Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje"

Transkript

1 Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler hatt anledning til å etablere mastergrader etter søknad til NOKUT om akkreditering av studiet. Denne aktuelle analysen viser at det er populært og forbundet med en viss prestisje for institusjonene å etablere slike studietilbud. For studentene kan det imidlertid se ut til at det er mer populært å studere til mastergrad enn det er å ta eksamen. Etableringsveksten i dette studietilbudet tyder ikke på at man har nådd et metningsnivå. Spriket mellom ambisjoner og realiteter hva gjelder studenttall og antall kandidater gjør det nærliggende å spørre om man likevel er i ferd med å nå et slikt nivå. En vurdering av popularitet og prestisje i mastergradsstudier ved statlige og private høgskoler må på sikt innbefatte tilbudenes levedyktighet, omstruktureringer og nedleggelser av studietilbud. Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Nåværende gradsstruktur og gradsbetegnelser med bachelor 3 år, master 2 år og phd 3 år har fungert like lenge og sammen med statlige og private høgskolers anledning til å etablere mastergrader etter søknad til NOKUT om akkreditering av studiet. Vekst og fordeling på år og institusjon I løpet av disse ti årene har NOKUT akkreditert 166 mastergradsstudier. Figur 1 viser hvordan akkrediteringene fordeler seg per år i perioden. Figur 1. Akkrediterte mastergrader per år Det årlige antallet akkrediteringer varierer fra 7 i 2003 som det hittil laveste antallet akkrediteringer til 32 i 2005 som det hittil høyeste antallet. Selv om den årlige tilveksten varierer, viser en kumulativ fremstilling av årlige akkrediteringer hvordan studietilbudet på dette gradsnivået har økt i de statlige og private høgskolene (Figur 2). 1

2 Figur 2. Økningen av akkrediterte mastergrader per år De akkrediterte mastergradene fordeler seg ulikt på institusjonene. I den ene enden er 1 institusjon med 17 akkrediterte studietilbud på dette gradsnivået, i den andre enden befinner det seg 13 institusjoner som hver har 1 slikt studium (Figur 3). Figur 3. Antall akkrediterte mastergrader fordelt på institusjonene i 2012* *Vertikal akse angir antall akkrediterte mastergrader. Horisontal akse angir antall institusjon/er. Hver søyle er en institusjon. Tre av de 38 institusjonene som har akkrediterte mastergrader tilbyr 25 % av studiene. 1/3 av institusjonene har 1 studietilbud. Dette utgjør 8 % av studiene. Det er fortsatt mange institusjoner med 1 akkreditert mastergrad, men en overveiende majoritet av studiene tilbys av institusjoner som har 2 eller flere akkrediterte mastergrader. Ut fra den kvantitative veksten i dette studietilbudet ved statlige og private høgskoler, må mastergrader kunne sies å ha blitt et populært studietilbud for disse institusjonene å etablere og tilby sine studenter. Populariteten har vært jevnt stabil og veksten i antall studietilbud tyder ikke på at 2

3 metningsnivået er nådd. Til årets (2013) søknadsfrister har NOKUT mottatt til sammen 25 søknader om akkreditering av mastergrad. Hittil i år, per 1. desember 2013 er 15 nye mastergradsstudier akkreditert. Veksten i antall studietilbud per institusjon illustreres også ved at antallet institusjoner med 1 mastegradstilbud er redusert fra 16 i 2011 til 13 i Det kan ligge en viss prestisje for institusjonene i å utvide studieporteføljen på dette nivået. Å vise at man er faglig sterk til å etablere flere tilbud, evner å være i vekst og utvikling og kan tilpasse seg studentenes og samfunnets krav og forventninger med valgmuligheter og variasjon. Fordeling på paragraf og tema Mastergrader kan akkrediteres etter tre ulike paragrafer, 3, 4 og 5. Paragrafene har noe ulike krav til seg slik disse er angitt i departementets forskrift om mastergrad 2. De 166 akkrediterte mastergradsstudiene fordeler seg svært ulikt på de tre paragrafalternativene % av dem er akkreditert etter 3. Først i 2012; i det 10. året med akkrediterte mastergrader, ble den første mastergraden etter 4, med 5 års sammenhengende studium og 300 studiepoeng, akkreditert. Med andre ord, paragraf 3 er definitivt det mest populære alternativet for institusjonene å akkreditere sine mastergrader etter. Mastergrader etter 3 omtales i mastergradsforskriften til å skulle være tilsvarende gamle hovedfag. Disse kan derfor oppfattes å ha en noe større prestisje ved at de så uttalt er ment å skulle videreføre en etablert og anerkjent akademisk tradisjon og signaliserer dermed en trygghet for faglig nivå og kompetanse. Hva slags studier etableres og hvilken tematikk etableres det mastergradsstudier i? Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av akkrediterte mastergrader på fagfelt i perioden Figur 3. prosentvis fordeling av akkrediterte mastergrader i perioden Fordelingen viser at det er mest populært å etablere mastergradstudier i helse-, sosial- og idrettsfag og i de humanistiske og estetiske fagene. Disse utgjør nesten halvparten av akkrediteringene i perioden. For helsefagenes vedkommende kan det ligge en viss prestisje i å etablere slike studier som en reaksjon på mangelen på høyere grads studier ved statlige og private høgskoler i dette fagfeltet før Kvalitetsreformen. Innenfor dette fagfeltet fantes det et større antall videreutdanninger som 1 Tar man med endringer i institusjonskategori som følge av institusjonsakkreditering og fusjon er det reelle tallet 10 institusjoner. 2 Forskrift om krav til mastergrad av 2. juli Se Hegerstrøm, T. En mastergrad er ikke en mastergrad NOKUT rapport 6/2012 for en gjennomgang og analyse av mastergradsforskriften og de tre paragrafalternativene. 3

4 etableringen av Kvalitetsreformen gjorde det mulig å oppgradere til mastergradsstudier. Ettersom videreutdanninger ikke uten videre teller med i en gradssammenheng, kan det oppfattes som mer prestisjefylt å kunne tilby disse som mastergrader. De humanistiske og estetiske fagene retter seg mot et stort spekter av interessefelt innenfor medier, kommunikasjon, kunst, kultur og design, og mer tradisjonelle historisk-filosofiske fag som teologi, språk, litteratur og historie. Medieoppslag i den senere tid om at ikke alle kan ta utdanning i medier og kommunikasjon sier en del om disse studienes popularitet 4. Antallet mastergradsstudier totalt ved statlige og private høgskoler, i hver av de 4 største fagfeltene helse-, sosial- og idrettsfag, naturvitenskapelige og tekniske fag, humanistiske- og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag, ligger per 2012 på ca. 45. Da er de mastergradsstudiene som var etablert før Kvalitetsreformen inkludert. Hva gjelder navn på studietilbudene, er variasjonen stor innenfor de enkelte fagfelt. Navnet indikerer både hva studiet gjelder og hvilke studenter man primært retter seg mot, men noen tema brukes oftere enn andre. I fagfeltet helse- sosial- og idrettsfag inngår begrepet helse i betegnelsen på nesten halvparten av studietilbudene. I fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk inngår pedagogikk/didaktikk som betegnelse i halvparten av studiene. De øvrige fagfeltene har ikke slike samlebegrep. Et begrep, ledelse, skiller seg ut og gjenfinnes i tittelen på studietilbud i flere fagfelt. Ledelse er det mest populære fagfeltovergripende temaet å etablere mastergradsstudier i ved statlige og private høgskoler og inngår i tittelen på 18 studietilbud; 11 %. Også innenfor ledelsestematikken fantes det et større antall videreutdanninger som etableringen av Kvalitetsreformen gjorde det mulig å oppgradere til mastergradsstudier. De fleste studietilbudene gjenfinnes innen samfunnsfagene, men også i de økonomisk- administrative fagene, helse-, sosial og idrettsfag og i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, er det etablert mastergradsstudier med ledelse som en del av studienavnet og studieinnholdet. Studiebetegnelsene indikerer stor tematisk og emnemessig variasjon og kreativitet med tanke på innholdsmessig og faglig spiss og bredde. Mangfoldet i tilbudene kan gi antagelser om at det for søkere kan være en utfordring å finne fram til det rette studiet og at det kan kreve en viss innsats å finne ut på hvilken måte det ene studiet skiller seg fra det andre. For eksempel i hvilken grad et mastergradsstudium i klinisk sykepleie skiller seg fra et mastergradsstudium i avansert klinisk sykepleie og om det ev. knytter seg større prestisje til det ene studiet enn det andre. Et mastergradsstudium har ingen berettigelse om det ikke har søkere og studenter og i den konkurransen kan navnet på studiet spille en vesentlig rolle. Hva med studentene? Hvor populært er så mastergrader ved statlige og private høgskoler hos studentene? Flere søkerinstitusjoner oppgir pågang og ønsker fra potensielle studenter som en del av begrunnelsen for å opprette det. Studiene ville neppe ha blitt etablert uten en visshet om at man ville få søkere og at søkertilgangen ville være relativ stabil. Antallet registrerte studenter på master- og høyere nivå ved statlige og private høgskoler har i perioden steget fra 5661 til Spredningen i antall registrerte studenter på institusjonene på dette nivået er imidlertid ganske stor (Tabell 1). Tabell 1. Spredning i antall registrerte studenter på master og høyere nivå i perioden Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012, Tabell V2.5 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå 4

5 Spredningen i antall registrerte studenter innbyr til funderinger over mulig forskjell i popularitet institusjonene i mellom, men også at det kan være slike forskjeller mellom de ulike studietilbudene på den enkelte institusjon. Tabell 2 viser antall studenter i gjennomsnitt per studieprogram ved statlige og private høgskoler i perioden , sammenlignet med tilsvarende for universitetene. Tabell 2. Registrerte mastergradsstudenter i gjennomsnitt per studieprogram ved statlige og private høgskoler og universitetene Statlige høgskoler Private høgskoler Universitetene Antall studenter totalt og i snitt per studieprogram ved statlige og private høgskoler har holdt seg relativt stabilt samtidig med økningen i antall studietilbud. Det styrker antagelsen nevnt over om at man ennå ikke har nådd et ev. metningsnivå i antall studietilbud og indikerer at det er populært å studere til mastergrad ved disse institusjonene. En gjennomgang av søknadene om akkreditering om mastergrad i perioden viser at institusjonene i snitt planlegger studiene sine for 32 studenter. Tallene over tyder på at det kan være nesten like populært å studere til mastergrad ved statlige og private høgskoler som ved universitetene. Det er en ting å studere til mastergrad. En annen ting er å fullføre studiet. Tabell 2 viser det gjennomsnittlige antallet kandidater per masterprogram ved disse institusjonene og ved universitetene i perioden Tabell 3. Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram Statlige høgskoler 8,9 8,1 7,6 8,3 9,0 Private høgskoler 9,3 7,2 5,7 7,3 8,5 Universitetene 11,2 10,9 10,2 10,4 11,9 De statlige og private høgskolene følger hverandre ganske jevnt i gjennomsnittlig årlig kandidatproduksjon. Universitetene har et noe høyere gjennomsnittlig antall uteksaminerte kandidater, men begge institusjonskategoriene ser ut til å stå overfor de samme utfordringene hva gjelder gjennomføringsgrad hos studentene. Spissformulert kan det se ut til at det er mer populært å studere til mastergrad enn det er å ta eksamen. Gjennomsnitt antall kandidater tilslører imidlertid den store spredningen i kandidatproduksjonen mellom institusjonene slik dette vises i tabell 3. 6 Utregnet fra departementets Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010, Tabell V-2.15f Utvikling i antall registrerte studenter på master og høyere nivå og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012, Tabell V2.5 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå 7 Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 Tabell 2.5, Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012 tabell V2.6, Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram, , per institusjon. 5

6 Tabell 4. Spredning i gjennomsnitt antall masterkandidater ved statlige og private høgskoler og universitetene i 2010 og Statlige høgskoler 2,8-16, Private høgskoler 3-13, Universitetene 5,9-20,8 7-19,9 For statlige og private høgskoler har spredningen av gjennomsnitt antall mastergradskandidater økt fra 2010 til Universitetene har hatt en liten reduksjon. Den store spredningen forsterker antagelsen over om at det ikke er så populært å ta eksamen på disse studiene og at det kanskje ikke heller er forbundet med vesentlig prestisje. En gjennomgang av søknadene om akkreditering av mastergrad viser en stor spredning i antatt søkermasse for studiet. I den ene enden er det et studium hvor man ønsker å ta opp 3-4 studenter hvert 3. år. I den andre enden befinner det seg et studium hvor man sikter mot 100 studenter ved full drift av studiet. Det søkes om flere små og potensielt eksklusive og populære tilbud som det kan være stor konkurranse om å bli opptatt på, selv om det enkelte studiums popularitet og prestisje ikke nødvendigvis henger sammen med antall søkere og studenter. Det søkes også om å etablere studier som er dimensjonert for et betydelig antall studenter. Tabell 1, 2 og 3 åpner for funderinger over om det er et tilstrekkelig studentgrunnlag til å fylle alle disse studieplassene. Institusjonenes ambisjoner for studiet og forventninger om søkere, studenter og kandidater handler også om mulighetene til å skape forutsetninger for et godt studie- og læringsmiljø. En gjennomgang av sakkyndige vurderinger til søknadene om akkreditering av mastergrad viser at de sakkyndige uttrykker en viss enighet om dette. Sitatene under er hentet fra sakkyndige vurderinger: Vi vurderer det som realistisk å rekruttere 25 studenter til det planlagte studiet. På den annen side ser vi at 25 studenter er et kritisk tall, fordi det ikke skal være stort frafall før det går utover studiemiljøet. For å være sikker på å ha 25 studenter som blir ferdig med studiet bør man ta opp flere studenter, da kan studenter være et mer passende opptak. XX har fulgt sakkyndiges råd om å øke studentopptaket til 30 studenter for å sikre gjennomføringsgraden på normert studenttall. 30 studenter som det planlegges for på sikt, burde også være tilstrekkelig for å skape et tilfredsstillende miljø. Som påpekt innledningsvis kan det stilles spørsmål ved om et opptak på 15 studenter er tilstrekkelig for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø Vi ber institusjonen vurdere å øke dette tallet for bedre å sikre et tilfredsstillende og stabilt læringsmiljø. Denne analysen viser at det kan være et stort sprik mellom ønsker om og ambisjoner for forventet studenttall og kandidatproduksjon og realitetene som vises gjennom det faktiske antallet slik dette fremgår av tabell 1,2 og 3. Spørsmålet er om man likevel har indikasjoner på et metningsnivå? Men verken et populært navn på studiet, antatt etterspørsel på arbeidsmarkedet eller et optimalt studentantall gir noen trygghet for studiets popularitet og prestisje hos søkere og studenter. I Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, Tabell V-2.20, Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram, per institusjon og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2012, Tabell V2.6 Gjennomsnittlig antall kandidater per masterprogram, , per institusjon 6

7 ga en sakkyndig komite følgende vurdering av en søknad om akkreditering av et mastergradsstudium: Studiet tar sikte på ca. 25 studenter årlig, basert på tidligere erfaringer fra ledelsesstudier. Det nye studiet skal erstatte et studium i administrasjon og ledelse (SAL), som har hatt gjennomsnittlig 30 søkere hvert år de siste åtte årene. Selv om programmene har ulik profil, er det rimelig å tro at tittelen «Innovasjon og ledelse» vil trekke studenter. I tillegg er det dokumentert etterspørsel etter slike kandidater på arbeidsmarkedet. Dette studiet akkrediteres bare noen måneder før Forskerforum i nr. 2/2013 melder om at Handelshøyskolen BI legger ned sitt mastergradsstudium i Innovasjon og entreprenørskap på grunn av manglende heltidsstudenter 9. Dette eksempelet indikerer at en fremtidig vurdering av popularitet og prestisje i mastergradsstudier ved statlige og private høgskoler vil måtte ta med i betraktningen tilbudenes levedyktighet, omstruktureringer og nedleggelser av tilbud. Artikkelen er skrevet av Turid Hegerstrøm Litteratur: Hegerstrøm, T. (2012) En mastergrad er ikke en mastergrad, Nokut-rapport 5/

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Gradsstrukturen i høyere utdanning utfordret og utfordrende

Gradsstrukturen i høyere utdanning utfordret og utfordrende Gradsstrukturen i høyere utdanning utfordret og utfordrende Gjennomføringen av Kvalitetsreformen i 2003 medførte store endringer i det norske studielandskapet for høyere utdanning. En av disse endringene

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall

Detaljer

Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014

Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014 Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag/konklusjon... 3 Formål... 5 UiB alle studier totalt... 5... 5... 6 Kandidatproduksjon... 6 Profesjonsstudier totalt...

