Strategiplan Strategi for videreutvikling av NOKUT

Transkript

1 Vedtatt november 2009 Sist oppdatert februar 2011 Strategiplan Strategi for videreutvikling av NOKUT Forord 2 Del I Overordnede mål og strategier 3 Del II Strategi for de enkelte virksomhetsområdene 7 Tilsyn med universiteter, høyskoler og fagskoler 8 Kvalitetsutvikling gjennom utredning, evaluering og analyse 12 Godkjenning av utenlandsk utdanning 13

2 Forord Bakgrunn Denne strategiplanen trekker opp retningen for NOKUTs arbeid og utvikling i femårsperioden Strategien er basert på erfaringene vi selv har gjort oss siden etableringen i 2003 og på eksterne inn spill, ikke minst de vi fikk gjennom den internasjonale evalueringen av NOKUT som ble lagt fram i Evalueringen konkluderte med at NOKUT klart oppfyller kravene i de europeiske standardene for kvalitetssikring av høyere utdanning. Samtidig ble det gitt flere anbefalinger om forbedringer knyttet både til NOKUTs virksomhet og det norske systemet for kvalitetssikring av utdanning mer generelt. Evalueringskomiteen var særlig opptatt av to forhold. For det første mente den at NOKUT i for stor grad har lagt vekt på kontroll, og anbefalte at NOKUT i større grad påtar seg en mer utviklingsorientert rolle. For det andre var den opptatt av at NOKUT burde bli mer fleksibel og målrettet i sin virkemiddelbruk. Flere av de konkrete anbefalingene har vært av en karakter som har krevd justeringer i NOKUTs mandat, og Kunnskapsdepartementet har i løpet av 2009 justert loven og er i ferd med å endre forskriften som regulerer NOKUTs virke. Gjennom lovendringen understrekes NOKUTs utviklingsorienterte rolle, og NOKUT gis større fleksibilitet i tilsynsarbeidet. Parallelt med dette har vi omorganisert virksomheten for å legge bedre til rette for å innfri de økte forventningene som uttrykkes gjennom mandatjusteringen. Evalueringen gav få signaler på feltet godkjenning av utenlandsk utdanning. Her ble det imidlertid i 2007 lagt fram en utredning som pekte på mulige forbedringsområder (Brautasetutvalget). Ett av resultatene av dette arbeidet var at NOKUT ble gitt i oppgave å etablere et informasjonssenter om de ulike formene for godkjenning og autorisasjon basert på utenlandsk utdanning. Senteret ble etablert i 2009 og vil være operativt våren Om strategiplanen Strategiplanen har fremkommet gjennom en bred prosess i NOKUTs styre og administrasjon. I tillegg har vi fått mange nyttige innspill gjennom dialog med universitets- og høgskolesektoren, fagskolesektoren og andre samfunnsaktører. Planen har to deler. Del 1 formulerer overordnede mål for NOKUTs samfunnsbidrag og hovedstrategier for videreutvikling av virksomheten. Del 2 inneholder mer detaljerte strategier for utviklingen av hvert av våre tre virksomhetsområder. Strategien vil bli fulgt opp gjennom årlige og flerårige virksomhetsplaner med konkrete prioriteringer og styringsparametre som skal hjelpe oss å holde rett kurs. Planen er ambisiøs, ikke minst fordi departementet har lagt opp til at den skal realiseres innenfor samme ressursramme som i dag. Skarp prioritering av ressursinnsatsen og skrittvis implementering gjennom hele strategiperioden blir derfor nødvendig. Vi håper og tror at neste evaluering av NOKUT vil vise at vi har skjøttet vårt samfunnsoppdrag til gavn for sektorens videre utvikling. Oslo, november 2009 Petter Aaslestad styreleder Terje Mørland direktør 2 NOKUTs Strategiplan

