Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid. Stjørdal Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid. Stjørdal 11.02.2011 Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU"

Transkript

1 Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid Stjørdal Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU 1

2 Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi ( ) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. 2

3 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk 3 Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid Utvikling av profesjonen basert på forskning Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet Autonomi i yrkesutøvelsen Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen Felles yrkesetikk Profesjonen har kontroll med utdanningen Forsvarer for klienten

4 Hva kjennetegner lærerprofesjonen? 4 Bøker til salgs Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning Kvernbekk (1995): Praksis- og erfaringstyranni Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, ingeniører og revisorer Terum / Heggen (2009): Sammenhengen mellom teori og praksis for førskolelærere, sosialarbeidere, sykepleiere og allmennlærere

5 En hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 5

6 1. Utfordring - Rekruttering Behov: SSBs prognose: Inntil lærere i manko i 2020 McKinseys analyse av PISA resultatene fra dd og 1970 åra 2005: Minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning Nyutdannete lærerkandidater 2009: Allmennlærerutdanning: årig lektorutdanning: årig faglærerutdanning: årig yrkesfaglærerutdanning: 90 PPU: 1684 SUM:

7 1. Utfordring - Rekruttering 7 Opptakstall fra høsten 2010: Tilbudt plass Aktive årig førskolelærerutdanning: GLU 1-7: (45% ukvalifisert) 1708 (265 tomme plasser) 1340 GLU 5-10: (30% ukvalifisert) PPU: (ca 7000 søkere) LU: (ca 2 prim.søkere) YFL: årig faglærerutdanning: SUM: Frafall fra grunnutdanningen: ca 35 40% (de fleste faller fra det første året) Av 100 førsteprioritetssøkere til GLU 2010 vil jobbe i skolen i 2015 Frafall fra yrket: Ca 1/3 av kullet går ikke inn i læreryrket

8 2. Utfordring Integrerte grunnutdanninger Integrerte lærerutdanninger som hovedmodell for norsk lærerutdanning 3-årig Førskolelærerutdanning 3-årig Yrkesfaglærerutdanning 4-årig Grunnskolelærerutdanning 5-årig Lektorutdanning ved universitetene Integrerte lærerutdanninger Kopling teori og praksis Kopling fag, fagdidaktikk, pedagogikk Eksemplariske arbeidsformer og vurderingsformer 8

9 3. Utfordring Oppfølging av nyutdannete lærere 9 Mål: Bedre kvalitet på undervisningen Mer attraktivt yrke Kople teori og praksis Hindre drop-outs fra yrket 1999: England - Induction year 2002: Skottland Induction Year med 70% arbeidsbelastning første året (redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn avgjørende + gode mentorer key - role) 2002: Forsøk med oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Alle nyutdannete lærere skal ha tilbud Ulik praksis i ulike deler av landet (Stavanger og Skien har gode ordninger) År 2014?: Obligatorisk oppfølging av alle nyutdannete lærere

10 4. Utfordring Etter- og videreutdanning satt i system EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger McKinseys analyse av PISA-resultatene 2007: Lärarlyftet 2009: Kompetanse for kvalitet Stort behov for kompetanseheving faglig, didaktisk og FOU Varig system: UH institusjoner må bygge kapasitet og kompetanse forutsigbare rammebertingelser Systemet er for rigid pr dato Vanskelig å finne vikarer for lærere som skal ta EVU Mer skolebasert EVU Insentiver for å ta EVU 10

11 Forskning viser: De mest sentrale kompetanseområder for lærere: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse) (Hattie 2008, Clearinghouse Denmark 2008, stm 11 Læreren, rollen og utdanninga 2009) 11

12 Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen (St.m nr 31: Kvalitet i Skolen) Heimkunnskap Engelsk Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Natur- og miljøfag Samfunnsfag KRL Matematikk Norsk Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 12

13 Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie Mindre enn ett års utdanning Ett års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfag Mastergrad eller hovedfag 13