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler «En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Mastergrader ved statlige og private høgskoler Turid Hegerstrøm Dato: 17.12.2012

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950

Detaljer

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Dato: 27.01.2016 Vår ref.: 15/03258-2 Deres dato: 03.11.2015 Deres ref.: 15/5197- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis* 1969 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis 1953 Førsteamanuensis

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HSL-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HSL-FAK Innhold Mandat:... 3 Noen overordnende tall:... 4 Forklaring på grafene:... 5 Frafall bachelorprogram ved HSL-fak 29-213... 7 Arkeologi... 8 Barnehagelærerutdanningen Tromsø... 13 Barnehagelærerutdanningen

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler «En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Mastergrader ved statlige og private høgskoler Turid Hegerstrøm Dato: 17.12.2012

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 52/15 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet Drøftingssak Notat fra Studieadministrativ

Detaljer

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer

Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Avdelingsdirektør Ida Lønne & rådgiver Marina Malgina Avdeling for utenlandsk utdanning 1. NOKUTs rolle i forh. til internasjonalisering

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Arbeidsgruppe nedsatt av NRLU: Geir S. Salvesen () Eli Kristin Aadland (Høgskolen på Vestlandet) Jorunn Spord Borgen (Norges idrettshøgskole)

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

NOKUT-portalen i DBH: mer om de ulike inngangene og indikatorene. Pål Bakken, NOKUT Presentasjon på NOKUT-konferansen 2011

NOKUT-portalen i DBH: mer om de ulike inngangene og indikatorene. Pål Bakken, NOKUT Presentasjon på NOKUT-konferansen 2011 NOKUT-portalen i DBH: mer om de ulike inngangene og indikatorene Pål Bakken, NOKUT Presentasjon på NOKUT-konferansen 2011 Om presentasjonen 1. Innhold 2. Utforming 3. Indikatorene 4. Veien videre 2 Mer

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter.

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds Flak: studentenes engasjement når det gjelder, og påvirkning Tidligere studier viste at studentenes engasjement til å delta i studentsaker er lunkent 1. Resultater i Studiebarometeret kan tyde på det samme.

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

Utdanning og læringsmiljø. Mai 2013

Utdanning og læringsmiljø. Mai 2013 1 Utdanning og læringsmiljø 2 Utdanningsmål Relevant og anerkjent høy kompetanse Kvalitet på høyt internasjonalt nivå Utvikle kritisk refleksjon Interesse for forskning og nyskaping Motivert og utdannet

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

4.1 Deltakelse i høyere utdanning

4.1 Deltakelse i høyere utdanning 4Voksne i høyere utdanning I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, og personer som er i videre- og etterutdanning (se faktaboks). Fokuset

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

ZA4540. Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms. Country Specific Questionnaire Norway

ZA4540. Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms. Country Specific Questionnaire Norway ZA4540 Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms Country Specific Questionnaire Norway Eurobarometer / Flash Eurobarometer Flash on Higher Education Reform (DG EAC/A2) Final Questionnaire

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret

Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret 2009-10 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 2/2011 (1.2.2011) 1 v/ Eva Thue Vold og Gerard Doetjes Innledning I dette

Detaljer

Ti år etter Kvalitetsreformen

Ti år etter Kvalitetsreformen Per Olaf Aamodt 22.10.2013 Ti år etter Kvalitetsreformen Status og utviklingstrekk Innlegg på seminaret Hvordan øke kvaliteten I høyere utdanning Litt om dette innlegget Basert på evalueringen som ble

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden 1

Kunnskap for en bedre verden 1 Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Svar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Svar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2016/1357 Dato: 02.02.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Svar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse fra Siviløkonomene

Høringsuttalelse fra Siviløkonomene Høringsuttalelse fra Siviløkonomene NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning 1 Sammendrag All norsk høyere utdanning må ha fokus på å kvalifisere for et internasjonalt arbeidsmarked generelt,

Detaljer

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( ) Innst. 35 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 144/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2017/14290 Gjennomføring i studiene - oppfølging av styresak 124/15 Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag

Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag Myte: Det er lav søkning til lærerutdanningene Fakta: Søknadsveksten til lærerutdanningene er bare forbigått av juridiske fag Siden 2008 har søkningen økt med hele 59 prosent for lærerutdanningene sett

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer