Utdanning i et internasjonalt perspektiv

Transkript

1 Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram

2 Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye og mye mer enn førf Utdanning i EU er svært viktig Norge deltar aktivt i EUs utdanningsarbeid Det som skjer i EU betyr mer for norsk utdanning enn tidligere Mer politisk drevet høye ambisjoner Lav politisk interesse, lite synlig i media

3 Noen generelle trender i europeisk lærerutdanning Spesialisering Akademisering Utvidelse Harmonisering Didaktisering Oppfølging av nyutdannete Kopling mellom lærerutdanningsinstitusjon l og praksisskole/barnehage

4 Lærerutdanning i et internasjonalt perspektiv OECDs arbeid med lærerutdanningl EUs arbeid med lærerutdanningl

5 Internasjonalt arbeid OECD: Teachers Matter (2005) bekymring for lærerrekruttering l (både kvalitativt og kvantitativt) bedre kopling mellom lærerutdanning, l lærernes yrkesutvikling og skolens behov viktig at lærere l kan analysere egen praksis for å sikre systematisk utvikling Oppfølging av nyutdannete

6 Internasjonalt arbeid OECD: Teachers Matter (2005): The stages of initial teacher education, induction,, and professional development need to be much better interconnected to create a lifelong learning framework for teachers

7 Internasjonalt arbeid OECD: Teachers Matter (2005) Initial teacher education must not only provide sound basic training in subject- matter knowledge, pedagogy related to subjects,, and general pedagogical knowledge; ; it also needs to develop the skills for reflective practice and research on-the the-job

8 EUs arbeid med lærerutdanningl EU Lisboa-prosessen ( ): En profesjonsutdanning som er fokusert. Forskningens betydning for utvikling av ny kunnskap om læring l og undervisning måm styrkes Partnerskap mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon Nødvendig med en helhetlig og tilstrekkelig finansiering der både b grunn-,, etter- og videreutdanning settes i system

9 Internasjonalt arbeid EU: The Lisbon Strategy Participation in evaluation, research and development activities throuhout the teacher s career Partnership between teacher education institutions and schools and a research-based teacher education

10 Noen internasjonale politiske føringer EU: The Lisbon Strategy need of a scientific and research- based qualification of teachers more school related research increased role for research in continuing professional development

11 KDs foreløpige oppsummering Statsrådens tale FOU involvere studentene Slutt påp at allmennlæreren gis kompetanse i alle fag Først innhold så struktur Program for praksisrettet FOU Program for skoleutvikling

12 KDs foreløpige oppsummering Statsrådens tale Veiledning av nyutdannete Et pilotprosjekt påp regionalt nivå for å styrke samarbeidet mellom lærerutdanning, KS, lærerorg.. og skole- /barnehageeier Utprøve nye modeller for opptak

13 Noen nasjonale politiske føringerf KDs foreløpige oppsummering Statsrådens tale : Studentene skal involveres i FOU Bedre sammenheng mellom teori og praksis Program for praksisrettet FOU Program for skoleutvikling

14 Kunnskapsløftet

15 Restaurativ pedagogikk - HVA Mer vekt påp basisfag Mindre valgfrihet / valgfag Mer vekt påp standardisering Økt vekt påp konkurranse Mer vekt påp utdanning for å sikre næringsliv og økonomi

16 Restaurativ pedagogikk - HVORFOR Utdanning skal bidra til å styrke konkurranse-evnen evnen En tror at utdanningsnivået i andre land er mye høyere h enn i eget Ideologisk forfall

17 Restaurativ pedagogikk - HVORDAN Belønning etter resultat Mer differensierte lærerll rerlønninger Brukere og politikere inn i styringen av skolen Mer makt til heltidspolitikeren Sterk sentral styring av rammer stor lokal frihet mht hvordan en når n målene

18 Bakgrunn Habermas sine to verdener Systemverden: Instrumentell tenkning (mål middel) For å nå målene er viktige styringsredskaper økonomi, strategi, beregninger, kompetanse, effektivitet En skal gjøre ting for at det skal lønne l seg

19 Habermas sine to verdener - Livsverden Det er mange viktige verdier i et samfunn som må ha sin plass: Kultur, sosiale normer, ulike meninger, solidaritet, demokrati, utvikling av personlig identitet Menneskene er ikke objekter, men deltakende subjekter Løsninger drøftes og vurderes kritisk Det er ikke sås lett å si hva som er rett og galt På 1990-tallet har det vært v en tendens til at systemverden koloniserer livsverden

20 Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Utdanningsprogram fra 1995 Sokrates: Erasmus, Comenius, Grundtvig, Minerva, Lingua, Eurydice Leonardo da Vinci Program for Livslang Læring L fra 2007

21 Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Utdanningspolitiske prosesser: Felles metode: Målsettinger Indikatorer Referanserammer Utveksling av god praksis Ekspertevalueringer 3 aktuelle prosesser: Bologna Brugge Lisboa

22 Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Lisboa-prosessen ( ): Hovedmålet: Europe is going to be the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world Utdanning er er ett av de viktigste instrumentene for å lykkes med denne målsettingenm 3 strategiske mål: m Forbedre kvalitet i utdanning og opplæring Lette tilgangen til utdanning og opplæring for alle Åpne opp utdannings- og opplæringsprogram for omverdenen

23 Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Innenfor Lisboa-prosessen er følgende f områder fokusert: Realfag Bruk av IKT for å fremme læringl Fremmedspråk Lærerutdanning Best mulig bruk av ressursene

24 Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Europass En europeisk CV Mobility Pass (synliggjør r hvilken utdanning som er tatt utenlands) Diploma Supplement (kompetanse fra høyere h utdanning) Certificate Supplment (kompetanse innen yrkesfag) European Language Portfolio (fremmedspråkkompetanse)

25 Internasjonalisering OECDs evalueringer av utdanning TIMSS (1995, 2003): Prestasjoner i realfag for elever i 4. og 8. klasse PISA (2000, 2003, 2006, 2009 osv): Prestasjoner i realfag og lesing for 15-åringer PIRLS: Leseferdigheter blant 9-åringer9 CIVIC: Demokratiforståelse else blant 14-åringer

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35