14 5. Utfordring Forskningsbasert lærerutdanning Nasjonale føringer EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger Seminartradisjonen 14

15 Noen nasjonale politiske føringer 15 St.m. nr 16, : Lærerutdanningene må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoUarbeid Studentmedvirkning i slikt arbeid (FOU) gir en ekstra dimensjon til faget og kan gi undervisning og læring en klarere yrkestilknytning. I tillegg vil det ha overføringsverdi til det utviklingsarbeidet studentene ventes å ta del i når de blir lærere

16 Noen internasjonale politiske føringer EU: The Lisbon Strategy ( ) Participation in evaluation, research and development activities throughout the teacher s career 16

17 Noen internasjonale politiske føringer OECD: Teachers Matter (2005) Initial teacher education must not only provide sound basic training in subject-matter knowledge, pedagogy related to subjects, and general pedagogical knowledge; it also needs to develop the skills for reflective practice and research on-the-job 17

18 Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning Vekt på utdanning og danning Lite FOU-basert Ikke så fagorientert Vekt på pedagogikk og metodikk Muntlig kultur Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og lærerutdannere Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid 18 Konsekvenser: Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse

19 Hvorfor har forsøks- og utviklingsarbeid så liten gjennomslagskraft? Manglende FOU kultur i skolen Mangelfull metodekompetanse Lite veiledning og støtte underveis (ikke minst fra skoleledelse) Minimal vekt på skriftlighet Vi er preget av Seminartradisjonen 19

20 Hva kan gjøres? 20 Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad teoretiseres, forskningsbaseres, akademiseres og praksisbaseres Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad profesjonsforankres Lærerutdanneres, læreres og lærerstudenters FOU-kompetanse bør styrkes for å: Gjøre lærerne i stand til å forske på egen praksis Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse hindre Kenguruskolen Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne Sikre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående

21 Autonomi - finske lærere 21 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

22 22

23 6. Utfordring Praksisnær 23 lærerutdanning Skoleeier og skole må oppfatte seg som aktive medspillere i lærerutdanningen Lærerutdanningsinstitusjonen bør ha færre praksisskoler med flere studenter per skole Lærerutdanningsinstitusjonen bør ansette en koordinator og mentorer i prosentstillinger ved praksisskolene Det bør etableres aktive fora på hver praksisskole der lærerutdanningsinstitusjon, skoleledelse, mentorer, koordinator og studenter samles. Praksisperiodene bør vare hele semesteret og antall praksistimer bør økes, både parpraksis og individuell praksis. Parpraksis lærer studenten å veilede, noe som er viktig for en lærer som skal veilede elever. Gjennom hele praksisperioden bør studentene ha seminarer på universitetet/høgskolen en dag per uke. Seminarene bør være planlagt av ansatte ved lærerutdanningsinstitusjonen og koordinatorene ved praksisskolene.

24 6. Utfordring Praksisnær lærerutdanning I løpet av praksisperioden bør studenten levere flere obligatoriske arbeider/besvarelser der erfaringer fra konkrete praksissituasjoner koples til fagenes, pedagogikkens og fagdidaktikkens teoripensum. For å sikre god informasjonsflyt må det etableres et godt informasjonsnettverk der alle parter plikter å delta: loggskriving, e- post, nettsider osv. 24

25 7. Utfordring Integrert yrkesfaglærerutdanning Øke rekrutteringen til den treårige yrkesfaglærerutdanningen spesielt innen de teknologiske retningene Utdanne nok yrkesfaglærere jfr den forventede store avgangen de nærmeste årene Gi de som alt er tilsatt, men som ikke fyller kravene for fast tilsetting, den nødvendige utdanningen Styrke kvaliteten på utdanningen av yrkesfaglærere, spesielt gjennom å styrke breddekompetansen og bedre praksisopplæringen se på 3 YFL vs PPU Sikre økonomi knyttet til den desidert mest kompliserte lærerutdanningen 25

26 8. Utfordringer - Skolelederutdanning 26 Utvikle en forskningsbasert lederutdanning som samtidig er profesjons- og praksisrettet Utdanne ledere med fokus på tillitsbasert lederskap og ikke først og fremst kontrollbasert Utdanne ledere som ser sin egen utdanning i sammenheng med skoleutvikling og lærernes profesjonelle utvikling GNIST indikator 2010: Skolelederne er i større grad administratorer enn faglige ledere Utdanne skoleledere som har innsikt og myndighet til å definere sitt handlingsrom og som tar dette rommet Utdanne ledere som tåler å leve i krysspresset mellom forordninger ovenifra og det å være lojal og inspirerende pedagogiske ledere med fokus på elevenes læring og dannelse Utdanne ledere som har sitt hjerte i skolen og hos elevene Utdanne skoleledere som er nysgjerrige og risikovillige som ser på endringer som en mulighet og ikke en trussel

27 9. Utfordring Kompetanse over streken Lærerutdanning med vekt på her og nå perspektivet Lærerutdanning med vekt på kompetanse i et livslangt perspektiv profesjonell autonomi 27

28 Lærerkompetanse 4) Autonomi 3) FOU i praksisfeltet Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 28 1) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Kontroll 2 ) Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier

29 OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning Utsett segregeringen av elever lengst mulig Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen Systematisk kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv 29

30 10. Utfordring 6 regioner Mål: Hver region skal være selvforsynt med ulike typer lærerutdanning, oppfølging av nyutdannete lærere, etterutdanning, videreutdanning, masterutdanning, doktorgradsutdanning, forskning Utfordringer: alle skal ikke gjøre alt, men hvem skal gjøre hva Studenters rettigheter innenfor en region og i forhold til studenter utenfor regionen Noen lærerutdanninger er nasjonale Noen regioner er svært store mht areal 30

31 NTNUs respons på utfordringene Grunnutdanning Masterutdanninger Oppfølging av nyutdannete EVU Skolelederutdanning Forskerutdanning 31

32 NTNUs lærerutdanning - grunnutdanning plasser søkertall høsten 2010 i parentes: - bachelor / master + PPU (485 søkere) 160 plasser - bachelor / master + FPPU (318 søkere) 100 plasser - 3-årig yrkesfaglærerutdanning 50 plasser - Helse-/sosialfag (88 søkere 30 primær) - Teknikk / industriell produksjon (25 søkere 11 primær) - Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær) - Restaurant og mat - Elektro - 5-årig lektorutdanning 200 plasser - Språk (670 søkere 122 primær) - Historie (558 søkere 105 primær) - Samfunnsfag (495 søkere 77 primær) - Realfag (716 søkere 100 primær) - Geografi (199 søkere 20 primær)

33 33 NTNUs lærerutdanning oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren 2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb 2003: Master i skoleledelse 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk 2006: Master i naturfagdidaktikk 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk 2009: Master i estetiske fags didaktikk 2009: KOMPiS 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning 2009: Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen 2010: Rektorskolen 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse 2011: Master i yrkesdidaktikk

34 John Hattie The biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers. 34

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet 15.04.2013

Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet 15.04.2013 Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet 15.04.2013 Per Ramberg Leder Program for Lærerutdanning ved NTNU 1 Fokusområder i presentasjonen Er læreryrket en profesjon? Noen utfordringer for skolen, skoleeiere,

Detaljer

Elementer i GNIST-satsningen

Elementer i GNIST-satsningen Elementer i GNIST-satsningen Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt rekruttering til lærerutdanningene (rekrutteringskampanjer, ettergivelse av studielån for å rekruttere lærere i språk og realfag mm) Økt

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Lærerutdanning som et kontinuum

Lærerutdanning som et kontinuum Lærerutdanning som et kontinuum KOMPiS seminar 03.05.2012 Per Ramberg Leder PLU 1 Lærerutdanning som et kontinuum En internasjonal trend 2 Lærerutdanning som et kontinuum 3 - The European Union: «The Lisbon

Detaljer

Utdanning i et internasjonalt perspektiv

Utdanning i et internasjonalt perspektiv Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell 05.02.2007 Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Lærerstudenter i FOU-arbeid

Lærerstudenter i FOU-arbeid Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

FORORD. Trondheim januar Per Ramberg Leder ved Program for lærerutdanning

FORORD. Trondheim januar Per Ramberg Leder ved Program for lærerutdanning FORORD I 2006 vedtok NTNU sin strategiplan der en lister opp målsettinger for NTNUs virksomhet fram mot 2010 og mot 2020. SVT-fakultetet vedtok samme år sin strategiplan, Kvalitet Bredde Samspill, der

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning

Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Yrkesfagkonferansen 1. februar 2017 Klara Rokkones Jarle Landro 1 Dette tar vi opp: Yrkesfaglærerløftet Tilbud ved NTNU: Utdanning av yrkesfaglærere to grunnutdanninger

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013 Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Regjeringskonferanse på Maldivene 2 Kunnskapsdepartementet Foto: Colourbox Utdanningsbølgen 1. Samme studietilbøyelighet

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Journalpost.: 12/33369 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 136/12 Fylkestinget 03.12.2012 Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Sammendrag Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.09.2017 22.06.2017 17/01352-6 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/145-1 62 24142216 forskning

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK KUNSTFAG SIDE 45 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG Kort om studieretningen Studiets målsetting er å gi fordypning i fagdidaktikk i kunstfag

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

Yrkesfaglærerutdanning

Yrkesfaglærerutdanning Yrkesfaglærerutdanning Organisering og utfordringer Halvor Spetalen Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Hva kjennetegner yrkesopplæring? Yrkesopplæring i tiden før 1994 og 2006 Halvparten av alle elevene i

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 12 Praksisens rolle i førskolelærerutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13 Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU 21.09.09 Viktige bakgrunnsdokumenter NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006 Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009)

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger Avtale mellom Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning og skole om praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, allmennlærerutdanningen

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Til Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning Fra Senter for IKT i utdanningen Deres ref: 17/146-1 Vår ref: 17/00101 Dato: 14.9.2017 Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale

Detaljer

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Skoleeiers perspektiv Sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Lise Vikan Sandvik: nestleder utdanning PLU Anne Berit Emstad: nestleder forskning PLU (sak PLU22/14) Camilla Røtne: sekretær for styret/referent

Lise Vikan Sandvik: nestleder utdanning PLU Anne Berit Emstad: nestleder forskning PLU (sak PLU22/14) Camilla Røtne: sekretær for styret/referent 1 av 3 Samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato 27.11.2014 Referanse 2013/36/ Vedtaksprotokoll Til stede: Dag Atle Lysne: leder Marit Moseng: representant teknisk-administrativt

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 Praksismøte 25.august 2016 Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 1 2 Organisering og ledelse av Grunnskolelærerutdanningene GLU1-7 og GLU5-10 Organisasjonskart avd LU: dekan studieleder

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? NTNU/ UiB Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid Forskerforbundet 22.04.2015 Litt kort om: Hvem er lærerutdanner? Lærerutdannerens profesjonskunnskap?

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

RAPPORT. Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere

RAPPORT. Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere RAPPORT Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere - vurdering av betingelsene for at veilederordningen for grunnskole og videregående opplæring skal komme i gang fra høsten 2010, for

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Samarbeidsformer på tvers av institusjoner Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid mellom HiST og NTNU (fellesgrad) Vårkonferanse FAP, Trondheim 28.03.

Samarbeidsformer på tvers av institusjoner Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid mellom HiST og NTNU (fellesgrad) Vårkonferanse FAP, Trondheim 28.03. Samarbeidsformer på tvers av institusjoner Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid mellom HiST og NTNU (fellesgrad) Vårkonferanse FAP, Trondheim 28.03.2011 Jarle Landro rådgiver/koordinator Treårig yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer