NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT

Transkript

1 NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken

2 NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det gjør vi gjennom å være: 1. Kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og fagskoleutdanning Tilsyn med at utdanningsvirksomheten tilfredsstiller nasjonale standarder Bidrag til kvalitetsutvikling gjennom: - Rådgivning i forbindelse med tilsynet - Utredning, evaluering og analyse - Sentre for fremragende utdanning - Konferanser, seminarer, og andre informasjonstiltak 2. Kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning Informasjon om utdanningssystemet i andre land og norske godkjennings- og autorisasjonsordninger Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter søknad fra enkeltpersoner Råd til universiteter, høyskoler og autorisasjonskontorer i spørsmål knyttet til godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning

3 Overordnet mål for NOKUTs arbeid NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning. Vi arbeider for hele samfunnet, med studenter og arbeidsliv som viktigste grupperinger. NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning

4 Organisasjon og nøkkeltall Nøkkeltall 2011 Budsjett: Ca. 58 mill. kr Ansatte: Dertil kommer sakkyndige. Styre Klagenemnd Direktør Stab Administrasjons -avdelingen Tilsynsavdelingen Analyseavdelingen Avdeling for utenlandsk utdanning Informasjonssenteret INVIA Norsk utdanning 2011 Tilsynsansvar for -176 institusjoner (77 HU + 99 FAG) -Ca utdanningstilbud Utenlandsk utdanning søknader om generell godkjenning

5 Godkjenning av utenlandsk utdanning Kraftig vekst og økt oppmerksomhet 3900 søknader og 600 rådgivningssaker % økning siste år, tiltakende vekst Informasjonssenteret INVIA lansert i 2010 Økende antall henvendelser om informasjon, utredning og annen bistand fra arbeidsliv, andre myndigheter etc.

6 Strategier for videreutvikling av NOKUT I forlengelsen av en internasjonal evaluering fra 2008 og Stortingets justering av mandatet gjennom endring i UH-loven i 2009 har NOKUT lagt følgende strategier: Legge mer vekt på å stimulere kvalitetsutviklingen ved institusjonene Være mer helhetlige, effektive og målrettet i tilsynsarbeidet Styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for utenlandsk utdanning Gi bedre informasjon og service til våre brukere Styrke dialogen med sektor og samfunn Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon

7 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken

8 NOKUTs tilsyn med universiteter, høyskoler og fagskoler er et tilsyn med deres utdanningsvirksomhet skjer med utgangspunkt i at ansvaret for kvaliteten ligger hos institusjonen som tilbyr utdanningen skal bidra til både kontroll og utvikling...er basert på sakkyndig vurdering (ikke matematikk) har to hovedkomponenter: 1. Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av egen utdanningsvirksomhet 2. Tilsyn med at institusjonenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale minstestandarder

9 Komponentene i NOKUTs tilsynsmodell Modellen er i prinsippet lik for høyere utdanning og fagskole 1. Evaluering og godkjenning av institusjonenes interne system for kvalitetssikring (for alle institusjoner) 2. Akkreditering (godkjenning) av nye utdanninger som institusjonene ikke har fullmakt til å etablere selv 3. Tilsyn med eksisterende utdanninger (for alle institusjoner) 4. Akkreditering av institusjoner / godkjenning av fagområde (gir utvidet fullmakt til selvakkreditering)

10 Oversikt over faglige fullmakter i høyere utdanning (Fullmakt til å etablere nye studietilbud på ulike nivå) Studium av lavere grad (inntil Bachelorgrad) Universitet fullmakt Høyskole/ vit. høyskole fullmakt Mastergradsstudium fullmakt * Doktorgradsstudium fullmakt * Ikke-akkr. institusjon *Høyskoler og vitenskapelige høyskoler har samme fullmakter som universiteter på områder de har rett til å tildele doktorgrad.

11 NOKUT bidrar til kvalitetsutvikling både gjennom tilsyn og med andre virkemidler Høyt, internasjonalt nivå Nasjonale minstekrav (tilstrekkelig nivå) Søkerveiledning Sakkyndige råd (veiledende) Sakkyndige råd (pålegg/krav) Evalueringer, utredninger, analyser, konferanser, seminarer, informasjon, SFU Kvalitetsutvikling som integrert del av tilsynet Kvalitetsutvikling med fakta, penger og info som virkemidler

12 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken

13 NOKUTs forståelse av begrepet utdanningskvalitet NOKUTs utgangspunkt er hva utdanningene skal bidra til i samfunnet, med særlig vekt på arbeidslivets og studentenes behov: NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

14 Nye akkrediteringskriterier i tilsynsforskriften av : Hva vurderer NOKUT? Ved akkreditering av nye studier vurderes om det er sannsynlig at søker er i stand til å tilby et studium med tilfredsstillende kvalitet ut fra en plan for studiet og viktige forutsetninger og innsatsfaktorer. Planen for studiet knyttes tett opp mot forventet læringsutbytte. Ved tilsyn med eksisterende studier vurderes i tillegg til forutsetninger og innsatsfaktorer forhold knyttet til selve undervisningen/veiledningen og læringsutbyttet. Dette kan være både kvantitative indikatorer og tilbakemeldinger fra studenter, lærere og arbeidsliv

15 Hovedfokus i kvalitetsarbeidet i endring: Fra innsatsfaktorer til prosess og resultat Fra systemnivå til programnivå 1. Mer fokus på undervisning/tilrettelegging for læring interaksjonen mellom student, lærer og kunnskapsbasen: - FoU-basert utdanning - Praksisbasert utdanning 2. Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand gjennom læringsutbyttetilnærming (NKR): - Tydeliggjøring av arbeidslivsrelevansen - Dannelse i system 3. Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse: - Program-/studielederfunksjonen - Porteføljeledelse på systemnivå

16 Fokus på undervisning og læringsutbytte: Hvordan bidrar NOKUT? (alene og sammen med andre) Nye akkrediteringskriterier (ferdigstilt) Mer tilsyn med eksisterende virksomhet og mer aktiv bruk av evalueringene av KS (i startblokka) Sentre for fremragende utdanning (i gang) Kvalitetsindikatorer på programnivå basert på DBH (i gang) Målrettede utredninger/analyser (i gang) Kvalitetsbarometer/undersøkelser av lærernes, studentenes og arbeidsgivernes oppfatning av kvaliteten (sondering/delvis i gang) Stimulere utdanningsledelse på programnivået (sondering)

17 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken

18 Kartet til Tora Aasland Sett inn bilde av Aftenposten

19 Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonene er plassert i kategorier med ulik faglig fullmakt Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Fagskoler med egen fullmakt (0) Ikke-akkrediterte høyskoler (23 private) Fagskoler (99)

20 Institusjonsakkreditering: Det juridiske grunnlaget Institusjoner i fire kategorier under felles lov. Loven skiller ikke mellom statlige og private institusjoner. Institusjonene har stor autonomi Hovedforskjellen på kategoriene er fullmakter til å etablere nye studier Institusjonene kan når som helst søke om akkreditering i en høyere institusjonskategori med flere fullmakter Institusjonene vurderes ut fra forskriftsfestede standarder og kriterier I praksis er det volum og kvalitet på forskning og forskerutdanning som har vært avgjørende i akkrediteringene I KDs målstyring av sektoren er det meste likt for de ulike kategoriene, men merk at det er ulike mål for FoU-virksomheten: grunnforskning og ph.d.-utdanning ved universiteter og vitenskapelige høyskoler profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid og bidrag til kompetanseutvikling og nyskapning i regionene ved de statlige høyskolene

21 Institusjonsakkreditering: Hvordan fungerer ordningen? Departementet fastsetter kvalitetsstandarder for alle institusjonskategorier Noen få standarder representerer absolutte krav (Eks: 4 ph.d. og 5 master for å bli vurdert som universitet) De fleste standarder krever stor grad av faglig skjønn i vurderingen (Eks: vurdering av omfang og kvalitet på forsknings- og utdanningsporteføljen) NOKUT setter utfyllende kriterier og er ansvarlig for at vurderingsprosessen gjennomføres på en god måte Institusjonene kan når som helst søke om akkreditering i en høyere institusjonskategori med flere fullmakter. NOKUT vurderer da om søknaden tilfredsstiller de fastsatte standarder og kriterier Dersom NOKUT finner at standarder og kriterier er tilfredsstilt, foretas den endelige vurdering av departementet. Da vurderes også ikke-faglige forhold som institusjonens strategi, økonomi og andre forhold. I praksis har alle NOKUTs akkrediteringer ført til endret institusjonsstatus Det er ingen kopling mellom akkrediteringsstatus og finansieringssystemet

22 Institusjonsakkreditering: Ordningen videreføres med enkelte justeringer I Kunnskapsdepartementets nye NOKUT-forskrift av er standardene fra gammel forskrift videreført uten substansielle endringer NOKUT har i ny Tilsynsforskrift av gjort følgende: Generelt flere utfyllende kriterier for økt tydelighet Mer systematisk/ensartet vurdering av FoU-virksomheten Det skal gjøres en reell vurdering av forskerutdanningen (mer enn å telle at minst to kandidater er uteksaminert) Departementets nye krav til fagmiljø og antall kandidater i nye doktorgradsprogram (forskriftsjustering i ferd med å bli fastsatt) gjør det indirekte vanskeligere å bli universitet eller vitenskapelig høyskole

23 Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING 1 Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høyskoler (23 private) 8 2 Fagskoler med egen fullmakt (0) 0 Fagskoler (99) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT 8 99 Alle som har fått fagskoletilbud godkjent av NOKUT

24 Universitetsakkreditering: Noen positive og negative effekter + Mulighet for opprykk stimulerer til systematisk kvalitetsforbedrende arbeid ved institusjonene Mer forskning flere steder i landet Mer forskning kan berike utdanningene (men ingen selvfølge) - Fare for redusert mangfold i sektoren Universitetets status i samfunnet reduseres Grunnutdanningene må lide for satsing på ph.d. og forskning Forskningsfinansieringen kommer under press (Fare for etablering av små og lite robuste ph.d.-tilbud)

25 Universitetsakkreditering: Hva er motivasjonen for å søke om universitetsstatus? Få fullmakter til å kunne etablere alle typer studier uten å søke NOKUT Økt status Lettere å samarbeide med tunge akademiske miljøer internasjonalt Lettere å samarbeide med regionalt næringsliv og andre regionale aktører

26 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken

27

28 De viktigste faktorene som påvirker dimensjonering 1. Antall potensielle studenter (søkere) 2. Institusjonenes kapasitet 3. Samfunnets behov

29 Utdanningskvalitet og dimensjonering Kunnskapsgrunnlaget om kvalitetstilstanden i sektoren er for svakt til direkte bruk ved dimensjonering Men vi vet en del om noen av enkeltfaktorene som påvirker utdanningskvaliteten

30 Dimensjonering dreier seg om å håndtere dilemmaer 1. Studentenes ønsker vs. institusjonenes kapasitet vs. samfunnets behov 2. Kunnskapspolitikk vs. distriktspolitikk 3. Statlig styring vs. institusjonell autonomi