Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for utdanningssektoren

Transkript

1 Buskerud Saksframlegg Referanse fylkeskommune 2008/ Vår saksbehandler Knut Erik Hovde, tlf Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for utdanningssektoren Tilsyn med minste timetall Vedlegg 1 Brev fra KS til UDIR angående tilsynet 2 Tilsyn med Buskerud fylkeskommune - system for planlegging av minste årstimetall for elever i vidergående opplæring - oversendelse av rapport 3 Rapport fra tilsyn Med bakgrunn i fylkesmannens tilsyn i forhold til elevenes minste timetall for fag har fylkeskommunen fått avvik i forhold til ymse aktiviteters forankring i spesifikke læreplaner for fag. Videre går det fram av tilsynet at det i forbindelse med eksamen og avslutning av skoleår faller bort undervisning for elevene, som igjen går ut over elevenes krav til timetall i forskjellige fag. Forslag: Hovedutvalget for utdanning tar til orientering fylkesutdanningssjefens forslag til tiltak og planer for å rette opp avvikene som kom fram i Fylkesmannens rapport av Buskerud fylkeskommune, Jan-Helge Atterås e f fylkesutdanningssjef Bakgrunn for saken Fylkesmannen i Buskerud gjennomførte våren 2008 tilsyn med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Tema for tilsynet var minste årstimetall for elever i videregående skoler. I tilsynsrapportene av ble det påvist ett avvik og fylkeskommunen er pålagt å gjøre rede for de tiltak som gjennomføres for å rette opp avviket innen * (Fylkesutdanningssjefen har fått utsatt fristen til , slik at tiltakene kan bli politisk behandlet) Premisser og problemstillinger

2 Avvikene og fylkesmannens utfyllende kommentarer er gjengitt nedenfor. Avvik 1 Fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for hvordan minste årstimetall for elevene i videregående opplæring er planlagt gjennomført. Utfyllende kommentarer fra tilsynet Fylkeskommunen har ikke et skriftlig system for planleggingen av årstimetall for elever i videregående skole Det budsjetteres ikke i samsvar med krav til minste årstimetall Skolene avholder ikke ordinær undervisning for de elever som ikke har eksamen Hele skoledager blir brukt til aktiviteter som klassens dag, OD-dag, messebesøk, aktivitetsdag, yrkesmesse, skolestart/avslutninger, skoleturer, uten at det fremgår at skolene har forankret dette i læreplanene for fag Deler av skoledager blir brukt til aktiviteter som bl.a presentasjon av elevombud/elevorganisasjonen, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten, debattmøter, fotografering, VIP-prosjekt, MOT-prosjekt, trafikkprosjekt, uten at det fremgår at skolene har forankret dette i læreplanene for fag. Skolene tar av fagtimene for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag uten at dette er forankret i læreplanene for fag Tid fra fagtimene brukes til felles aktiviteter for elever. Det er dokumentert at for eksempel 38 årstimer brukes til klassens time ved en av skolene. Tilsynet ble gjennomført som en stikkprøvekontroll ved ett programområde ved tre av skolene i fylket. Dette var Eiker videregående skole, Ål videregående skole og Åssiden videregående skole. Mulige alternative løsninger og konsekvenser. Fylkesmannens tilsyn konkluderer med at Buskerud fylkeskommune ikke har et forsvarlig system for å sikre at minste årstimetall for elevene i videregående opplæring blir avholdt jfr. opplæringsloven 13-10, 2ledd jf 3-2. Innledningsvis vil fylkesutdanningssjefen vise til det arbeidet som er i gang med å utvikle skoleeiers forsvarlige system. Dette arbeidet kom i gang etter at tilsynsmyndigheten hadde tilsyn med spesialundervisningen i I dette arbeidet vil også tilsynet med minste timetall bli behandlet og bearbeidet, slik at avviket i tilsynet blir ivaretatt. Videre vil en i dette arbeidet se på de observasjonene som blir lagt til grunn for avviket. Det henvises også til brev fra Direktør KS utdanning Eva Lian på bakgrunn av møte mellom Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunene og KS 17. juni 2008 og kommentarene derfra. Fylkeskommunen hadde 10. juni 2008 veiledningsmøte med fylkesmannen i Buskerud, og reiste der noen spørsmål vi skulle få tilbakemelding på. Pr. dags dato har det ikke kommet tilbakemelding på disse spørsmålene. Fylkesutdanningssjefen må komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser av tilsynsrapporten. Fylkesutdanningssjefen kommentarer til tilsynsrapporten

3 Fylkeskommunen har ikke et skriftlig system for planleggingen av årstimetallet for elever i videregående skole Årstimetallet framgår av planleggingsmodulen i IST extens, og av denne planlegges elever utifra minste årstimetall. Dette er skriftlig og etterprøvbart. Det som systemet imidlertid ikke fanger opp er timer som ikke er avholdt. Fylkesutdanningssjefen vil innen etablere et system, der det sikres at en har kontroll på at minste timetall er avholdt og oppfylt. Det budsjetteres ikke i samsvar med krav til minste årstimetall Som påpekt over, legges alle timer for elever inn i extens, og således budsjetteres det med minste årstimetall for alle fag. Fylkesutdanningssjefen vil etterspørre hva som menes med denne kommentaren, da budsjetteringen viser at alle timer som skal avholdes i forhold til minste timetall for fag er lagt ut. Skolene avholder ikke ordinær undervisning for de elevene som ikke har eksamen Fylkesutdanningssjefen må medgi at dette medfører delvis riktighet. Omfanget av dette varierer sterkt mellom skolene. Dette har sin helt klare sammenheng med at det ikke er praktisk mulig å gjennomføre undervisning for andre elever når alle rom på skolene utnyttes til å avholde eksamener. Det er altså ved mange av skolene en logistisk umulighet å gjennomføre ordinær undervisning og eksamen samtidig pga kapasitetshensyn. Skolene vil skape mest mulig ro og gode arbeidsforhold for de som avlegger eksamen, og tidvis medfører det at andre elever får alternative opplæringsarenaer som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre en undervisning som er forankret i spesifikke læreplaner. Lærere som skal ha undervisning for elever er ofte opptatt som sensorer/eksaminatorer, noe som vanskeliggjør mulighetene ytterligere. Fylkesutdanningssjefen vil, sammen med virksomhetslederne ute på skolene, se på mulighetene for å organisere opplæringen på en slik måte at undervisningstimene kan være avholdt før en går inn i eksamensperioden. På denne måten kan det også være en mulighet for unngå å ha undervisning i fag der elevene allerede har avlagt eksamen. Hvilke økonomiske konsekvenser dette evt medfører må fylkesutdanningssjefen komme tilbake til senere. Dette vil imidlertid føre til konsekvenser for kollektivtransporten, da denne er basert på nøye logistikk i forhold til grunnskolene rundt forbi i Buskerud. Hele skoledager blir brukt til klassens dag OD-dag, messebesøk, aktivitetsdag, yrkesmesse, skolestart/avslutninger, skoleturer, uten at det fremgår at skolene har forankret dette i læreplanene for fag Flere av disse aktivitetene er aktiviteter som skaper et godt sosialt miljø på skolene, som igjen fremmer læring. Fylkesutdanningssjefen ser imidlertid at dette er forankret i generell del av læreplanene, og mener dette fremmer læringsmotivasjonen i alle fag. Fylkesutdanningssjefen viser til brevet fra KS, der behovet for en viss fleksibilitet understrekes, og ønsker på bakgrunn av dette å avvente avklaring mellom KS og Utdanningsdirektoratet. Når det gjelder OD-dag, er dette en ordning som har pågått i en årrekke. Dette er egentlig et elevinitiativ, og har en kopling opp mot solidaritetsarbeid og engasjement fra de unge. Når skolene i tillegg får oppfordringer direkte fra ministernivå om å delta, føler fylkesutdanningssjefen at dette blir uryddig. Fylkesutdanningssjefen er av den oppfatning at videreføring av dette prosjektet bør avklares på sentralt nivå. Samfunnet har blitt slik at skolene på mange måter har fått et samfunnsoppdrag, som på mange måter går utover det rent faglige. Det kan da bli svært problematisk å fylle disse forventningene når en på en så klar måte som tilsynet sier, at det ikke er skolenes oppdrag. Fylkesutdanningssjefen ser likevel

4 at det her kan være nyttig med en rydding i forhold til at ymse typer samfunnsoppdrag må forankres i læreplaner for fag. Deler av skoledager blir brukt til aktiviteter som blant annet presentasjon av elevombud/elevorganisasjonen, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten, debattmøter, fotografering, VIP-prosjekt, MOT-prosjekt, trafikkprosjekt, uten at det framgår at skolene har forankret dette i læreplaner for fag Når det gjelder rådgivertjenesten og skolehelsetjenesten er dette lovpålagte oppgaver. Fylkesutdanningssjefen finner det noe kunstig at vi skal ha en tjeneste, men ikke kunne informere elevene om den. Elevene har rett til veiledning, men at denne veiledningen må forankres i fagspesifikke læreplaner viser behovet for fleksibilitet, slik KS etterspør. Fylkesutdanningssjefen vil arbeide videre med dette, samt de andre momentene i kommentaren fra tilsynet. Når det gjelder debattmøter vil fylkesutdanningssjefen likevel kommentere at det fra sentralt nivå er et sterkt press på å avholde skolevalg i forkant av de ordinære valgene. Hvis dette ønsket skal etterkommes er det en fordel at elevene er informert om hvilke valgmuligheter de har. Fylkesutdanningssjefen finner det litt underlig at fylkeskommunen som skoleeier får kritikk for å etterkomme sentrale myndigheters klare forventninger. Dette er også en av de oppgavene skolene oppfatter som sitt samfunnsoppdrag. Fylkesutdanningssjefen viser også her til brevet fra KS, der en viss fleksibilitet etterspørres. skolene tar av fagtimene for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag uten at dette er forankret i læreplanene for fag Dette er kommentert tidligere, men fylkesutdanningssjefen ser at det kan være et behov for å beskytte skolene i større grad i forhold til alle gode ønsker i forhold til sentrale myndigheters, og andres bestillinger og anbefalinger som blir forventet gjennomført av våre skoler. Fylkesutdanningssjefen er imidlertid usikker på om dette kan ha konsekvenser for trivselen og læringen blant elevene, og i ytterste konsekvens gjennomstrømningen. Fylkesutdanningssjefen mener at dette kan føre til et tettere program for elevene, og en mulighet for at skoledagens lengde må økes, noe som kan få uønskede konsekvenser. Tid fra fagtimene brukes til felles aktiviteter for elever. Det er dokumentert at for eksempel 38 årstimer brukes til klassens time ved en av skolene Fylkesutdanningssjefen vil påpeke at tilsynet her ikke tar innover seg at det tidvis skjer ting ute på skolene som ikke kan forankres i spesifikke læreplaner. Et slik eksempel kan være at det i en elevgruppe må arbeides med det sosiale miljøet på bakgrunn av at skolen har blitt klar over at det foregår mobbing i en elevgruppe. Skolen må ta tak i dette uavhengig av spesifikke læreplaner, da alle elever har krav på et godt læringsmiljø. Dette er et eksempel som viser behovet for fleksibilitet, slik som KS etterspør. Fylkesutdanningssjefen synes tilsynsrapporten reiser prinsipielle spørsmål rundt bruk/verdi av den generelle delen av læreplanverket, og ser fram til en videre diskusjon mellom fylkeskommunene/ks og Utdanningsdirektoratet, med bakgrunn i brevet KS skrev etter møtet 17. juni Fylkesutdanningssjefen ser for seg følgende tiltaksplan for å lukke avviket: Tidsrom Aktivitet Ansvar Politisk behandling av plan Fylkesutdanningssjefen og tiltak Oversendelse av plan til Fylkesutdanningssjefen

5 Fylkesmannen i Buskerud Innhenting av eksempler for hvordan andre fylkeskommuner arbeider for å lukke avviket. Videre drøfting i Fylkesutdanningssjefens ledergruppe på bakgrunn av arbeide i kvalitetssikringsgruppa. Drøfting av situasjonen med de ansattes organisasjoner. Fylkesutdanningssjefen Utarbeide system for å ivareta ymse tiltak i spesifikke fagplaner Skolering av ledergruppene ute på virksomhetene Fylkesutdanningssjefen/ Rektorene Rektorene Implementering Fylkesutdanningssjefen/rektorene Konklusjon Tilsynet har påvist et avvik i forhold til minste timetall for elever i videregående opplæring. Tilsynet gjelder elevenes timetall, ikke undervisningspersonalets årsverk. Fylkeskommunen er opptatt av at elevene skal få den undervisningen de har krav på, og vil arbeide videre med tilsynsrapporten. Videre vil det igangsettes et arbeide for å finne alternative måter å organisere undervisningen på i avslutningsfasen av et skoleår. Likevel må dette arbeidet gjøres på en slik måte at sentrale avklaringer mellom KS og Utdanningsdirektoratet innarbeides i kvalitetsikringssystemet. Fylkesutdanningssjefen må komme tilbake til eventuelle konsekvenser av tilsynsrapporten.