3 DEL I Overordnede mål og strategier NOKUTs Strategiplan

4 Om NOKUT Formål NOKUT skal bidra til å sikre og fremme kvalitet ved å føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler godkjenne høyere utenlandsk utdanning i forhold til norsk utdanningssystem etter søknad fra enkeltpersoner NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning samt godkjent høyere utenlandsk utdanning. Organisering NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan etablert i 2003 i forbindelse med kvalitetsreformen i høyere utdanning. Virksomheten er regulert i lov om universiteter og høgskoler og lov om fagskoleutdanning med tilhørende forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet. Den faglige uavhengigheten innebærer at NOKUTs vedtak i tilsynssaker og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning ikke kan overprøves av departementet. NOKUT har organisert virksomheten i tre områder: Tilsyn med utdanningsvirksomheten ved universiteter, høyskoler og fagskoler Kvalitetsutvikling gjennom utredning, evaluering og analyse Godkjenning av utenlandsk utdanning Organisasjon Styre Direktør Kommunikasjon Juridisk rådgivning Administrasjonsavdelingen Tilsynsavdelingen Avdeling for utreding og analyse Avdeling for utenlandsk utdanning INVIA Informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning Nøkkeltall 2011 Budsjett: ca. 58 mill Ansatte: ca. 65, i tillegg engasjerer vi årlig ca. 300 sakkyndige i ulike evaluerings- og akkrediteringsprosesser. NOKUT fører tilsyn med utdanninger ved totalt 176 institusjoner, hvorav 76 innen høyere utdanning og og 99 innen fagskoleutdanning ( ) NOKUT behandler årlig 4-5 tusen søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning. 4 NOKUTs Strategiplan

5 Overordnede mål NOKUTs formål definerer et samfunnsoppdrag. Av dette har vi avledet fire overordnede mål: Mål 1 NOKUT skal bidra til å sikre at kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning tilfredsstiller nasjonale standarder Det gjør vi gjennom å føre tilsyn med utdanningsvirksomheten ved alle institusjoner som tilbyr slik utdanning. Virkemidlene i tilsynsarbeidet omfatter evaluering av institusjonenes kvalitets sikringssystemer, institusjonsakkreditering, godkjenning av nye utdanningstilbud og tilsyn med etablerte utdanninger. Tilsynet innebærer en kontroll som kan munne ut i pålegg om forhold som må rettes opp. I de fleste tilfeller gir vi også veiledende råd om hvordan institusjonene kan videreutvikle utdanningskvaliteten eller kvalitetsarbeidet. Mål 2 NOKUT skal stimulere til økt kvalitet i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler Det gjør vi dels ved å gi veiledende råd i forbindelse med tilsynsarbeidet, og dels gjennom evalueringer, utredninger og analyser for å frambringe og sammenstille kunnskap som institusjonene eller myndighetene kan ha nytte av i arbeidet med å forbedre utdanningskvaliteten. Aktivitetene i den siste kategorien er rendyrket for å stimulere kvalitetsutvikling og innebærer ikke kontroll med de involverte institusjoner. Mål 3 NOKUT skal bidra til at personer med utenlandsk utdanning får vurdert denne i forhold til norsk utdanning, og at arbeidsgivere og læresteder får korrekt informasjon om utenlandsk kompetanse Det gjør vi på to måter. For det første behandler vi søknader fra enkeltpersoner om generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning. Vi vurderer utdanningens nivå og omfang i forhold til det norske utdanningssystemet og kan gi uttelling i studiepoeng og studieår, og godkjenne utdanningen som likestilt med norske grader. Vi vurderer også kvalifikasjonenes autentisitet. For det andre informerer vi om utenlandsk høyere utdanning og det norske godkjenningssystemet til arbeidsgivere, myndigheter, læresteder og andre interessenter. NOKUT driver et felles informasjonssenter for de ulike ordningene for godkjenning og autorisasjon basert på utenlandsk utdanning. Senteret veileder og henviser brukere til riktig instans. Mål 4 Samfunnet skal ha tillit til at kvaliteten på NOKUTs arbeid holder internasjonal standard, og at vi forvalter våre ressurser effektivt i forhold til vårt formål For at NOKUT skal kunne bidra til at samfunnet skal ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning, må samfunnet ha tillit til NOKUT. Det fordrer at vi forankrer virksomheten i internasjonale standarder for kvalitetssikring og god for valtnings skikk, har riktig kompetanse, benytter anerkjente sakkyndige og har gode rutiner for styring og kvalitetssikring av arbeidet vårt. Vi skal ha en åpen holdning mot omverdenen og aktivt informere om våre prosesser og resultater. På alle nivåer i organisasjonen skal vi handle i samsvar med våre kjerne verdier: Kompetent i forhold til oppdraget Helhetstenkende i forståelsen av oppgavene og begrepet kvalitet Løsnings- og brukerorientert i oppgavetilnærmingen Effektiv i ressursbruken Tydelig i all kommunikasjon NOKUTs Strategiplan

6 Hovedstrategier for videreutvikling av NOKUT Med bakgrunn blant annet i evalueringen av NOKUT fra 2008 og påfølgende justeringer i loven og forskriften som regulerer NOKUTs virke har vi definert fem overordnede strategier for NOKUTs utvikling de nærmeste årene. Disse representerer endringsfokus og angir hovedretningen for hvordan vi skal utvikle oss videre for å øke vårt bidrag til samfunnet på de forannevnte målområdene. Utviklingsstrategi 1 Økt vekt på å stimulere kvalitetsutvikling NOKUT skal øke innsatsen for å stimulere kvalitetsutviklingen i sektoren. Det vil vi dels gjøre ved å styrke utredningsaktivitet rendyrket for dette formålet, og dels ved å videreutvikle rådgivningselementet i tilsynsarbeidet. Vi skal skille tydelig mellom pålegg og veiledende råd både i skriftlig og muntlig kommunikasjon. Gjennom seminarer og en tydeligere stemme i det offentlige rom skal vi formidle resultater eller rette oppmerksomhet mot aktuelle kvalitetsutfordringer. Våre råd og uttalelser skal være basert på fakta og fremme kvalitet i utdanningen ved enkeltinstitusjoner eller sektoren som helhet. Utviklingsstrategi 2 Mer helhetlig, målrettet og effektivt tilsyn NOKUT skal utvikle en helhetlig tilsynsmodell med bedre samspill mellom ulike virkemidler. Vi skal utøve større fleksibilitet med hensyn til hvilke virkemidler vi benytter i tilsynsarbeidet, og tilsynet skal være mer målrettet mot områder der det er identifisert særlige behov. Dette innebærer at vurderinger av behov, risiko og kost-nytte vil stå mer sentralt ved planlegging av tilsynsaktivitet enn tidligere. Utviklingsstrategi 3 Styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning 1 NOKUT skal fortsette å styrke rollen som nasjonalt kompetansesenter. Vi skal videreutvikle det samlede tjenestetilbudet knyttet til vår egen godkjenningsordning generell godkjenning og våre informasjons- og rådgivningstjenester på feltet. Det vil være en prioritert oppgave å styrke kapasiteten og innføre nytt saksbehandlingssystem i takt med veksten i antall søknader og henvendelser. Utviklingsstrategi 4 Bedre brukerservice NOKUT skal gi bedre informasjon og service til sine brukere. Vi skal gjøre det enklere for de som søker godkjenning av utenlandsk utdanning å finne fram til riktig godkjenningsinstans og forbedre informasjonen om NOKUTs egen godkjenningsordning. Vi skal også forbedre informasjonen til institusjonene om våre tilsynsprosesser og øvrige aktiviteter. Utviklingsstrategi 5 Mer dialog med sektor og samfunn NOKUT skal styrke dialogen med utdanningsinstitusjonene. I møtet med institusjonene skal vi være bevisste vår dobbeltrolle som både tilsynsorgan og bidragsyter til institusjonenes utviklingsarbeid. Innen godkjenning av utenlandsk utdanning vil vi legge mer vekt på kontakt med søkere, arbeidsliv og andre godkjenningsaktører. Vi vil også styrke samfunnskontakten og gjøre vårt arbeid mer allment kjent i samfunnet ved å videreutvikle hjemmesidene og styrke dialog og nettverk med relevante samfunnsaktører. Utviklingsstrategi 6 Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon NOKUT skal fremstå som et kompetent og profesjonelt helhetlig organ. Vi skal videreutvikle den interne kommunikasjonen og legge til rette for at medarbeiderne i tillegg til å beherske eget arbeidsfelt skal ha grunnleggende forståelse av alle NOKUTs hovedoppgaver. Vi skal utvikle en personalpolitikk som verdsetter de ansatte som den viktigste ressursen i organisasjonen og legge til rette for systematisk kompetanseutvikling. Vi skal fortsette utviklingen av prosedyrer og verktøy som sikrer effektiv saksbehandling med høy kvalitet. Våre brukerrettede tjenester og den interne saksbehandlingen skal utvikles i tråd med statlige mål om e-forvaltning. 1 Denne strategien ble vedtatt i NOKUTs styre 17. februar 2011 som resultat av et behov for en tydelig rettesnor for videre utvikling av dette raskt voksende feltet. 6 NOKUTs Strategiplan

