UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 20/06 NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud og kriterier for akkreditering av institusjoner oppfølging og implementering av kravene til studieplanene Vedtakssak Dokumenter: Saksnotat fra Seksjon for studiekvalitet

2 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning oppfølging og implementering av kravene til studieplanene Innledning Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) fastsatte 25. januar 2006 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Forskriften legges også til grunn ved revidering av tidligere akkrediterte studier. Dette saksforelegget begrenses til den første delen av forskriften som gjelder hvilke elementer en studieplan for lavere og høyere grads studier skal omfatte. Det vil spesielt bli satt fokus på kravet om beskrivelser av studienes mål, herunder hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger det forventes at studentene skal ha etter sluttført studium, samt hvilken kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. Avslutningsvis foreslås det en plan for gjennomgang og revidering av studieplanene ved UiB i lys av foreliggende forskrift. Standarder og kriterier for akkreditering av studier Foreliggende forskrift er en revidering av tilsvarende forskrift av 5. mai En rekke av dagens krav til elementene i en studieplan var også fastsatt i den forrige forskriften. Delvis er kravene innfridd, men beskrivelsene om forventede kunnskaper, ferdigheter og holdninger mangler enten helt eller det foreligger ingen systematikk i beskrivelsene. Kvaliteten i studieplanene, herunder også kravet til beskrivelser av forventet læringsutbytte, er ytterligere blitt understreket ved at de europeiske utdanningsministrene vedtok i mai 2005 i Bergen Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area, de såkalte ENQA-standardene som er en internasjonal referanse for den norske forskriften.

3 I NOKUTs forskrift er kravene for lavere og høyere grads nivå på flere punkter de samme, men de skiller seg en del på doktorgradsstudiet. Kravene på lavere grads nivå gjelder studietilbud fra 30 studiepoengs omfang: Høyere grads nivå: 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet. 1. Studiet skal ha et dekkende navn. 2. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 3. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det framgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentenes skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. (vår understreking) 4. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. 5. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene i studiet. 6. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. 7. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 8. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet. 9. Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. 2-2 (1) Studiet skal oppfylle departementets forskrift om krav til mastergrad. 2-2 (2) Det skal foreligge en plan for studiet. 1. Studiet skal ha et dekkende navn. 2. Av planen skal det framgå hva som er studiets fagområde(r) og kjerneområde(r). 3. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 4. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det framgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og /eller yrkesutøvelse. (vår understrekning) 5. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. 6. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til studiets mål. 7. Det skal være faglig sammenheng og tydelig progresjon i studiet.

4 Kunnskaper, ferdigheter og holdninger 8. Studiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring med bruk av vitenskapelig metode. 9. Eksamens- og vurderingsformene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og skal være egnet for å nå studiets mål. 10. Opplegg for og gjennomføring av en eventuell praksis skal være relatert til studiets mål, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. Det skal formuleres et mål for et studium, og det skal i målene foreligge en beskrivelse av de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, dvs læringsutbytte eller læringsresultater, som en student/kandidat skal ha ved fullført og bestått studium. Dette kan tolkes som et todelt krav: både det forventede læringsutbyttet eller de forventede læringsresultatene skal beskrives og hva en kandidat virkelig skal kunne ved sluttført studium. Det står også i gjeldende strategiplan for Universitetet i Bergen at formidlingsvirksomheten som gjelder studier skal særlig vektlegge de kunnskaper og ferdigheter som utdanningen gir. Også i ENQA-standardene understrekes betydningen av publisering av læringsutbytte: The quality assurance of programmes and awards are expected to include: * development and publication of explicit intended learning outcomes Dermed blir følgende spørsmål aktuelle: Hvem skal beskrivelsene lages for? I hvilken stil skal beskrivelsene skrives? Hvor skal beskrivelsene stå? Når vil beskrivelsene bli lest? Hvilket vurderingsnivå skal gjelde for beskrivelsene? Det er innlysende at de primære målgruppene for denne informasjonen er utdanningssøkende, studentene og arbeidsgivere. Når det gjelder hvor informasjonen skal stå, er følgende tre, svært forskjellige informasjonsplasser, de viktigste: 1) I rekrutteringsverktøy: brosjyrer, lærestedets websider, herunder også den departementale Utdanningsportalen (og videre i den internasjonale PLOTEUS basen) 2) I studieplaner og emnebeskrivelser 3) I vitnemål for fullført utdanning Elementene i selve informasjon skal være den samme i alle tre informasjonsplassene, men formuleringene bør klart være forskjellige. Rekrutteringsverktøy og studieplaner/emnebeskrivelser I rekrutteringsbrosjyrer etc, studieplaner og emnebeskrivelser bør teksten som gjelder læringsutbytte eller læringsresultater, formuleres i framtid (futurum) i og med at man her presenterer forventet læringsutbytte. Det er også naturlig at skrivegenren i en rekrutteringsbrosjyre vil være en annen enn i en formell studieplantekst. Universitetet i Oslo

5 bruker i forbindelse med noen studier følgende ledetekst til forventet læringsutbytte: Dette lærer du: Etter ledeteksten står det i noe mykere form enn det en kan forvente i en studieplan skrevet om fremtidig læringsutbytte. Når det gjelder formen i studieplaner eller emnebeskrivelser, er det naturlig å tenke seg intensjonsstyrt futurum: For eksempel: Etter fullført studium skal studenten kunne: - xxx - xxx - xxx Her viser vi til beskrivelsene av forventet læringsutbytte for rettsstudiet ved UiB. Vitnemål Det vanskeligste er å finne en egnet formulering i vitnemålene. Det er ikke uvanlig i Norge at noen læresteder repeterer læringsutbyttebeskrivelsene (eller beskrivelsen som kalles for Mål for studiet ) fra studieplanen i vitnemålet. Det innfrir kanskje ikke helt NOKUTs krav om at oppnådd kompetanse skal beskrives. Derfor bør en vurdere om læringsutbyttebeskrivelsene heller omformuleres til Dette kan kandidaten: Kvaliteten på kandidatens kunnskaper skal da sees i sammenheng med grunnlaget for vitnemålet som i Norge gis i form av en karakterutskrift. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger og vurderingsformer Det er inntil nå i saksforelegget fokusert på selve formuleringene, tidsform og tekstgenre. Det essensielle, presis som i alle former for studieplanbeskrivelser, er hvilke eksamens- og vurderingsformene som vil bli brukt i studiet. Således skal de fremtidige beskrivelsene være nøye vurdert i forhold til beskrivelsene av ønsket læringsutbytte eller ønskete læringsresultater. Teknisk hjelp og mal Fakultetene skriver som kjent allerede i dag i bestemte moduler i Felles Studentsystem studieinformasjon som brukes i rekrutteringsøyemed, i studieplaner og i vitnemålet. UiB har således en teknisk infrastruktur. Det som Utdanningsavdelingen vil kunne gjøre, er å utvikle en ny mal som skal omfatte de nye kravene. Forslag til mal er vedlagt dette dokumentet. Malen vil bli utviklet i videre dialog med fakultetene. Fakultetene vil sannsynligvis komme til å arbeide med de nye kravene i forskjellig tidstempo. Derfor bør det være mulig for de fakultetene som ønsker det, å bruke gammel mal for studier som har studiestart høsten Utdanningsavdelingen vil imidlertid ferdigstille en ny mal i løpet av våren, slik at de fakultetene som ønsker det, kan fylle ut den nye malen fra og med 1. september. Som kjent skal rekrutteringsinformasjon til påfølgende studieår være ferdig 1. oktober.

6 Når det gjelder informasjon om en kandidats kunnskaper, ferdigheter og holdninger i vitnemålene, bør disse sees i sammenheng med utformingen av læringsresultatene. Veien fremover Det er ønskelig at alle fakulteter, om og i forskjellig tempo, starter arbeidet med å innfri kravene til NOKUTs forskrift i første omgang på studieprogramnivå. Det er viktig at fakultetene selv drøfter kravene til NOKUTs forskrift. Det er mulig at en ønsker å utarbeide noen felles mål for fakultetets grader og at disse deretter implementeres i studieprogrammene som vil ha mer detaljerte mål. Det mest detaljerte nivået vil bli emnenivået. Det bør understrekes at det er faglige læringsmål som skal beskrives og at dette kan bare utarbeides av de vitenskapelig ansatte. Utdanningsavdelingen vil i initieringsfasen kunne stille opp med ressurspersoner for gjennomføringen av selve den tekniske siden eller for spørsmål som gjelder forskriften eller utforming av læringsutbytte eller læringsmål. Alle fakultetene bør ha startet dette arbeidet i første delen av høstsemesteret og de nye beskrivelsene bør være implementert for studier med studiestart høsten Dette tilsier at beskrivelsene på studieprogramnivå bør foreligge før Innen høsten 2008 skal alle studieprogrammene og emnebeskrivelsene være formulert i tråd med NOKUTs forskrift og universitetets studie, eksamens- og gradsreglement. Vi viser her ellers til tilsvarende arbeid ved Københavns universitet, Det humanistiske fakultet: Publikasjoner, inspirasjonsskrifter og arbeidspapirer. Minimums vs. gjennomsnittskrav Det spørsmålet som har vært hyppig fremført, er hvilket nivå som skal være utgangspunktet for beskrivelsen av de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som studenten skal utvikle i et emne eller innenfor et studieprogram som fører til en grad. Det samme gjelder også utgangspunktet for nivåbeskrivelsene i et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner. Skal en beskrive minimumsforventningene eller skal det være en helhetlig, generell beskrivelse om hva en student burde kunne etter fullført studium. De kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skal beskrives i en studieplan, dvs for et helt studieprogram, skal være summen av de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er forventet at en student utvikler ved å følge de forskjellige emnene som utgjør et studieprogram og som blir avsluttet med en eller annen form for vurdering. Til tross for at NOKUT i sin forskrift krever at det skal foreligge en slik beskrivelse for studier fra 30 studiepoengs omfang, er det innlysende at det bør utarbeides beskrivelser på forventet læringsutbytte også i emnebeskrivelser som ligger under 30 studiepoeng.

7 Utdanningspedagogikk som handler om beskrivelser om læringsutbytte poengterer at forventet læringsutbytte i en utdanning skal, som tidligere nevnt, henge nøye sammen med valget av vurderingsformer og vurdering av studentens prestasjoner. I Norge bruker vi siden 2003 den ECTS-baserte kvalitative karakterskalaen med seks trinn A E for bestått med A som beste karakter. I noen studier brukes bare karakterene bestått/ikke bestått. Det gjennomsnittlige kvalitetskravet til norsk høyere utdanning er lagt på karakteren C som krever at studenten har vist en god faglig prestasjon, god vurderingsevne og selvstendighet. Resultater som er bedømt som kvalitativt enda bedre enn en god prestasjon, får karakteren meget god eller framragende. Når det gjelder resultater som ligger under en god prestasjon, tillates det mangler. En prestasjon som utelukkende tilfredsstiller minimumskravene, bedømmes med den laveste karakteren, dvs E. A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. (vår utheving) D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. (vår understrekning) Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, (vår understrekning) men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne eller selvstendighet. Vi vil foreslå at en inntil videre går inn for at læringsutbyttebeskrivelsene forfattes slik at de beskriver det læringsnivået i et studium som ville blitt bedømt som godt. Det samme utgangpunktet bør brukes i det nasjonale rammeverket for kvalifikasjoner, i studieprogrammene og i emnebeskrivelsene. Vi har i denne forbindelse sett på utviklingen i det internasjonale TUNING prosjektet. TUNING prosjektet Det internasjonale EU-finansierte prosjektet TUNING, som over 100 europeiske universiteter siden 2001 har deltatt i, har bl.a. hatt som mål å beskrive kandidatenes generelle generic og fagspesifikke ferdigheter subjectspecific skills (i en rekke fagområder) etter fullførte studier.

8 Spørsmålet om en beskrivelse skal omfatte minimumskrav eller gjennomsnittskrav har blitt drøftet grundig i TUNING - prosjektet. Det synes som om tanken om at beskrivelsene skal legges på nivået for minimumskravene har vært det sterkest rådende syn gjennom de første årene av prosjektet, men at man har endret syn. På lanseringsmøtet for fase III i TUNING - prosjektet i april 2005 understreker prosjektlederne Julia Gonzales (Deusto) og Robert Wagenaar (Groningen) i sin presentasjon Tuning is based on desired learning outcomes not on threshold or minimum requirement. I Tuning Educational Structures in Europe II, Universities Contribution to the Bologna Process (November 2005) står det som følger under definisjoner (s. 13 og 14): Learning outcomes specify the desired requirements for award of credit. They are formulated by the academic staff. ( ) Learning outcomes are expressed in terms of competences. Competences may be developed to a greater degree than the level required by the learning outcome. Den sistnevnte definisjonen tolker vi dit hen at læringsutbyttebeskrivelsene kan legges på jevnt godt nivå og at karakterskalaen vil gi anledning til å se om studenten har oppnådd et høyere eller lavere nivå enn de opprinnelige kravene. Siste ordet er nok ikke sagt i denne forbindelse i TUNING - prosjektet. Saken vil bli tatt opp igjen i juni, når prosjektet skal presentere funnene fra fase III. Det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner i høyere utdanning Dublin descriptors Det er også interessant å studere hva en har kommet frem til i forbindelse med utviklingen av Det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner i høyere utdanning: Det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner i høyere utdanning som ble vedtatt av utdanningsministrene i Bergen i mai 2005 omfatter læringsutbytte og kompetansebeskrivelse for de tre utdanningsnivåene i høyere utdanning: lavere grad, høyere grad og doktorgradsnivå samt omfanget/arbeidsbelastningen for hvert nivå i form av ECTS poeng. Læringsutbytte og kompetansebeskrivelsene kalles for Dublin descriptors. Når det gjelder utgangspunktet til beskrivelsene sies det som følger: The Dublin Descriptors offer generic statements of typical expectations of achievement and abilities associated with qualifications that represent the end of each of a Bologna cycle. They are not meant to be prescriptive; they do not represent threshold or minimum requirements and they are not exhaustive; similar or equivalent characteristics may be added or substituted. The descriptors seek to identify the nature of the whole qualification. Med bakgrunn i det ovenstående tilrådes Utdanningsutvalget å gjøre følgende vedtak:

9 Fakultetene bør starte arbeidet med å innfri kravene til NOKUTs forskrift, i første omgang på studieprogramnivå. Alle fakultetene bør ha startet dette arbeidet i første delen av høstsemesteret De nye beskrivelsene bør utarbeides i løpet av 2006 og 2007 og de bør være ferdig innen slik at de vil gjelde for studier med studiestart høsten Innen høsten 2008 skal alle studieprogrammene og emnebeskrivelsene være formulert i tråd med NOKUTs forskrift og universitetets studie, eksamens- og gradsreglement. Utdanningsutvalget går inn for at læringsutbyttebeskrivelsene forfattes slik at de beskriver det læringsnivået i et studium som ville blitt bedømt som godt. Utdanningsutvalget understreker at det foreløpig ikke er vedtatt nasjonalt, hvorvidt læringsutbytte eller læringsresultatene skal beskrive minimumskravene for en bestått prestasjon eller for en prestasjon som vurderes til en god prestasjon. Fagmiljøene bør av den grunn imidlertid ikke utsette planleggingen av arbeidet og drøftingen av læringsutbytte/læringsresultatbeskrivelser. (NB: Vedtaket er justert i forhold til forslaget, se referatet)

10 Vedlegg 1 For å ivareta kravene fra NOKUT har Utdanningsavdelingen utarbeidet forslag til ny mal for generell beskrivelse av et studieprogram og en studieplan/emnebeskrivelse. Malen må utvikles videre i dialog med fakultetene. Dagens rekrutteringsinformasjon (Graden, Fagleg innhald, Oppbygning, Vidare studium, Krav til forkunnskapar, Tilrådde forkunnskapar, Utveksling, Yrkesvegar, Antal studieplassar, Opptakskrav, Søknadsprosedyrar, Meir info) skal tilpasses malen slik at informasjon kan gjenbrukes der det er hensiktsmessig. Informasjonen legges i Felles Studentsystem (Studieelementer, Bilder, Studieprogram, Info, Infoteksttype, her velges mellom rekrutteringsinformasjon eller studieplaninformasjon) Vi gjør oppmerksom på at den tekniske infrastrukturen for beskrivelse av studier er den samme som før, det vil for det nye formålet imidlertid bli opprettet nye informasjonsteksttypekoder. I en overgangsperiode vil vi således ha to parallelle strukturer, jamfør saksforelegget. Utdanningsavdelingen vil anbefale at dagens beskrivelser erstattes i fremtiden med følgende elementer (i kursiv): STUDIEPROGRAM Studieprogrammets navn - bokmål, nynorsk og engelsk Grad etter fullført program - eventuell sertifisering til å utføre et yrke etter fullført program (autorisasjon) Mål for studiet, herunder også samfunnsrelevans (fritekst) Eier av programmet - fakultet - institutt For tverrfaglig program - administrativt ansvarlig fakultet og hvilke andre fakultet/institutt deltar i programmet Programstyre, hvilke enheter er representert Samarbeid med andre institusjoner (fellesgrader) - navn på de andre institusjonene som deler ansvart for studieprogrammet STUDIEPLAN og EMNEBESKRIVELSER

11 Omfang - antall studiepoeng Undervisningsspråk - norsk - engelsk - på engelsk, dersom det er ønske om det - annet språk Opptakskrav (Forskrift om opptak hvis det gjelder grunnutdanninger) Studiets faglige innhold (fritekst) (Her beskrives elementene/emnene/fagområdene som utgjør et studieprogram og omfang av elementene) Forventet læringsutbytte (fritekst) - kunnskaper - ferdigheter - holdninger Hvordan læringsmålene oppnås/arbeidsprosessen (fritekst) - progresjon - undervisningsformer - arbeidskrav, herunder også krav til fordypning/spesialisering - eventuelt utenlandsopphold (semester) - akademisk veiledning - vurderingsformer o intern sensor o intern og ekstern sensor, ja eller nei Programsensor - navn på programsensor Evaluering av programmet/emnet (fritekst) - studentevalueringer (når gjennomføres evalueringene) - egen evaluering (studieprogrammet skal evalueres neste gang/emnet skal evalueres neste gang ) - ekstern evaluering (når ble programmet sist eksternevaluert) Muligheter for videre studier Yrkesmuligheter

12 Vedlegg 2 Termene læringsutbytte og læringsresultat Termen læringsutbytte er direkte oversettelse av det engelske ordet learning outcomes. Som oftest brukes termene læringsutbytte og læringsresultat synonymt. Dublin descriptors Det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner i høyere utdanning som ble vedtatt av utdanningsministrene i Bergen i mai 2005 omfatter beskrivelser av de tre utdanningsnivåene i høyere utdanning: lavere grad, høyere grad og doktorgradsnivå i form av læringsutbytte samt omfanget/arbeidsbelastningen for hvert nivå i form av ECTS poeng. Læringsutbyttebeskrivelsene kalles for Dublin descriptors. I denne sammenhengen er learning outcomes definert som følger: Learning outcomes: statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to do at the end of a period of study. TUNING prosjektet Det internasjonale EU-finansierte prosjektet TUNING, som over 100 europeiske universiteter har deltatt i har bl.a. hatt som mål å beskrive kandidatenes generelle generic og fagspesifikke ferdigheter subjectspecific skills etter fullførte studier. Learning outcomes har fått følgende definisjon i TUNING - prosjektet: Learning outcomes are statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate after a completion of a process of learning. They can refer to a single course unit or module or else to a period of studies, for example, a first or a second cycle programme. Learning outcomes specify the desired requirements for award of credit. They are formulated by academic staff Learning outcomes are expressed in terms of competences. Competences may be developed to a greater degree than the level required by learning outcomes. US, Council for Higher Education Accreditation (CHEA) har følgende definisjon: Student learning outcomes are properly defined in terms of knowledge, skills, and abilities that a student has attained at the end (or as a result) of his or her engagement in the particular set of higher education experience. European Framework of qualifications

13 I forbindelse med arbeidet å utvikle et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner som pågår i regi av EU kommisjonen har følgende definisjon blitt lansert: The set of knowledge, skills and/or competences an individual has acquired and/or is able to demonstrate after completion of a learning process. Learning outcomes are statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to do at the end of a period of learning.