Framtidige utdanningsprogrammer i EU

Transkript

1 Temanotat 2004/9: Framtidige utdanningsprogrammer i EU Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

2 Side 2

3 1. Bakgrunn Som følge av EØS-avtalen deltar Norge i de to utdanningsprogrammene i EU, Sokrates og Leonardo da Vinci (omtalt i faktaark 2003/9). Den første generasjonen av de to programmene varte i perioden 1995 til Den andre startet i 2000 og skal gå ut Tempus III-programmet - som omfatter mobilitet i høyere utdanning - avsluttes også i Norge har ikke deltatt i Tempusprogrammet. EU har nå startet arbeidet med å planlegge den tredje generasjons utdanningsprogrammer. Kommisjonen kom i mars i år med et forslag for perioden 2007 til I henhold til dette forslaget vil den nye generasjonen av programmer omfatte: Ett nytt integrert program for mobilitet og samarbeid om livslang læring Ett nytt Tempus Pluss-program for land som grenser opp til EU og de landene som har deltatt i Tempus-programmet. Programmet skal dekke alle nivåer innen utdanning og opplæring. I tillegg foreslås det nyopprettede programmet Erasmus Mundus, som går ut 2008, å gå inn i det integrerte programmet fra Utdanningsministrene - i Rådet for utdanning - støttet i sitt møte i mai forslaget fra Kommisjonen. Ministrene ba om at det endelige forslaget snarest mulig ble lagt fram. Et forslag til et nytt integrert program ble lagt fram 15. juli. I en pressemelding fra det uformelle utdanningsministermøte i Rotterdam 13. juli ble det understreket at utdanning for medborgerskap ("citizenship education") bør bli et viktig element i det nye programmet. Ministrene ønsket prosjekter der skoler samarbeider på tvers av grenser for å lære av hverandre de kunnskaper og ferdigheter som gjør dem til ansvarlige samfunnsmennesker nasjonalt og i EU. I dette temanotatet blir det gjort rede for innholdet i forslag til nye utdanningsprogrammer. I et avslutningskapittel vil det knyttes noen kommentarer. 2. Politisk kontekst Forslaget til nye programmer fra mars i år starter med å sette det inn i en politisk kontekst, til å se det i sammenheng med annen aktivitet innen utdanningsområdet: I Lisboa-prosessen understrekes det at utdanning og opplæring spiller en viktig rolle for å nå hovedmålet om å utvikle Europa til den mest dynamiske, kunnskapsbaserte økonomien i verden. For første gang ser en substansielt politisk samarbeid på disse områdene. Konkret er det på topplan blitt enighet om 3 hovedmål, 13 strategiske mål, 29 indikatorer og 5 benchmarks. En er vitne til anstrengelser for å integrere alle initiativ og tiltak i en samlet politikk for utdanning og opplæring, både på europeisk og nasjonalt nivå. Ikke minst politisk og økonomisk er koblingen til Sysselsettingsstrategien (EES) og det Europeiske Sosialfondet (ESF) viktig. Norge deltar verken i EES eller ESF. Utdanningsministrene ble i februar i år enige om å invitere til at hvert enkelt land utvikler en koherent og bred nasjonal strategi for livslang læring innen Effektive partnerskap med blant annet de sosiale partene, anerkjennelse av all læring samt etablering av læringsmiljøer som er åpne, attraktive og tilgjengelige for alle - særskilt for "disadvantaged groups" - er trukket fram med hensyn til hva denne strategien skal inneholde. Side 3

4 Målene i Bologna-prosessen gjenspeiler de målene som EU har innen høyere utdanning. En nærmere tilknytning til Bologna-prosessen er derfor både naturlig og nødvendig. København-prosessen omfatter et nytt rammeverk for gjennomsiktighet og kvalifikasjoner kalt Europass, et rammeverk for kvalitetssikring og et system tilsvarende ECTS i yrkesopplæringen. Rammen er en ny union med nye grenser der utdanning og opplæring spiller en viktig rolle for å etablere forbindelser til nye naboer. Dette er ikke minst viktig med tanke på sosial samhørighet, økonomisk utvikling og reduksjon av fattigdom i disse nabolandene. Å se utdanningsprogrammene i sammenheng med andre aktiviteter på utdanningsområdet er ikke nytt, men en så sterk betoning av politisk kontekst representerer noe nytt i forhold til tidligere programrevisjoner. Dette har blitt forsterket ved at andre utdanningsaktiviteter i EU i de siste årene har blitt flere og mer dyptgripende enn hva tilfellet var tidligere. 3. Behov for tiltak I denne delen av forslaget begrunner Kommisjonen hvorfor EU fortsatt skal ha utdanningsprogrammer, hvorfor disse skal utvides både i form av hvor mye penger som skal være til disposisjon og i forhold til omfanget. Komplementært til det indre marked og felles valuta, er det behov for en arbeidsstyrke som kan ta i bruk profesjonell og geografisk mobilitet. Dette innebærer ikke - understreker Kommisjonen - at EU overtar ansvaret for organisering, innhold og finansiering av utdanning og opplæring. Det ansvaret ligger fortsatt i det enkelte land. EU vil støtte aktiviteter innen utdanning og opplæring, ikke minst gjennom ESF. Mobilitet av studenter, elever, lærere, instruktører, voksne og akademikere, samt praksis og ideer, er et område hvor nasjonale tiltak alene ikke frambringer de nødvendige resultatene. Mobilitet over landegrenser og partnerskap er noen ganger undervurdert. Det argumenteres for fortsatt og økt innsats for å fremme mobilitet innen utdanning og opplæring: Transnasjonale sammenligninger på systemnivå er høyst effektive metoder for å fremme endring. Debatten om PISA er et godt eksempel i så måte. Mobilitet bidrar til systemendring gjennom felles erfaringar. Tiltak for å fremme språklig mangfold. Støtte koblingen mellom pedagogikk og IKT gjennom Minerva-delen av Sokrates og handlingsplanen for elæring. Norge deltar i handlingsplanen for elæring. Sosiale endringer: En aldrende befolkning betyr en lengre tidsperiode å lære på. Raske endringer betyr at utdanning og opplæring må lære arbeidsstyrken å mestre endring. Et mer mangfoldig samfunn betyr at utdanning må legge vekt på interkulturell forståelse og respekt samt aktivt medborgerskap. Utdanning og opplæring må i tillegg tilbys de som har falt ut, en såkalt "second chance". I høyere utdanning er utdanningssamarbeid med land utenfor EU/EØS-området økende. Tempus og Erasmus Mundus (se omtale nedenfor) er tydelige eksempler i så måte. Avtaler om samarbeid i høyere utdanning er også gjort i forhold til USA, Canada, Latin- Amerika, Asia samt Australia og New Zealand. Det er anerkjent at høyere utdanning spiller en viktig rolle i forhold til internasjonalisering, ikke minst i forhold til økonomisk vekst og utvikling. Utdanning og opplæring er viktig i utvikling av stater. Direkte menneskelig kontakt er viktig for å fremme interkulturell forståelse og dialog. Kontakt i form av utveksling og samarbeidsprosjekter skaper synergieffekter og konvergens, i tillegg til at det bidrar til økt attraktivitet. Tempus har bidratt til modernisering av høyere utdanning i land som Side 4

5 ikke er medlem av EU. Nærmere kontakt mellom disse landene og EU-land er også et resultat. Samarbeidet har også forberedt landene på status som kandidatland. "It is a powerful instrument that has great potential for expansion" (side 12). Utvikling og forbedring av utdanningssystemene er også nødvendig i forhold til grunnopplæringen. elæringsprogrammet Stortinget vedtok i mars i år at Norge skal delta elæringsprogrammet. Programmet skal vare i tidsrommet Hovedmålet er å støtte og videreutvikle en effektiv bruk av IKT i europeiske utdannings- og opplæringssystem for å medvirke til bedre kvalitet og økt tilpasning til kravene som kunnskapssamfunnet har. Programmet er delt i fire deler: Utbredelse av digital kompetanse Europeiske virtuelle universitet Etablering av e-partnerskap mellom europeiske grunnskoler og videregående skoler samt fremme lærerutdanning på området Tverrgående tiltak. Tempus Tempus er et program for samarbeid innen høyere utdanning. Prosjektsamarbeid kan inngås mellom medlemslandene i EU og: Sydøsteuropa: Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Kroatia samt Serbia og Montenegro De nye og uavhengige statene i det tidligere Sovjetunionen: Armenia, Aserbadsjan, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgistan, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina og Uzbekistan. I tillegg kommer Mongolia. Middelhavsland: Marokko, Algerie, Tunis, Egypt, Israel, Jordan, de palestinske selvstyreområdene, Syria og Libanon. Tempus gir tilskudd til prosjekter om universitetsforvaltning, utvikling av undervisningsplaner, institusjonsoppbygging samt studentmobilitet. Dessuten gis det tilskudd til nettverksprosjekter og individuelle mobilitetsstipendier til besøk i de deltakende landene. I Tempus-programmets første periode bevilget EU knappe 800 millioner euro til omkring prosjekter for gjenoppbygging av høyere utdanning. Erasmus Mondus Stortinget vedtok i våres at Erasmus Mundus-programmet ( ) skal innlemmes i EØS-avtalen. Dette programmet er uavhengig av EU-kommisjonens velkjente Erasmusprogram. Erasmus Mundus gjelder samarbeid innenfor høyere utdanning med såkalte tredje land. Tredje land defineres her som land som ikke deltar i Sokrates-programmet. Programmet består av flere tiltak, men strukturelt er de to viktigste: Etableringen av såkalte "Erasmus Mundus Master Courses". Disse kursene må tilbys som samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i minst tre europeiske land og studenter må ta kurs ved minst to av disse. Kursene skal ideelt gis som fellesgrader, men det aksepteres også såkalte felles studieprogram. Stipend til studenter og til lærer-/forskermobilitet mellom europeiske institusjoner og institusjoner i tredje land. Utover disse tre kan man også involvere institusjoner i tredje Side 5

6 land som partnere. Cirka 2/3 av de totale midlene vil gå til stipendiering av studenter fra tredje land. Programmets finansielle basis er 230 millioner euro, fordelt på fem år. Norges andel av de samlede kostnadene er beregnet til 45 millioner kroner totalt. Administrasjonen av programmet i Norge er lagt til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i Bergen. SIU er et statlig forvaltningsorgan under Utdannings- og forskningsdepartementet. 4. Erfaringer med de nåværende programmene Med hensyn til erfaringene med Sokrates og Leonardo oppsummerer Kommisjonen erfaringene slik: Fokus i programmene betraktes generelt som verdifullt og relevant. Administrative og finansielle prosedyrer betraktes fortsatt som byrdefulle og tungvinte. Det er behov for større synergi og koherens mellom ulike tiltak og programmer. Gode resultater er ikke godt nok spredt. Det er behov for tettere forbindelse mellom programmer og politikkutvikling. For detaljerte bestemmelser skaper problemer i forhold til implementering. Erfaringene med Tempus sammenfattes slik: Det har vært en god tilpasning til endrede geopolitiske og sosioøkonomiske betingelser. Formidable utfordringer gjenstår i forhold til sosioøkonomisk utvikling. Sterkere vektlegging av mobilitet, spredning av resultater, dialog med nasjonale myndigheter og mer effektiv strukturell inngripen i forhold til høyere utdanning er nødvendig. En mer strategisk tilnærming har resultert i større gjennomslag med hensyn til lovgivningen i de tredje landene. En bred konsultasjonsprosess - som ble gjennomført i perioden november 2002 til mars viste stort sett positive erfaringer med programmene, særskilt av mobilitetstiltakene. Det var stor tiltro til at programmene bidro til utvikling av den europeiske dimensjon og europeisk medborgerskap. Det var på den annen side en utbredt oppfatning at programmene var byråkratiske, lite fleksible og for kompliserte. Desentralisert beslutningsstruktur - at søknadene avgjøres i det enkelte land - oppfattes som enklere og mer brukervennlig enn om avgjørelsene tas i Brussel. 5. Innhold i det integrerte programmet I det integrerte programmet vil en relatere aktivitetene til "alle" prosesser: Lisboa-prosessen, Bologna-prosessen, København-prosessen, elæring og andre politiske initiativ knyttet til utdanning og opplæring. Det legges opp til en kraftig økning av budsjettet. Samlet sett er det foreslått et budsjett på millioner Euro over 7 år. Dette tilsvarer bortimot en firedobling i forhold til dagens beløp. Det legges videre opp til at det skal kun være én komité, mot dagens system med diverse komiteer og underkomiteer. Programmet vil bli enklere og flere søknader skal avgjøres i det enkelte land. Over 80 prosent av budsjettet er tenkt administrert av operatørene i de enkelte deltakerlandene. Lovtekstene skal være mindre detaljerte. I tillegg skal finansielle og administrative forpliktelser forenkles. Det integrerte programmet vil være åpent for alle land som i dag deltar i Sokrates og Leonardo da Vinci-programmet. I tillegg åpnes det for deltakelse fra Sveits og fra landene i Side 6

7 det vestlige Balkanområdet. Opp til én prosent av budsjettet kan finansiere involvering av virksomheter fra land som ikke deltar i programmet. Sektorprogrammer Det integrerte programmet foreslås delt opp i fire sektorprogrammer: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående opplæring (allmennfag). Individuell mobiltet (utveksling, utplassering, deltakelse på etterutdanningskurs, studiebesøk, lærerassistenter), utvikling av partnerskap mellom skoler, multilaterale samarbeidsprosjekter og nettverk er typer tiltak som foreslås. Ikke mindre enn 85 prosent av midlene skal gå til individuell mobilitet og partnerskap mellom skoler. Erasmus for all høyere utdanning, deriblant profesjons- og yrkesutdanning (tidligere under Leonardo da Vinci-programmet). Typer av tiltak som foreslås er her individuell mobilitet, fellesprosjekter og nettverk. Her foreslås at 85 prosent av midlene går til støtte av individuell mobilitet. Leonardo da Vinci for grunnleggende og fortsettende yrkesopplæring (med unntak av høyere utdanning). Ulike tiltak som individuell mobilitet, partnerskap, multilaterale prosjekter og tematiske nettverk. Her er det tenkt at ikke mindre enn 75 prosent går til individuell mobilitet Grundtvig for voksenopplæring. Her foreslås at 60 prosent av midlene går til individuell mobilitet og utvikling av partnerskap. Lærere og førskolelærere, elever og studenter samt lærlinger, skoleledere, styrere og rådgivere kan delta i programaktiviteten. I tillegg er lærerorganisasjoner eksplisitt nevnt som en av målgruppene under alle de fire sektorprogrammene. Transversalt program I tillegg til sektorprogrammene vil det integrerte programmet også innholde to horisontale programmer. Det første er et såkalt "transversalt" program. Med det menes aktiviteter på tvers av ulike nivåer i utdanningssystemet. Det transversale programmet er delt inn i fire områder: Politikkutforming er direkte relatert til arbeid med politiske hovedprioriteringer på europeisk nivå. Arbeidet med framtidige mål for utdannings- og opplæringssystemene ("future objectives") og livslang læring er trukket fram som de tydeligste eksemplene. Dette er en ny programaktivitet. Aktiviteten kan ta form av individuelle studiebesøk, multilaterale prosjekter, tematiske nettverk og arrangering av konferanser, komparativ forskning og analyser, utvikling av indikatorer og statistisk materiale, støtte av tiltak for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Innen fremmedspråkopplæring foreslås å utvikle undervisningsmateriale og verktøy, utvikle metoder for testing, deltakelse på etterutdanningskurs, nettverk med sentrale aktører, webportaler på flere språk, arrangere konferanser og informasjonskampanjer. Med hensyn til IKT fokuseres ny pedagogikk, tilbud, teknologi og innhold. Det er også mulig å få støtte til å bygge opp nettverk som kan utveksle erfaringer og god praksis. Spredning og utnyttelse av resultater er også nytt i programsammenheng. Hensikten med disse aktivitetene på tvers av ulike nivåer er av mer strategisk art og for å sikre bedre koordinering enn det dagens programmer gjør. Synergien mellom utdanning og opplæring er framhevet som et viktig mål. Side 7

8 Jean Monnet-programmet Det andre horisontale programmet er kalt Jean Monnet-programmet. Denne delen består av tre typer av aktiviteter: Den tradisjonelle Jean Monnet-aksjonen innebærer støtte til forskning om europeisk integrasjon. Støtte til enkelte europeiske institusjoner: i første rekke Europacolleget i Brugge, Europauniversitetet i Firenze, Lovakademiet i Trier og Det europeiske instituttet for offentlig administrasjon i Maastricht. Støtte til europeiske organisasjoner som er aktive innenfor utdanning og opplæring. Målsettinger Det er satt opp ambisiøse målsettinger: 5 prosent av skolenes elever skal delta i Comenius i løpet av perioden Antall studenter som årlig deltar i Erasmus skal økes fra til Minst 3 millioner studenter skal ha deltatt i Erasmus i Støttebeløpet skal økes. Lærermobiliteten skal øke fra til per år og støttebeløpet skal også her økes. Utplassering i arbeidsliv for studenter og ansatte skal inkorporeres i det nye programmet. Antall utplasseringer per år under Leonardo da Vinci skal økes fra dagens nivå på cirka til utplasseringer under det nye programmet. De nåværende pilotprosjektene under Leonardo da Vinci vil bli gjenstand for såkalt desentralisert beslutningsstruktur. Det innebærer at søknadene avgjøres fullt og helt nasjonalt. I dag behandles disse først nasjonalt for deretter å bli sendt til endelig avgjørelse i Brussel. Tematiske nettverk vil bli introdusert også i Leonardo da Vinci, slik de i dag er under Erasmus. Leonardo "partnerships" - for å fremme utveksling av eksperter mellom utdanningstilbydere - vil også være nytt fra Minst voksne skal hvert år ha deltatt i mobilitetstiltak under Grundtvig. Målet er at minst en av fem som tilbyr strukturert voksenopplæring skal ha deltatt i europeisk samarbeid. 6. Innholdet i Tempus Pluss-programmet Tempus Pluss-programmet er foreslått delt inn i fire hovedområder ("strands"): Systemområdet dekker områder som er aktuelt for hele utdanningssystemet. Eksempler som trekkes fram er effektivitet, styring, rammeverk for kvalifikasjoner, tiltak som fremmer fleksibilitet samt tiltak som fremmer konvergens i livslang læring. Skoleområdet innbefatter områder som innhold, læreplaner, kvalifikasjoner, basiskompetanse, IKT, entreprenørskap, sosial og interkulturell kompetanse, læringskompetanse og lærerutdanning. Høyere utdanning omfatter områder som kapasitet, konvergens, rettferdig tilgang, bedre respons i forhold til behov i arbeidslivet og å bidra til økonomisk utvikling mer generelt. Yrkesfag, deriblant voksenopplæring, inkluderer områder som gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner, anerkjennelse av ikke-formell og uformell kompetanse, aktivt medborgerskap, seniorpolitikk, sosial samhørighet og inkludering, styrke yrkesveiledning og rådgivning. Side 8

9 Tempus Pluss-programmet vil bestå av fire ulike typer tiltak: Systemtiltak: tiltak for å støtte politikkutforming og gjennomføring av reformer, systemog kapasitetsutvikling, studier og forskning, eksperter, konferanser, seminarer og opplæringstiltak. Fellesprosjekter: tiltak som eksempelvis omfatter læreplaner, undervisningsmateriell, etterutdanning, styring, student- og lærermobilitet samt nettverksbygging. Mobilitetstiltak: individuell- og gruppebasis. Følgetiltak ("accompanying measures"): erfaringsutveksling, observasjon og analyse, utvikling av benchmarks og indikatorer, statistiske undersøkelser, informasjon og spredning For Tempus Pluss er målet å støtte mobiliteten av minst personer innen Avslutning Ovennevnte er et forslag fra Kommisjonen. Det skal med andre ord være gjenstand for behandling i blant annet Europaparlamentet. Forslaget, slik det er redegjort for i dette temanotatet, kan således bli endret. Det er imidlertid grunn til å tro at en rekke av hovedtrekkende vil bestå: Ett integrert program og ett program for tredje land Klar økning av budsjettet Sterkere betoning av den politiske kontekst Mer koherens i forhold til andre utdanningsaktiviteter Mer av programaktiviteten forbeholdes individuell mobilitet Flere avgjørelser tas i det enkelte land. Utdanningsforbundet bør være en sentral aktør og komme med innspill i forhold til forslag til aktiviteter og tiltak som det er naturlig for pedagogisk personale å delta i. Utdanning og opplæring har fått en viktigere rolle i EU de senere år. Klarest kommer det nok til uttrykk i Lisboa-prosessen. Forslaget til nye programmer - med økt vektlegging av politisk kontekst og vesentlig økning i budsjett - bekrefter denne tendensen. Utdanningsaktiviteter i EU spiller i dag en viktig rolle i norsk utdanningspolitikk. Norsk deltakelse er hjemlet både i EØS-avtalen og ikke minst ved at Norge velger å delta på ad hoc-basis. Det som skjer i regi av EU på utdanningssiden vil ikke få mindre betydning for norsk utdanningspolitikk ved det nye programforslaget. EU står overfor en ganske komplisert integreringsprosess - i bredden ved utvidelsen som skjedde 1. mai i år med 10 nye medlemsland, og i dybden ved ny konstitusjonell traktat. Hvilken rolle utdanningsprogrammene har i denne sammenhengen, gjenstår å se. Dersom forslaget til et integrert program blir vedtatt, vil det bety en betydelig økning av bevilgninger til norsk deltakelse i utdanningsprogrammer i EU. Med andre ord kan forslaget ha direkte konsekvenser for framtidige norske statsbudsjett. Et betydelig større omfang kan antagelig også føre til at målsettinger, strategier og resultater i forhold til norsk programdeltakelse i langt større grad blir satt på den utdanningspolitiske dagsordenen. Den nye generasjonen programmer vil sannsynligvis innebære forenkling. Søknadsskjemaer og rutiner vil bli mer tilgjengelig. Flere avgjørelser vil bli tatt i hvert enkelt land. Samtidig vil Side 9

10 omfanget av individuelle mobilitetstiltak øke. Dette er utviklingstrekk Utdanningsforbundet er positive til. Norge deltar i dag ikke i Tempus-programmet. Ved etablering av et eventuelt nytt Tempus Pluss-program, må Norge ta stilling til om vårt land ønsker å delta i et program med utdanningstiltak med såkalte tredje land. Det siste forutsetter at vi gis anledning til å delta. Et nytt integrert program skal understøtte sentrale politiske prosesser. Innebærer dette at det nye programmet vil bli mer målrettet og mer instrumentelt enn det vi til nå er vant til? Vil det nye programmet bidra til økt press i retning av en faktisk harmonisering av utdanningspolitikken? Eller vil det nasjonale handlingsrommet ikke bli influert av programrevisjonen? I det nye, integrerte programmet skal - høyst sannsynlig - flere avgjørelser om aktiviteter og tiltak tas i det enkelte land. Vil samspillet mellom slik programaktivitet og nasjonale prioriteringer få økt betydning som følge av dette? Uansett hva svarene blir, spørsmålene viser at det er viktig for Utdanningsforbundet å følge med på hva som skjer, at vi anerkjennes som en sentral aktør og at vi deltar aktivt med synspunkter og innspill, eventuelt også som aktør i konkrete prosjekter. Litteratur Jahr, Hanna Marit: "Halvårsrapport sommeren utdanning" "The new generation of Community Education and Training Programmes after 2006" (COM 2004, 156) En meddelelse fra EU-kommisjonen "Proposal for a decision of the European Parliament and of the Council: establishing an integrated action programme in the field of lifelong learning" (COM 2004, 474) Presentert av Kommisjonen 14. juli 2004 Side 10