Lærerutdanning som et kontinuum

Transkript

1 Lærerutdanning som et kontinuum KOMPiS seminar Per Ramberg Leder PLU 1

2 Lærerutdanning som et kontinuum En internasjonal trend 2

3 Lærerutdanning som et kontinuum 3 - The European Union: «The Lisbon Strategy» ( ): - Necessary to finance a system of lifelong learning for teachers - «Increased role for research in continuing professional development» - OECD: Teachers Matters (2005): - «The stages of initial teacher education, induction, and professional development need to be much better interconnected to create a lifelong learning framework for teachers» - «Newly qualified teachers must be supervised systematically»

4 Lehrerausbildung als ein Kontinuum OECD: Analyse der PISA Resultate 2009: - die Trennung der Schüler möglichst lange verschieben - Lehrer mit professioneller Autonomie - systematische Kompetenzentwicklung der Lehrer 4

5 McKinseys analyse av PISA resultatene «How to be on the top? Dyktige personer må rekrutteres til lærerutdanningen lærerutdanning må være en attraktiv karrierevei System der grunnutdanning sees i sammenheng med oppfølging av nyutdannete, etter- og videreutdanning utdanning i et yrkeslangt perspektiv Det må settes inn tiltak overfor elever som sakker akterut så tidlig som overhode mulig 5

6 Lärarlyftet fra 2007 Lärarlyftet - mångmiljardsatsning på fortbildning och höjd status 3,6 miljarder kronor satsas på fortbildning för lärare till och med Det innebär att lärare får möjlighet att gå en akademiskt kvalificerad fortbildning. 6

7 Seminartradisjonen i norsk og mange lands lærerutdanninger Fokus på: Vekt på Undervisning og Undervisningsferdigheter Bildung Generell didaktikk Skolefaget Metoder (hvordan) Praksis Erfaringsbaserte teorier Muntlige aktiviteter Sosiale aktiviteter 7

8 Forskningsbasert lærerutdanning Fokus på: Fagkunnskap Studiefaget Fagdidaktikk (Hva, hvorfor, hvordan, når, hvor, sammen med hvem, ) Forskningsbaserte teorier Skriftlige aktiviteter FOU-arbeid 8

9 Skoleeieres rapportering på bruk av Rambøll rapport fra 2010: midler til EVU mill kr på EVU i grunnskolen, videregående opplæring og private skoler (386 mill kr til etterutdanning; 355 mill kr på videreutdanning) 43% av deltakerne på etterutdanning har deltatt på kurs av 1 dags varighet; ca 40% på kurs med varighet på 2 4 dager Ca deltakere på etterutdanningskurs: Elevvurdering dominerer, deretter fagspesifikke kurs, bruk av IKT i fagene, leseopplæring 9

10 Skoleeieres rapportering på bruk av Videreutdanning: midler til EVU 2010 Hver lærer som tar videreutdanning knyttet til Kompetanse for kvalitet tar i snitt 27.8 studiepoeng 1576 lærere har deltatt i den statlige ordningen mht videreutdanning, mens ca 5000 lærere totalt har tatt videreutdanning Fordeling av lærere på ulike fag: ca 18% på leseopplæring, ca 17% matematikk, ca 12% norsk, ca 10% engelsk, ca 9% rådgivning, ca 4% fysikk, ca 3% kjemi 10

11 Kompetanse for kvalitet Faktorer som vil påvirke satsningen 11

12 Forskning viser: De mest sentrale kompetanseområder for lærere: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse) (Hattie 2008, Clearinghouse Denmark 2008, stm 11 Læreren, rollen og utdanninga 2009) 12

13 Kompetanse for kvalitet faktorer som påvirker satsningen DPU / Oxford Research: Kompetansekartlegging i grunn- og videregående skoler (juni 2012) Master som hovedmodell for norsk lærerutdanning fra 2015? ca lærere har master eller hovedfag pr dato, ca har ikke master Yrkesfag (bredde, dybde, fag-/-yrkesdidaktikk) Nye forskrift for undervisningskompetanse fra 2014 Nye valgfag i ungdomsskolen Ungdomsskolesatsningen: Literacy, numeracy, vurdering som gir læring, klasseromsledelse Nye rammeplaner for 8-13 lærerutdanning Skolebasert kompetanseutvikling Matematikk jfr TEDS - M

14 Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen (St.m nr 31: Kvalitet i Skolen) Heimkunnskap Engelsk Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Natur- og miljøfag Samfunnsfag KRL Matematikk Norsk Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 14

15 Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie Mindre enn ett års utdanning Ett års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfag Mastergrad eller hovedfag 15

16 16

17 Autonomi - finske lærere 17 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

18 Nye valgfag i ungdomsskolen Produksjon for sal og scene Produksjon av varer og tjenester Produksjon av informasjon Forskning i praksis Internasjonale kontakter Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Teknologi i praksis 18

19 TEDS M (2012) Dårlig kvalitet på matematikkopplæringen i lærerutdanningen (barnetrinn og ungdomstrinn) Allmennlærerstudenter uten ekstra matematikk presterer på nivå med studenter i flere utviklingsland Studentene som skal undervise på ungdomstrinnet presterer svakt sammenlignet med studenter i nesten alle land Konklusjonene i TEDS kan med stor sannsynlighet antas også å ha relevans for etter- og videreutdanning av lærere som er i skolen På tross av faglige svake resultater, har lærerstudentene generell kompetanse for undervisning på høyere trinn enn studenter i de land det er naturlig å sammenlikne seg med 19