1. Det er viktig å legge til rette for fortsatt høy aktivitet i internasjonaliseringsarbeidet i videregående opplæring.

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode 072 Saksbehandler Inger Elin Nes Hjelle Saksgang Fylkestinget Møtedato INTERNASJONALISERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Forslag til VEDTAK 1. Det er viktig å legge til rette for fortsatt høy aktivitet i internasjonaliseringsarbeidet i videregående opplæring. 2. Samarbeidsprosjekter mellom videregående skoler i Oppland og videregående skoler i andre land gjennom for eksempel internasjonaliseringsprogrammer som Lifelong Learning og NORDPLUS må prioriteres. 3. Det bør avsettes økte ressurser til internasjonal koordinatorer ved de enkelte skolene, styrking av sentraladministrasjonens arbeid med internasjonalisering i videregående opplæring samt midler til skolenes internasjonaliseringsaktiviteter. 4. Fylkestinget ber rådmannen se på løsninger som forhindrer bortfall av tilskudd til skolene når elever tar deler av utdanningen i utlandet. 5. Ressurssituasjonen avklares i forbindelse med Regionalt handlingsprogram for Kjetil Lundemoen Komitéleder Sunniva Flakstad Ihle Saksordfører

2 SAMMENDRAG I behandlingen av sak 20/8 i fylkestinget 24. juni 2008 om gratisprinsippet i videregående opplæring, ble det bl.a. vedtatt: Finansiering av aktiviteter i tilknytning til internasjonalisering i videregående opplæring avklares i forbindelse med ny sak til fylkestinget om internasjonalisering i videregående opplæring. I tillegg til dette vedtaket er det formulert flere målsettinger om internasjonalisering i videregående opplæring i den nye internasjonaliseringsstrategien for Oppland fylkeskommune, bl.a.: - De videregående skolene skal legge til rette for at de som ønsker det, kan delta i utvekslingsordninger. Arbeidet organiseres via en egen koordinatorfunksjon. - Den videregående opplæringen i Oppland skal være blant landets beste når det gjelder både bredde og variasjon i opplæringstilbudet og kvalitet på opplæringen. Deltakelse i internasjonale utdanningsprogram skal bidra til å nå denne målsettingen. - Elever og lærlinger skal ha mulighet til å utvikle et internasjonalt medansvar gjennom deltakelse i ulike utvekslings- og utplasseringstiltak, gjennom blant annet Internasjonalt Servicekontor på Gjøvik. - Fylkeskommunen skal formidle relevant informasjon til skolene og bidra til at skolene får kjennskap til konkrete program og tiltak mv. - Innsatsen for flerkulturell forståelse og gode språkkunnskaper skal styrkes. Alle de videregående skolene har i dag internasjonaliseringsaktiviteter som på ulike måter og med ulikt omfang involverer elevene på skolen. I tillegg er det stor aktivitet knyttet til Internasjonalt servicekontor, hvor lærlinger får muligheten til å legge deler av læretiden sin i en bedrift i utlandet. I 2007 var det 48 lærlinger fra Oppland som benyttet seg av dette tilbudet. Det er særlig to store utfordringer knyttet til organisering og gjennomføring av internasjonaliseringsaktiviteter i videregående opplæring: 1. Finansiering av internasjonaliseringsaktivitetene. 2. Planlegging slik at elevene som deltar i internasjonaliseringsaktiviteter, får det årstimetallet i de enkelte fag som de har krav på. Finansiering Finansieringen av internasjonaliseringsaktiviteter i videregående skole har fram til i dag stort sett basert seg på: - Tilskudd gjennom ulike Lifelong Learning-programmer fra EU, som for eksempel Comenius og Leonardo da Vinci. - Støtte fra skolen og Oppland fylkeskommune. - Inntekter fra Elevbedrifter. - Egenandeler fra elevene. Med presiseringene gitt i forbindelse med innføringen av gratis videregående opplæring for alle elever, kan man ikke lenger kreve egenandeler fra elevene. Det betyr at aktiviteter finansiert på denne måten, ikke lenger er mulig. Det går særlig utover aktiviteter som ikke er knyttet opp til bestemte prosjekter eller programmer, som for eksempel språkturer, tematurer m.m. 2

3 I brev fra Utdanningsdirektoratet 15. november 2007 er det gitt føringer i forbindelse med gjennomføring av skoleturer og bestemmelsen om gratis videregående opplæring for alle. For det første må det avklares hvorvidt en reise regnes som skoletur eller ikke. Dette må i følge Utdanningsdirektoratet avgjøres etter vurdering av flere momenter, som for eksempel: Foregår reisen i skoletiden? Kan reisen knyttes til pedagogisk tema eller aktiviteter i den videregående opplæringen? Er lærerne med på turen? Er skoleeier (fylkeskommunen) ansvarlig dersom det oppstår uhell? Er det utarbeidet reglement, og har dette reglementet sanksjoner for evt. hjemsendelse? Fremgår turen av skolens virksomhetsplan/årsplan? Er det organisert opplæringstilbud for elever som ikke er med på turen? Dersom ett eller flere av de nevnte momenter er til stede, vil reisen kunne anses som en del av videregående opplæring som skal være gratis. Dersom skoleeier og skolen er ansvarlig for skoleturen, mener Utdanningsdirektoratet de følgelig også er ansvarlig for organisering, gjennomføring og dekning av kostnadene ved en eventuell hjemsendelse av elever. Direktoratet vil understreke at hensynet bak retten til gratis grunnskole og videregående opplæring er en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Dette betyr ikke at opplæringsloven er til hinder for at skoleturer og andre kostnadskrevende aktiviteter finansieres av andre enn skoleeier/skolen, så lenge ikke retten til gratis videregående opplæring brytes. Elever og foresatte kan derfor, på samme måte som i grunnskolen, gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene og forutsatt at de kommer hele elevgruppen til gode. Med disse presiseringene fra Utdanningsdirektoratet er det lagt føringer for hva som oppfattes som skoleturer og finansieringen av disse. Det er fortsatt ønskelig med nærmere avklaringer fra departementet/direktoratet i hva som ligger i begreper som for eksempel frivillige gaver og hele elevgruppen. Essensen i retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet er likevel en klar innstramming i forhold til det som fram til i dag har vært finansieringspraksisen for mange skoleturer. Konsekvensene av innstrammingen er enten at reisevirksomheten reduseres kraftig eller at skoleeier går inn med midler som kompenserer deler av bortfallet av egenandeler. Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet tolkes ulikt fra skole til skole. Noen skoler har en meget streng praksis og har i realiteten satt en stopper for det aller meste av internasjonaliseringsaktiviteter som innebærer reising for elevene og lærerne. Andre skoler forsøker å opprettholde en viss aktivitet ved blant annet å oppfordre foreldrene til å gå sammen om en felles klassekasse som det gis gaver til, og som kommer alle elevene til gode. Det er også slik at enkelte skoler mener det kan aksepteres dersom det inngås en avtale på frivillig basis mellom skolen og elevene om reising og kostnadsdekning av elevene. Summert opp: På den ene siden legger departementet og direktoratet opp til at alle internasjonaliseringsaktiviteter skal være gratis. Det må forstås som et absolutt prinsipp, noe bl.a. fylkesmannen i Oppland sitt tilsyn om gratisprinsippet understreket. På den andre siden hevder samtidig sentrale opplæringsmyndigheter 3

4 at internasjonalisering i opplæringen er viktig, og at elevene skal få muligheten til å reise, men da med midler som er samlet inn gjennom dugnader, klassekasse m.m. Dette skaper uklarheter og det er her fylkeskommunene har etterlyst klarere retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet. Fylkesopplæringssjefen har fått flere henvendelser fra videregående skoler i Oppland om klarere retningslinjer for hvilke føringer som kan legges på gaver og innsamlinger av midler til elevene. Så lenge signalene fra sentrale myndigheter er uklare på dette punktet, er det vanskelig for skoleeier å gi klare føringer til skolene. Årstimetall Det er ført nasjonalt tilsyn med fylkeskommunene om de videregående skolene planlegger på en slik måte at elevene får det timetallet de har krav på. Bestemmelsen om fag- og timefordeling i Kunnskapsløftet er regulert i et eget rundskriv fra departementet, slik at elevene har krav på et minste årstimetall i alle fag. En av utfordringene knyttet opp til disse bestemmelsene, er planleggingen av aktiviteter som ikke like enkelt lar seg knytte opp mot læreplanmål i spesifikke fag. Internasjonalisering kan knyttes opp mot læreplanene i flere fag, alt etter hvilket innhold aktivitetene gis. Det er likevel utfordringer knyttet til der hvor elevene reiser på en ukes tur til utlandet. Dersom dette for eksempel er en reise til Frankrike for elever med fransk, kan mye av dette bindes opp til timetallet i fransk. Neste utfordring er hvordan skolen planlegger slik at elevene når de kommer hjem fra Frankrike, får mindre franskundervisning i en periode og mer av fag som de har gått glipp av i løpet av uken i Frankrike. Det forutsetter at skolen har fleksible planer som gjør det mulig å innpasse aktiviteter som for eksempel internasjonalisering. På den andre siden må internasjonaliseringsaktivitetene så langt som mulig knyttes opp mot de fagspesifikke læreplanene og forankres i læreplanmålene. Internasjonaliseringsstrategien og videregående opplæring I den nye internasjonaliseringsstrategien til Oppland fylkeskommune som ble vedtatt av fylkestinget i oktober i år, er det formulert målsettinger for internasjonaliseringsaktiviteter i videregående opplæring. Det gir føringer for hvilke aktiviteter som bør prioriteres. Samtidig må det også gis en avklaring hvordan disse aktivitetene skal finansieres. De videregående skolene skal legge til rette for at de som ønsker det, kan delta i utvekslingsordninger. Arbeidet organiseres via en egen koordinatorfunksjon. Det er mange skoler som i flere år har lagt til rette for at enkeltelever og grupper av elever har fått delta i ulike utvekslingsordninger. I mange tilfeller er det enkeltlærere som enten har fått noe tid til å koordinere slike ordninger (særlig der hvor skolen i flere år har samarbeidet om utveksling av elever og lærere med samarbeidsskoler i andre land) eller som gjør dette i tillegg til andre oppgaver på skolen. For elevene som deltar, har finansieringen av slike opplegg til nå enten vært basert på tilskudd gjennom programmer, tilskudd fra skolen eller egenandeler. Der hvor enkeltelever har deltatt i utvekslingsordninger, skjer dette som oftest gjennom egne utvekslingsordninger hvor det følger med noe finansiering og hvor elevene bor hjemme hos vertsfamilier. Det er mulig å se for seg flere ulike modeller for hvordan en koordinatorfunksjon skal kunne organiseres. En mulighet er å avsette stillingsressurs på hver enkelt skole. En annen mulighet er å etablere en noe større stilling i regionen til dette formålet. En tredje mulighet er å samle ressursen i Internasjonalt Servicekontor. Det er likevel komiteens vurdering at det er viktig at det er en person ved den enkelte skole som har et koordinerende ansvar for internasjonaliseringsarbeidet. En slik person har den nødvendige nærhet til skolens arbeid med internasjonaliseringsprosjekter og kan dermed mer målrettet legge til rette for et slikt arbeid enn en koordinator enten regionalt eller sentralt. 4

5 Den videregående opplæringen i Oppland skal være blant landets beste når det gjelder både bredde og variasjon i opplæringstilbudet og kvalitet på opplæringen. Deltakelse i internasjonale utdanningsprogram skal bidra til å nå denne målsettingen. Deltakelse i EUs ulike Lifelong Learning-programmer 1 gir muligheter til å finansiere forskjellige internasjonaliseringsaktiviteter både innenfor skoleopplæringen og i yrkesopplæringen, samt voksenopplæringen. Programmene er med tiden også blitt finansielt romsligere slik at aktivitetene langt på vei er finansiert gjennom programmene. Det betyr at egenandelen for deltakende skoler er lav. Det er noe behov for finansiering knyttet til søkerkonferanser og forberedende arbeider. Elever og lærlinger skal ha mulighet til å utvikle et internasjonalt medansvar gjennom deltakelse i ulike utvekslings- og utplasseringstiltak, gjennom blant annet Internasjonalt Servicekontor på Gjøvik Internasjonalt Servicekontor legger til rette for utveksling av lærlinger. Utvekslingsordningene finansieres gjennom støtte fra Leonardo da Vinci-programmet, og lærlingene betaler ingen egenandel. Internasjonalt Servicekontor har et budsjett på ,- kroner i Fylkeskommunen skal formidle relevant informasjon til skolene og bidra til at skolene får kjennskap til konkrete program og tiltak mv. Formidlingen av ulike programmer ut til skolene skjer direkte fra blant annet Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). I tillegg formidler Osloregionens Europakontor en hel del forespørsler fra videregående skoler i Europa om deltakelse i ulike programmer og samarbeidsprosjekter. Formidlingen kan til en viss grad systematiseres ytterligere, uten betydelige budsjettmessige konsekvenser. Innsatsen for flerkulturell forståelse og gode språkkunnskaper skal styrkes. I videregående opplæring i Oppland legges det godt til rette for internasjonal forståelse både gjennom utstrakt internasjonalisering av opplæringen og en rekke aktiviteter knyttet opp til internasjonalisering. Noe er reisevirksomhet og utvekslinger, men en del er også internasjonalt fokus knyttet opp mot ulike læreplanmål. Globaliseringen speiles også i opplæringen og i læreplanverket. Det er viktig at opplæringen i fremmedspråk styrkes. Her har søkningen til fordypning eller programfag i fremmedspråk gått ned etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette er tendens ikke bare i Oppland, men i hele landet. I statsbudsjettet for 2009 er videreutdanning av lærere i fremmedspråk en prioritert oppgave. Dette for å styrke den formelle kompetansen til lærere som underviser i fremmedspråk. På den måten styrkes fremmedspråkopplæringen. Finansiering - tilråding Elevenes egenandeler i finansieringen av internasjonaliseringsaktiviteter har fram til i dag variert fra skole til skole, og fra skoleår til skoleår. Gjennom bortfallet av egenandelfinansieringen vil det derfor være behov for kompensasjon fra Oppland fylkeskommune dersom aktivitetsnivået skal opprettholdes. Gjennom klarere prioriteringer av aktiviteter, samt noe finansiering gjennom de muligheter Utdanningsdirektoratet har antydet i sine presiseringer om gratis videregående opplæring, er det likevel vanskelig å anslå med stor sikkerhet hvor stort behovet er for kompensasjon av bortfallet av egenandeler. 1 Følgende programmer inngår i Lifelong Learning-programmet: Comenius (barnehage, grunnskole og videregående opplæring), Erasmus (høyere utdanning), Grundtvig (voksnes læring) og Leonardo da Vinci (yrkesopplæring og yrkespraksis samt større prosjektarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet). Mer om disse programmene på hjemmesidene til siu.no, se her 5

6 I dag fordeles et årlig beløp på kr ,- til internasjonaliseringsaktiviteter på skolene. Det er behov for økt fokus og ressursinnsats på dette feltet. Dette gjelder både i forhold til arbeidsinnsats (personalressurser) og økonomi knyttet til aktiviteter på skolenivå og i sentraladministrasjonen. De aller fleste skolene har en person som er ansvarlig eller koordinerer internasjonaliseringsaktivitetene på skolen. Denne personen kan enten være en fra skoleledelsen eller en lærer med et særskilt engasjement. Ordningen varierer fra skole til skole, både med tanke på organisering og ressurstildeling. Ved å innføre en fastere og mer permanent koordinatorstilling ute på skolene, vil det kunne bli mer kontinuitet i internasjonaliseringsarbeidet. Ved å ha nærhet til aktivitetene og prioriteringene på skolen, kan dessuten koordinatorene samspille med ledelse, lærere og elever i å legge til rette for internasjonaliseringsaktiviteter i samsvar med det øvrige læringsarbeidet på skolen. I tillegg til koordinatorstillinger ute på skolene, er det også behov for å legge til rette for en rådgiver i sentraladministrasjonen som får et mer spesielt ansvar for bl.a. oppfølging av Lifelong Learning-programmene og andre internasjonale ordninger som kan bidra til økt elev- og lærerutveksling. SAKSINNSTILLING 1. Det er viktig å legge til rette for fortsatt høy aktivitet i internasjonaliseringsarbeidet i videregående opplæring. 2. Samarbeidsprosjekter mellom videregående skoler i Oppland og videregående skoler i andre land gjennom for eksempel internasjonaliseringsprogrammer som Lifelong Learning og NORDPLUS må prioriteres. 3. Det bør avsettes økte ressurser til internasjonal koordinatorer ved de enkelte skolene, styrking av sentraladministrasjonens arbeid med internasjonalisering i videregående opplæring samt midler til skolenes internasjonaliseringsaktiviteter. 4. Fylkestinget ber rådmannen se på løsninger som forhindrer bortfall av tilskudd til skolene når elever tar deler av utdanningen i utlandet. 5. Ressurssituasjonen avklares i forbindelse med Regionalt handlingsprogram for