Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje
|
|
- Jan Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler hatt anledning til å etablere mastergrader etter søknad til NOKUT om akkreditering av studiet. Denne aktuelle analysen viser at det er populært og forbundet med en viss prestisje for institusjonene å etablere slike studietilbud. For studentene kan det imidlertid se ut til at det er mer populært å studere til mastergrad enn det er å ta eksamen. Etableringsveksten i dette studietilbudet tyder ikke på at man har nådd et metningsnivå. Spriket mellom ambisjoner og realiteter hva gjelder studenttall og antall kandidater gjør det nærliggende å spørre om man likevel er i ferd med å nå et slikt nivå. En vurdering av popularitet og prestisje i mastergradsstudier ved statlige og private høgskoler må på sikt innbefatte tilbudenes levedyktighet, omstruktureringer og nedleggelser av studietilbud. Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Nåværende gradsstruktur og gradsbetegnelser med bachelor 3 år, master 2 år og phd 3 år har fungert like lenge og sammen med statlige og private høgskolers anledning til å etablere mastergrader etter søknad til NOKUT om akkreditering av studiet. Vekst og fordeling på år og institusjon I løpet av disse ti årene har NOKUT akkreditert 166 mastergradsstudier. Figur 1 viser hvordan akkrediteringene fordeler seg per år i perioden. Figur 1. Akkrediterte mastergrader per år Det årlige antallet akkrediteringer varierer fra 7 i 2003 som det hittil laveste antallet akkrediteringer til 32 i 2005 som det hittil høyeste antallet. Selv om den årlige tilveksten varierer, viser en kumulativ fremstilling av årlige akkrediteringer hvordan studietilbudet på dette gradsnivået har økt i de statlige og private høgskolene (Figur 2). 1
2 Figur 2. Økningen av akkrediterte mastergrader per år De akkrediterte mastergradene fordeler seg ulikt på institusjonene. I den ene enden er 1 institusjon med 17 akkrediterte studietilbud på dette gradsnivået, i den andre enden befinner det seg 13 institusjoner som hver har 1 slikt studium (Figur 3). Figur 3. Antall akkrediterte mastergrader fordelt på institusjonene i 2012* *Vertikal akse angir antall akkrediterte mastergrader. Horisontal akse angir antall institusjon/er. Hver søyle er en institusjon. Tre av de 38 institusjonene som har akkrediterte mastergrader tilbyr 25 % av studiene. 1/3 av institusjonene har 1 studietilbud. Dette utgjør 8 % av studiene. Det er fortsatt mange institusjoner med 1 akkreditert mastergrad, men en overveiende majoritet av studiene tilbys av institusjoner som har 2 eller flere akkrediterte mastergrader. Ut fra den kvantitative veksten i dette studietilbudet ved statlige og private høgskoler, må mastergrader kunne sies å ha blitt et populært studietilbud for disse institusjonene å etablere og tilby sine studenter. Populariteten har vært jevnt stabil og veksten i antall studietilbud tyder ikke på at 2
3 metningsnivået er nådd. Til årets (2013) søknadsfrister har NOKUT mottatt til sammen 25 søknader om akkreditering av mastergrad. Hittil i år, per 1. desember 2013 er 15 nye mastergradsstudier akkreditert. Veksten i antall studietilbud per institusjon illustreres også ved at antallet institusjoner med 1 mastegradstilbud er redusert fra 16 i 2011 til 13 i Det kan ligge en viss prestisje for institusjonene i å utvide studieporteføljen på dette nivået. Å vise at man er faglig sterk til å etablere flere tilbud, evner å være i vekst og utvikling og kan tilpasse seg studentenes og samfunnets krav og forventninger med valgmuligheter og variasjon. Fordeling på paragraf og tema Mastergrader kan akkrediteres etter tre ulike paragrafer, 3, 4 og 5. Paragrafene har noe ulike krav til seg slik disse er angitt i departementets forskrift om mastergrad 2. De 166 akkrediterte mastergradsstudiene fordeler seg svært ulikt på de tre paragrafalternativene % av dem er akkreditert etter 3. Først i 2012; i det 10. året med akkrediterte mastergrader, ble den første mastergraden etter 4, med 5 års sammenhengende studium og 300 studiepoeng, akkreditert. Med andre ord, paragraf 3 er definitivt det mest populære alternativet for institusjonene å akkreditere sine mastergrader etter. Mastergrader etter 3 omtales i mastergradsforskriften til å skulle være tilsvarende gamle hovedfag. Disse kan derfor oppfattes å ha en noe større prestisje ved at de så uttalt er ment å skulle videreføre en etablert og anerkjent akademisk tradisjon og signaliserer dermed en trygghet for faglig nivå og kompetanse. Hva slags studier etableres og hvilken tematikk etableres det mastergradsstudier i? Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av akkrediterte mastergrader på fagfelt i perioden Figur 3. prosentvis fordeling av akkrediterte mastergrader i perioden Fordelingen viser at det er mest populært å etablere mastergradstudier i helse-, sosial- og idrettsfag og i de humanistiske og estetiske fagene. Disse utgjør nesten halvparten av akkrediteringene i perioden. For helsefagenes vedkommende kan det ligge en viss prestisje i å etablere slike studier som en reaksjon på mangelen på høyere grads studier ved statlige og private høgskoler i dette fagfeltet før Kvalitetsreformen. Innenfor dette fagfeltet fantes det et større antall videreutdanninger som 1 Tar man med endringer i institusjonskategori som følge av institusjonsakkreditering og fusjon er det reelle tallet 10 institusjoner. 2 Forskrift om krav til mastergrad av 2. juli Se Hegerstrøm, T. En mastergrad er ikke en mastergrad NOKUT rapport 6/2012 for en gjennomgang og analyse av mastergradsforskriften og de tre paragrafalternativene. 3
4 etableringen av Kvalitetsreformen gjorde det mulig å oppgradere til mastergradsstudier. Ettersom videreutdanninger ikke uten videre teller med i en gradssammenheng, kan det oppfattes som mer prestisjefylt å kunne tilby disse som mastergrader. De humanistiske og estetiske fagene retter seg mot et stort spekter av interessefelt innenfor medier, kommunikasjon, kunst, kultur og design, og mer tradisjonelle historisk-filosofiske fag som teologi, språk, litteratur og historie. Medieoppslag i den senere tid om at ikke alle kan ta utdanning i medier og kommunikasjon sier en del om disse studienes popularitet 4. Antallet mastergradsstudier totalt ved statlige og private høgskoler, i hver av de 4 største fagfeltene helse-, sosial- og idrettsfag, naturvitenskapelige og tekniske fag, humanistiske- og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag, ligger per 2012 på ca. 45. Da er de mastergradsstudiene som var etablert før Kvalitetsreformen inkludert. Hva gjelder navn på studietilbudene, er variasjonen stor innenfor de enkelte fagfelt. Navnet indikerer både hva studiet gjelder og hvilke studenter man primært retter seg mot, men noen tema brukes oftere enn andre. I fagfeltet helse- sosial- og idrettsfag inngår begrepet helse i betegnelsen på nesten halvparten av studietilbudene. I fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk inngår pedagogikk/didaktikk som betegnelse i halvparten av studiene. De øvrige fagfeltene har ikke slike samlebegrep. Et begrep, ledelse, skiller seg ut og gjenfinnes i tittelen på studietilbud i flere fagfelt. Ledelse er det mest populære fagfeltovergripende temaet å etablere mastergradsstudier i ved statlige og private høgskoler og inngår i tittelen på 18 studietilbud; 11 %. Også innenfor ledelsestematikken fantes det et større antall videreutdanninger som etableringen av Kvalitetsreformen gjorde det mulig å oppgradere til mastergradsstudier. De fleste studietilbudene gjenfinnes innen samfunnsfagene, men også i de økonomisk- administrative fagene, helse-, sosial og idrettsfag og i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, er det etablert mastergradsstudier med ledelse som en del av studienavnet og studieinnholdet. Studiebetegnelsene indikerer stor tematisk og emnemessig variasjon og kreativitet med tanke på innholdsmessig og faglig spiss og bredde. Mangfoldet i tilbudene kan gi antagelser om at det for søkere kan være en utfordring å finne fram til det rette studiet og at det kan kreve en viss innsats å finne ut på hvilken måte det ene studiet skiller seg fra det andre. For eksempel i hvilken grad et mastergradsstudium i klinisk sykepleie skiller seg fra et mastergradsstudium i avansert klinisk sykepleie og om det ev. knytter seg større prestisje til det ene studiet enn det andre. Et mastergradsstudium har ingen berettigelse om det ikke har søkere og studenter og i den konkurransen kan navnet på studiet spille en vesentlig rolle. Hva med studentene? Hvor populært er så mastergrader ved statlige og private høgskoler hos studentene? Flere søkerinstitusjoner