NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

Transkript

1 NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

2 Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet i tertiærutdanning (høyere utdanning og fagskole) NOKUTs forståelse av begrepet utdanningskvalitet IKT-støtte og utdanningskvalitet NOKUTs (og andres) erfaringer med IKT-støttet utdanning Hva trengs for å oppnå god IKT-støttet utdanning? Hva gjør NOKUT for å sikre og utvikle kvaliteten i IKT-støttet utdanning? Suksessfaktorer for å lykkes med en kvalitativt god IKT-støttet utdanning 2

3 NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det gjør vi gjennom å være: 1. Kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og fagskoleutdanning Tilsyn med at utdanningsvirksomheten tilfredsstiller nasjonale standarder Bidrag til kvalitetsutvikling gjennom: - Rådgivning i forbindelse med tilsynet - Utredning, evaluering og analyse - Sentre for fremragende utdanning - Konferanser, seminarer, og andre informasjonstiltak 2. Kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning Informasjon om utdanningssystemet i andre land og norske godkjennings- og autorisasjonsordninger Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter søknad fra enkeltpersoner Råd til universiteter, høyskoler og autorisasjonskontorer i spørsmål knyttet til godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning 3

4 NOKUTs mandat (UoH-loven etter 2009): Bidra til at samfunnet har tillit til utdanningene gjennom kontroll og utvikling Hva innebærer dette operativt? Bidra til at samfunnet kan ha tillit til norsk høyere utdanning Tilsyn med at utdanningene tilfredsstiller nasjonale minstekrav Fakta om kvalitetstilstanden tilrettelagt for studenter og arbeidsliv Utfordre og støtte institusjonene i arbeidet med å øke kvaliteten Fakta om kvalitetstilstanden og -utfordringer tilrettelagt for institusjonene Forvalte strategiske midler (bl.a. SFU) Strategisk arena Gi råd til eier/overordnet myndighet 4

5 NOKUTs forståelse av begrepet utdanningskvalitet NOKUTs utgangspunkt er hva utdanningene skal bidra til i samfunnet, med særlig vekt på arbeidslivets og studentenes behov: NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse 5

6 Hva er utdanningskvalitet? Overordnet: Utdanningskvalitet = kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte Kvalitetskriterier: NOKUT har satt noen minimumskrav (akkrediteringskriterier) og utarbeidet kvalitetsindikatorer (NOKUT-portalen) Institusjonene bør sette høyere krav til seg selv ut fra egne forutsetninger SFU-ordningen noe å strekke seg etter 6

7 IKT-støtte og utdanningskvalitet IKT-støtte og digitalisering et redskap for å heve kvaliteten på utdanningene, og da særlig med fokus på studentenes læringsutbytte Skal potensielt gi utdanningene en merverdi, øker studentenes læring fordi man tar i bruk et større spekter av læringsressurser Samt at systematisk opptak, lagring og distribusjon av forelesninger gir større muligheter for repetisjon for den enkelte student Gjør utdanningstilbud mer tilgjengelige for studenter I et NOKUT-perspektiv er imidlertid kvalitet første prioritet, og dette må være på plass før tilgjengeliggjøring 7

8 Erfaringer med IKT-støttet utdanning? (I) Kvaliteten i nettbaserte utdanninger oppfattes ofte som kritisk i NOKUTs arbeid Mangelfull ledelse, programdesign og plan for studiet Ad-hocmessig organisering av studiet Eksempler der nettstudium mangler studieplan som redegjør for læringsformer nødvendig for nettstudier, hvilke omfang disse har og hvordan de skal bidra til at studentene når de læringsmålene som er satt Manglende samarbeid mellom faglærere Manglende lederforankring: Ledelsen i mange institusjoner bør styrke sitt fokus på nettbaserte utdanninger gjennom strategisk plan, budsjetteringspraksis og rutinene i kvalitetssikringssystemet 8

9 Erfaringer med IKT-støttet utdanning (II) Manglende veiledning og oppfølging av studenter I nettstudier blir studenter i stor grad overlatt til seg selv Utdanningsinstitusjonen må synliggjøre læringsveiene studentene skal i gjennom (veiledning, kollokvier, seminarvirksomhet ) Generelt: Budskap fra studenter og ansatte er at bruk av IKT-støttet utdanning er ofte relativt tilfeldig og avhengig av ildsjeler Manglende ledelsesforankring både på program- og institusjonsnivå 9

10 Erfaringer med IKT-støttet utdanning? (III) Utfordringer med fag som krever praksis og laboratorieforsøk i fleksibel nettbasert utdanning Manglende/mangelfull oppfølging av studentene Ikke dokumentert at nettstudiene har god gjennomføringsgrad? Sprikende resultater Revisjon av nettbasert bachelorprogram indikerer lav gjennomføringsgrad Svensk eksempel viser at nettstudium har bedre gjennomføring enn tilsvarende campusbasert utdanning 10

11 Erfaringer med IKT-støttet utdanning? (IV) Nettstudentene oppnår et lavere karakternivå enn «campusstudentene»? Sprikende resultater: Revisjon av et nettbasert bachelorprogram viser lavere karakternivå for nettstudentene enn campusstudentene Svensk eksempel viser høyere karakternivå for nettstudentene enn campusstudentene Nettstudier gir ikke tilstrekkelig akademisk dannelse Eksamensbesvarelser bærer preg av reproduksjon og manglende refleksjon (Solberg UiT) Kan bøtes på ved at nettundervisning inneholder veiledning fra lærer, skriftlig diskusjon i forum og muntlige diskusjoner i nettmøter for å framheve dannelsesaspektet 11

12 Erfaringer med IKT-støttet utdanning (V) Utfordringer med faglærers kompetanse: Institusjoner mangler ofte tydelige ambisjoner og planer om nettlærers kompetanse Nettlærere har ofte manglende kompetanse på veiledning Institusjonene mangler ofte opplæringstilbud for lærere i digital kompetanse Større bevissthet rundt rekruttering av lærere med nettlærerkompetanse Mangler regler og rutiner for organisering av studiet og oppfølging av nettstudentene 12

13 Erfaringer med IKT-støttet utdanning (VI) Men også en rekke positive erfaringer: Teknologien tas i bruk for bedre informasjonsflyt og kommunikasjon mellom student og lærested Fleksibilitet i studier trekkes fram som positivt generelt: Universell tilrettelegging, repetisjon og varierte studieformer Mulighetene til kombinasjon med jobb Opptak/podcast av forelesninger 13

14 Hva trengs? Utdanningsledelse Strategisk ledelse faglig og pedagogisk ledelse Utvikle kvalitetskultur i institusjonen både blant faglige ledere og ansatte Forankring og legitimitet Et godt programdesign Godt organisert studieprogram Faglig robusthet Et studieprogram må ha tilfredsstillende bredde, dybde og indre faglig sammenheng FoU-basering, digitalisering ++ Fokus på læringsutbytte Studieprogram må ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser 14

15 Utdanningsledelse Institusjonsnivå Strategisk ledelse (toppledelse og styret) Institusjonsutvikling: Profil Omfang (og nivå) av studietilbud, opprettelser og nedleggelser Allokering av ressurser Fagmiljø, rekruttering Internasjonalisering Programnivå Faglig og pedagogisk ledelse Faglig innhold i emner og program Opplegg for undervisning og veiledning, bruk IKT (digital kompetanse), valg av vurderingsformer/eksamen etc. Opplegg for kvalitetssikring 15 Administrativ lederstøtte og tilrettelegging (Studiegjennomføring/studieadministrative oppgaver; Tilsyn, kontroll, implementere i forhold til lov og regelverk)

16 Behov for utdanningsledelse Helhetlig digitaliseringsstrategi som gjelder både utdanning og forskning Studentene lar seg styre av struktur, men lærerne mener (ofte) at programdesign og pedagogisk tilrettelegging ikke er viktig Utfordringene er både knyttet til det strategiske studietilbudet, og designet på og organisering av det enkelte studieprogram 16

17 Programdesign: Godt organiserte studieprogram kan: Bidra til å øke læringsutbyttet til studentene Bidra til økt administrativ effektivitet ved lærestedene Bidra til å gjenskape kollegialitet og en tettere kopling mellom forskning og utdanning Bidra til å øke inntjeningen til lærestedene Bidra til å øke læringsutbyttet til studentene 17

18 Ledelse- og programdesign Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Internasjonalisering Dannelse FoU-basering Utdanningskvalitet= Kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte Relevans Praksis Digitalisering 18

19 Hva gjør NOKUT for å sikre og utvikle kvaliteten i IKT-støttet høyere utdanning? (I) Være en pådriver for ledelsesforankring av fleksibel og IKT-støttet utdanning gjennom: Tilsynet I møteplasser med relevante aktører Gjennom sine evalueringer, utredninger og analyser Stimulerer til hensiktsmessig bruk av digitale verktøy og medier Oppfølging av funn og resultater i evalueringer, utredninger og analyser i det generelle tilsynsarbeidet 19

20 Hva gjør NOKUT for å sikre og utvikle kvaliteten i IKT-støttet høyere utdanning? (II) Digitalisering/IKT-støttet utdanning er et av kriteriene i SFU-ordningen I ProTed inngår eksempelvis bruken av digitale verktøy og medier som viktige elementer for å fremme utdanningskvalitet Norgesuniversitetet er trukket inn i tilsynsarbeidet for å sikre kvaliteten i fleksible utdanningstilbud ved akkrediteringer og aktuelle revideringer NOKUT deltar i Norgesuniversitetets ekspertgruppe som blant annet har som mandat å utvikle kvalitetskriterier for fleksibel utdanning 20

21 Suksessfaktorer for å lykkes med en kvalitativt god IKT-støttet utdanning? Ledelse, programdesign og fokus på læringsutbytte Høy kompetanse på fagpersonalet faglig og digitalt Et tilstrekkelig robust fagmiljø forsknings- og utdanningsmessig for faglig og digital utvikling Omfatter også teknisk og administrativ støtte Kvaliteten på det nettbaserte studieprogramtilbudet må være på plass før tilgjengeliggjøringen! 21

22 Etablering av nasjonal studentundersøkelse og ny nettportal Hensikt: Kartlegge studentenes opplevde studiekvalitet, informere på studieprogram Naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet Målgrupper: Studiesøkere, studierådgivere og studenter Institusjonene, myndighetene, arbeidslivet og allmuen/media Bakgrunn: Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Omfatter ca bachelor- og masterstudier andre års studenter på BA og MA Første publisering 1. februar 2014, årlig undersøkelse Institusjonenes rolle: Bidra til høy svarprosent Sende inn e-postlister Nytte for institusjonene: Bruke dataene i internt arbeid Sammenligne seg med andre 22