det som i siste instans avgjør hva studentene lærer beskriver kvalifikasjonene innen ett system og hvordan de henger sammen Overordnet rammeverk gjør det lettere å bevege seg mellom systemer Bolognas ansikt utad setter de ytre grensene for nasjonale rammeverk

11 OVERORDNET RAMMEVERK Bologna (QF-EHEA) vedtatt land bare høyere utdanning 3 nivåer med mulighet for mellomnivåer under oppsyn av BFUG og arbeidsgruppe QF EQF livslang læring vedtatt land alle typer utdanning i et livslang læring-perspektiv 8 nivåer under oppsyn av EQF Advisory Group og Europakommisjonen

12 GODE NYHETER Nært samarbeid mellom de to overordnede rammeverkene De to rammeverkene er forenlige selv om ordlyden ikke er helt den samme Det er fullt mulig å utvikle nasjonale rammeverk som er forenlige med begge overordnede rammeverk Begge rammeverk har formelt medlemsskap, men er også inspirasjonskilder for andre

13 BOLOGNA- ARBEIDSGRUPPEN Gir hjelp om nødvendig og hvis bedt om det Stimulerer aktiviteter på europeisk og regionalt nivå Sprer informasjon Samarbeider med EQF-LLL Bologna web-side Skaffer overblikk over utviklingen nasjonalt Overprøver ikke nasjonale myndigheter Utvikler ikke nye normer

14 LANDENE Ansvarlige for utviklingen av eget rammeverk men må overbevise samarbeidspartnere Vurderer eget rammeverks forhold til QF-EHEA og EQF-LLL Informerer om utvikligen av eget rammeverk Nasjonal kvalifikasjonsrammeverkkorrespondent Web-side Selvsertifisering

15 NASJONALT RAMMEVERK: UTVIKLINGSETAPPER 1. Beslutning om å begynne 2. Sette dagsorden 3. Organisere prosessen 4. Utvikle profilen 5. Konsultasjoner 6. Godkjennelse 7. Administrativ ordning 8. Iverksettelse 9. Innpasse kvalifikasjoner 10.Selvsertifisering 11.Web-side

16 STATUSRAPPORT I (fra Stocktaking 2009)

17 STATUSRAPPORT II (fra Stocktaking 2009)

18 UTFORDINGER Læringsutbytte Kvalifikasjonsrammeverk og anerkjennelse av kvalifikasjoner Hvordan få med ulike parter? Selvsertifisering Holde tidsfristen uten at det går ut over kvaliteten Få med alle 46 land La det bli mer enn en formalitet

19 WEB-SIDER Bologna QF web-side bologna/qf/qf.asp Europarådets side for høyere utdanning lt_en.asp EQF-side