oppgir pågang og ønsker fra potensielle studenter som en del av begrunnelsen for å opprette det. Studiene ville neppe ha blitt etablert uten en visshet om at man ville få søkere og at søkertilgangen ville være relativ stabil. Antallet registrerte studenter på master- og høyere nivå ved statlige og private høgskoler har i perioden steget fra 5661 til Spredningen i antall registrerte studenter på institusjonene på dette nivået er imidlertid ganske stor (Tabell 1). Tabell 1. Spredning i antall registrerte studenter på master og høyere nivå i perioden Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012, Tabell V2.5 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå 4
5 Spredningen i antall registrerte studenter innbyr til funderinger over mulig forskjell i popularitet institusjonene i mellom, men også at det kan være slike forskjeller mellom de ulike studietilbudene på den enkelte institusjon. Tabell 2 viser antall studenter i gjennomsnitt per studieprogram ved statlige og private høgskoler i perioden , sammenlignet med tilsvarende for universitetene. Tabell 2. Registrerte mastergradsstudenter i gjennomsnitt per studieprogram ved statlige og private høgskoler og universitetene Statlige høgskoler Private høgskoler Universitetene Antall studenter totalt og i snitt per studieprogram ved statlige og private høgskoler har holdt seg relativt stabilt samtidig med økningen i antall studietilbud. Det styrker antagelsen nevnt over om at man ennå ikke har nådd et ev. metningsnivå i antall studietilbud og indikerer at det er populært å studere til mastergrad ved disse institusjonene. En gjennomgang av søknadene om akkreditering om mastergrad i perioden viser at institusjonene i snitt planlegger studiene sine for 32 studenter. Tallene over tyder på at det kan være nesten like populært å studere til mastergrad ved statlige og private høgskoler som ved universitetene. Det er en ting å studere til mastergrad. En annen ting er å fullføre studiet. Tabell 2 viser det gjennomsnittlige antallet kandidater per masterprogram ved disse institusjonene og ved universitetene i perioden Tabell 3. Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram Statlige høgskoler 8,9 8,1 7,6 8,3 9,0 Private høgskoler 9,3 7,2 5,7 7,3 8,5 Universitetene 11,2 10,9 10,2 10,4 11,9 De statlige og private høgskolene følger hverandre ganske jevnt i gjennomsnittlig årlig kandidatproduksjon. Universitetene har et noe høyere gjennomsnittlig antall uteksaminerte kandidater, men begge institusjonskategoriene ser ut til å stå overfor de samme utfordringene hva gjelder gjennomføringsgrad hos studentene. Spissformulert kan det se ut til at det er mer populært å studere til mastergrad enn det er å ta eksamen. Gjennomsnitt antall kandidater tilslører imidlertid den store spredningen i kandidatproduksjonen mellom institusjonene slik dette vises i tabell 3. 6 Utregnet fra departementets Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010, Tabell V-2.15f Utvikling i antall registrerte studenter på master og høyere nivå og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012, Tabell V2.5 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå 7 Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 Tabell 2.5, Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012 tabell V2.6, Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram, , per institusjon. 5
6 Tabell 4. Spredning i gjennomsnitt antall masterkandidater ved statlige og private høgskoler og universitetene i 2010 og Statlige høgskoler 2,8-16, Private høgskoler 3-13, Universitetene 5,9-20,8 7-19,9 For statlige og private høgskoler har spredningen av gjennomsnitt antall mastergradskandidater økt fra 2010 til Universitetene har hatt en liten reduksjon. Den store spredningen forsterker antagelsen over om at det ikke er så populært å ta eksamen på disse studiene og at det kanskje ikke heller er forbundet med vesentlig prestisje. En gjennomgang av søknadene om akkreditering av mastergrad viser en stor spredning i antatt søkermasse for studiet. I den ene enden er det et studium hvor man ønsker å ta opp 3-4 studenter hvert 3. år. I den andre enden befinner det seg et studium hvor man sikter mot 100 studenter ved full drift av studiet. Det søkes om flere små og potensielt eksklusive og populære tilbud som det kan være stor konkurranse om å bli opptatt på, selv om det enkelte studiums popularitet og prestisje ikke nødvendigvis henger sammen med antall søkere og studenter. Det søkes også om å etablere studier som er dimensjonert for et betydelig antall studenter. Tabell 1, 2 og 3 åpner for funderinger over om det er et tilstrekkelig studentgrunnlag til å fylle alle disse studieplassene. Institusjonenes ambisjoner for studiet og forventninger om søkere, studenter og kandidater handler også om mulighetene til å skape forutsetninger for et godt studie- og læringsmiljø. En gjennomgang av sakkyndige vurderinger til søknadene om akkreditering av mastergrad viser at de sakkyndige uttrykker en viss enighet om dette. Sitatene under er hentet fra sakkyndige vurderinger: Vi vurderer det som realistisk å rekruttere 25 studenter til det planlagte studiet. På den annen side ser vi at 25 studenter er et kritisk tall, fordi det ikke skal være stort frafall før det går utover studiemiljøet. For å være sikker på å ha 25 studenter som blir ferdig med studiet bør man ta opp flere studenter, da kan studenter være et mer passende opptak. XX har fulgt sakkyndiges råd om å øke studentopptaket til 30 studenter for å sikre gjennomføringsgraden på normert studenttall. 30 studenter som det planlegges for på sikt, burde også være tilstrekkelig for å skape et tilfredsstillende miljø. Som påpekt innledningsvis kan det stilles spørsmål ved om et opptak på 15 studenter er tilstrekkelig for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø Vi ber institusjonen vurdere å øke dette tallet for bedre å sikre et tilfredsstillende og stabilt læringsmiljø. Denne analysen viser at det kan være et stort sprik mellom ønsker om og ambisjoner for forventet studenttall og kandidatproduksjon og realitetene som vises gjennom det faktiske antallet slik dette fremgår av tabell 1,2 og 3. Spørsmålet er om man likevel har indikasjoner på et metningsnivå? Men verken et populært navn på studiet, antatt etterspørsel på arbeidsmarkedet eller et optimalt studentantall gir noen trygghet for studiets popularitet og prestisje hos søkere og studenter. I Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, Tabell V-2.20, Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram, per institusjon og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012, Tabell V2.6 Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram, , per institusjon 6
7 ga en sakkyndig komite følgende vurdering av en søknad om akkreditering av et mastergradsstudium: Studiet tar sikte på ca. 25 studenter årlig, basert på tidligere erfaringer fra ledelsesstudier. Det nye studiet skal erstatte et studium i administrasjon og ledelse (SAL), som har hatt gjennomsnittlig 30 søkere hvert år de siste åtte årene. Selv om programmene har ulik profil, er det rimelig å tro at tittelen «Innovasjon og ledelse» vil trekke studenter. I tillegg er det dokumentert etterspørsel etter slike kandidater på arbeidsmarkedet. Dette studiet akkrediteres bare noen måneder før Forskerforum i nr. 2/2013 melder om at Handelshøyskolen BI legger ned sitt mastergradsstudium i Innovasjon og entreprenørskap på grunn av manglende heltidsstudenter 9. Dette eksempelet indikerer at en fremtidig vurdering av popularitet og prestisje i mastergradsstudier ved statlige og private høgskoler vil måtte ta med i betraktningen tilbudenes levedyktighet, omstruktureringer og nedleggelser av tilbud. Artikkelen er skrevet av Turid Hegerstrøm Litteratur: Hegerstrøm, T. (2012) En mastergrad er ikke en mastergrad, Nokut-rapport 5/
St.meld. nr. 11 (2001-2002)
St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd
DetaljerPraksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet
Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger
DetaljerGradsstrukturen i høyere utdanning utfordret og utfordrende
Gradsstrukturen i høyere utdanning utfordret og utfordrende Gjennomføringen av Kvalitetsreformen i 2003 medførte store endringer i det norske studielandskapet for høyere utdanning. En av disse endringene
DetaljerInstitusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter
Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i
DetaljerStudieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014
Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag/konklusjon... 3 Formål... 5 UiB alle studier totalt... 5... 5... 6 Kandidatproduksjon... 6 Profesjonsstudier totalt...
Detaljer4Voksne i høyere utdanning
VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall
Detaljer4Voksne i høyere utdanning
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter
DetaljerAnalyser og evalueringer
Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet
DetaljerFigur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig
DetaljerForskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerEndringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid
Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre
DetaljerNavn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerOversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis
DetaljerDATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HSL-FAK
Innhold Mandat:... 3 Noen overordnende tall:... 4 Forklaring på grafene:... 5 Frafall bachelorprogram ved HSL-fak 29-213... 7 Arkeologi... 8 Barnehagelærerutdanningen Tromsø... 13 Barnehagelærerutdanningen
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder
Detaljer2/6/2019 Tittel på foredraget 1
2/6/2019 Tittel på foredraget 1 Vår visjon: Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Tett på 700 000 innbyggere 18.000 1.500 65 36 8 8 Fagområder Folkemusikk og tradisjonskunst Helse og
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950
DetaljerVeileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...
DetaljerHøringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
Dato: 27.01.2016 Vår ref.: 15/03258-2 Deres dato: 03.11.2015 Deres ref.: 15/5197- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og
Detaljer«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler
«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Mastergrader ved statlige og private høgskoler Turid Hegerstrøm Dato: 17.12.2012
DetaljerResultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerØkonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014
Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerErfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?
Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis* 1969 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis 1953 Førsteamanuensis
DetaljerREKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen
DetaljerIdéhistorie i endring
Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerKandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB
Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data
DetaljerS T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015
S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en
DetaljerFakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap
DetaljerZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger
DetaljerDATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK
Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...
DetaljerDATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK
Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...
DetaljerBudsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.
Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2
DetaljerDATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK
Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,
Detaljer«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler
«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Mastergrader ved statlige og private høgskoler Turid Hegerstrøm Dato: 17.12.2012
DetaljerArbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften
Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid
DetaljerREGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03
REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,
DetaljerNTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T
NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer
DetaljerVeileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis
DetaljerDATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK
Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...
DetaljerDATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK
Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...
Detaljertilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds
Flak: studentenes engasjement når det gjelder, og påvirkning Tidligere studier viste at studentenes engasjement til å delta i studentsaker er lunkent 1. Resultater i Studiebarometeret kan tyde på det samme.
DetaljerFORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD
FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis
DetaljerNOKUT-portalen i DBH: mer om de ulike inngangene og indikatorene. Pål Bakken, NOKUT Presentasjon på NOKUT-konferansen 2011
NOKUT-portalen i DBH: mer om de ulike inngangene og indikatorene Pål Bakken, NOKUT Presentasjon på NOKUT-konferansen 2011 Om presentasjonen 1. Innhold 2. Utforming 3. Indikatorene 4. Veien videre 2 Mer
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige
Detaljer3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning
3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene
DetaljerFORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning
Detaljer3Voksne i fagskoleutdanning
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerHøring. forslag. til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
15/5197 03.11.15 ebo 1.. februar20l6 Deres ref Deres dato Vår ref Dato 0032 Oslo Universitets-og høgskoleavdelingen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep Lovisenberggt. 15 B,N- 0456 Oslo,
DetaljerREKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår
DetaljerHiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring
DetaljerKR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner
KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner
DetaljerTi år etter Kvalitetsreformen
Per Olaf Aamodt 22.10.2013 Ti år etter Kvalitetsreformen Status og utviklingstrekk Innlegg på seminaret Hvordan øke kvaliteten I høyere utdanning Litt om dette innlegget Basert på evalueringen som ble
DetaljerFORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerUtdanning og læringsmiljø. Mai 2013
1 Utdanning og læringsmiljø 2 Utdanningsmål Relevant og anerkjent høy kompetanse Kvalitet på høyt internasjonalt nivå Utvikle kritisk refleksjon Interesse for forskning og nyskaping Motivert og utdannet
DetaljerKort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.
INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge
DetaljerHvordan vi gjør det i Vestfold
Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerStyrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene
Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Arbeidsgruppe nedsatt av NRLU: Geir S. Salvesen () Eli Kristin Aadland (Høgskolen på Vestlandet) Jorunn Spord Borgen (Norges idrettshøgskole)
DetaljerNOKUTs utredninger og analyser Hvor utbredt er praksis i norsk høyere utdanning?
NOKUTs utredninger og analyser Hvor utbredt er praksis i norsk høyere utdanning? Del av prosjektet Operasjon praksis 2018 2020 Februar 2019 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949
DetaljerSamarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer
Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Avdelingsdirektør Ida Lønne & rådgiver Marina Malgina Avdeling for utenlandsk utdanning 1. NOKUTs rolle i forh. til internasjonalisering
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell
DetaljerOppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.
Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole
DetaljerVedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift
FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.
DetaljerKommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter.
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerSak 64/17 Studieportefølje 2018
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte:2017/13390 Sak 64/17 Studieportefølje 2018 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra:
DetaljerEn undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014
En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i
DetaljerNTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T
NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for
DetaljerNår vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.
Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser
DetaljerNTNU S-sak 41/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T
NTNU S-sak 41/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 29.11.17 Saksansvarlig: Anne Borg Saksbehandlere: Beate Helen Sortevik Revis Ken Stebergløkken Arkiv: 2017/31807 Til: Styret Fra: Rektor
DetaljerStudentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år
Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger
DetaljerGjennomstrømning i høyere utdanning
1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerNavn studieprogram/retning: Chemistry Master
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerUniversitetet i Oslo Studieavdelingen
Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap
DetaljerFremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret
Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret 2009-10 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 2/2011 (1.2.2011) 1 v/ Eva Thue Vold og Gerard Doetjes Innledning I dette
DetaljerStudiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 52/15 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet Drøftingssak Notat fra Studieadministrativ
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør
DetaljerSTYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole
STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo
DetaljerKartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015
Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
Detaljer4.1 Deltakelse i høyere utdanning
4Voksne i høyere utdanning I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, og personer som er i videre- og etterutdanning (se faktaboks). Fokuset
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord
DetaljerStudiebarometeret 2018: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid
Studiebarometeret 2018: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid Kort om hovedfunn Totalt oppgir norske heltidsstudenter i 2018 at de studerer 34,5 1 timer i uka. I gjennomsnitt bruker hun 16,2
Detaljer