7 DEL II Strategi for de enkelte virksomhetsområdene NOKUTs Strategiplan

8 Tilsyn med universiteter, høyskoler og fagskoler Om virksomhetsområdet NOKUT fører tilsyn med utdanningsvirksomheten ved alle norske institusjoner som gir høyere utdanning og fagskoleutdanning. Tilsynet har to hovedkomponenter: Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Tilsyn med at institusjonenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale kvalitetsstandarder. NOKUTs tilsyn skjer med utgangspunkt i at ansvaret for utdanningskvaliteten ligger hos institusjonen som tilbyr utdanningen. Tilsynsmyndigheten er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og lov om fagskoleutdanning med tilhørende forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet. Departementets forskrift inneholder bl.a. nasjonale standarder og kriterier. NOKUT setter utfyllende standarder og kriterier i egne forskrifter. Til sammen utgjør disse den nasjonale standarden som NOKUTs tilsyn bygger på. Tilsynet skjer med få unntak ved bruk av sakkyndige komiteer. Det primære formålet er å kontrollere at utdanningsvirksomheten har tilfredsstillende kvalitet. NOKUT gir også veiledende råd om hvordan institusjonen kan videreutvikle utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet. Den norske modellen for kvalitetssikring av henholdsvis høyere utdanning og fagskoleutdanning er kort beskrevet under. Tilsynsmodellen for høyere utdanning Tilsynsmodellen for høyere utdanning tar utgangspunkt i at institusjonene er plassert i kategorier med ulike fullmakter til å opprette utdanningstilbud på de forskjellige gradsnivåene bachelor, master og ph.d. Institusjonskategoriene med tilhørende selvakkrediteringsfullmakter er vist i figuren på neste side. Tilsynsmodellen har følgende hovedkomponenter: Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Dette gjøres gjennom periodisk evaluering av kvalitetssikringssystemene ved samtlige institusjoner minst hvert sjette år. Tilsyn med at institusjonenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale kvalitetsstandarder. Det skjer på to måter: Akkreditering av nye utdanninger. Dette skjer etter søknad fra en institusjon som ikke selv har fullmakt til å opprette den aktuelle utdanningen, jf. figuren på neste side. Tilsyn med etablerte utdanninger. Dette skjer ved at NOKUT kan be om redegjørelse ved mis tanke om sviktende kvalitet eller gjennom å revidere akkrediteringen for en aktuell utdan ning. Alle utdanningstilbud ved samtlige institusjoner kan bli revidert, også de som er opprettet på selvakkrediteringsfullmakt. Ordningen med institusjonskategorier med ulike fullmakter åpner for at en institusjon kan søke institusjons akkreditering i en annen kategori med utvidete fullmakter. NOKUT vurderer om institu- 8 NOKUTs Strategiplan

9 sjonen tilfredsstiller standarder og kriterier til akkreditering i den aktuelle kategorien. Det er så Kunnskaps departementet som til slutt avgjør om en institusjon flyttes over i den aktuelle kategorien. NOKUT kan revidere en institusjonsakkreditering. Institusjonskategorier I Norge har vi tre typer institusjoner som er akkreditert for å gi høyere utdanning: Universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler. I tillegg finnes det høyskoler som ikke har institusjonsakkreditering, men som har fått akkreditert enkeltstående utdanningstilbud som høyere utdanning. Institusjonen har ulike fullmakter til å opprette nye utdanningstilbud. Dette er illustrert i tabellen under. De grå rutene viser hvilke utdanninger institusjonen kan opprette. De røde rutene viser hvilke utdanninger institusjonen må søke NOKUT om å opprette. Fullmakt til å opprette nye studietilbud Universiteter Akkrediterte høgskoler og vitenskapelige høyskoler* Høyskoler uten akkreditering Studium av lavere grad Mastergradsstudium Doktorgradsstudium * Vitenskapelige høyskoler har samme fullmakter som universiteter på fagområder der de har rett til å tildele doktorgrad. På andre områder har de fullmakter som ordinære høyskoler. Tilsynsmodellen for fagskoleutdanning Tilsynsmodellen for fagskoleutdanning har følgende hovedkomponenter: Tilsyn med fagskolenes interne kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Dette gjøres ved at NOKUT vurderer kvalitetssikringssystemet. Det skjer blant annet når en fagskole søker om godkjenning av nye utdanningstilbud eller når NOKUT gjennomfører tilsyn med etablerte utdanninger. Tilsyn med at fagskolenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale kvalitetsstandarder. Dette skjer på to måter: Godkjenning av nye utdanninger. Dette skjer etter søknad fra fagskolene. Tilsyn med etablerte utdanninger. Dette skjer ved at NOKUT kan be om redegjørelser ved mistanke om sviktende kvalitet eller gjennom å revidere godkjenningen for en aktuell utdanning. Alle utdanningstilbud kan bli revidert, også de som en fagskole evt. har opprettet på fullmakt, jf. fagområdegodkjenning nedenfor. Fra 2009 er det i tillegg åpnet for at en fagskole kan søke NOKUT om såkalt fagområdegodkjenning. Dersom fagskolen tilfredsstiller standardene og kriteriene for dette, får den fullmakt til selv å opprette nye utdanninger innenfor det aktuelle fagområdet. NOKUT kan revidere og evt. trekke tilbake en fagområde fullmakt. NOKUTs Strategiplan

10 Strategier for videreutvikling av området Tilsynsvirksomheten generelt Helhetlig tilnærming NOKUT skal utvikle en helhetlig tilsynsmodell med bedre samspill mellom ulike virkemidler/ tilsynsformer. En helhetlig tilnærming skal ligge til grunn både i drift og organisering av virksomheten, i kommunikasjonen med sektoren og i videreutviklingen av standardene og kriteriene vi baserer våre evalueringer, akkrediteringer og vurderinger på. Effektivt og målrettet tilsyn NOKUT skal utøve større fleksibilitet med hensyn til hvilke virkemidler vi benytter. Prosessene skal tilpasses institusjonenes størrelse og andre relevante forhold. Videre skal tilsynet i større grad være målrettet mot områder der det er identifisert særlige behov. Dette innebærer at vurderinger av behov, risiko og kost-nytte vil stå mer sentralt ved planlegging av tilsynsaktivitet enn tidligere. Videreutvikling av standarder og kriterier NOKUT skal forenkle og tydeliggjøre standardene og kriteriene som ligger til grunn for akkreditering av høyere utdanningstilbud. Vi skal i samråd med sektoren gjennomgå de viktigste kvalitetsaspektene, dvs. faktorene som har størst betydning for utdannings-kvaliteten, og vurdere hvordan disse best kan evalueres og operasjonaliseres i en revidert akkrediteringsstandard. På fagskolesiden legges det ikke opp til store endringer. Her ble nye standarder og kriterier innført i Vi skal imidlertid etablere rutiner for regelmessig etterprøving og revisjon, også av standarder og kriterier for fagskolegodkjenninger. Videreutvikling av prosessene NOKUT skal videreutvikle: Det interne kvalitetssikringssystem med særlig fokus på veiledning for sikre mest mulig lik forståelse og praktisering av standarder og kriterier Informasjonsarbeidet bl.a. gjennom systematisk søkerveiledning i forkant av frister Rådgivningselementet i tilsynsprosessene bl.a. gjennom rapportmaler som gir et tydeligere skille mellom eventuelle pålegg og anbefalinger Internasjonalt engasjement NOKUT skal følge systematisk med på den internasjonale utviklingen på feltet og bidra aktivt til utviklingen på områdene hvor vi ligger i front eller har andre særlige forutsetninger for å gjøre det. NOKUT vil prioritere samarbeidet på den europeiske og nordiske arena. 10 NOKUTs Strategiplan

11 Virkemidlene i tilsynet med høyere utdanning Evaluering av kvalitetssikringssystemer Evalueringskriteriene og opplegget rundt evalueringene ble justert før oppstart av de første andre gangs evalueringene i Rådgivningselementet er videreutviklet, og institusjonene kan i denne runden forvente mer dialog i prosessen, økt fokus på nytten av systemene og tilbud om oppfølgingsseminar. Målsetningen om å utvikle en mer helhetlig tilsynsmodell og erfaringer vi gjør oss i de første andregangsevalueringene kan resultere i noen justeringer i evalueringskriteriene og opp legget rundt evalueringene. Institusjonsakkreditering NOKUT skal tydeliggjøre enkelte kriterier og fornye rutinene rundt søknadsbehandlingen. NOKUT vil vurdere å sette i gang revidering av institusjonsakkrediteringer dersom utviklingen i sektoren skulle tilsi det. Akkreditering av nye utdanningstilbud NOKUT skal i samråd med sektoren revidere standardene og kriteriene for akkreditering av utdanningstilbud med sikte på forenkling og tydeliggjøring av det som er viktig for utdanningskvaliteten på de forskjellige gradsnivåene. Videre skal vi fornye opplegget rundt søknadsbehandlingen. Innføring av søknadsfrister vil bli vurdert som tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å muliggjøre mer systematisk veiledning av søkere og sakkyndige. Tilstrekkelig kapasitet til søknadsbehandling skal alltid prioriteres. Tilsyn med etablerte utdanningstilbud NOKUT skal innføre en ny modell for tilsynet med etablerte utdanninger. Dette tilsynet skal dreies fra tilfeldig og bred utvelgelse av revideringsobjekter til hovedsakelig å være en målrettet kvalitetskontroll som iverksettes der det foreligger indikasjoner på kvalitetssvikt. Modellen vil ha tre trinn: i) Årlig samlet analyse og risikovurdering, ii) Innhenting av redegjørelser der vi har indikasjon på kvalitetssvikt eller annen grunn til oppfølging og iii) Revidering av akkreditering dersom det fortsatt er grunn til det etter trinn to. Virkemidlene i tilsynet med fagskoleutdanning Vurdering av kvalitetssikringssystemer Krav om kvalitetssikringssystem for alle som tilbyr fagskoleutdanning ble innført i NOKUT satte i gang vurderingen av disse systemene høsten Det vil kunne bli justeringer etter hvert som vi vinner erfaringer. Godkjenning av nye utdanningstilbud Nye standarder og kriterier for godkjenning av utdanningstilbud ble innført i Samtidig la vi om søknadsbehandlingssystemet. Tilstrekkelig kapasitet til søknadsbehandling skal alltid prioriteres. Det vil kunne bli justeringer etter hvert som vi vinner erfaring med det nye systemet. Tilsyn med etablerte utdanningstilbud NOKUT skal igangsette tilsynet med allerede godkjente fagskoletilbud. Dette vil skje etter den samme tre-trinns-modellen som er beskrevet for høyere utdanning. Fagområdegodkjenning (fullmakt til å etablere nye utdanningstilbud på et gitt fagområde) NOKUT skal etablere ordningen med fagområdegodkjenning der fagskoler kan søke om fullmakt til å opprette nye utdanningstilbud innen et aktuelt fagområde. NOKUTs Strategiplan

12 Kvalitetsutvikling gjennom utredning, evaluering og analyse Om virksomhetsområdet I tillegg til å føre tilsyn med institusjonenes utdanningsvirksomhet gjennomfører NOKUT evalueringer, utredninger og analyser som er rendyrket med sikte på å stimulere kvalitetsutvikling. Dette arbeidet er ikke koplet til spørsmål om godkjenning eller eventuelle sanksjoner for institusjonene som er involvert. Formålet med disse aktivitetene er å frambringe og sammenstille kunnskap som kan stimulere institusjonene og myndighetenes arbeid med å øke utdanningskvaliteten. Utredningsvirksomheten skal i tillegg bidra til å videreutvikle NOKUTs virkemidler. Typiske aktiviteter på området er: Sammenstilling og analyse av informasjon med identifisering av trender og tendenser i et institusjonsovergripende perspektiv. Analysene kan være basert på resultater fra NOKUTs eget arbeid eller informasjon innhentet fra andre kilder. Evalueringer for å bedømme kvalitet og identifisere tiltak som kan bidra til kvalitetsforbedringer. Dette kan være programevalueringer av typen som er gjennomført for bl.a. lærerutdanningen, eller temaevalueringer rettet mot spesifikke områder eller forhold på tvers av utdanningsprogrammer og institusjoner. Utredninger for å undersøke og beskrive forhold som har betydning for utdannings kvalitet, eller som kan dokumentere effektene av og bidra til utvikling av NOKUTs virkemidler. Seminarer og innlegg i det offentlige rom for å formidle resultater eller rette oppmerksomhet mot aktuelle kvalitetsutfordringer. Strategier for videreutvikling av området Organisering og prioritering NOKUT skal organisere utredningsvirksomheten i en nettverksmodell med en mindre fast stab som knytter til seg relevant intern og ekstern kompetanse i gjennomføringen av konkrete prosjekter. Valg av tema for prosjektene gjøres på bakgrunn av identifiserte utfordringer i utdanningskvaliteten eller kvalitetsarbeidet ved institusjonene, eller behov for videreutvikling av NOKUTs virksomhet. Vi skal prioritere områder der vår kompetanse eller vårt mandat gir oss særlige forutsetninger for å kunne frambringe og sammenstille kunnskap som kan utløse handling i sektoren. Årlig rapport med kvalitetsvurderinger NOKUT skal utvikle en sammenstillende og analyserende rapport der vi formidler NOKUTs resultater og vurderinger av kvalitetsarbeidet ved institusjonene og trender og tendenser i et institusjonsovergripende perspektiv. I første omgang skal vi prioritere kvalitative sammenstillinger og analyser basert på resultatene av NOKUTs prosesser. Senere vil vi supplere med analyser av kvantitative data og annen informasjon om utdanningskvalitet fra andre kilder. Slik vil vi gradvis utvikle en kunnskapsbank om kvalitet og kvalitetsutvikling i sektoren. Flerårig planlegging av evalueringer og utredninger NOKUT skal utarbeide femårs-program for større evalueringer og toårs-program for mindre evalueringer og utredninger i samråd med sektoren, departementet og andre relevante aktører. Planene settes opp ut fra en overordnet behovsvurdering og analyse av kost-nytte og tilpasses budsjettnivå. 12 NOKUTs Strategiplan

13 Godkjenning av utenlandsk utdanning Om virksomhetsområdet Det finnes flere typer godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning. Hensikten med disse er å kvalitetssikre utenlandske kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet eller for opptak til videre studier i Norge. De ulike ordningene er illustrert i figuren under. Godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning Høyere utdanning Fagskoleutdanning Generell godkjenning Faglig godkjenning Profesjons godkjenning/ autorisasjon NOKUT kan godkjenne en utdanning i forhold til norsk gradsstruktur. NOKUTs godkjenning er ment for arbeidsmarkedet. NOKUTs godkjenning sier ikke noe om det faglige innholdet i en utdanning, kun hvilket nivå og omfang den har, eventuelt om den tilsvarer norsk grad. Universiteter og høgskoler kan godkjenne en utdanning som likestilt med en utdanning de selv tilbyr. Den faglige godkjenningen gjøres primært ved opptak til videre studier ved det aktuelle lærestedet. Ulike autorisasjonskontorer o.l. kan godkjenne utenlandske profesjonsutdanninger. Autorisasjon er obligatorisk for å kunne praktisere i loveregulerte yrker. Fylkeskommunene kan vurdere utenlandske kvalifikasjoner innen yrker med fag- og svennebrev. Det finnes ingen ordinære godkjennings ordninger. NOKUTs ansvar og oppgaver på dette feltet kan deles i to kategorier: Egen godkjenningsordning og annet godkjenningsfaglig arbeid Felles informasjonssenter for de ulike godkjenningsordningene Godkjenningsfaglig arbeid NOKUTs godkjenningsfaglige arbeid dreier seg dels om søknadsbehandling knyttet til ordningen med generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og dels om ulike rådgivnings- og koordineringsoppgaver som nasjonalt knutepunkt i de europeiske Enic-/Naric-nettverkene 1. Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning NOKUT behandler søknader fra enkeltpersoner om generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning. Vi vurderer utdanningens nivå og omfang i forhold til det norske utdanningssystemet uten å vurdere den faglige sammensetningen. NOKUT har myndighet til å gi uttelling i studiepoeng og studieår, og kan godkjenne en utdanning som likestilt med norske grader (høgskolekandidat-, bachelor-, master- eller ph.d.-grad). NOKUT vurderer også kvalifikasjonenes autentisitet. 1 European Network of National Information Centres on academic recognition and mobility / National Academic Recognition Information Centres NOKUTs Strategiplan

14 Nasjonalt knutepunkt i Enic-/Naric-nettverkene Knutepunktsfunksjonen i disse netteverkene innebærer et ansvar for å informere om utenlandske utdanningssystemer i Norge og norsk utdanningssystem i utlandet. De nasjonale oppgavene omfatter utenlandske læresteders akkrediteringsstatus, nivå og omfang på utenlandske utdanninger, kvalifikasjoners autentisitet og samordning av godkjenningspraksis. Brukerne er i første rekke universiteter og høyskoler, Statens lånekasse for utdanning og Samordna opptak. NOKUT har også ansvar for å vedlikeholde ulike databaser og for å føre listen over krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen). NOKUT informerer dessuten om norske godkjenningsordninger og norsk utdanningssystem til internasjonale interessenter. INVIA-informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning NOKUTs funksjon i det norske godkjenningssystemet ble i 2009 styrket gjennom opprettelsen av INVIA-senteret, som er et eget informasjonssenter for de ulike godkjenningsordningene i Norge. INVIA vil være operativt fra våren 2010 og er en del av myndighetenes satsing på å få innvandrere raskere inn i norsk arbeidsliv. INVIA-senteret skal være felles ansikt utad for NOKUT, høyskoler, universiteter og sektormyndigheters autorisasjonskontorer, og skal informere om de norske godkjenningsordningene og veilede og henvise til riktig instans. Via nettsider, e-post, telefon og besøk skal senteret være en inngangsportal for alle som ønsker godkjenning av utenlandsk utdanning. Senteret vil også være kontaktpunkt for EUdirektivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker. De viktigste brukergruppene for senteret vil være personer som vil søke godkjenning av sin utenlandske utdanning, arbeidsgivere og det offentlige hjelpeapparatet (NAV, asylmottak, voksenopplæringen med mer). Strategier for videreutvikling av området Mer effektiv brukerservice NOKUT skal tilpasse virksomheten til en sterkt økende pågang av søknader og andre henvendelser. Dette inne bærer å vurdere ulike effektiviseringstiltak, men samtidig opprettholde et akseptabelt servicenivå over for brukere. Vi skal sikre tilstrekkelig kapasitet til å behandle søknader på en god, rettferdig og kvalitets sikret måte innenfor de krav som Lisboa konvensjonen stiller til saks behandlings tid. NOKUT vil videre ta initiativ til en gjennomgang med sikte på å forbedre den såkalte flyktningprosedyren for flyktninger med høyere utdanning, men med mangelfull dokumentasjon. Bedre informasjon NOKUT skal forbedre informasjonen til søkere av generell godkjenning og gjøre NOKUTs godkjenningsdokument bedre kjent i arbeidsmarkedet. Samtidig skal vi bygge opp og videreutvikle aktiviteten ved INVIA-senteret i tett kontakt med de ulike godkjenningsinstansene og viktige brukergrupper. Videreutvikle rådgivningen til andre aktører NOKUT skal videreutvikle GSU-listen og forbedre brukervennligheten i våre øvrige databaser. Vi skal fortsatt prioritere henvendelser fra institusjoner som trenger råd og bistand i sitt arbeid med utenlandsk utdanning. I lys av den økende pågangen av søknader og andre henvendelser på feltet vil vi i samråd med departementet og sektoren gjennomgå behovet for og servicenivået knyttet til våre ulike nasjonale koordinerings- og rådgivningsoppgaver. 14 NOKUTs Strategiplan

15

16 Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@nokut.no