Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Transkript

1 Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT

2 Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i NOKUT (ennå ikke publisert) Formål Studere bevegelsene som har skjedd Institusjonenes motiver og argumenter Kan man si noe om effekter? Datagrunnlag Tidligere studier (blant annet NIFU) Institusjonenes strategiplaner etc. Søknader til og rapporter fra NOKUT 2

3 Utvalg, reformer med mer Hernesutvalget 1990 Høgskolereformen statlige høyskoler ble til 26 Høyskoler fikk rett til å tildele doktorgrad Høgskolen i Stavanger først ute i 1999 Mjøsutvalget 2000 Kvalitetsreformen 2003 Nytt akkrediteringssystem, NOKUT Ryssdalutvalget 2003 Ny lov 2005 Likestilling av private og offentlige Stjernøutvalget 2008 (mandat: fremtidig struktur) Foreslo statlig bestemte store regionale enheter Stortingsmelding Frivillige prosesser 3

4 Kvalitetsreformen Økt institusjonell autonomi Frihet til å opprette nye studietilbud, også på et høyere gradsnivå Finansieringen mer resultatbasert Økonomisk uttelling av å øke studenttallet (nye studietilbud) Det økte studietilbudet konkurranse Økt frihet og konkurranse, og muligheter for «opprykk» insentiver til å søke om endret status Opprettelsen av NOKUT Godkjenne nye studier og forvalte ordningen med opprykk 4

5 Institusjonskategorier En viktig forskjell mellom institusjonskategoriene er at de har ulike fullmakter til å etablere nye studier: Universitet: Alle fullmakter Vitenskapelig høyskole: Fullmakter på spesielle fagområder Høyskole: Må søke NOKUT om nye master- og ph.d.-tilbud Ikke-akkreditere høyskoler: Må søke NOKUT om alt 5

6 Oversikt over faglige fullmakter i høyere utdanning (Fullmakt til å etablere nye studietilbud på ulike nivå) Studium av lavere grad (inntil Bachelorgrad) Universitet fullmakt Høyskole/ vit. høyskole fullmakt Mastergradsstudium fullmakt * Ikke-akkr. institusjon Doktorgradsstudium fullmakt * *Høyskoler og vitenskapelige høyskoler har samme fullmakter som universiteter på områder de har rett til å tildele doktorgrad.

7 Formelt grunnlag for ny institusjonsstatus Kvalitetsstandarder for alle institusjonskategorier (minimumskrav): Krav om et visst antall studietilbud på ulike gradsnivå Krav om fagmiljø og FoU-produksjon NOKUT faglig vurdering, KD endelig avgjørelse Nye og strengere krav fra KD i 2010 («8/15») gjorde det mer krevende å oppnå universitetsstatus Fra 2010 krav om at et nytt doktorgradsstudium skal ha «minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse og minst 4 har professorkompetanse», og at «Institusjonen har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart». 7

8 Strategier for å bli universitet (eller oppnå annen, ny status) Institusjonene må bygge opp faglig kompetanse, dokumentere FoU-virksomhet og bygge opp flere studietilbud. Dette er ressurskrevende. Rapport fra Evalueringen av kvalitetsreformen (2006) identifiserer tre typiske strategier: 1. Alenegang 2. Fusjonere med andre høyskoler 3. Fusjonere med et eksisterende universitet 8

9 Utviklingen : NOKUT-akkrediterte studietilbud Nye studietilbud på et høyere nivå vesentlig for å oppnå ny status: Ca. 300 nye, akkrediterte, studietilbud ved 75 institusjoner Halvparten på private høyskoler Ca. 100 mastergradsstudier ved statlige høyskoler 21 ph.d.-studier ved statlige høyskoler Alle statlige høyskoler har nå mastergradsstudier Halvparten av de statlige høyskolene har nå ph.d. 9

10 Institusjoner NOKUT har akkreditert siden universiteter 4 vitenskapelige høyskoler 8 private høyskoler I tillegg: 9 nye institusjoner er nå akkreditert med studietilbud godkjent som høyere utdanning: «ikke-akkreditert høyskole» 10

11 Utviklingen : institusjonskategorier Institusjonskategori Universitet 4 8 Statlig vitenskapelig høyskole 6 6 Privat vitenskapelig høyskole 0 3 Statlig høyskole Kunsthøyskole (statlig) 2 2 Politihøgskolen + Militære 6 6 Privat akkreditert høyskole 0 8 Ikke-akkreditert privat høyskole Sum, høyere utdanning Fagskole Ukjent Om lag

12 Landskapet / bevegelsene ( ) Alle bevegelsene går oppover i «institusjonshierarkiet» Det eksisterer ordninger for «nedrykk», men de er ikke brukt Slike "opprykk" kan komme både som følge av akkrediteringer og som fusjoner Tre institusjoner gir utdanning på nivåene fagskole og høyere utdanning: Høgskolen i Bergen, Nordisk Institutt for Scene og Studio og Campus Kristiania/Markedshøyskolen. Ikke urimelig å anta at flere fagskoler vil prøve å utvikle tilbud innenfor høyere utdanning April 2012: den første fagskole ble fagområdegodkjent på NOKUTs styremøte 24/1: Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, på fagområdet Grønne design- og miljøfag. 12

13 Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING 1 Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) FAGSKOLEUTDANNING Akkrediterte høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høgskoler (23 private) Fagskoler med egen fullmakt (1) 1 Fagskoler (100) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT Alle som har fått fagskoletilbud godkjent av NOKUT

14 Bevegelsene i kategorien ikke-akkrediterte institusjoner ( ) Det er i dag 23 institusjoner som gir studietilbud innenfor høyere utdanning, uten å være akkreditert som høyere utdanningsinstitusjon. NOKUT har akkreditert 9 tidligere ikke-akkrediterte institusjoners studietilbud, som dermed har fått rett til å gi høyere utdanning. Det har «forsvunnet» 11 institusjoner lenger opp i hierarkiet, ved at NOKUT har akkreditert institusjoner som høyskole og vitenskapelig høyskole. Fusjoner og nedleggelser har også bidratt til nedgangen. 14

15 Ikke-akkrediterte høyskoler med godkjente studietilbud Godkjent av dept. før 2003: 29 Godkjent av NOKUT etter 2003: 9 Opprykk til akkreditert høyskole: 8 Totalt antall i 2012: 23 Opprykk til vitenskapeli g høyskole: 3 Fusjoner og nedleggelser : 4

16 Annet (enn NOKUTs akkrediteringer) som påvirker landskapet: FUSJONER (noen av dem) Rogaland høgskole fusjonert med Diakonhjemmet Høgskole i Norsk reiselivshøyskole og Oslo Markedshøyskole ble i 2008 sammenslått under det felles navnet Markedshøyskolen, og er i dag en del av Campus Kristiania. Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø fusjonerte i NLA Høgskolen og NLA Lærerhøgskolen fusjonerte til Norsk lærerakademi i Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte i

17 Hva var institusjonenes offisielle argumenter for å endre sin status? kilder: Kilder: søknader og akkrediteringsrapporter Alle de 16 institusjonsakkrediteringene som NOKUT har gjennomført En del institusjoners strategiplaner I disse fremkommer det lite informasjon som ikke kan finnes i søknadene. Argumenter mot, og uoffisielle argumenter for fremkommer ikke. 17

18 Om institusjonenes motiver for «opprykk» Ofte er de ikke klart formulert/begrunnet Ingen krav i forskrifta om det En kombinasjon av motiver Generelle argumenterer som «å utvikle og styrke sin forskning og sine utdanninger» Her ligger også betraktninger om å heve kvaliteten ved virksomheten 18

19 Institusjonenes motiver for «opprykk Formalistisk: Høyere status (renommé). Henger sammen med ønsker om attraktivitet Større handlingsrom (utvidete fullmakter). Slippe å søke NOKUT mo å opprette nye studietilbud, er arbeidsbesparende. Avstemme kartet med terrenget (få sin rettmessige status). Det gjaldt spesielt de spesialiserte institusjonene Attraktivitet og rekruttering: Ekstern finansiering (forskningsmidler) Rekruttering av studenter, stipendiater og personale Nettverk og samarbeid (næringsliv og samarbeidsinstitusjoner i inn- og utland) Nasjonal rolle som tilbyder (BI, MF og UMB). Regional rolle som tilbyder (UiS, UiA, UiN) 19

20 Motiver som ikke finnes i datagrunnlaget «Alle andre blir universitet, derfor må vi også bli det» Nevnt i Stjernø-utvalgets rapport som en rasjonell grunn Statusendring skal medføre bedret finansiering dvs. økte budsjettilskudd fra myndighetene myndighetene har gått tydelig ut og sagt at det ikke vil skje men det er kanskje likevel et håp om at skal skje 20

21 Effektene av alle disse endringene er vanskelige å måle Mange ulike indre og ytre faktorer (i tillegg til den nye statusen) spiller inn på eventuelle endringer som kan identifiseres. Det kan være faktorer som økonomiske konjunkturer og generell akademisk drift uavhengig av (mulighetene til) formell statusendring. Få og til dels ulike typer av institusjonsakkrediteringer. Det har til dels gått kort tid siden institusjonene fikk ny status. Effekter på hva og for hvem? 21

22 Landskapsendringene Tyngden forskyves mot universitet Mangfoldet likere institusjoner, eller bare i navnet? de nye universitetene skiller seg fra de eldste Mange flere nye studietilbud Langt flere master- og doktorgradsstudier Fra 2003 til 2011, på statlige høyskoler (inkludert UiS, UiA og UiN) ble antall mastergradsstudier tredoblet og antall doktorgrader økte fra 6 til ca

23 Institusjonskategorienes relative størrelser 2003 og

24 Diversitet og mangfold mer like institusjoner på grunn av kvalifiseringen til universitet skjer etter kriterier der eksisterende universiteter danner normen fokus dreid fra bachelor til master de tradisjonelle breddeuniversitetene øker bredden i studietilbudet gjennom å utvikle nye, mer yrkesrettede tilbud men, fortsatt er institusjonenes profiler ulike andel masterstudenter ved statlige høyskoler er bare 8 %, på universitetene er tallet 44 % (2011) andel masterstudenter ved UiS/UiA/UiN økte imidlertid sterkt fra 2003 til 2011 (9 % til 23 %) I stor grad tilbys de samme utdanningene på de samme stedene, og fortsatt er de aller fleste studentene på høyskolene bachelorstudenter. 24

25 Mulige negative sider ved akademiseringen de nye doktorgradene leveres av små og sårbare fagmiljøer kompetansen i resten av organisasjonen undergraves ved satsing på noen kjerneområder satsingen på høyere gradsstudier har gått på bekostning av grunnutdanningene Til dels lite datagrunnlag for å hevde dette, men flere indikasjoner: NOKUT-rapport 2/2010, Stjernø-utvalget (NOU 2008:3), Evalueringen av Kvalitetsreformen delrapport 9 (2006), Rokkansenteret rapport 3/2008, Røsdal m.fl. 26/2009 (NIFU). 25

26 De som har endret status HS som ble universitet (UiS, UiA og UiN) lå best an fra før, var ledende i sin region, blant de største og hadde ph.d.-utdanninger fra før. Ble universiteter uten fusjonering. Andre: Molde, UMB, BI, MF og MisjonsHS. Disse hadde i stor grad veldig sterke fagmiljøer på spesifikke områder. «Opprykk» uten fusjonering. 26

27 Hva skjer fremover? Har bevegelsene stoppet opp? Nyhetsoppslag om utfordringer for HiOA, Innlandsuniversitetet og Oslofjordalliansen. Og hva med fusjoner i Nordland, Finnmark, Møre og Hordaland? Nye og strengere krav fra KD i 2010 (ph.d) Ikke tilbakevirkende (og HiOA mangler bare et ph.d.- studium ) SAK-midler i 2010, 2011 og 2012 støtter opp under samarbeid og fusjoner. Allikevel, gitt at mange av prosessene realiseres, vil institusjonskategorienes relative størrelses se slik ut : 27

28 Institusjonskategorienes relative størrelser 2011 og 2020 For 2020 er det forutsatt at Oslofjordalliansen munner ut i fusjon og universitetsstatus, at Innlandsuniversitetet realiseres, at Hi Telemark oppnår ny status gjennom fusjon eller alene, at Hi Finnmark fusjonerer med Ui Tromsø og at Hi Narvik blir vitenskapelig høyskole. Forutsetningene er basert på strategier og planer. Tallene for 2020 er studenttall for 2011 omfordelt til ny kategori. 28