faktablad Bologna-prosessen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "faktablad Bologna-prosessen"

Transkript

1 faktablad Bologna-prosessen - et europeisk område for høyere utdanning

2 Hva er Bologna-prosessen? I 1999 møttes utdanningsministre fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa. Visjonen om utvikling av et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 ble nedfelt i ministrenes erklæring fra møtet, den såkalte Bologna-erklæringen. Utviklingen kalles Bologna-prosessen. To år etter møtet i Bologna møttes ministrene igjen i Praha, deretter i Berlin i Antall medlemsland har økt til 40. Neste ministermøte vil være i Bergen, 19. og 20. mai Bologna-prosessen inneholder ti satsningsområder eller målsetninger på veien mot et felles utdanningsområde. Satsningsområdene overlapper hverandre, eller de er en forutsetning for hverandre, men alle er også viktige i seg selv. Bologna-prosessen inneholder blant annet et mål om innføring av et sammenliknbart gradssystem med to hovednivåer for å lette overgangsmulighetene mellom landene. Dette er i sin tur en forutsetning for å nå målet om økt mobilitet for studenter og ansatte i høyere utdanning. Bedre kvalitetssikring og økt institusjonssamarbeid er også et av satsningsområdene. Alt tyder på at Det europeiske området for høyere utdanning kan bli en realitet, ikke med en felles utdanningspolitikk, men med et mangfold av nasjonale utdanningssystemer som lærer seg å spille sammen. Mellom ministermøtene ledes arbeidet med prosessen av en oppfølgingsgruppe (Bologna Follow-up Group, bestående av alle medlemsland og sentrale utdanningsorganisasjoner) og et styre. Norge har en sentral rolle ved å inneha vervet som nestleder i både oppfølgingsgruppen og styret frem til ministermøtet i I tillegg er det opprettet et eget sekretariat for prosessen, betjent av Norge. 1

3 Kvalitetsreformen i lys av Bologna-prosessen Alle ønsker høy kvalitet i utdanningen og større muligheter for studentmobilitet. I Norge har det kommet til uttrykk gjennom Kvalitetsreformen, som kan ses på som den norske oppfølgingen av Bologna-prosessen. Kvalitetsreformen ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten Endringene i Kvalitetsreformen er i stor grad en følge av eller i tråd med Bologna-prosessen. Viktige deler av reformen er innføring av ny gradsstruktur med bachelorog mastergrader, og Diploma Supplement, samt overgang til studiepoeng etter ECTS-modellen (European Credit Transfer System). Opprettelsen av NOKUT og bedre kvalitetssikring ved utdanningsinstitusjonene er også i samsvar med satsningsområdene i Bologna-prosessen. I tillegg legges det opp til bedre muligheter for studentutveksling. I juni 2004 la Utdannings- og forskningsdepartementet frem et forslag til en ny lov om universiteter og høyskoler (Odelstingsproposisjon nr. 79 ( )). Lovforslaget gir et felles rammeverk for institusjonenes virksomhet med hensyn til faglige fullmakter til å opprette og nedlegge studietilbud, kvalitetssikring av utdanningstilbud og studentenes rettigheter og plikter. Dette er også et ledd i den norske Bologna-prosessen. 2

4 Medlemmer Bologna-prosessen er all-europeisk. Alle land som har signert Den europeiske kulturkonvensjonen (som forvaltes av Europarådet) har rett til å søke om medlemskap. 40 land er medlemmer: Albania, Andorra, Belgia, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten og Østerrike. I tillegg er EU-kommisjonen medlem med stemmerett. Europarådet, ESIB (The National Unions of Students in Europe), EUA (European University Association), EURASHE (European Association of Institutions in Higher Education) og UNESCO-CEPES (European Centre for Higher Education) er konsultative medlemmer. 3

5 Sentrale dokumenter Sorbonne-erklæringen Ministrene for høyere utdanning i Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland underskrev 25. mai 1998 en erklæring om harmonisering av Det europeiske området for høyere utdanning. Dette var forløperen til Bologna-prosessen. Bologna-erklæringen Den 19. juni 1999, ett år etter Sorbonne-erklæringen, underskrev ministrene for høyere utdanning fra 29 europeiske land Bologna-erklæringen, der de sluttet seg til viktige felles mål for utviklingen av et enhetlig og sammenhengende europeisk område for høyere utdanning innen Praha-kommunikeet Den 19. mai 2001 møttes ministrene i Praha for å gjennomgå hvilke fremskritt som var gjort og for å fastsette kurs og prioriteringer for de neste årene av prosessen. 32 signaturland var representert. Ministrene bekreftet på nytt sin forpliktelse til målet om etablering av et europeisk område for høyere utdanning innen Valget av Praha som møtested er et symbol på vilje til å inkludere hele Europa i prosessen. Berlin-kommunikeet Den 19. september 2003 møttes ministrene for høyere utdanning fra 33 europeiske land i Berlin. Med sikte på å øke tempoet i realiseringen av Det europeiske området for høyere utdanning ble de enige om en rekke prinsipper og prioriteringer, og staket ut veien frem mot neste ministermøte i Bergen. Ministrene vedtok blant annet at alle medlemslandene skal ha ratifisert Lisboa-konvensjonen om godkjenning av høyere utdanning innen møtet i Bergen. Lisboa-konvensjonen Konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen (Lisboa-konvensjonen) ble vedtatt i Lisboa 11. april Hensikten med konvensjonen er å legge til rette for større akademisk mobilitet. Målet er felles løsninger på praktiske problemer når det gjelder godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning. De landene som tiltrer konvensjonen, forplikter seg til å ha gode rutiner for behandling av saker som gjelder godkjenning av høyere utdanning. I september 2004 hadde 31 av Bologna-prosessens 40 medlemsland ratifisert konvensjonen. 4

6 Satsningsområder Bologna-prosessen kan deles inn i ti satsningsområder. De seks første ble definert i Bolognaerklæringen, de tre neste i Praha-kommunikeet og det siste i Berlin-kommunikeet. Alle satsningsområdene er delmål på veien frem mot et felles europeisk utdanningsområde. Til en viss grad overlapper de hverandre. Innføringen av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem er en forutsetning for å nå målet om økt mobilitet. Samtidig er et sammenlignbart gradssystem og økt mobilitet egne satsningsområder i Bologna-prosessen og viktige i seg selv. Noen av områdene er lett målbare. Andre er av mer generell karakter. Satsningsområder definert i Bologna-erklæringen 1. Innføring av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem 2. Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer 3. Innføring av et system med studiepoeng 4. Fremme av mobilitet for studenter og ansatte 5. Fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring 6. Fremme av de europeiske dimensjoner i høyere utdanning Satsningsområder definert i Praha-kommunikeet 7. Livslang læring 8. Høyere utdanningsinstitusjoner og studenter 9. Styrking av tiltrekningskraften til Det europeiske området for høyere utdanning Satsningsområde definert i Berlin-kommunikeet 10. Doktorgradsstudier og synergien mellom Det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsrom. Den sosiale dimensjonen i høyere utdanning kan ses på som et overgripende satsningsområde. 1. Innføring av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem Innføring av et gradssystem som er lett forståelig og sammenlignbart, herunder bruk av et forklarende tillegg til vitnemålet (Diploma Supplement), for å styrke mulighetene for sysselsetting og lette akademisk godkjenning som grunnlag for videre studier og arbeid. Det er et mål at alle studenter fra og med 2005 automatisk og kostnadsfritt skal motta et slikt vitnemålstillegg. 2. Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer, lavere og høyere nivå. Lavere nivå, som skal ha en varighet på minimum tre år, må være bestått for å kunne fortsette til høyere nivå. Graden som tildeles etter fullført lavere nivå, skal gi adgang til det europeiske arbeidsmarkedet på selvstendig grunnlag. Fullført lavere grad skal også gi adgang til høyere grads studier. Høyere grad skal gi adgang til doktorgradsutdanning. I Berlin-kommunikeet ble doktorgradsstudier inkludert som et tredje nivå. 5

7 3. Innføring av et system med studiepoeng Innføring av et system med studiepoeng, slik som i ECTS, for å fremme størst mulig mobilitet for studentene. Studiepoeng skal også kunne oppnås i sammenhenger utenfor høyere utdanning, innbefattet realkompetanse og livslang læring, forutsatt at de blir godkjent av de mottakende høyere utdanningsinstitusjonene. I Berlin-kommunikeet fastslås det at de nasjonale systemene bør bygge på ECTS. I Norge er målene i satsningsområdene 1, 2 og 3 nådd ved innføringen av Kvalitetsreformen fra studiestart høsten Fremme av mobilitet for studenter og ansatte Mobilitet for studenter og akademisk og administrativt ansatte er grunnlaget for etableringen av et europeisk område for høyere utdanning. Hindringer for økt mobilitet skal fjernes. Det skal bli mulig for studentene å ta med seg nasjonale lån og stipend over landegrensene. Lærere, forskere og administrativt ansatte skal få godkjenning og uttelling for perioder brukt til forskning, undervisning, praksis og utdanning i en europeisk kontekst uten at deres lovbestemte rettigheter blir forringet. Norske studenter har anledning til å benytte lån og stipend utenfor Norge. Det er et mål i Kvalitetsreformen at studenter som ønsker det skal kunne ta deler av utdanningen sin i utlandet. Alle utdanningsinstitusjoner skal legge til rette for utenlandsopphold som er faglig tilpasset utdanningen i Norge. 5. Fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring For å fremme europeisk samarbeid om kvalitetssikring utvikles et omforent sett av standarder, prosedyrer og retningslinjer. Det arbeides med hvordan et tilfredsstillende fagfellevurderingssystem for kvalitetssikrings- og/eller akkrediteringsorganer kan sikres. Innen 2005 skal nasjonale kvalitetssikringssystemer omfatte: en definisjon av ansvaret til involverte organer og institusjoner evaluering av studieprogrammer eller institusjoner, med selvevaluering, ekstern vurdering, deltakelse av studenter og offentliggjøring av resultatene et system med akkreditering, sertifisering eller tilsvarende prosedyrer internasjonal deltakelse, samarbeid og nettverk. I Norge ble dette gjennomført ved opprettelsen av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) 1. januar Fremme av de europeiske dimensjoner i høyere utdanning Fremme av de nødvendige europeiske dimensjoner i høyere utdanning, særlig når det gjelder utvikling av studieinnhold, samarbeid mellom institusjoner, utvekslingsordninger og integrerte studie-, utdannings- og forskningsprogrammer. 6

8 I forslag til ny lov om universiteter og høyskoler, Ot.prp. nr. 79 ( ), som skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2005, ligger det hjemmel til å innføre fellesgrader mellom norske og utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner. 7. Livslang læring I fremtidens Europa, bygd på et kunnskapsbasert samfunn og en kunnskapsbasert økonomi, er strategier for livslang læring nødvendige for å kunne møte konkurranseutfordringene og bruken av ny teknologi og for å styrke sosiale bånd, like muligheter og livskvalitet. I Norge arbeides det med å følge opp mulighetene for livslang læring innenfor rammen av Kompetansereformen. 8. Høyere utdanningsinstitusjoner og studenter Det er nødvendig med deltakelse av høyere utdanningsinstitusjoner og studentene som kompetente, aktive og konstruktive partnere i etableringen og utformingen av et europeisk område for høyere utdanning. Studentene skal være fullverdige partnere i styringen av høyere utdanning. De bør ha innvirkning på organiseringen av - og innholdet i - utdanningen ved universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Institusjonene må gis myndighet til å ta beslutninger om sin interne organisering og administrasjon. I Norge er forholdene for utdanningsinstitusjonene og studentene nedfelt i lov og praksis i tråd med intensjonene i Bologna-prosessen. 9. Styrking av tiltrekningskraften til Det europeiske området for høyere utdanning Det er viktig å gjøre europeisk høyere utdanning mer attraktiv for studenter fra Europa og andre deler av verden. Grader fra europeisk høyere utdanning bør bli mer forståelige og sammenlignbare over hele verden ved at det utvikles et felles rammeverk for kvalifikasjoner, kvalitetssikringsog akkrediterings-/sertifiseringsmekanismer som godtas ut over egne landegrenser og gjennom økt informasjonsinnsats. Kvaliteten på høyere utdanning og forskning er og bør være en utslagsgivende faktor for Europas internasjonale tiltrekningskraft og konkurranseevne. De europeiske landene oppfordres til å øke samarbeidet innenfor transnasjonal utdanning. 10. Doktorgradsstudier og synergien mellom Det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsrom Det er behov for å styrke forbindelsene mellom Det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsrom i et Kunnskapens Europa. Det er nødvendig å gå ut over dagens fokus på to hovednivåer i høyere utdanning og inkludere doktorgradsstudier som et tredje nivå i Bologna-prosessen. 7

9 Norge har en struktur, hvor tredje syklus gir graden ph.d. Doktorgradsstudiene finansieres med stipend eller rekrutteringsmidler. Den sosiale dimensjonen Behovet for økt konkurransedyktighet skal balanseres mot målet om å forbedre de sosiale forholdene som kjennetegner Det europeiske området for høyere utdanning. Sosiale og kjønnsbetingede ulikheter skal reduseres både på nasjonalt og europeisk nivå. Høyere utdanning skal være et offentlig gode og et offentlig ansvar. Dette samsvarer med norsk lov og underbygges av konkrete politiske tiltak for å fremme likestilling og rettferdighet i rekruttering både til studier og arbeid innenfor høyere utdanning. Fra Berlin til Bergen Gjennomgang av status ( stocktaking ) Med henblikk på målene som er fastsatt for 2010, skal det gjøres opp status for hva som er oppnådd i Bologna-prosessen forut for ministerkonferansen i Det utarbeides detaljerte rapporter om fremdrift og gjennomføring innenfor: kvalitetssikring (jf. satsningsområde 5) systemet med to nivåer (jf. satsningsområde 2) godkjenning av grader og studieperioder (jf. satsningsområdene 1 og 3). Deltakerlandene skal gi tilgang til den informasjon som er nødvendig for forskning om høyere utdanning i forhold til målene i Bologna-prosessen, inkludert adgang til databaser over pågående forskning og forskningsresultater. Seminarer Det holdes fjorten Bologna-seminarer i perioden med direkte tilknytning til de ti satsningsområdene. Seminarene er viktige fora for å drive prosessen fremover. Du finner mer om disse seminarene på: Rammeverk for kvalifikasjoner En egen arbeidsgruppe, ledet av Danmarks Ministerium for Videnskab, Teknologi og Udvikling, koordinerer arbeidet med å utvikle et felles rammeverk for kvalifikasjoner, basert på de nasjonale rammeverkene for høyere utdanning. Hensikten med arbeidet er ikke å strømlinjeforme de ulike nasjonenes systemer, men å finne fellesnevnere, slik at de ulike rammeverkene kan være sammenlignbare. 8

10 Standarder, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetssikring ENQA (the European Network for Quality Assurance in Higher Education), i samarbeid med EUA, EURASHE og ESIB, fikk i oppdrag av ministermøtet i Berlin å utvikle et omforent sett av standarder, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetssikring, å vurdere hvordan et tilfredsstillende fagfellevurderingssystem for kvalitetssikrings- og/eller akkrediteringsorganer kan sikres, og å rapportere tilbake gjennom oppfølgingsgruppen til ministerkonferansen i Rapportering til ministermøtet i Bergen Arbeidet som gjøres frem mot ministermøtet i Bergen, resulterer i ulike former for rapportering, slik at ministrene skal ha et grunnlag for å gjøre opp status og stake ut veien videre. Diagrammet viser hvordan veiene for rapportering går. Ministermøtet Agenda Generell rapport Statusrapport Kommunikéutkast Forberedelse av dokumenter Bologna Follow-up Group Styret Sekretariatet Forberedende arbeid, seminarer, arbeidsgrupper Statusgjennomgang ENQA Rammeverk for kvalifikasjoner Nasjonal rapportering Generell rapportering EURYDICE Nasjonale rapporter Trends IV ESIB ENQA ENIC/NARIC Seminarer 9

11 Etter Bergen Hvor går prosessen? Ministermøtet i Bergen markerer at Bologna-prosessen tidsmessig har kommet halvveis. Har vi også kommet halvveis i utviklingen av et europeisk område for høyere utdanning? Et spørsmål som må diskuteres videre, er nøyaktig hva Det europeiske området for høyere utdanning skal være. Vi vet hva det ikke er. Det er ikke et strømlinjet system hvor de nasjonale egenartene er utvisket. Imidlertid vil Det europeiske området for høyere utdanning medføre en rekke fellestrekk i de ulike nasjonenes utdanningssystemer, som lik gradsstruktur og et karaktersystem som er forståelig utenfor den enkelte nasjons grense. Forskjellene i Europa er store. For eksempel kan alle se at de økonomiske forutsetningene er svært forskjellige fra land til land, om man befinner seg i øst eller vest, nord eller sør. Det er også forskjellige tradisjoner innad i regionene. Hvis vi går for fort frem, er det fare for at mange nasjoner ikke klarer å henge med. Går vi for sakte frem, står vi i fare for å sitte igjen med mange fagre ord, og kun dét. Konferansen i Bergen blir viktig. Vi må identifisere de store utfordringene og stake ut veien frem til Oslo, september 2004 Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister 10

12 Forklaringer BFUG (Bologna Follow-up Group) Overordnet styringsgruppe mellom ministermøtene, bestående av representanter for samtlige medlemsland i Bologna-prosessen og EU-kommisjonen, med Europarådet, EUA, EURASHE, ESIB og UNESCO/CEPES som konsultative medlemmer. Gruppen ledes av EU-formannskapet, mens nestleder kommer fra vertslandet for den neste ministerkonferansen. Gruppen møtes minst to ganger i året. Det europeiske forskningsrom EU-prosjekt for å koordinere forskningspolitikken. Se: Det europeiske området for høyere utdanning Visjonen som danner utgangspunkt for Bologna-prosessen. Målet er å skape et europeisk område for høyere utdanning innen Diploma Supplement Et forklarende vitnemålstillegg fra en høyere utdanningsinstitusjon. Vitnemålstillegget skal være på et større europeisk språk og gi en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd og dens plass i det aktuelle landets utdanningssystem. ECTS (European Credit Transfer System) System for godkjenning og overføring av studiepoeng og karakterer. ENQA (the European Network for Quality Assurance in Higher Education) Den europeiske paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer innenfor høyere utdanning. NOKUT er medlem av ENQA. Se: ESIB (The National Unions of Students in Europe) Den europeiske paraplyorganisasjonen for studentorganisasjoner. NSU (Norsk studentunion) og StL (Studentenes landsforbund) er medlemmer av ESIB. ESIB er konsultativt medlem av BFUG. Se: EUA (European University Association) Den europeiske paraplyorganisasjonen for universiteter og rektorkonferanser. De norske universitetene, Norges landbrukshøgskole, Norges Handelshøyskole og Universitets- og høgskolerådet er medlemmer. EUA er konsultativt medlem av BFUG. Se: EURASHE (European Association of Institutions in Higher Education) Den europeiske paraplyorganisasjonen for høyskoler. EURASHE er konsultativt medlem av BFUG. Se: 12

13 Europarådet (Council of Europe) All-europeisk politisk organ med 45 medlemsland. Hovedkvarteret ligger i Strasbourg. Rådet er aktør innenfor en rekke felt, også høyere utdanning. Europarådet er konsultativt medlem av BFUG. Se: Kompetansereformen Reform som har som målsetning å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving. Bakgrunnen for Kompetansereformen er NOU 1997:25 Ny Kompetanse og Stortingsmelding nr. 42 ( ) Kompetansereformen. Se: Kvalitetsreformen Reform av norsk høyere utdanning hvor elementene var på plass ved studiestart høsten Sentralt i reformen sto ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og vurderingsformer, kvalitetssikring, internasjonalisering og ny studiestøtteordning. Reformen kan ses på som den norske oppfølgingen av Bologna-prosessen. Se: Mjøs-utvalget Offentlig utvalg som skrev innstillingen Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning (NOU 2000:14). Innstillingen dannet grunnlaget for Kvalitetsreformen. Se: NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) NOKUT er et uavhengig statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning i Norge. NOKUT gir også generell godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet. Organet evaluerer institusjonenes kvalitetssystemer og akkrediterer institusjoner og studietilbud. NOKUT har også ansvar for kvalitetssikring av fagskoleutdanning. Se: Studieperiode Enhver komponent i et program for høyere utdanning som er blitt vurdert og dokumentert og som, selv om den ikke utgjør et fullstendig studieprogram i seg selv, representerer en betydelig tilegnelse av kunnskap eller ferdigheter. UNESCO-CEPES (European Centre for Higher Education) Et Bukuresti-basert kontor som arbeider innenfor området høyere utdanning. UNESCO-CEPES er konsultativt medlem av BFUG. Se: 13

14 faktablad Utgitt av: Utdannings- og forskningsdepartementet September 2004 ufd.dep.no MILJØMERKET Trykksak fra Hurtigtrykk Print: Kopi- og distribusjonsservice - 09/

Realisering av Det europeiske området for høyere utdanning Kommuniké fra møtet for ministre for høyere utdanning i Berlin, 19.

Realisering av Det europeiske området for høyere utdanning Kommuniké fra møtet for ministre for høyere utdanning i Berlin, 19. Realisering av Det europeiske området for høyere utdanning Kommuniké fra møtet for ministre for høyere utdanning i Berlin, 19. september 2003 Innledning Den 19. juni 1999, ett år etter Sorbonne-erklæringen,

Detaljer

Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet

Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet Kommuniké fra møtet for europeiske ministere for høyere utdanning, Bergen, 19.-20. mai 2005 Vi, ministere for høyere utdanning i landene som

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen

Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10 Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk hva kan forventes av institusjonsledelsen?

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Norge i Europa statistikk, utdanningssystemer og høyere utdanning

Norge i Europa statistikk, utdanningssystemer og høyere utdanning Norge i Europa statistikk, utdanningssystemer og høyere utdanning Anne Marie Rustad Holseter, SSB Innledning Formålet med denne artikkelen er å belyse hvordan ulikheter mellom europeiske utdanningssystemer

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Bologna-prosessen og den norske kvalitetsreformen

Bologna-prosessen og den norske kvalitetsreformen Bologna-prosessen og den norske kvalitetsreformen Per Nyborg Michael 2013; 10: 345 9. I 1999 møttes utdanningsministre og universitetsledere i Bologna. Sammen skapte de visjonen om et europeisk utdanningsområde

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet HVORFOR SNAKKER VI OM KVALIFIKASJONER? Kunnskapssamfunnet Kompetansekrav

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer

Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Avdelingsdirektør Ida Lønne & rådgiver Marina Malgina Avdeling for utenlandsk utdanning 1. NOKUTs rolle i forh. til internasjonalisering

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015 VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING av 17. juni 2015 vedrørende endring av Konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987. FELLESKOMITEEN Under henvisning

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Toleranser. Legeringsgrupper. Toleranser

Toleranser. Legeringsgrupper. Toleranser Toleranser Vi benytter oss av mål- og formtoleranser i henhold til CEN-europeiske standardiseringsorganisasjonen; profilnorm EN 755-9. På de følgende sidene kommer et utdrag fra denne normen. Mulige toleranser

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

13/2783-04.02.15. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

13/2783-04.02.15. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universiteter og høyskoler NOKUT NSO Deres ref Vår ref Dato 13/2783-04.02.15 Endring av forskrift om kvalitet i høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. februar 2010 forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jubileumskonferanse Narvik 13. oktober 2010 André Kristiansen Seniorrådgiver KD/Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer