EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN"

Transkript

1 Temanotat 2002/1: EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning 1. Bakgrunn I mars 2000 var statsministrene i EU samlet til toppmøte i Lisboa. På dette møtet ble det vedtatt at Europa fram til 2010 skal bli the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world, capable of sustainable growth with more and better jobs and greater social cohesion. For å nå disse overordnede målsettingene, ble det satt opp 65 tiltak fordelt på 10 områder. Utdanning og opplæring er tiltenkt en sentral rolle. Vedtakene på toppmøtet og oppfølgingen av disse går vanligvis under betegnelsen Lisboa-prosessen. Lisboa-prosessen er forholdsvis lite kjent i Norge. Prosessen er eksempelvis så godt som ikke drøftet i norske medier. Hensikten med dette temaarket er å gjøre rede for innholdet i prosessen. Hvilke tiltak dreier det seg om? Er Norge med i hele eller deler av prosessen? 2. Innhold 2.1 Generelt Lisboa-toppmøtet markerer på mange måter noe nytt i EU, ved at en prøver å få til konvergens på sentrale politikkområder. Det gjelder også i høyeste grad utdanningsområdet. Samtidig understrekes behovet for en sterkere koordinering mellom politikkområdene og samarbeid på tvers av ulike sektorer. Det er medlemslandenes ansvar å følge opp prosessen nasjonalt. De enkelte medlemslandene vil også i større grad sammenlignes ved at det fastsettes overordnede mål og ved at det utarbeides felles indikatorer og referansepunkter. Stikkordene er open method of coordination, indicators, benchmarking, best practice og systematic reporting. Dette innebærer i korte trekk følgende: Ministrene i Rådet fastsetter overordnede politiske målsettinger, medlemsstatene avgjør hvordan politikken skal gjennomføres, Kommisjonen utvikler indikatorer ved utstrakt bruk av ekspertgrupper, og medlemsstatene bes rapportere i forhold til de opptrukne indikatorene og referansene. Medlemslandene i EU har gitt Lisboa-prosessen høy prioritet. Det ble besluttet at det skal avholdes regelmessige toppmøter hver vårsesjon for å drøfte oppfølgingen. Til nå er det avholdt to slike toppmøter, i Stockholm i mars 2001 og i Barcelona i mars i år. 2.2 Utdanning og opplæring Ett av de ti områdene som ble vedtatt i mars 2000 har fått overskriften utdanning og opplæring og omfatter åtte tiltak: økte investeringer i menneskelige ressurser halvering av antall åringer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning utvikle skoler og opplæringsinstitusjoner til brede, lokale læringssentre

2 identifisere ny basiskompetanse utvikle et europeisk bevis på basiskompetanse innenfor IKT mobilitet utarbeide en europeisk CV felles framtidige målsettinger for utdannings- og opplæringssystemene. Utdanning og opplæring er vurdert som viktige bidragsytere i en felles strategi for økt sysselsetting. I tillegg er utdanning og opplæring sentralt når det gjelder IKT, til det som betegnes e-læring. I den forbindelse er det laget en egen handlingsplan for e-læring. 2.2 Framtidige mål for utdannings- og opplæringssystemene Kanskje størst oppmerksomhet har blitt viet de felles mål for utdanningspolitikken. Da statsministrene i EU var samlet i Stockholm, var det utarbeidet en rapport med konkrete prioriteringer for utdanningspolitikken. Det var første gang en slik rapport var laget Hovedmål I rapporten var det satt opp tre hovedmål for utdannings- og opplæringssystemene fram til bedre kvaliteten i utdannings- og opplæringssystemene bedre tilgang til utdanning og opplæring for alle åpne utdannings- og opplæringssystemet for omverden. Til toppmøtet i Barcelona hadde Kommisjonen arbeidet videre med mer konkrete forslag til mål og hvordan målene kan nås. Disse forslagene ble i februar gjennomgått av utdanningsministrene. Statsministrene ble forelagt en rapport med utgangspunkt i de tre hovedmålene, 13 strategiske mål, 42 hovedsaker, en rekke indikatorer i forhold til målsetningene, forslag til temaer som kan brukes til erfaringsutveksling og planer om konkret framdrift Strategiske mål Når det gjelder det første hovedmålet, om å bedre kvaliteten i utdannings- og opplæringssystemene er det utarbeidet fem strategiske mål: forbedre grunnutdanning samt etter- og videreutdanning for lærere og instruktører utvikle kompetanse for kunnskapssamfunnet sikre tilgang til IKT for alle øke rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske studier sikre effektiv bruk av ressurser. Med hensyn til det andre hovedmålet, om å få bedre tilgang til utdanning og opplæring for alle er det laget tre strategiske mål: utvikle åpne læringsmiljøer gjøre det mer attraktivt å lære utvikle aktivt medborgerskap, like muligheter og sosialt sammenhold. Side 2 av 6

3 I forhold til å åpne utdannings- og opplæringssystemet for omverden er det operasjonalisert fem strategiske mål: styrke båndene som utdannings- og opplæringsinstitusjoner har til arbeidsliv, forskning og samfunnet for øvrig utvikle entreprenørskap forbedre opplæringen i fremmedspråk øke mulighetene for mobilitet og utvekslinger styrke det europeiske samarbeidet Hovedsaker, indikatorer og framdrift Innenfor hvert av de strategiske målene er det formulert: hovedsaker ( key issues ) tidspunkt for når en skal starte opp indikatorer i forhold til måloppnåelse temaer som kan være gjenstand for analyse og sammenlikning. I dette notatet listes det ikke opp alle hovedsakene, alle indikatorene, alle temaene som er satt opp under hvert av de strategiske målene. Det vil kun bli gitt noen eksempler. Til målet om å forbedre grunnutdanning og etter- og videreutdanning av lærere og instruktører: Under dette strategiske målet er det formulert fire hovedsaker: identifisere den kompetanse lærere og instruktører skal ha, i tråd med den rollen de skal spille i kunnskapssamfunnet legge forholdene til rette slik at lærere og instruktører gjøres i stand til å møte utfordringene fra kunnskapssamfunnet sikre et tilfredsstillende nivå for opptak til læreryrket. Det omfatter alle fag og alle nivåer foruten på lengere sikt å gjøre det mer attraktivt å være lærer gjøre det mer attraktivt å rekruttere folk med annen yrkesbakgrunn til lærere og instruktører. Dette arbeidet skal påbegynnes i inneværende år. Indikatorene er her: mangel på eller overskudd av kvalifiserte lærere og instruktører på arbeidsmarkedet økning i antall søkere på lærerutdanningene prosentandel av lærere og instruktører som tar etter- og videreutdanning. Det foreslås så noen temaer som kan være gjenstand for sammenlikning og erfaringsutveksling: evaluering av rammeplaner for lærerutdanninger betingelser for å bli lærer og instruktør sett ut fra utdanningsnivå i hvilken grad følgende fag inngår i lærerutdanningene: IKT, fremmedspråk, den europeiske dimensjon og interkulturell undervisning utvikling av karrieresystemer for læreryrket bedre arbeidsvilkår for lærere. Til målet om å utvikle kompetanse for kunnskapssamfunnet: Side 3 av 6

4 Tre hovedsaker er satt opp: identifisere hva som inngår i ny basiskompetanse og hvordan dette går sammen med tradisjonell basiskompetanse gjøre det mulig å sette kunnskapsmål på basiskompetanse for alle grupper, inkludert de med funksjonshemninger, de med spesielle behov, de som faller ut av utdanningen og hos voksne styrke den offentlige verdsettingen av basiskompetanse, både i forhold til eksisterende utdanning og for å fremme sysselsettingsbarheten. Dette arbeidet startet opp i Indikatorene er: andel av elevmassen som fullfører grunnskolen etter- og videreutdanning av lærere i særskilte kompetanseområder leseferdighet og regneferdighet (bruke PISA-undersøkelsen) mål på læringskompetanse andel voksne som ikke har tatt eller fullført videregående opplæring som deltar i voksenopplæring Temaer som foreslås for utveksling av erfaringer: dyktighet og resultater i morsmål, fremmedspråk og matematikk opp til og med ungdomstrinnet utvikling av leseferdighet og regneferdighet for skoleelever og for voksne Til målet om å sikre tilgang til IKT for alle: To hovedsaker: skaffe tilgang til utstyr og pedagogisk programvare slik at IKT og e-læring best mulig kan anvendes i en utdannings- og opplæringssammenheng oppmuntre til best mulig innovativ pedagogisk bruk av IKT. Dette arbeidet startet opp i fjor høst. Indikatorer: prosentvis andel lærere som har fått opplæring i IKT prosentvis andel elever og studenter som anvender IKT i opplæringen prosentvis andel av timetallet der IKT er i bruk. Temaer for utveksling av erfaringer: maskinvare og programvare av høy pedagogisk kvalitet bruk av IKT i de enkelte fag bruk av IKT i ikke-formell opplæring kvalitetssikre pedagogisk bruk av IKT. Toppmøtet i Barcelona ga sin tilslutning til det detaljerte arbeidsprogrammet. Statslederne understreket at EUs utdannings- og opplæringssystemer skal være en kvalitetsreferanse på verdensplan innen Lederne ba om en rapport om to år med beskrivelse av hvordan tiltakene faktisk er gjennomført. Side 4 av 6

5 2.3 Livslang læring Kommisjonen la i november 2000 fram et memorandum om livslang læring. Hensikten er å få til en debatt slik at det kan utvikles en bred strategi for å realisere livslang læring på alle nivåer og alle sektorer i samfunnet. I memorandumet var det satt opp seks hovedområder som skal strukturere diskusjonen: ny basiskompetanse for alle økte investeringer i menneskelige ressurser innovasjon i undervisning og læring verdsetting av læring revurdering av veiledning og rådgivning føre opplæringstiltak nærmere de som tar opplæring. Etter at memorandumet har vært diskutert i de enkelte land, har så Kommisjonen laget en rapport om oppfølgingen. Det anbefales sammenhengende og omfattende strategier. Elementer i slike strategier er partnerskapsmodeller, understrekning av den lærendes behov, finansiering og fordeling av midler, lettere å få adgang, etablering av læringskultur, kvalitetssikring og evaluering. Innenfor de seks hovedområdene nevnt ovenfor er det forslag om konkrete tiltak. Her kan kun nevnes noen få: innen utgangen av 2003 utvikle en database om god praksis, informasjon og erfaringer vedrørende viktige sider ved livslang læring på alle nivåer utvikle et nettverk for lærerutdanning innen utgangen av 2002 starte med en systematisk utveksling av erfaringer og god praksis innen kartlegging og verdsetting av realkompetanse Kommisjonen, medlemsstatene og arbeidsmarkedets parter vil sammen undersøke hvordan frivillige minimumsstandarder for kvalitet i utdanning kan anvendes opprette et europeisk veiledningsforum evaluere forskjellige modeller av individuelle innvesteringsordninger for å vurdere deres effekt på investeringene, deltakelsen og resultatene av læringen. I dette arbeidet varsles det også bruk av indikatorer, både eksisterende og utviklingen av nye. Slike indikatorer omfatter strukturelle indikatorer knyttet til investeringer i utdanning, deltakelse og unge som dropper ut av skolen. Andre indikatorer vil prøve å fange opp bl.a. grunnleggende ferdigheter, innovativ pedagogikk, vurdering og anerkjennelse, veiledning og rådgivning samt læreres utdanning. Statsministrene var fornøyd med oppfølgingen av memorandumet om livslang læring. 2.4 Andre vedtak i Barcelona Av andre vedtak fra Barcelona var: det etableres ordninger som sikrer større gjennomsiktighet, både når det gjelder eksamens- og avgangsprøver samt utvikling av en europeisk CV det skal arbeides tettere med samarbeid innenfor rammen av det som er kalt Bologna-prosessen innen høyere utdanning i Europa det tas også til orde for en Bologna-prosess også på yrkesfagområdet. det bør undervises i minst to fremmedspråk på tidlige skoletrinn. Det skal fastsettes en indikator for språklige kvalifikasjoner innen 2003 det skal utvikles et datakort til elever som er i grunnutdanningen Side 5 av 6

6 Kommisjonen skal legge til rette for at man på ungdomstrinnet skal ha vennskapsskoler i andre land, basert på bruk av Internett. fremme den europeiske dimensjonen i undervisningen og integrering av denne i i elevenes grunnleggende ferdigheter senest i Norsk deltakelse i Lisboa-prosesssen Store deler av Lisboa-prosessen faller utenfor EØS-avtalen. I den grad tiltak, særlig innenfor mobilitet, skjer i regi av utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci, har Norge rettigheter til deltakelse. Det innebærer at det ikke er foretatt noen samlet vurdering av hva Norge kan delta i av aktiviteter innenfor Lisboa-prosessen og også hva vi får lov til å være deltaker i. Til nå har slike vurderinger stort sett foregått ad-hoc. Norge har etter slike vurderinger deltatt i noen av aktivitetene: arbeidet med å utvikle en mal for en europeisk CV og et tilleggsdokument til denne konsultasjonsprosess knyttet til memorandumet for livslang læring ved deltakelse i en ekspertgruppe som skal utarbeide indikatorer for livslang læring ved deltakelse i et nystartet forum for kvalitet i yrkesopplæringen ved å være med i utviklingen av et europeisk rom for høyere utdanning (Bologna) ved å delta i aktiviteter knyttet til rådgivning. Kandidatlandene fra sentral og øst-europa samt EFTA-landene vil sannsynligvis bli invitert til å være med i prosessen med felles mål for utdannings- og opplæringssystemene. Det er rimelig grunn til å tro at norske myndigheter vil takke ja til en slik invitasjon. Norsk deltakelse vil innebære en aksept av hovedmål og strategiske mål. Norge vil også i langt større grad bli sammenlignet med andre europeiske land. Hva som skjer i Lisboa-prosessen innenfor EU vil således ha stor direkte betydning for norsk utdanningspolitikk. Side 6 av 6

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger

Detaljer

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet EU og utdanning utdanningsråd Harald E. Nybølet Norges delegasjon til EU i Brussel Norges største utenriksstasjon med rundt 60 medarbeidere «Statsadministrasjonen i miniatyr», nesten alle fagdepartementer

Detaljer

Videreutviklingsprosjekter September Anne Kloster Holst

Videreutviklingsprosjekter September Anne Kloster Holst Leonardo da Vinci Videreutviklingsprosjekter September 2010 Anne Kloster Holst Senter for internasjonalisering av høgre utdanning - SIU Hovedoppgaver: Programforvaltning Profilering av Norge som studie-

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Den åpne koordineringsmetoden i EU er norsk utdanning omfattet? Temanotat 6/2013. Et temanotat i en serie om styring og kvalitet

Den åpne koordineringsmetoden i EU er norsk utdanning omfattet? Temanotat 6/2013. Et temanotat i en serie om styring og kvalitet Temanotat 6/2013 Den åpne koordineringsmetoden i EU er norsk utdanning omfattet? Et temanotat i en serie om styring og kvalitet www.utdanningsforbundet.no Temanotat 6/2013 Den åpne koordineringsmetoden

Detaljer

Utdanning i et internasjonalt perspektiv

Utdanning i et internasjonalt perspektiv Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell 05.02.2007 Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye

Detaljer

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing 1 Erasmus for alle Forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger på erfaringer fra LLP, Aktiv

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Sagene skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Kunnskapsdepartementet (KD) har ambisiøse mål for norsk deltagelse i utdanningsdelen av Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Erasmus+ - Ansattmobilitet Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk Career Guidance: A Handbook for Policy Makers Summary in Norvegian Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere Sammendrag på norsk Godt organiserte yrkesveiledningstilbud er stadig viktigere. Medlemsland

Detaljer

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010 Nordisk og europeisk samarbeid Kari Ystebø 15. september 2010 2 Internasjonalisering og norsk utdanningspolitikk Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. juni 2009

30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. juni 2009 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/433 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON 2015/EØS/25/41 av 18. juni 2009 om opprettelse av en europeisk referanseramme for kvalitetssikring

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN

HØRING-KOMPETANSE 2010, UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Saknr. 1105/06 Løpenr.3810/06 Ark.nr. A50 &13. Saksbehandler: Magnar Næss HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

STRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE Realfag for alle i mulighetenes kommune

STRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE Realfag for alle i mulighetenes kommune STRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE 2016-2019 Realfag for alle i mulighetenes kommune INNHOLD Forord Om planen Mål for realfagsatsingen Hovedsatsningsområder

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

KS eierstrategi for barnehager og skoler

KS eierstrategi for barnehager og skoler KS eierstrategi for barnehager og skoler 2013-2016 Vedtatt i KS hovedstyre 12. april 2013 Utarbeidet av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Del 1 Forord «Det er kun gjennom å være opptatt av at barn

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016

Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016 Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016 EVNEN TIL Å LÆRE AV ANDRE LAND ER NÆRT KNYTTET TIL BEFOLKNINGENS SAMLEDE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER (Meld.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sinsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sinsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Sinsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Lambertseter Strategisk Plan- Lambertseter - 2017 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 Konferanse, Oslo, 10. november 2011 Utdanning og arbeidsliv Merverdier av internasjonalt samarbeid 14. november 2011 Utdanningsråd Ingveig Koht Astad Norges Delegasjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR)

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Universitetsdirektørens kontor Deres referanse: Dato: 2011/2138-MOR 28.03.2011 Viser til brev til

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B00 Arkivsaksnr: 2016/5525-2 Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag Rådmannens

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder

Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder Utfordringsbildet knyttet til levekår på Agder og regionens lave utdanningsnivå gir grunn til bekymring. Regionplan 2020 gir store muligheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

RÅDSVEDTAK. av 21. desember om fremming av europeiske utdanningsløp for yrkesrettet vekselopplæring, herunder læretid(*) (1999/51/EF)

RÅDSVEDTAK. av 21. desember om fremming av europeiske utdanningsløp for yrkesrettet vekselopplæring, herunder læretid(*) (1999/51/EF) 17.5.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 26/127 RÅDSVEDTAK 2001/EØS/26/31 av 21. desember 1998 om fremming av europeiske utdanningsløp for yrkesrettet vekselopplæring, herunder

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rosenholm skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rosenholm skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rosenholm skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 207/2008. av 5. mars 2008

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 207/2008. av 5. mars 2008 Nr. 73/157 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 207/2008 2013/EØS/73/25 av 5. mars 2008 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2009 om unges inntreden på arbeidsmarkedet fastsatt i rådsforordning

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen

Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10 Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk hva kan forventes av institusjonsledelsen?

Detaljer

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen Erasmus+ - Strategiske partnerskap Gardermoen, 07.02.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda Rammene for strategisk partnerskap Søknadens innhold og struktur Evalueringskriterier Gjennomgang av søknadsskjema Beskrivelse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer