Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter SØKERVEILEDNING Bergen 2010
|
|
- Victor Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter SØKERVEILEDNING Bergen 2010
2 Innhold: 1 INNLEDNING PREMISSER FOR DELTAKELSE Mål med programmet og nasjonale prioriteringer Målgrupper og prosjekttyper Kriterier for en god søknad SØKNADSSKRIVING PUNKT FOR PUNKT Startfasen fra ide til prosjekt Begrunnelse for søknaden behov og mål Ulike roller i prosjektet Innholdet i utplasseringen Utreisegrupper (Flows) Plan for formidling av resultater Budsjett
3 1 INNLEDNING Denne søkerveiledningen er utviklet for organisasjoner som ønsker å søke om støtte til mobilitetsprosjekt innen Leonardo da Vinci-programmet. Veiledningen gir praktiske råd for søknadsskrivings- og prosjektutviklingsarbeid. Hva er MOBILITETSPROGRAM EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i EUs program for livslang læring. EUs program for livslang læring (LLP) er det største europeiske programmet som muliggjør europeisk samarbeid innen utdanningssektor på alle nivå fra barnehage til voksenopplæring. Leonardo da Vinciprogrammet er EUs handlingsprogram for fag- og yrkesopplæringen. Mobilitet er den delen av Leonardo da Vinci-programmet som dreier seg om utplasserings- og utvekslingsprosjekter. Mobilitetsprosjekter retter seg mot følgende målgrupper: elever, lærlinger, unge arbeidere, lærere, rådgivere, instruktører og annet administrativt personell som arbeider med fag- eller yrkesopplæring i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter. Leonardo da Vinci-mobilitetsprogrammet handler om praksis i en bedrift, en organisasjon eller en institusjon hvor ditt fag brukes i det daglige. Målet med mobilitetsprosjekter er å gi deltakere i fag- og yrkesrettet opplæring muligheten til å tilegne seg og bruke kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som motiverer til faglig og personlig vekst. Ved å gjøre fag- og yrkesopplæring attraktiv og aktuell for deltakere og arbeidsgivere, støtter man videreutvikling av kvalitet og nyskaping innenfor fag- og yrkesopplæring. Desentralisert prosedyre Søknadsbehandlingsprosedyren innen Leonardo da Vinci-mobilitetsprogram er desentralisert. Det betyr at ansvaret for gjennomføringen av Leonardo da Vinci-mobilitetsprogrammet ligger i Norge. Søknader om støtte til mobilitetsprosjekter behandles i Norge, og midler tildeles kun norske prosjekter. Søknadsprosedyre i Norge Siden mange utdanningsinstitusjoner og bedrifter deltar i Leonardo da Vinci-mobilitetsprogrammet, er konkurransen om midlene på nasjonalt nivå stor. Søknad er et vurderingsgrunnlag for tildeling av midler og søknadskvalitet har derfor avgjørende betydning. En god søknad, er kort sagt, et adgangskort til deltakelse i Leonardo da Vinci-mobilitetsprogram. Mer informasjon om søknads- og evalueringsprosedyrer finner på våre nettsider: Her finner du også viktige dokumenter som hjelper deg til å bli kjent med kravene for en god søknad. 3
4 2 PREMISSER FOR DELTAKELSE Selv om søknadsskriving kan virke som et tids- og ressurskrevende arbeid, er det verdt investeringen. Prosessen ved å fylle ut søknadsskjemaet bør ses på som en kvalitetssikring av prosjektet. Søknad er et vurderingsgrunnlag for tildeling av midler, men samtidig er det planleggings- og styringsverktøy for prosjektet. En god, gjennomarbeidet søknad viser ofte at prosjektet er godt gjennomtenkt, at viktige sider ved prosjektet blir ivaretatt og forutsetningene for et vellykket prosjekt er til stede. For å skrive en god søknad, bør du sette deg inn i programkrav: mål med programmet, prosjekttyper, sammensetning av partnerskap, finansielle satser, kriteria for kvalitetsprosjekter, osv. 2.1 Mål med programmet og nasjonale prioriteringer Europakommisjonens utlysninger danner grunnlaget for prosjekter innen Program for livslang læring (LLP-programmet). Det er viktig å kjenne til politiske prioriteringer og administrative reguleringer. Disse dokumentene gir retningslinjer for prosjekter, og det er viktig at dette gjenspeiles i søknaden. Generelle mål med Leonardo da Vinci-programmet er følgende: Gi deltakere i fag- og yrkesopplæring, samt videreutdanning, muligheten til å tilegne seg og bruke kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping innenfor fag- og yrkesopplæring, læringsinstitusjoner, og i praksistrening. Gjøre fag- og yrkesopplæring attraktivt og relevant for både enkeltpersoner og arbeidsgivere. I utlysningsteksten om midler innen LLP-programmet, identifiserer Europakommisjonen bl.a. spesielle prioriteringer for Leonardo da Vinci-programmet for denne søknadsrunden. Fra og med 2009 er det i tillegg vedtatt nasjonale prioriteringer for Leonardo da Vinci-programmet: Gjennom Leonardo programmet ønsker en å ha spesielt fokus på tiltak for UNGE i videregående opplæring. De nasjonale prioriteringene er: Gjøre fag- og yrkesopplæringen mer attraktiv og øke kvaliteten for å sikre gjennomføring av utdanning Bedre kvalitet og omfang på karriereveiledning Bedre kommunikasjon og kunnskapsforvaltning med særskilt vekt på: - oppdatering og videreutvikling av fagkompetanse - yrkesdidaktikk og formidlingskompetanse 2.2 Målgrupper og prosjekttyper Alle prosjekter i Leonardo da Vinci-programmet må ha en klar relevans til fag- og yrkesopplæring. Prosjektene må ta sikte på å øke kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen. De kan være rettet mot bestemte fag, yrkesgrupper, bransjer, næringssektorer eller regioner. Deltakere i et mobilitetsprosjekt kan være: Elever og lærlinger innen fag- og yrkesrettet opplæring Mennesker i arbeidsmarkedet som gjennomgår etter- og videreutdanning Personer som har behov for særskilte eller alternative opplæringstiltak eller arbeidstrening i bedrifter Mennesker som jobber med fag- og yrkesopplæring, spesielt lærere, rådgivere eller instruktører 4
5 Små- og mellomstore bedrifter I følge retningslinjene utarbeidet av Europakommisjonen, kan man søke om støtte til prosjekter innen følgende kategorier: IVT - Transnational Placements in Enterprises or Training Institutions for Trainees in Initial Vocational Training - Elever og lærlinger innenfor yrkesfag på videregående skole Utplasseringsvarighet: 2 39 uker PLM - Transnational Placements in Enterprises or Training Institutions for People in the Labour Market - Arbeidstakere som ønsker ny erfaring, personer i omstilling, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige og nyutdannede som ønsker etter- og videreutdanning innen sitt fagfelt Utplasseringsvarighet: 2 26 uker VETPRO - Mobility for Professionals in Vocational Education and Training - Instruktører/lærere innenfor yrkes- og profesjonsfag, yrkesveiledere og andre som jobber med fag- og yrkesrettet opplæring i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter Utvekslingsvarighet: 1 6 uker 2.3 Kriterier for en god søknad Det er konkurranse om midlene, og kravene til en søknad oppleves ofte som strenge. Nedenfor følger en oversikt over noen kriterier for en god søknad: Klar beskrivelse av mål, behov, innhold og varighet for oppholdet Erfaringsutveksling med europeiske partnere har synlig verdi for både deltakere og deltakende organisasjoner. Deltakeren får tilgang til kunnskap som ikke finnes i ens eget land. Oppholdet er en integrert del av utdanningen Klart samsvar mellom læringsbehov, læreplanen og planen for oppholdet Sikring av individuell språklig og kulturell forberedelse Pedagogisk oppfølging, før og under og etter oppholdet Godkjenning av oppnådd kompetanse og evaluering av utbytte innenfor fagområdet (Europass) Bistå enkelte deltakere i forhold til organisering (reise, losji, vertinstitusjon, osv.) Klar strategi for formidling av resultater og erfaringer til andre 5
6 3 SØKNADSSKRIVING PUNKT FOR PUNKT På de neste sidene vil du finne forklaringer til utvalgte punkter i søknadsskjemaet, samt tips til utfylling. Det elektroniske søknadsskjemaet finner du på Her finner du også en veiledning for hvordan du fyller ut det elektroniske skjemaet. Søknad kan skrives på norsk. Ledeteksten til hvert spørsmål i søknadsskjemaet hjelper deg til å forstå hva man spør etter. Les denne ledeteksten nøye! På sidene som følger gir vi kommentarer til sentrale punkter i søknadsskjemaet slik at utfyllingen av skjemaet bør bli enklere. 3.1 Startfasen fra ide til prosjekt Før man begynner å jobbe med søknaden er det viktig å være bevisst på hvorfor ditt prosjekt er viktig. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på vei i den prosessen: Hva ønsker du å oppnå ved å gjennomføre prosjektet? Hvem er målgruppen din hvem skal reise? Hva slags partner trenger du i hvilket land? Hva er målet for elevene, lærlingene, skolen, bedriften eller faget? Hvordan har du tenkt å gå fram for å oppnå det du ønsker? Hva skal gjøres i forkant, underveis og etter utplasseringsperiodens slutt og av hvem? Det er viktig å vite at vellykkete prosjekter ofte har følgende fundament: En idé som er basert på et dokumentert opplæringsbehov. En presentasjon som klart viser at prosjektet er i samsvar med prioriterte områder i Leonardo da Vinci-programmet. En klar presentasjon av prosjektets mål, målgruppe og innhold. En gjennomtenkt organisering som inngir tillit og sannsynliggjør en vellykket gjennomføring. En godt gjennomarbeidet plan for bruk og spredning av resultater Et tydelig og korrekt budsjett 3.2 Begrunnelse for søknaden behov og mål Behov og målsetning Beskriv hvilke behov (europeiske-, bransje-, regionale behov) prosjektet svarer på. Hva slags deltaker(e) skal sendes ut (elever, lærlinger e.l.), og hvorfor. Vær konkret og presis i begrunnelsen. Der det er mulig, legg vekt på dokumenterte behov som har sammenheng med prosjektet, f.eks. ved å vise til statistikk eller undersøkelser, utredninger, politiske vedtak, regionale næringsplaner eller annet som har relevans for prosjektet. Prosjektets mål Prosjektets mål sett i forhold til det du har beskrevet tidligere. Vis hvordan mobilitet kan bidra til å heve/styrke utdanningen til deltakerne. Begrunn valget av varighet og mottakerland i prosjektet. 3.3 Ulike roller i prosjektet Partner(e) må man skaffe selv. For at søknaden skal være gyldig, bør Intensjonsbrev - Letter of Intent - fra hver partner vedlegges søknaden eller ettersendes før kontraktsignering. Dette arbeidet tar erfaringsmessig mye tid, og det er viktig å møtes i forkant av prosjektet for å planlegge så detaljert som mulig. Både de faglige og sosiale sidene ved oppholdet må det være enighet om. 6
7 Rolle- og ansvarsfordeling Partneres rolle kan være avhengig av prosjektets størrelse, og omfang. Organisasjoner kan ha følgende rolle: KOORDINATOR: institusjon/organisasjon som søker om støtte til tverrnasjonalt samarbeid innenfor Leonardo da Vinci-programmet. Koordinator kan ha følgende roller: Søkerorganisasjon og formidlende organisasjon Søkerorganisasjon og senderorganisasjon Koordinator har ansvar for følgende: Ansvaret for gjennomføringen av prosjektet Ansvaret for anvendelse av de tildelte midlene Ansvaret for informasjon og dokumentasjon Rapportering til SIU DELTAKER: Alle som ønsker å delta direkte i utplasserings- og utvekslingsprosjekter i et annet land hvor de ikke har ansettelses-, opplærings- eller bosettingsforhold. FØLGEPERSON: En person som følger en elevgruppe og kvalitetssikrer oppholdet. Følgepersoner defineres ikke som deltakere, men er berettiget til å motta økonomisk støtte etter de samme satsene som elever. PARTNER: Sender-, mottaker- eller formidlende organisasjon som deltar i et Leonardo da Vinci-prosjekt. Punkter i søknadsskjemaet om partnere: Detaljert beskrivelse av partnerne Her er det viktig å være kort, presis og konkret slik at den som skal evaluere søknaden forstår hvem partneren er. Maks 15 linjer skal skrives om hver partner. Senderorganisasjoner Vær presis og konkret. Gi informasjon om størrelse, spisskompetanse og annen informasjon som er relevant for prosjektet. Mottakerorganisasjoner Mottakerorganisasjoner beskrives på en liknende måte som senderorganisasjoner. Dette kan også være organisasjoner som formidler kontakt til yrkesfaglige skoler eller bedrifter. En av de viktigste hensiktene ved Leonardo da Vinci-programmet er å få innsikt i arbeidskultur i andre land. Det er derfor viktig å presisere at norske miljøer i utlandet ikke kan godkjennes som gyldige mottakerorganisasjoner. En bedrift med norske eiere kan godkjennes som mottakerorganisasjon dersom arbeidsspråk og kultur er landets egen. Antall land Et minimum antall av deltakerland i mobilitetsprosjekter er to. Dersom det er bare to partnere i prosjektet, må deltakere fra Norge reise til et EU-land. Flere partnere i et prosjekt er positivt for søknaden det viser bredde i partnerskap og gir flere læringsmuligheter for partnerskapet. 7
8 3.4 Innholdet i utplasseringen Utvelgelse av deltakere Beskriv kort litt om utvelgelseskriteriene. Beskriv hva som skal gjøres for å rekruttere og motivere potensielle deltakere til prosjektet. Forberedelse av deltakerne Beskriv forberedelser som er planlagt for de som skal reise. Forberedelser kan deles i pedagogiske, kulturelle og språklige forberedelser. De fleste norske ungdommer er ikke godt nok forberedt på det kultursjokket som møter dem på en arbeidsplass i utlandet. Regler for arbeidsantrekk, skikk og bruk i vertslandet (herunder også religiøse ritualer og skikker), er nødvendig for at oppholdet skal bli så vellykket som mulig. Også i fritiden kan deltakerne oppleve at det er andre regler som gjelder, og det er viktig for trivselen å forberede dem på det. Dersom det søkes om midler til språklige og kulturelle forberedelser, må de være planlagt og godt beskrevet i søknaden. Størrelsen på tildelingen av disse midlene er maks 200 euro/person. Det skal også oppgis hvor mange deltakere det søkes om forberedelse til. Husk at det i de prosjektene hvor én eller flere deltaker(e) har reist hjem tidligere enn forventet har ofte forberedelsene vært mangelfulle og/eller undervurdert. Forsikring Husk riktig forsikring for hele perioden. Vurder om det kreves spesielle forsikringer, eller om Europeisk Helsetrygdkort holder. Europeisk Helsetrygdkort gir rett til samme dekning som landets egne innbyggere og gjelder derfor kun offentlige sykehus. Mange land har høyere egenandeler. Reiseforsikring er også påkrevd. På SIUs nettsider ( finner du mer informasjon om forsikring. Det er senderorganisasjonen som er ansvarlig for at deltakerne er riktig forsikret. Program for oppholdet Beskriv det planlagte arbeidsprogrammet for hver utreisegruppe. Hva gjøres for å ivareta det faglige utbytte i løpet av oppholdet? Det er viktig med en avklaring av det faglige utbytte på forhånd. For eksempel har begrepet lærling ulikt innhold i ulike land. Hvordan sikre at læreplaner og oppfølgingsplaner følges? Oppfølging Hva slags oppfølging er planlagt fra Norge under selve utplasseringen. Kravene til innhold i dette punktet avhenger av målgruppen det søkes for og lengden på oppholdet. Hvem er ansvarlig/kontaktperson i mottakerorganisasjonen og hvordan skal det faglige ivaretas. For lengre opphold er det viktig å tenke på hvordan man skal sikre at de som er utplassert får en aktiv fritid i mottakerlandet. Det kan være lurt å lage en ansvarsfordeling og hvilke roller de ulike partnerne har. Lage prosedyrer for å løse de problemer som kommer. Dersom de som sendes ut er spesielt unge (17-18 år), vil det bli lagt vekt på det sosiale nettverk eleven/ lærlingen har å forholde seg til under oppholdet. Trenger dere følgepersoner søk om det med en begrunnelse. Godkjenning av ferdigheter oppnådd under utplasseringstiden Prosedyre for evt. godkjenning av oppnådde ferdigheter i løpet av utplasseringstiden. Europass mobilitet er en god dokumentasjon for deltakerne. Registrering av Europass kan gjøres samtidig som man registrerer informasjon om de som skal reise. Mer detaljert informasjon: Utreisegrupper (Flows) Denne tabellen gir en oversikt over hva som skal skje i prosjektet. Deltakerne grupperes etter destinasjonsland, utreisedato og varighet på oppholdet. 8
9 3.6 Plan for formidling av resultater Fortell andre om oppholdet! En god plan for spredning av resultater fra prosjektene vektlegges i vurdering av søknaden. Lag noe rundt oppholdene og prosjektet som kan motivere andre på skolen eller i lokalmiljøet. Bruk gjerne lokale media, fagblad, informasjonsmøter, osv. 3.7 Budsjett Budsjettet er viktig for godkjenningen av prosjektet. Det som fylles ut på tabellen er kolonnene for forventede kostnader og beløpene for administrasjon, reise for deltakere, oppholdskostnader for deltakere og forberedelseskostnader for deltakere. Hvert land har sin sats når det gjelder kost og losji, basert på prisnivået i de forskjellige områdene. Satsene vil komme opp automatisk i den økonomiske delen av det elektroniske søknadsskjemaet. Det legges stor vekt på at budsjettet gjenspeiler aktivitetene som skal gjennomføres i prosjektet. Euro er vår valuta! Både i søknaden, det endelige budsjettet og regnskapet i etterkant skal alle kostnader og inntekter oppgis i euro. Tildelte midler bør holdes i euro helt fram til de skal brukes pga. usikkerhet rundt valutasvingninger og medfølgende risiko. Se våre nettsider for mer informasjon om vurdering av søknader: Lykke til med arbeidet SIU hjelper deg gjerne! 9
Gjennomgang av søknadsskjema Tore Kjærgård
Gjennomgang av søknadsskjema 12.01.2011 Tore Kjærgård 1 Gjennomgang av de ulike delene i søknadsskjemaet Søknaden er inngangsbilletten Progresjon i søknaden blir mer og mer spesifikk Vær realistisk Bruk
DetaljerVidereutviklingsprosjekter September Anne Kloster Holst
Leonardo da Vinci Videreutviklingsprosjekter September 2010 Anne Kloster Holst Senter for internasjonalisering av høgre utdanning - SIU Hovedoppgaver: Programforvaltning Profilering av Norge som studie-
DetaljerEUs Program for livslang læring (LLP)
EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes
DetaljerPartnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo
Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo 2 Program Leonardo da Vinci og Grundtvig Introduksjon til søknadsprosedyrer Gjennomgang av søknadsskjema
DetaljerNæringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård
Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)
DetaljerABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012
ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 2 Hvordan komme i gang? Fem skritt for å komme i gang: 1 Undersøke muligheter som finnes Informasjon
DetaljerInternasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland
Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for
DetaljerSIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst
SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger
DetaljerGro Tjore og Vigdis Berg
Gro Tjore og Vigdis Berg Vurderingsprosessen Søknaden blir bare kvalitetsvurdert i det landet som koordinator er fra To uavhengige sensorer vurderer søknadene Felles vurderingsskjema utarbeidet av Europakommisjonen
DetaljerSIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012
SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell
DetaljerLLP Elektronisk søknad 2012. Søkerveiledning
EUROPEAN COMMISSION Directorate-General for Education and Culture Lifelong Learning Programme Call 2012 LLP Elektronisk søknad 2012 Søkerveiledning Innhold Innledning 2 Hovedpunktene i bruken av det elektroniske
DetaljerJobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?
Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene
DetaljerPartnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012
Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)
DetaljerGjennomgang av prosjektsyklus. Gaëlle Bozec
Gjennomgang av prosjektsyklus Gaëlle Bozec 28.09.2016 Oppgave 10 min Gruppe à 5 personer Gruppe for VO Gruppe for konsortium 2 Kontrakt Forberedelse av deltakerne Registrering i Mobility Tool + Utbetaling
DetaljerHva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014
Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014 Hilde Elin Haaland Kramer Universitetet i Bergen Katrine Moland Hansen SIU Gardermoen 03.02.2015 Evalueringskriterier Relevans (30%) Prosjektutforming
DetaljerErfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:
Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for
DetaljerSIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing
SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing 1 Erasmus for alle Forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger på erfaringer fra LLP, Aktiv
DetaljerEvalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen
Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon
DetaljerETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA
ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede
DetaljerETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA
ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede
DetaljerHvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016
Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016 EVNEN TIL Å LÆRE AV ANDRE LAND ER NÆRT KNYTTET TIL BEFOLKNINGENS SAMLEDE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER (Meld.
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl
1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring
DetaljerInternasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen
Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:
DetaljerMOBILITET NORDLAND ET ERASMUS+ PROSJEKT. Marie Skundberg
MOBILITET NORDLAND ET ERASMUS+ PROSJEKT Marie Skundberg OM PROSJEKTET "Internasjonalisering i utdanning skal være tett på klasserommet og verkstedet" -Stortinget Prosjektet Mobilitet Nordland gir deg mulighet
DetaljerTilskuddet utgjør 100 % av prosjektets samlede kostnader for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 10/3550-7 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Asbjørn Christiansen SØKNAD OM TILSKUDD TIL "REIS OG RYK" HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Reis og Ryk i Hedmark
DetaljerStikkord: Realisme og proporsjonalitet. Sammenheng mellom behov, planlagte aktiviteter og forventet utbytte OG etterbruk og spredning av utbytte.
1 Det er ikke krav om å spesifisere deltakere og kurstilbydere på søknadstidspunktet. Hvis hospitering/undervisningsopphold, må minst én partnerskole oppgis. Denne partnerskolen må registrere seg i URF
DetaljerMOBILITET NORDLAND ET ERASMUS+ PROSJEKT. Marie Skundberg
MOBILITET NORDLAND ET ERASMUS+ PROSJEKT Marie Skundberg OM PROSJEKTET "Internasjonalisering i utdanning skal være tett på klasserommet og verkstedet" -Stortinget Prosjektet Mobilitet Nordland gir deg mulighet
DetaljerOppstarts og erfaringsseminar Bergen sept Erasmus + Mobilitet VET Fag og yrkesopplæring
Oppstarts og erfaringsseminar Bergen 26.-27.sept. 2018 Erasmus + Mobilitet VET Fag og yrkesopplæring Agenda for dagen Innledning/ Presentasjon E+ kontrakt Prosjektsyklus/styring & økonomi Diskusjon problemstillinger
DetaljerVocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme
Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år
DetaljerHvordan skrive en god søknad? Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen
Hvordan skrive en god søknad? Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 12.1.16 Plan for presentasjonen Presentasjon av de ulike finansieringsinstrumentene Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerFra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015
Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt
DetaljerErasmus+ Strategiske partnerskap
Erasmus+ Strategiske partnerskap Hvem kan søke? Alle institusjoner som jobber med utdanning 2 To typer strategiske partnerskap Strategiske partnerskap som fremmer innovasjon utvikle innovative produkter
DetaljerINFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG
INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!
DetaljerPartnerskap Søknadsprosessen
Partnerskap Søknadsprosessen Søkerseminar Oslo, 12.01.2011 Kari Ystebø 2 EUs program for livslang læring 2007-2013 COMENIUS LEONARDO DA VINCI ERASMUS GRUNDTVIG SKOLE OG BARNEHAGE FAG- OG YRKESOPPLÆRING
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerNordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010
Nordisk og europeisk samarbeid Kari Ystebø 15. september 2010 2 Internasjonalisering og norsk utdanningspolitikk Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant
DetaljerSøknader til Erasmus+ - hva og hvordan?
Søknader til Erasmus+ - hva og hvordan? Din prosjektide på 2 minutt! Hva ønsker du og din skole å gjøre? Hvilke fag- og/eller satsningsområder kan du knytte til prosjektet? Hvor tenker du at din prosjektide
DetaljerInternasjonalisering - Erasmus+
Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet
DetaljerNorske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel
Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel 11.3.2016 SIU Grunnlagt i 1991 under Universitets- og høgskolerådet Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet
Detaljerwww.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE
www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje
DetaljerPractice Europe Sør-Trøndelag fylkeskommunes mobilitetsprosjekt
Practice Europe Sør-Trøndelag fylkeskommunes mobilitetsprosjekt Practice Europe STFKs prosjekt «Practice Europe» en del av Erasmus+ Et søkbart tilbud for alle lærlinger/lærekandidater i Sør-Trøndelag Har
DetaljerHvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15
Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt
DetaljerJobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Yrker og utdanning i min familie Nettverk og kompetanse; Hva betyr begrepene? Mitt slektstre Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde; Hva betyr begrepene? Intervju med tre
DetaljerErasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen
Erasmus+ - Strategiske partnerskap Gardermoen, 07.02.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda Rammene for strategisk partnerskap Søknadens innhold og struktur Evalueringskriterier Gjennomgang av søknadsskjema Beskrivelse
DetaljerErasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA
Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+
DetaljerWORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE
WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet
DetaljerKrav til søknad for å få støtte gjennom BKA
Innhold på siden Kriterier for BKA Kriterier for å søke tilskudd til opplæring gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en tilskuddsordning
DetaljerLeonardoprosjekter Vennesla vgs
Leonardoprosjekter Vennesla vgs Mobilitet: Rådgiver:International co-operation in Career Guidance Rådgiver:International co-operation in Career Guidance II Mekaniske fag:the training of Mechanics in an
Detaljer31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland
REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR
DetaljerINTERNASJONALISERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I BUSKERUD DET ER MANGE VEIER TIL ROM VI HAR STARTET PÅ VÅR VEI
INTERNASJONALISERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I BUSKERUD DET ER MANGE VEIER TIL ROM VI HAR STARTET PÅ VÅR VEI Hva vet du om arbeidet med internasjonalisering ved egen skole? LANGSIKTIG PLAN FOR INTERNASJONALISERING
DetaljerKURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING
KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige
DetaljerJOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:
Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig
DetaljerHospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann
Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt
DetaljerLønnspolitikk og vurderingskriterier
Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal
DetaljerUtdanningsvalg i praksis
10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen
DetaljerProgram for livslang læring Comenius
Program for livslang læring Comenius Brussel, 13. januar 2012 Karianne Helland Unit: School policy; «Comenius» ecdc.europa.eu DG Education and Culture Program for livslang læring (2007-2013) Samarbeid
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerTIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS
TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS HVA KAN DU SELV GJØRE? START NÅ! Du må selv ta ansvar for å finne læreplass. Din egen innsats er av stor betydning Du må alltid søke elektronisk om formidling
DetaljerHva gjør Ungt Entreprenørskap
Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill
DetaljerKontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015
Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Dette er et hjelpemiddel for rådgivere og kontaktlærere på 10. trinn, som kan bidra til å sikre elevene godt utbytte
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerInternasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15
Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus
DetaljerErasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020
Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Relevans (bidra til utvikling på prioriterte politikkområder: ET2020, Paris Declaration ) Samordning (tilrettelagt for samarbeid
DetaljerOBS! Man kan skrive på norsk!
1 OBS! Man kan skrive på norsk! 2 Eksempel hentet fra en søknad som fikk støtte etter søknadsrunden våren 2014. Teksten som er uthevet viser eksempler på hvordan søknaden er relevant både for skolens egne
DetaljerHospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.
Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING
DetaljerInternasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015
Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter
DetaljerBeskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det
DetaljerSTUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus
STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt
DetaljerLesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1
Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/
DetaljerStrategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +
Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Kunnskapsdepartementet (KD) har ambisiøse mål for norsk deltagelse i utdanningsdelen av Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden
DetaljerEn guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen
En guide i etter- og videreutdanning i energibransjen Innledning Energibransjen er en viktig del av løsningen på klimautfordringen. Det er avgjørende at de ansatte i bransjen har den nødvendige kompetansen
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerECVET European credit system for vocational education and training
ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet
DetaljerLLP Elektronisk søknad 2010. Søkerveiledning
EUROPEAN COMMISSION Directorate-General for Education and Culture Lifelong Learning Programme Call 2010 LLP Elektronisk søknad 2010 Søkerveiledning Innhold I. Innledning... 2 II. Hovedpunkt i den elektroniske
DetaljerSøknadsskriving fra A til Å
Søknadsskriving fra A til Å Søkerseminar Erasmus+ Gardermoen 07.02.14 Seniorrådgiver Frank Moe 1 Prosjektarbeid Slik? Eller slik? 2 Internasjonale prosjekter er krevende - Best ikke å vite hva som kreves?
DetaljerFra elev til lærling. Hva skal jeg velge? Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i Oslo kommune Utdanningsetaten
Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2018 Illustrasjon: Karianne Moum. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse fra elever på Bjørnholt
DetaljerFlyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen
Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
DetaljerProsjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte
Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerEn utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»
En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende
DetaljerIP-seminar. Flesland. Rapportering 12.12.2012. Seniorrådgiver Frank Moe, SIU
IP-seminar Flesland Rapportering 12.12.2012 Seniorrådgiver Frank Moe, SIU 2 Hva har dere lovet å gjøre? - Gjennomføre IP iht søknaden. Dvs. - Tidsperiode for gjennomføring - Riktig antall deltakere (Studenter
DetaljerFallgruver i søknadsprosessen
Fallgruver i søknadsprosessen Trym N. Holbek Kristin Amundsen UiS/SIU Bergen, 10.11.2015 Plan for sesjonen Erfaringer fra søknadsarbeid Gjennomgang av typiske fallgruver Gruppearbeid Oppsummering 2 Erfaringer
DetaljerRettigheter og plikter Internasjonalisering
Rettigheter og plikter Internasjonalisering Nord Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring (AVGO) Arne Jostein Vestnor Eva Irene Rangnes Kari Grønnesby Tlf sentralbord Fylkets hus 74
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 9. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentlig- og privat sektor; Hva betyr begrepene? Lokale arbeidsplasser Hvorfor trenger lokalsamfunnet et variert arbeids-
DetaljerErasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16
Erasmus+ - Ansattmobilitet Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt
DetaljerSIU Retningslinjer for VET mobilitet
SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7
DetaljerSøknader om prosjekt- og utviklingsmidler. Arne Gundersen Nasjonalbiblioteket
Søknader om prosjekt- og utviklingsmidler Arne Gundersen Nasjonalbiblioteket Søknader om prosjekt- og utviklingsmidler Tidsplan Utlysningsteksten Innsatsområder Veiledende retningslinjer Søknadsskjema
DetaljerGreen Paper on Mobility
Green Paper on Mobility Erasmus-seminar 2009 Kristiansand, 30.11.2009 Frank Moe 2 Green Paper: Promoting the learning mobility of young people Overordnede mål: Styrke Europas konkurransedyktighet, i tråd
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerVeileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014
Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs
DetaljerDet nye europeiske utdanningsprogrammet
Det nye europeiske utdanningsprogrammet Farvel til LLP velkommen Erasmus+ av erik duncan I sommer annonserte det irske EU-presidentskapet at man er kommet til enighet om et nytt program for samarbeid innenfor
DetaljerMeld. St. 20 PÅ RETT VEI
Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging
DetaljerTilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70
Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til program for «Kompetansepluss arbeid» under kap. 257 post 70. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerBeskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal
DetaljerSøknadsfrist 20. mars 2015
Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer
DetaljerHva kan du forvente av EVS?
Hva kan du forvente av EVS? Aktiv Ungdom INFOPAKKE Del 1 Mai 2011 (Oversatt juni 2011) Innledning Dette dokumentet er tiltenkt volontører og organisasjoner involvert i Europeisk Volontørtjeneste (EVS).
Detaljer