Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe

Transkript

1 Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe

2 Internasjonaliseringsmeldingen Innenfor høyere utdanning viser evalueringen av Kvalitetsreformen at det vil være viktig å knytte internasjonalisering til institusjonenes strategiske utvikling. Det igangsettes arbeid for å: Etablere prosjekter/programmer for utvikling av felles grader og studieprogrammer. Etablere prosjekter for erfaringsoverføring og felles forbedringer på tvers av landegrensene.... 2

3 Internasjonaliseringsmeldingen Departementet mener at det er nødvendig å rette enda mer oppmerksomhet mot internasjonalisering av universiteter og høyskoler. Målet er å forsterke og videreutvikle Norge som en kunnskapsnasjon i global sammenheng, med vekt på kvalitet, attraktivitet, samarbeid og relevans for samfunn og arbeidslivet. Kvalitetsreformen vektla betydningen av internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet. Institusjonene må være villige til å satse på samarbeid og sette av nok ressurser til å oppnå et ønsket nivå på dette samarbeidet. Dernest må det tas initiativ overfor andre institusjoner som tilfredsstiller krav til kvalitet og samarbeid. Jo mindre et fagmiljø er, jo mer lønnsomt kan det være å søke andre nasjonale samarbeidspartnere for å tiltrekke seg institusjonssamarbeid over landegrensene. 3

4 Strategidokument NTNU 1. Deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet Overordnet mål Europa: Aktiv deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet er en hovedprioritet i NTNUs internasjonale samarbeid som skal styrkes i planperioden. En systematisk kobling av utdanning, forskning og innovasjon i de europeiske samarbeidsrelasjonene gjøres. Delmål 1: Erasmus Mundus-programmet NTNU skal aktivt søke deltakelse i Erasmus Mundus-programmet og løpende delta i 5 7 Erasmus Mundus-programmer. Tiltak: Økonomisk og administrativ støtte for å utarbeide søknader til Erasmus Mundus-programmet og til å drive Erasmus Mundus - prosjekter skal være tilgjengelig for NTNUs fagmiljøer fra NTNU sentralt. 4

5 Strategidokument UiS Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene fra bachelor- til ph.d-nivå utvikling av flere Joint Masters og engelskspråklige studietilbud på master-nivå og innarbeiding av et internasjonalt semester på bachelor-nivå økning i antall inn- og utreisende studenter styrking av kvaliteten i bachelor-studiene som grunnlag for økt studenttilfredshet økning i rekrutteringen av Master- og ph.d-studenter; inklusiv næringsph.d-er aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 5

6 NOKUTs forskrift (I) Kapittel 4. Fellesgrader Merknad til 4-1. Institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre Bestemmelsen viderefører tidligere forskrift om akkreditering etter universitets- og høyskoleloven 4-1. Norge har gjennom sin tilslutning til Bolognaprosessen forpliktet seg til å fjerne juridiske hindringer for institusjoner i høyere utdanning som ønsker å tilby grader i samarbeid med andre institusjoner, såkalte fellesgrader ( joint degrees ). Dette er det tatt høyde for i universitets- og høyskoleloven 3-2 første ledd: Departementet kan gi forskrift [...] om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. 6

7 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 4-1. Institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner (1) Universiteter og høyskoler kan gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader). (2) For studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad og som den enkelte institusjon ikke selv har myndighet til å etablere, gjelder akkrediteringsbestemmelsene etter denne forskrift 3-1 så langt de passer. NOKUT kan i slike tilfeller akkreditere også deler av et studium. Fellesgradssamarbeid mellom norske institusjoner forutsetter at institusjonene samlet sett oppfyller de standarder og kriterier for akkreditering av studier som fastsettes av NOKUT 7

8 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 4-2. Krav til fellesgrader institusjonenes ansvar (1) Universiteter og høyskoler som gir fellesgrader skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner, som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming. (2) Institusjonen skal påse at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert eller offentlig godkjent for å kunne gi høyere utdanning i henhold til gjeldende systemer i det aktuelle land, og at de aktuelle studiene er akkreditert som høyere utdanning på fellesgradens nivå. (3) Studenter som tas opp på studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad mellom institusjonene, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved de samarbeidende institusjoner. (4) (5) Universiteter og høyskoler skal rapportere til NOKUT om hvilke fellesgrader institusjonen gir. 8

9 Forskrift (II) Det skal fremgå av vitnemålet og vitnemålstillegget (Diploma Supplement) dersom utdanning (grader, yrkesutdanninger) er gitt i samarbeid med andre institusjoner, jf. universitets- og høyskoleloven 3-11 fjerde ledd. Første ledd slår fast at universiteter og høyskoler kan gi fellesgrader i samarbeid med andre institusjoner i inneller utland. Det fremgår av annet ledd at institusjonenes myndighet til selv å etablere studier (fag, emner) som skal inngå i grunnlaget for fellesgrader, vil være den samme som for studier som skal inngå i grad eller yrkesutdanning som institusjonen tilbyr alene, jf. denne forskrift 3-1. I de tilfeller der institusjonen må søke NOKUT om akkreditering av studier, gis det hjemmel for NOKUT til å akkreditere også deler av et studium (moduler, emner). 9

10 Forskrift (IV) I Berlinkommunikeet Realising the European Higher Education Area av 19. september 2003 understrekes nødvendigheten av å sikre en vesentlig studieperiode i utlandet i fellesgradsprogram (... they [Ministers] stress the necessity of ensuring a substantial period of study abroad in joint degree programmes... ). Det anses ikke aktuelt å fastsette nærmere bestemmelser om omfanget av studieopphold ved samarbeidende institusjon/-er, da forståelsen av vesentlig ( substantial ) vil kunne variere med type gradsstudium (fagområde, nivå) og land. Det presiseres nå i bestemmelsen at sikring av et visst studieopphold ved de samarbeidende institusjonene så vel gjelder der det er norske institusjoner som samarbeider og der samarbeidet er mellom norske og utenlandske institusjoner. Bestemmelsen i fjerde ledd skal sikre at studenter som tas opp på et fellesgradsstudium ved norsk institusjon, får den utdanningen de er forespeilet eller et tilsvarende tilbud. Tilsvarende bestemmelser finnes også for institusjonens egne studier, jf. denne forskrift 3-4 tredje ledd. 10

11 Definisjoner 1. Fellesgrad (Lisboa-konvensjonen) To eller flere læresteder i felleskap utvikler og har ansvaret for et studieprogram, som fører frem til en fellesgrad. Graden kan dokumenteres på tre ulike måter: ett felles vitnemål utstedt av alle samarbeidsinstitusjonene ett felles vitnemål i tillegg til nasjonale vitnemål to eller flere nasjonale vitnemål 11

12 lead to the award of recognised joint, double or multiple degrees Kjernepunktet er at det er ett program, utviklet i fellesskap A joint degree should, for the purposes of this Recommendation, be understood as referring to a higher education qualification issued jointly by at least two or more higher education institutions or jointly by one or more higher education institutions and other awarding bodies, on the basis of a study programme developed and/or provided jointly by the higher education institutions, possible also in cooperation with other institutions. Recommendation on the recognition of joint degrees, adopted in 2004 by the Committee of the Convention on the Recognition of Qualifications concerning Higher Education in the European Region (Lisbon Convention)

13 Definisjoner Fellesgraden utstedes for ett program og det har samme navn ved de samarbeidende institusjonene. Navnet på kvalifikasjonen/graden kan derimot være forskjellig, avhengig av bestemmelser om gradsbetegnelser i det enkelte land. 13

14 Definisjoner 2. Dobbelgrad To læresteder som tilbyr studier innenfor samme fagområde/disiplin inngår et samarbeid om gjensidig godkjenning av bestemte deler i hverandres parallelle studieprogrammer. Utenlandsoppholdet (mobiliteten) skal ha et bestemt omfang. Studenten oppnår to separate grader for to separate programmer. 14

15 Definisjoner 3. Felles studieprogram To eller flere læresteder kan utvikle i fellesskap et studieprogram uten at det fører til en fellesgrad. Her finnes det flere varianter, som oftest avhengig av akkrediteringsbestemmelser. 15

16 Delstudier - utgående Delstudier gjensidig utveksling Studieprogramsamarbeid programmet eies av en institusjon Studieprogramsamarbeid separate program og grader (Double/ Multiple degree) Studieprogramsamarbeid Ett felles vitnemål ( The real thing ) -Felles vitnemål + nasjonalt -Ett eller flere nasjonale vitnemål Grad av integrasjon og forpliktende samarbeid

17 Erasmus Mundus Joint Master Degrees Partnerskap med minimum tre høyere utdanninginstitusjoner fra tre programland som sammen tilbyr et felles masterprogram av fremragende kvalitet (60-)120 ECTS Felles- eller multiple grader Studentene må studere i minimum to av programlandene representert i konsortiet 17

18 Erasmus Mundus JMD Finansiell støtte: Lump sum til konsortiet: /opptak + noe støtte til forberedende år Stipendier for studenter - opptil /år (ca 20 stipend per år + mulighet for ekstra stipend fra visse områder) Hoveddelen av studentene skal komme fra partnerland Støtte til faglig mobilitet Søknadsfrist: 16.februar

19 Erasmus Mundus JMD - deltakere Akkrediterte høyere utdanningsinstitusjoner Minimum tre institusjoner fra tre programland, herav en som koordinator. Institusjoner fra partnerland kan også delta Ikke-akademiske partnere ønskelig Forskningssentre 19

20 Endring av vektlegging i E+ Større vekt på Relevans generelt, arbeidslivsrelevans spesielt => mer vekt på deltakelse fra arbeidsliv/social partners etc Større vekt på Impact, dvs spredning av erfaringer Større vekt på Bærekraftighet (sustainability), dvs evnen til å stå på egne bein etter prosjektperiodens utløp 20

21 Nordic Master Programme søknader og norsk deltakelse 1. søknadsrunde: 42 søknader 6 innvilget 2. søknadsrunde: 10 søknader 4 innvilget 3 søknadsrunde: 32 søknader 6 innvilget 4. søknadsrunde: 8 søknader 4 innvilget 5. søknadsrunde: 8 søknader 3 innvilget 6. søknadsrunde: 3 søknader -?? Innvilget (jan.) Ca 90% med norsk partner 21

22 Fellesgrader noen ressurser portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3a812719&dswid=

23 Prosjektetablering støtte (PES) Formål: støtte til å skrive søknad til følgende sentraliserte tiltak under Erasmus+: Kunnskapsallianser Sektorallianser Kapasitetsbygging Fellesgrader Jean Monnet Sport Inntil NOK per søknad Søknadsfrist: Løpende Trolig utlysning i april, endelig søknadsfrist ca

24 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: SIU@SIU.NO POSTADRESSE: PB 1093, 5809 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN