Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen

Transkript

1 Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen

2 Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk hva kan forventes av institusjonsledelsen? EUs utdanningspolitikk og formell bakgrunn EU / EØS Bolognaprosessen Fellesgrader og kvalifikasjonsrammeverk Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk Krav til institusjonsledelsen 2 Kunnskapsdepartementet

3 EUs utdanningspolitikk og formell bakgrunn EU/EØS (I) Romatraktaten: Art. 127 om yrkesopplæring Programmene Comett (1986) og Erasmus (1987) mulig pga rettsavgjørelser i EF-domstolen om at høyere utdanning er yrkesopplæring i hht traktaten EFTA-landene med fra hhv 1990 (Comett) og 1991 (Erasmus) via bilaterale avtaler Traktaten om Den europeiske union (Maastrichttraktaten), undertegnet , trådte i kraft 1. november 1993: ny artikkel 126 om utdanning (deretter 149, nå nr. 165 og utvidet m. sport) og mer omfattende artikkel127 om yrkesopplæring (senere nr. 150; nå nr.166) >Skolesamarbeid mulig (Sokrates - Comenius) 3 Kunnskapsdepartementet

4 EUs utdanningspolitikk og formell bakgrunn EU/EØS (II) EØS-avtalen i kraft fra ; Norge (EØS/EFTAlandene) fra da av med i alle utdanningsprogram Lisboaprosessen : den åpne koordineringsmetoden (mål, indikatorer; rapporter, statistikkgruppe, klynger ) Livslang læringsprogrammet Erasmus Mundus ( ) og ( ) Europa 2020 En europeisk strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst 5 hovedmål ( headline targets ) 7 flaggskipsinitiativ, inkl Youth on the move 4 Kunnskapsdepartementet

5 Bolognaprosessen Medlemmer: - 47 land - EU -Sentrale europeiske organisasjoner 5 Kunnskapsdepartementet

6 Mål: Skape et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 (EHEA) nå lansert! Samarbeidet i EHEA vedtatt forlenget til Struktur: - Ministermøter annethvert år (Bologna 1999, Praha 2001, Berlin 2003, Bergen 2005, London 2007, Leuven 2009, jubileum i Wien og Budapest 2010 Bucuresti 2012) - Bologna Follow-Up Group (BFUG) - BFUG Board - Arbeidsgrupper på ulike områder -Prosess: Alleuropeisk, IKKE EU-styrt eller initiert, men støttet gjennom Erasmus Mundus og LLP 6 Kunnskapsdepartementet

7 Bolognaprosessens betydning for norsk høyere utdanning Viktige deler av Kvalitetsreformen vår nasjonale implementering av Bolognaprosessen: Nytt gradssystem ( modellen) Kvalitetssikringssystem, inkl, etableringen av NOKUT Fellesgrader Kvalifikasjonsrammeverk Mer internasjonalisering? Nytt gradssystem i St. meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett og St. meld nr. 11 ( ) Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning (endret ved forskrift) NOKUT opprettet 1. jan 2003 ved endring i uh-loven (nytt kap 3 Organ for akkreditering og evaluering), jf. Ot.prp. nr. 40 ( ) Lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler 3-2 (1) Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk [og ] om institusjonenes adgang til å gi grader i samarbeid med andre institusjoner. 7 Kunnskapsdepartementet

8 Fellesgrader og kvalifikasjonsrammeverk Fellesgrader : NB! ett vitnemål! Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: viktig for utforming av nye studier! endelig versjon bachelor, master og ph.d. vedtatt i mars 2009 høgskolekandidatbeskrivelse ferdig alle studie- og fagplaner endret med læringsutbyttebeskrivelser innen 2012 norsk selvsertifisering 2013 (fristen i Bolognaprosessen) Arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk pågår, med sikte på henvisning til EQF 8 Kunnskapsdepartementet

9 Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk (I) Internasjonalisering vektlagt i Kvalitetsreformen, bl. a. gjennom finansieringssystemet (studentmobilitetskomponent og EUforskningsmidler i forskningskomponenten) Stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning (St.meld. nr. 14 ( ) og Innst. S. nr. 202 ( )), med vekt på: kvalitet i samarbeidet evne til å tiltrekke internasjonale studenter og ansatte institusjonssamarbeid fellesgrader og Tuning -prosjekter 9 Kunnskapsdepartementet

10 Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk (II) Fellesgrader - del av oppfølging av Bolognaprosessen, med Erasmus Mundus som drahjelp fra EU - felles doktorgrader: mer helhetlig internasjonaliseringspolitikk ved å forbinde utdannings- og forskningssamarbeidet (ved institusjonene og på europeisk nivå EHEA-ERA) Adgang til å utstede fellesgrader hjemlet i - uh-loven forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning ( NOKUT-forskriften ) Kapittel 4 Fellesgrader, se FOR og rundskriv F av Kunnskapsdepartementet

11 Erasmus Mundus krav til ledelsen Fellesgrader fordrer lederansvar: Krav i forskriften om at universiteter og høyskoler som gir fellesgrader, skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner for å regulere ansvarsforhold, vitnemålsutstedelse, mm Krav om rapportering til NOKUT for å lette tilsyn Ansvar for at studentene får fullføre studiet dersom fellesgraden opphører Ansvar for å påse at (studium ved) samarbeidende institusjon(er) er akkreditert på rett nivå Ansvar for å gi studentene et kvalitetssikret tilbud totalt sett, inkl. en vesentlig studieperiode ved samarbeidende institusjon. 11 Kunnskapsdepartementet