Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer

Transkript

1 Samarbeid på tvers av utdanningssystemer - muligheter og utfordringer Avdelingsdirektør Ida Lønne & rådgiver Marina Malgina Avdeling for utenlandsk utdanning

2 1. NOKUTs rolle i forh. til internasjonalisering av sektoren LOV Generell godkjenning NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal gis generell godkjenning slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen Godskriving og faglig godkjenning (3) Universiteter og høyskoler som er akkrediterte etter denne lov avgjør selv søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med. (5) NOKUT har ansvar for å formidle informasjon om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning etter tredje ledd og skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis. FOR Institusjonenes godkjenning av utenlandsk høyere utdanning (2) NOKUT skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis av godkjenning etter universitets- og høyskoleloven 3-5 femte ledd, samt yte rådgivningsbistand til institusjonene i godkjenningsarbeidet. Påse implementering av Lisboakonvensjonen 2

3 2. Forløperne til det moderne universitet tallet: opphav i undervisning gitt ved katedralskoler/klostre (Italia, Frankrike, Engl.) 1158: privilegier gis til studenter i Bologna 1179: mestere forbys å ta betalt for retten til å undervise, pålegg om å gi lisens til lærere som er kvalifisert Universitas selvregulerende, permanente institusjoner som tilbyr høyere utdanning 1231: Parens Scientiarium - institusjonsautonomi 1233: undervisningsrett Studium Generale registreres i the Holy Roman Empire: lærere oppmuntres til å reise mellom undervisningssteder å undervise Gutter (14-15 år) tas opp til Bachelor of Arts (6 år), Master- /doctorcal degrees (12 år): jus + medisin + teologi. Pensum er basert på bøker, alle leste det samme

4 3. Utviklingstrekk: høyere utdanning i Russland 1724: opprettelse av universitetet i St. Petersburg 1755: Moskva statlige universitet Frem til 1917 Universitetene lite autonome, under autokratisk press Høy grad av sentralisering og manglende autonomi Dominans av statlig ideologi (marxisme-leninisme) God finansiering med gratis utdanning, vekt på naturvitenskap/teknologi Gradsstruktur: Spesialistgrad 4/ 5/ 5,5 / 6 år + Kandidat Nauk (forskerutd) 3 år Utdanningen og forskning er delt: universiteter er læreanstalter og Det sovjetiske vitenskapsakademi er et nettverk av vitenskapelige forskningsinstitutter 1990-tallet Lov om utdanning (1992) / Lov om høgskole- og forskerutdanning (1996) Fra 1993 private høyere utdanningsinstitusjoner Akkrediterings- og kvalitetssikringssystem (lisensiering, akkreditering), Accreditation Board og Main Government Expert Centre for Estimation of Education ( Glavekspertsentr ) som del av utdanningsministeriet (1997) 4

5 3. Utviklingstrekk: høyere utdanning i Russland 2000-tallet Medlem i Bologna Prosessen (2003) Implementering av Bolognainspirerte reformer ( ) Tredelt gradsstruktur (Bakalavr Magistr Kandidat nauk), lovfestet i 2007 Fusjoner (insentiver: kvalitet, fornuftig ressursbruk, ungdomskullene blir mindre) Korrupsjon (CPI) -2010: : : ,1 milliarder USD federal target program for utvikling av utdanning (Федеральная целевая программа развития образования на годы) Etablere nytt finansieringssystem: fra statlig finansiering til public-private partnership Økt lønn til undervisningspersonale (lav lønn, US$800-$1,000 /mnd for professor er en av årsakene til korrupsjon) Tiltrekke spesialister og forskere fra utlandet (bl.a. ved å innføre unilateral godkjenning av kvalifikasjoner fra prestisjefylte utdanningsinstitusjoner i utlandet) 5

6 4. Det internasjonale utdanningslandskapet Økende grad av kontroll og regulering, med kvalitetssikring av: læresteder og deres rettigheter/autonomi utdanningskvalitet akademiske kvalifikasjoner: godkjenningsordninger og verifisering av vitnemål, rett til bruk av tittel og rett til å utøve yrke 6

7 Faglig innpassing, godskriving/-kjenning administrativ vs. faglig vurdering krav/kriterier vs. skjønn autonomi vs. likebehandling muligheter vs. ansvar Internasjonale forhold prinsipper/praksis innen Enic-/Naric nettverket Generell godkjenning retningsgivende for lærestedene Norsk utdanning Utenlandsk utdanning 7 JURIDISKE RAMMER Internasjonale Nasjonale Lisboakonvensjonen UH-loven best practise forskrifter kriterier

8 5. Prinsipper for godkjenning av utenlandsk utdanning (1) Tre typer godkjenning: rett til å utføre et regulert yrke - (profesjonsutdanning, foretas av ulike autorisasjonsmyndigheter) godkjenning for det uregulerte arbeidsmarkedet - (generell godkjenning, gis av NOKUT) videre studier - (faglig godkjenning, foretas av lærestedene) norsk utdanning utenlandsk utdanning er utdanningen høyere utdanning i utdanningslandet? er lærestedet offentlig godkjent i utdanningslandet? er dokumentene ekte? kvalifikasjonen blir vurdert 8

9 5. Prinsipper for godkjenning (2) oppfyller utdanningen minstekrav for generell studiekompetanse i Norge (GSU-listen)? Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning utdanningskrav - vgo + 1 års HU språkkrav - engelsk som 1. fremmespråk, - minimum 7 år i grunn- og videregående skole, fritas for engelsktest. Søkerne må selv dokumentere dette/må avlegge godkjent eksamen/test. 9

10 5. Prinsipper for godkjenning (3) oppfyller utdanningen minstekrav for generell studiekompetanse i Norge (GSU-listen)? Strukturen i norsk høyere utdanning Ph.d (doktorgrad) 3 år / 180 sp Utenlandsk utdanning Mastergrad 2 år / 120 sp Mastergrad 5 år / 300 sp Generell godkjenning Tid-for-tid-prinsippet 1 år= 1år=60 stp/ects gradskriterier Faglig godkjenning omfang og nivå/faglig profil i forhold til innpassing GSK Bachelorgrad 3 år m/ 180 sp Høgskolekandidatgrad 2 år m/ 120 sp 10 10

11 5. Prinsipper for godkjenning: russisk vs. norsk utdanning Graden Kandidat Nauk kan bygges på 4., 5,- 5,5-, eller 6-årig Spetsialistgrad eller en 2-årig magistrgrad. For generell godkjenning vil resultatet normalt blir som: 4-årig spetsialist + Kandidat Nauk mastergrad + 60 stp på ph.dnivå 5-årig spetsialist + Kandidat Nauk mastergrad stp på ph.dnivå 5,5-årig spetsialist + Kandidat Nauk mastergrad stp på ph.d-nivå 1/2 6-årig spetsialist + Kandidat Nauk mastergrad + ph.d 4-årig Backalavr + 2-årig Magistr + Kandidat Nauk bachelorgrad + mastergrad + ph.d Ph.d-nivå Mastergradsnivå 1/2 /1/2 Bachelorgrads nivå GSK 11

12 6. Opptak til ph.d-studier i Norge: retningslinjer 1. Utdanningskrav 2. Språkkrav 3. Krav til plan for gjennomføring UHRs veiledende forskrift for ph.d Søker må normalt ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning som institusjonen har godkjent som grunnlag for opptak. Institusjonen kan stille ytterligere krav. Mastergradsforskriften: Krav til omfang, bredde/dybde og oppgave språkkrav? 12

13 6. Autonomi vs. likebehandling 3-5. Godskriving og faglig godkjenning (1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold Krav for opptak til høyere utdanning (6) Den som er tatt opp som student ved en institusjon under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i andre, tredje eller fjerde ledd. Utøvelse av skjønn: muligheter og ansvar Felles prinsipper og gode begrunnelser 13

14 Faglig innpassing, godskriving/-kjenning administrativ vs. faglig vurdering krav/kriterier vs. skjønn autonomi vs. likebehandling muligheter vs. ansvar Internasjonale forhold prinsipper/praksis innen Enic-/Naric nettverket Generell godkjenning retningsgivende for lærestedene Norsk utdanning Utenlandsk utdanning 14 JURIDISKE RAMMER Internasjonale Nasjonale Lisboakonvensjonen UH-loven best practise forskrifter kriterier