VEDRØRENDE REGJERINGENS STANDPUNKT OM UNIVERSITETSAKKREDITERING ANMODNING OM MØTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDRØRENDE REGJERINGENS STANDPUNKT OM UNIVERSITETSAKKREDITERING ANMODNING OM MØTE"

Transkript

1 VEDRØRENDE REGJERINGENS STANDPUNKT OM UNIVERSITETSAKKREDITERING ANMODNING OM MØTE Åpent brev til statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet, fra Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Høgskolen i Oslo og Akershus I Aftenposten, 3. november blir statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H) sitert på i følgende: «Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet. Inntil vi har fått svar på den bekymringen, vil vi ikke tillatte nye universiteter.» KVALITETSREFORMEN I Norge ble det formelt mulig for høgskoler å få universitetsstatus gjennom Kvalitetsreformen («Gjør din plikt - Krev din rett» (St.meld. nr. 27 ( )). Reformen ble iverksatt i 2003, under Bondevik II regjeringen, forrige gang Høyre hadde ansvar for høyere utdanning og forskning. Felles lov for universiteter og høgskoler av 1995 stilte krav om forskningsbasert undervisning i all høyere utdanning. Begrunnelsen var endringer i arbeidslivets behov med nye krav i praksisfeltene og til yrkesutøvelsen. Formålet med kvalitetsreformen var å øke kvaliteten på høyere utdanning. Virkemidlene var blant annet å etablere ny grads-struktur, å gi sektoren økt ansvar og frihet, samt etablere NOKUT som nasjonalt organ for kvalitetssikring via evaluering og akkreditering. HVA ER ET UNIVERSITET? I NOKUTs krav til universitetsakkreditering ligger det at institusjonen har bredde i utdanningene, kan tilby fire doktorgradsstudier, samt at institusjonens ansatte har forskerkompetanse, og produserer vitenskap på nivå med andre universiteter. Disse kravene kan i det hele tilbakeføres til de vurderingene MJØS-utvalget gjorde i arbeidet med utrede Kvalitetsreformen. Internasjonalt er universitetsbegrepet i endring. Fra langt tilbake var det idealene fra Bolognatradisjonen med de gamle profesjonsfagene jus, medisin og teologi som var rådende. På 1800-tallet ble tradisjonen fornyet av Humboldt som realiserte sine ideer om enhet mellom forskning og læring på det nye universitetet i Berlin, alle moderne universiteters mor. Det Kongelige Frederiks Universitet (senere Universitetet Oslo) var November 7,

2 basert på denne tradisjonen fra da det åpnet på Tøyen i 1813 med fem professorer og atten studenter. I det tjuende århundre skjedde det store internasjonale endringer. I Storbritannia ble høgskolene ( Polytechnics ) gjort om til universiteter i en gjennomgripende reform på 90- tallet. I Sverige og Finland har omgjøring av enkelte høgskoler til universiteter foregått gjennom politiske prosesser. Internasjonalt opereres det med definisjoner for hva det vil si å være universiteter som favner både de gamle universitetene i Norge, samt mange av høgskolene. Et eksempel er definisjonen gitt gjennom opptakskriteriene for EUA (European University Association). Der kvalifiserer man som universitet i kraft av å tilby høyere utdanning på minst to av de tre nivåene (bachelor, master, phd), samt at det foregår forskningsaktivitet. Dog må en søknad om opptak signeres av lederen av en nasjonal "rectors meeting" (tilsvarende UHR i Norge). UNIVERSITETSAKKREDITERING I NORGE De to første høgskolene som ble akkreditert som universiteter under regelverket fra Kvalitetsreformen var Høgskolen i Stavanger (UiS) og Landbrukshøgskolen på Ås (UMB). Ettersom flere høgskoler ble akkreditert som universitet ble det mulig å ta samme utdanning både på høgskoler og universiteter, selv om det ikke var tydelige forskjeller hverken mellom utdanningene eller fagmiljøene. Eksempelvis tilbyr både Universitetet i Agder og Høgskolen i Oslo og Akershus lærer-, sykepleier- og ingeniørutdanning etter nasjonale rammeplaner. I en NOKUT-rapport om institusjoners endring av kategoribetegnelser (Institusjonell dynamikk, 13. juni 2013) listes ulike grunner høgskoler kan ha for å ønske seg universitetsstatus. Rapporten nevner renommé, handlingsrom, avstemming av kart og terreng, ekstern finansiering, rekruttering av studenter og ansatte, nettverk, samt det å spille en større rolle nasjonalt og internasjonalt. Hovedgrunnen til at våre høyskoler ønsker å bli universitet ligger imidlertid ikke i argumentene NOKUT nevner. Hovedgrunnen er at vi ser et klart behov for at de samfunnsviktige profesjonsutdanningene vi forvalter blir videreutviklet gjennom mer og bedre forskning. Da vil studentene våre kunne mestre utfordringene i yrkene sine enda bedre, og da vil vi ha løst samfunnsoppdraget vårt enda bedre. Universitetssatsingen til høgskolene innebærer med andre ord en faglig styrking av de utdanningsområdene som høgskolene forvalter, både gjennom en gradvis oppgradering av kompetansenivået til de ansatte, og gjennom FoU-virksomhet myntet på å utvikle fagene det utdannes i. NOKUTs rapport om Institusjonell dynamikk av 13. juni 2013, har en diskusjon om ulemper med høgskolenes universitetssatsing, men er vag: «Det er vanskelig å påvise en eventuell undergraving av kompetanse og utarming av grunnutdanningene. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at satsning på et eller flere områder nødvendigvis må gå ut over andre områder. Institusjonene har begrensede midler, og må i mange tilfeller prioritere.» November 7,

3 De tre høgskolene utvikler fulle studieløp fra bachelor til ph.d med betydelige overlappingsgevinster mellom nivåene. Viktige synergier på bachelornivået er for eksempel mer forskningsbasert undervisning, mer studentaktiv forskning, veiledning fra studenter på et høyere nivå, og at studentene opplever professorer som forelesere. Fulle studieløp utvikles på områder som er strategisk viktige for regionen, og det er avgjørende at både master- og doktorgradene bygger på og rekrutterer studenter fra nivået under. For å kunne utvikle oss faglig, tildeles de tre høgskolene både stipendiatstillinger og studieplasser på masternivå. Vi blir målt på forskningsproduksjon, og i etatsstyringsmøter blir vi bedt om å vitenskapeliggjøre arbeidet med å utvikle både utdanninger og praksis. Vi kan derfor ikke dele bekymringen for at faglige ambisjoner går utover utdanningskvaliteten. Det er snarere tvert om: Arbeidet med å innfri de norske kravene for å bli akkreditert som universitet, bidrar til en nødvendig kompetanse- og fagutvikling som sikrer kvalitet i utdanningene på både bachelor-, master- og doktorgradsnivå. De tre høyskolene søker å utvikle fagene og de ansatte uten at det går på bekostning av utdanningskvaliteten. Dette er mulig å få til fordi høgskolene har god tilgang på studenter og fordi utdanningene som tilbys er i vekst. Dermed er det mulig å ta ut stordriftsfordeler. ARBEIDSDELING MELLOM HØGSKOLER OG UNIVERSITETER? Sammenliknet med de gamle universitetene har høgskolene svært effektiv drift både med hensyn til studiepoengproduksjon, og publiseringspoeng. Skal samfunnet investere en million kroner, får det mer igjen for millionen om det plasserer den ved høyskolene våre enn ved for eksempel Universitetet i Oslo. I Norge har vi gjennom to tiår bygget opp læresteder for høyere utdanning og forskning over hele landet med høyeste akademiske kompetanse og med master- og doktorgradsprogrammer ved siden av grunnutdanninger. Høyskolene har utviklet en studieportefølje og en praksisnær og anvendt FoU-virksomhet i nært samarbeid med offentlige virksomheter, kommunesektoren, næringslivet og bedriftsklynger. Andre land har også en høyskolesektor, men disse har ofte ikke fått utvikle akademisk toppkompetanse, forskningsvirksomhet og næringsrettet/profesjonsrettet master- og doktorgradsutdanning på samme måte som mange av høyskolene i vårt land. Det gir Norge et konkurransefortrinn som myndighetene bør verdsette i stedet for å så tvil om beveggrunnen for høgskolenes arbeid og utvikling. Profilen til mange av høgskolene generelt, er knyttet til viktige utdanninger til yrker som er sentrale for både velferd og verdiskaping: Uten helse- og sosialarbeidere er Norge ikke i stand til å møte en stadig mer heterogen og aldrende befolkning. Uten barnehagelærere og grunnskolelærere vil ikke barn og unge lære nok til å studere senere i livet. Uten ingeniører vil vi ikke kunne lage den infrastrukturen som resten av samfunnet er avhengig av. Samfunnet er i sterk forandring, disse yrkene er i sterk forandring, og derfor er det et sterkt behov for kunnskapsutvikling for og i disse yrkene. Det er bare ved forskning utført i nær sammenheng med utdanningene at vi kan sikre at studentene og yrkesfeltet selv kan få oppdatert relevant kunnskap for eget yrke, slik at de kan anvende den i hverdagen. November 7,

4 Disse utdanningene dekker fagfelt der de tradisjonelle universitetene hverken har tilbud, eller kompetanse. De har således heller ikke forutsetninger for å utføre forskningsoppdrag på disse områdene. Derfor kan vi ikke ha en arbeidsdeling hvor de gamle universitetene forsker, og de nye høgskolene utdanner. Stadig høyere kunnskapskrav i yrkesutøvelse innenfor offentlig og privat sektor stiller med andre ord nye krav til profesjons- og arbeidslivsorienterte studier, som høyskolesektoren tradisjonelt har hatt ansvaret for. Undervisningen skal være forskningsbasert. Lærestedene skal formidle og engasjere studenter i vitenskapelige arbeidsformer, anerkjent forskningsbasert kunnskap og kritisk tenkning. Kravet om forskningsbasert undervisning i profesjonsutdanningene, men også i arbeidslivsrettede utdanninger innenfor for eksempel økonomi- og ledelsesfag som tilbys ved høyskolene, tilsier at forskningen som studentene møter, er praksisorientert med anvendelse som siktemål. Når lærestedene skal løfte kunnskapsgrunnlaget til master- og doktorgradsnivå for det som for få år siden ble omtalt som «korte profesjonsutdanninger», kreves det derfor at institusjonene etterstreber balanse i forskningen slik at den på den ene siden flytter fagenes kunnskapsfront, og på den andre siden retter oppmerksomheten mot arbeidslivets utfordringer og interesser. Utdanningen og forskningen kvalitetssikres gjennom akademias internasjonale normsystem og relevanssikres ved å ta høyde for arbeidslivets og profesjonenes utviklingsbehov, anvendelsesperspektiv og løsningsorientering. HVA ER GRUNNEN TIL Å IKKE VILLE HA FLERE UNIVERSITETER I NORGE? I blant framkommer det argumenter om at nå har vi nok universiteter i Norge. («Nok universiteter, nå»; «Nå er det nok universiteter»). Det er vanskelig å forstå hva dette argumentet bunner i. Med unntak av Reykjavik er Oslo den eneste hovedstaden i Norden som bare har ett universitet: I Stockholm er det tre universiteter, i København er det fire universiteter, og i Helsinki er det fire universiteter. Universitetstettheten per million innbygger er heller ikke spesielt høy i Norge. I USA, er det for eksempel 3.4 universiteter per million innbyggere, mens tallet i Norge er 1.6. Det er heller ikke slik at de gamle universitetene i Norge blir dårligere av at det kommer nye universiteter til. Snarere tvert i mot. Erfaring fra andre områder viser at mer konkurranse fører til bedre ytelse. Eller er det slik at de gamle universitetene, regner med at det er lettere å få økte bevilgninger om det ikke tilkommer nye universiteter? Fra perspektivet til en høgskole som søker å bli bedre til samfunnets beste oppfattes det som demotiverende at det legges begrensninger på ambisjonene (så bra, men ikke bedre). Hvorfor oppfattes det for eksempel som feil at noen høyskoler har ambisjoner om å bli universitet, mens det ikke er feil at Universitetet i Oslo tar sikte på å bli «et internasjonalt toppuniversitet»? I stedet for å sperre tilgangen til universitetsbetegnelsen bør nasjonale myndigheter heller spørre om vi i tilstrekkelig grad tar ut potensialet i det statlige høyskolesystemet. Norge vil November 7,

5 være bedre tjent med i større grad å ta i bruk forskningskompetansen og relasjonene til offentlige virksomheter og bedrifter, som høyskolene over det ganske land har bygget opp. Det vil kunne bidra til å gjøre næringslivet mer forskningsaktivt og øke kompetanse, motivasjon og trykk for nyskaping i den operative delen av offentlig sektor. Høyskolene må på sin side spisse sin faglige profil og kompetanse, og samarbeide med andre nasjonale og internasjonale institusjoner. Hvis utdanningsinstitusjonene faglig sett er gode nok innenfor sine satsingsområder, vil geografisk nærhet til et utdannings- og forskningsmiljø legge grunnlag for kunnskapsbasert arbeidsliv i privat og offentlig sektor i hele landet. STABILE RAMMEBETINGELSER Høgskoler og universiteter er institusjoner med lange perspektiv, og lang forventet levetid. Europas eldste universitet, Universitetet i Bologna, ble dannet i 1080 og eksisterer fremdeles. For å drive effektivt er det svært viktig å tenke langsiktig. Kandidater som utdannes skal være i arbeidslivet i mange år, og da er det viktig at studiene er både grunnleggende og relevante, og med høy kvalitet. Slik er det også med gode forskningsprosjekter der det kan gå lang tid før det kan konkluderes. Stjernø-utvalgets rapport fra 2008 påpeker at Storting og regjering gjennom flere tiår har ført en målrettet politikk for å bringe høgskolene og universitetene nærmere hverandre. Fram til Haugstads utspill har dette også vært tilfelle etter Stjernø fortsetter videre: «Om det skulle settes stopp for opprettelse av nye universiteter kan det medføre at enkelte av de gjenværende høgskolene ville gå forbi de sist opprettede universitetene med hensyn til forskning, men ikke kunne få universitetstittelen. Det vil [derfor] kunne utlegges som at spillereglene forandres underveis» (Stjernø, Side 59). Ved å stoppe muligheten for ytterligere akkreditering som universitet, endrer regjeringen de spillereglene som har vært i funksjon siden forrige gang en høyre-statsråd styrte høyere utdanning. Den tilsidesetter langsiktig, målrettet arbeid til det beste for samfunnet. I vårt arbeid er ikke betegnelsen universitet et mål i seg selv. Innfrielse av akkrediteringskriteriene vil være resultat av kvalitetsarbeid for å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov. Skillet mellom høgskoler og universiteter er gradvis avviklet gjennom lovendringene i 1995 og Vi har felles lov, felles stillingsstruktur med samme kompetansekrav, og samme krav til å levere forskningsbasert undervisning. Det er flere likheter enn forskjeller mellom de to institusjonstypene; mellom universitetene og de store høgskolene. Vi mener landet er best tjent med at det arbeides videre mot et system bygd på diversitet mellom likeverdige institusjoner som bærer samme betegnelse, ikke mellom institusjonskategorier. Høgskolene som innfrir de norske akkrediteringskriteriene, kan i internasjonal sammenheng sammenliknes med læresteder som bærer universitetsbetegnelsen. I norsk sammenheng gir universitetsstatus dessuten større autonomi. Det er en fordel i en tid som krever handlekraft. Stoppes dette arbeidet ved høgskolene, blir det studentene som blir tapere, og i neste instans samfunnet. November 7,

6 Haugstad synes han ser veldig mange høyskoler som har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier. Som institusjonsledere kjenner vi oss ikke igjen i dette synspunktet fra vår eier. Vi håper derfor Haugstad inviterer oss til dialog om hans bekymring rundt vårt og våre styrers arbeid. Med vennlig hilsen Ole-Gunnar Søgnen, rektor, Høgskolen i Bergen Petter Aasen, rektor, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Kari Toverud Jensen, rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus November 7,

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

9 Mørland T. Alle vil bli universitet, Aftenposten 4.mai 2010.

9 Mørland T. Alle vil bli universitet, Aftenposten 4.mai 2010. 5. Opprykk til universitet Med bakgrunn i Mjøs-utvalgets innstilling ble det ved revisjonen av universitets- og høyskoleloven i 2002 besluttet at høyskoler kunne søke om opprykk til vitenskapelig høyskole

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer! Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d

Detaljer

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 13/17 Rammer og kriterier for gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Saksnr: 17/03038-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer! Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene, og mulighetene som gis til fordypning på både master og ph.d

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler ( )

Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler ( ) Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler (2001-2004) Utgangspunkt (2000): Sterk statlig (sentral) styring av utdanningstilbudet (oppretting/nedlegging/dimensjonering) og arbeidsdeling mellom institusjoner:

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

PHD I DANNING 5 ÅR OPPTAK FØRSTE KULL DATATEKNOLOGI AKKREDITERING PHD HELSEVIT. AKKREDITERING PHD INNOVASJON SØKNADSFRIST PHD I HELSEVIT.

PHD I DANNING 5 ÅR OPPTAK FØRSTE KULL DATATEKNOLOGI AKKREDITERING PHD HELSEVIT. AKKREDITERING PHD INNOVASJON SØKNADSFRIST PHD I HELSEVIT. 1.1.2014 1.5.2014 1.9.2014 1.1.2015 1.5.2015 1.9.2015 1.1.2016 1.5.2016 1.9.2016 1.1.2017 1.5.2017 1.9.2017 1.1.2018 1.5.2018 1.9.2018 1.1.2019 1.5.2019 1.9.2019 1.1.2020 1.5.2020 1.9.2020 1.1.2021 1.5.2021

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Studentenes universitetsvisjon

Studentenes universitetsvisjon Studentenes universitetsvisjon Bakgrunn Universitetsstatus var allerede et overordnet mål for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus under fusjonsprosessen i 2011. Her var det et operativt mål om å bli

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT

NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT NSO 19.02.2011 Innlegg av Terje Mørland, NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet:

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Buskerudtinget 13.4.2015

Buskerudtinget 13.4.2015 Buskerudtinget 13.4.2015 - Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren - HBV nå og i framtiden Buskerudtinget 13.4.2015 - HBV nå Visjon Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal utvikles til et

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Utfordringer for og til UH-sektoren Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Politikkutfordringene Strukturutfordringene Styringsutfordringene Ledelsesutfordringene 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Institusjonsstruktur og kvalitet

Institusjonsstruktur og kvalitet Institusjonsstruktur og kvalitet Dag Thomas Gisholt, KD NPHs årskonferanse 10. Mars 2015 Disposisjon Litt mimring fra slutten av forrige århundre Bakgrunn og avveininger strukturarbeidet Struktur i høyere

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 15/05305-2 / Dato: 07.01.2016 Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

FRÅ SAK TIL SAKS ALLMØTE

FRÅ SAK TIL SAKS ALLMØTE FRÅ SAK TIL SAKS ALLMØTE 18.8.2014. DISPOSISJON 1. Bakgrunn: frå SAK til SAKS 2. Oppdragsbrevet frå KD 26.5.2014 3. Demografisk utvikling og rekruttering av studentar 4. Strategisk profil for HVO 5. Styrker

Detaljer

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hvorfor strukturreform i universitets- og høyskolesektoren? Samfunnet endrer seg

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden 1

Kunnskap for en bedre verden 1 Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet Strukturreformen Statssekretær Bjørn Haugstad Samskipnadsmøtet 2016 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Små og fragmenterte

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Hvilke statlige virkemidler finnes i forhold til rolle og arbeidsdeling

Detaljer

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning I forbindelse med innspillsmøte med Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET Finansforbundet mottok 18. februar et brev fra Kunnskapsdepartementet ved statsråden med invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus

Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus Etatsstyring 2016 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus Etatsstyringsmøtet Dato og tid: 24. mai 2016 kl. 09.00-11.00 Sted: Kunnskapsdepartementet, Kirkegata 18, Oslo Møtedeltakelse fra institusjonen:

Detaljer

Struktur på Vestlandet

Struktur på Vestlandet Struktur på Vestlandet Statssekretær Bjørn Haugstad Styreseminar for HiB, HSH, HiSF 3. februar 2016 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte

Detaljer

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Vil større UH-institusjoner gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse?

Detaljer

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.

Detaljer

Teknas høringssvar til Stjernø-utvalgets rapport, NOU 2008:3 Sett under ett

Teknas høringssvar til Stjernø-utvalgets rapport, NOU 2008:3 Sett under ett Kunnskapsdepartementet Vår ref: kav/hff 30. april 2008 Teknas høringssvar til Stjernø-utvalgets rapport, NOU 2008:3 Sett under ett Tekna takker for invitasjon til å komme med høringsinnspill til NOU 2008:3.

Detaljer