Tilsyn og kvalitetsutvikling NOKUTs ansvar og oppgaver i UH-sektoren. UHRs dekanskole v/direktør Terje Mørland, NOKUT

Transkript

1 Tilsyn og kvalitetsutvikling NOKUTs ansvar og oppgaver i UH-sektoren UHRs dekanskole v/direktør Terje Mørland, NOKUT

2 Innhold 1. Basisinfo om NOKUT: 1. Generelt om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn 3. NOKUTs arbeid for å stimulere kvalitetsutvikling 4. (NOKUTs arbeid med godkjenning av utenlandsk utdanning) 2. Om kvalitet i utdanningen: 1. Hva legger NOKUT i kvalitetsbegrepet 2. Kvalitetsbegrepet omsatt til kriterier i tilsynsforskriften 3. Hvilke kriterier er mest krevende for sektoren 4. Generelt om trender og tendenser i arbeidet med utdanningskvalitet 2

4 NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det gjør vi gjennom å være nasjonalt: 1. Kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og fagskoleutdanning Tilsyn med at utdanningsvirksomheten tilfredsstiller nasjonale standarder Bidrag til kvalitetsutvikling gjennom: - Rådgivning i forbindelse med tilsynet - Utredning, evaluering og analyse - Konferanser, seminarer, og andre informasjonstiltak - Sentre for fremragende utdanning 2. Kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter søknad fra enkeltpersoner Råd til læresteder, autorisasjonskontorer og arbeidsgivere i saker knyttet til godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning Informasjon om utdanningssystemet i andre land og norske godkjennings- og autorisasjonsordninger Nasjonale fellesoppgaver (koordinering, forvaltning, utredning etc.) 4

5 Organisasjon og nøkkeltall Nøkkeltall 2011 Budsjett: Ca. 60 mill. kr Ansatte: Dertil kommer sakkyndige. Styre Klagenemnd Direktør Stab Administrasjons -avdelingen Tilsynsavdelingen Analyseavdelingen Avdeling for utenlandsk utdanning Informasjonssenteret INVIA Norsk utdanning 2011 Tilsynsansvar for institusjoner (77 HU + 99 FAG) - Ca utdanningstilbud Utenlandsk utdanning søknader om godkjenning % økning per år

6 Strategier for videreutvikling av NOKUT I forlengelsen av en internasjonal evaluering fra 2008 og Stortingets justering av mandatet gjennom endring i UH-loven i 2009 har NOKUT lagt følgende strategier: 1. Legge mer vekt på å stimulere kvalitetsutviklingen ved institusjonene 2. Være mer helhetlige, effektive og målrettet i tilsynsarbeidet 3. Styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for utenlandsk utdanning 4. Gi bedre informasjon og service til våre brukere 5. Styrke dialogen med sektor og samfunn 6. Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon

8 Komponentene i NOKUTs tilsynsmodell (Modellen er lik for høyere utdanning og fagskole) 1. Godkjenning av institusjonenes interne system for kvalitetssikring (for alle institusjoner) 2. Godkjenning/akkreditering av nye utdanninger som institusjonene ikke har fullmakt til å etablere selv 3. Tilsyn med eksisterende utdanninger (for alle institusjoner) 4. Akkreditering av institusjoner (for høyere utdanning) / godkjenning av fagområde (for fagskole) (gir utvidet fullmakt til etablere utdanninger uten å søke NOKUT) 8

9 Viktige stikkord om tilsynet: NOKUTs tilsyn med universiteter, høyskoler og fagskoler er et tilsyn med deres utdanningsvirksomhet skjer med utgangspunkt i at ansvaret for kvaliteten ligger hos institusjonen som tilbyr utdanningen...er basert på sakkyndig vurdering (ikke matematikk) har to hovedkomponenter: 1. Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av egen utdanningsvirksomhet (Stikkord: Kvalitetssikringssystem) 2. Tilsyn med at institusjonenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale minstestandarder (Stikkord: Godkjenning/akkreditering) skal bidra til både kontroll og utvikling 9

10 Tilsynet med eksisterende virksomhet Ny tretrinns-modell fra 2011 Reakkreditering Redegjøring Kartlegging 10

11 Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING 1 Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høyskoler (23 private) 8 2 Fagskoler med egen fullmakt (0) 0 Fagskoler (99) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT 8 99 Alle som har fått fagskoletilbud godkjent av NOKUT

13 NOKUT bidrar til å utvikle kvalitet på flere måter Høyt, internasjonalt nivå Nasjonale minstekrav (tilstrekkelig nivå) Søkerveiledning Sakkyndige råd (veiledende) Sakkyndige råd (pålegg/krav) Evalueringer, utredninger, analyser, NOKUT-portal, konferanser, seminarer, SFU Kvalitetsutvikling som integrert del av tilsynet Kvalitetsutvikling frikoplet fra tilsynet, med fakta og penger som virkemidler

15 Godkjenning av utenlandsk utdanning NOKUTs ansvar og oppgaver 2. Informasjon til søkere/organisasjoner og arbeidsliv/hjelpeapparat -godkjenningsordninger -utdanningssystemer 3. Rådgivning, opplæring, koordinering og andre funksjoner rettet mot UH-sektoren og andre myndigheter 1. Generell godkjenning etter søknad fra enkeltpersoner Juridisk rammeverk -UH-loven -Lisboakonv. Internasjonal praksis Land- og regionkunnskap Kunnskap om godkjenning i Norge NOKUTs kompetansebase 15

16 Informasjonssenteret INVIA informerer om alle de norske godkjenningsordningene Vil studere?? Vil jobbe????????vil jobbe?? Vil jobbe Faglig godkjenning Generell godkjenning Autorisasjon Fag- og svennebrev Realkompetanse Yrkeskvalifikasjoner Ca. 170 yrker er lovregulert og krever autorisasjon Ca. 150 yrker har ordninger med fag- og svennebrev I tillegg kommer andre former for godkjenning og kompetansevurdering Godkjenningsmyndigheten er spredt på mange myndigheter

17 NOKUTs egen godkjenningsordning er en ordning for kvalitetssikring av utenlandsk høyere utdanning er en såkalt generell godkjenning der utdanningens nivå og omfang vurderes i forhold til det norske utdanningssystemet. NOKUT vurderer ikke utdanningens faglige innhold, men kan gi uttelling i studiepoeng og studieår, og kan godkjenne utdanningen som likestilt med norske grader. NOKUT vurderer også kvalifikasjonenes autensisitet. er en frivillig ordning (i motsetning til autorisasjon for lovregulerte yrker) er ment for arbeidsmarkedet er en av flere nasjonale godkjenningsordninger 17

18 Godkjenning av utenlandsk utdanning Kraftig vekst og økt oppmerksomhet 3900 søknader og 600 rådgivningssaker % økning siste år Informasjonssenteret INVIA lansert i 2010 Økende antall henvendelser om informasjon, utredning og annen bistand fra arbeidsliv, læresteder, andre myndigheter etc.

20 NOKUTs forståelse av utdanningskvalitet tar utgangspunkt i at vi fører tilsyn på vegne av samfunnet Fra NOKUTs formålsparagraf: NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning. Vi arbeider vi for hele samfunnet, men med studenter og arbeidsliv som viktigste grupper: Både studentene og arbeidslivet skal kunne være trygge på at det studentene kan etter endt utdanning holder mål Studentene skal i tillegg kunne være trygge på at undervisningen de får holder mål 20

21 NOKUTs forståelse av begrepet utdanningskvalitet NOKUTs utgangspunkt er altså hva utdanningene skal bidra til i samfunnet, med særlig vekt på arbeidslivets og studentenes behov: NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Dette danner utgangspunkt for å spesifisere: Vurderingskriterier (for akkreditering og evaluering) Kvantitative indikatorer Spørsmål i kvalitative undersøkelser Tematiske valg (for tilsyn, utredning/analyse, konferanser etc.) 21

23 Ny student Resultat Læringsutbytte Sammenhengen mellom utdanningskvalitet forstått som kvalitet på undervisning og læringsutbytte og NOKUTs kriterier for akkreditering av nye studietilbud* Studium Plan Undervisning / tilrettelegging for læring Fagmiljø Støttefunksjoner og infrastruktur Grunnl. forutsetninger (KS, lover, forskrifter etc.) *Kriteriene gjelder for alle institusjoner, også de som ikke behøver å søke NOKUT 23

24 Akkreditering av nye studier og tilsyn med eksisterende: Hva vurderer NOKUT? Ved godkjenning av nye studier vurderes om det er sannsynlig at søker er i stand til å tilby studiet med tilfredsstillende kvalitet ut fra en plan for studiet og grunnleggende forutsetninger og innsatsfaktorer. Planen for studiet knyttes tett opp mot forventet læringsutbytte. Ved tilsyn med eksisterende studier vurderes om studiet faktisk tilbys med tilfredsstillende kvalitet. Det vurderes om læringsutbytte, undervisning, innsatsfaktorer og/eller forutsetninger er som forespeilet i planen. Både kvantitative indikatorer og tilbakemeldinger fra studenter, lærere og arbeidsliv kan benyttes i vurderingen. 24

26 Hvorfor blir ikke studier akkreditert? (NOKUTs erfaringer fra søknadsbehandlingen) Generelt på alle nivåer tre grunner: 1. Administrativ avvisning pga. basale mangler ved søknaden 2. Grunnleggende forutsetninger for akkreditering gitt i 4-1.1, er ikke tilfredsstillende redegjort for 3. Et eller flere faglig kriterier ikke besvart a. Flere ryker på utilstrekkelig plan for studiet, og da særlig i forhold til at studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser b. Flere ryker på at de har for svakt fagmiljø c. Flere ryker på at studiet ikke har tilstrekkelig kobling til FoU tilpasset studiets nivå, omfang og egenart d. Noen få ryker på ordning for studentutveksling og internasjonalisering 26

27 Hvorfor blir ikke studier akkreditert? (NOKUTs erfaringer fra søknadsbehandlingen) Spesielt for master og ph.d: 1. For svak fagkompetanse a. Størrelsen på fagmiljøet er ikke tilpasset undervisning og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres b. På masternivå: Minst 50 % skal ha førstestillingskompetanse, og blant disse skal minst 10 % ha professor eller dosentkompetanse c. På ph.d.-nivå: minst 50 % av det samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førstestillingskompetanse 27

28 Hvorfor blir ikke studier akkreditert? (NOKUTs erfaringer fra søknadsbehandlingen) Spesielt for master og ph.d (forts.): 2. For svake koblinger til forskning a. Studiets lærere ikke tilstrekkelig involvert i forskning b. Studiet er i liten grad forskningsbasert c. For ph.d. ikke tilstrekkelig høy internasjonal standard 3. Manglende indre faglig sammenheng den desidert største utfordringen for ph.d- nivået a. De ulike delene av fagmiljøet ikke enige om hva studiet faktisk skal være faglig sett b. Programmet har ikke tilfredsstillende bredde, dybde og indre faglig sammenheng 28

29 Merk ellers om akkreditering av ph.d. Flertallet av fagmiljøene bak oppbygging og søknad om akkreditering av nye doktorgradsprogrammer ved høyskolene har blitt vurdert som sårbare med begrenset aktivitet innenfor forskningspublisering Infrastrukturen omkring nye akkrediterte doktorgradsprogrammer ved høyskolene har blitt vurdert som svært gode Institusjonenes kvalitetssikringssystemer er i mange tilfeller bedre tilpasset informasjonsinnsamling for større studentpopulasjoner på bachelor- og mastergradsnivå, enn ph.d.-utdanning er mer unik for den enkelte kandidat 29

31 Hovedfokus i kvalitetsarbeidet i endring: Fra innsatsfaktorer til prosess og resultat Fokus på programnivået og tydeligere ledelse 1. Mer fokus på resultatet av utdanningene: a) Fokus på læringsutbyttetilnærming (NKR) b) Tydeliggjøring av arbeidslivsrelevansen c) Dannelsesperspektivet 2. Mer fokus på undervisning/tilrettelegging for læring interaksjonen mellom student, lærer og kunnskapsbasen: a) FoU-basering b) Praksisbasering c) Lærernes formidlingsevne 3. Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse: a) Program-/studielederfunksjonen b) Porteføljeledelse på systemnivå

32 Hva skjer av nye ting i NOKUT for tiden 1. Sentre for fremragende utdanning (SFU) Utvelgelse av det første senter + ny utlysning om et år (?) 2. Relansering av tilsynet med eksisterende studier etter ny tre-trinns-modell 3. NOKUT-portal i DBH systematiserte indikatorer på fagområde/programnivå 4. Langtidsplan med tematiske prioriteringer for 1. Tilsynet med eksisterende studier 2. Utredninger og analyser 3. Konferanser og seminarer

33 Langtidsplan for tematiske prioriteringer Prioriterte tema som NOKUT mener har stor betydning for utdanningskvalitet Supplement til NOKUTs lovpålagte oppgaver og strategiplan Rettesnor for prioritering på områder NOKUT selv setter dagsorden Tilsyn med eksisterende utdanning Utrednings- og analyseprosjekter Tema for konferanser og seminarer Grunnlag for kommunikasjon med sektoren i arbeidet for å fremme studiekvalitet 33

34 Valg av tema Fokus på studietilbudsnivå (programnivå) Områder NOKUT mener har fått for liten oppmerksomhet Områder NOKUT erfaringsmessig mener «skoen trykker» Utfordringer/muligheter sektoren og NOKUT står overfor i årene som kommer Antatt viktige områder der vi har for liten kunnskap Kategorisering av tema Innsatsfaktorer ved lærestedet Studentenes forkunnskaper Selve utdanningen: plan, gjennomføring og læringsutbytte Videreutvikling av tilsynsmodellen og NOKUTs arbeidsformer 34

35 Innsatsfaktorer ved lærestedet Fagmiljøenes robusthet Hvordan fagmiljøene og praksiserfaringen benyttes i utdanningene Evne og kompetanse til å formidle kunnskap og stimulere til læring Utdanningsledelse Studentenes forkunnskaper Sammenhengen mellom forkunnskaper og utdanningskvalitet 35

36 Selve utdanningen: plan, gjennomføring og læringsutbytte Håndteringen av kvalifikasjonsrammeverket og krav til læringsutbytte Kvalitetssikring av hele studietilbud Dokumentasjon av arbeidslivsrelevans FoU-basert utdanning Praksis i utdanningene Kvaliteten på ikke-tradisjonell campusundervisning Fokus på master- og ph.d. nivået Videreutvikling av tilsynsmodellen og NOKUTs arbeidsformer Utvikling av den norske tilsynsmodellen NOKUTs rådgivning 36