Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet 15.04.2013"

Transkript

1 Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet Per Ramberg Leder Program for Lærerutdanning ved NTNU 1

2 Fokusområder i presentasjonen Er læreryrket en profesjon? Noen utfordringer for skolen, skoleeiere, utdanningsmyndigheter og lærerutdanningsinstitusjoner: Styrke rekrutteringen både kvantitativt og kvalitativt Oppfølging av nyutdannete lærere Etter- og videreutdanning satt i system Utvikling av en forskningsbasert lærerutdanning tett koplet til praksis Utvikling av en integrert yrkesfaglærerutdanning Utvikling av en forskningsbasert skolelederutdanning tett koplet til praksis Tre viktige tiltak for å skape en bedre skole 2

3 3 Er læreryrket en profesjon?

4 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk 4 Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid Utvikling av profesjonen basert på forskning Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet Autonomi i yrkesutøvelsen Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen Felles yrkesetikk Profesjonen har kontroll med utdanningen Forsvarer for klienten

5 Hva kjennetegner lærerprofesjonen? Bøker til salgs Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning Kvernbekk (1995): Praksis- og erfaringstyranni Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, dataingeniører og revisorer 5

6 Forskning viser De mest sentrale kompetanseområder for lærere: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse) 6

7 7 Utfordring - Rekruttering McKinseys analyse av PISA resultatene «How to be on the top? (2007) Dyktige personer må rekrutteres til lærerutdanningen lærerutdanning må være en attraktiv karrierevei System der grunnutdanning sees i sammenheng med oppfølging av nyutdannete, etter- og videreutdanning utdanning i et yrkeslangt perspektiv Det må settes inn tiltak overfor elever som sakker akterut så tidlig som overhode mulig

8 Utfordring - økt rekruttering kvantitativt og kvalitativt Ca 9000 ufaglært i skolen pr dato behovet for nye lærere vil øke McKinseys analyse av PISA resultatene fra dd og 1970 åra 2005: Minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning 8

9 Utfordring - økt rekruttering 9 Opptakstall fra høsten 2010: Tilbudt plass Aktive årig førskolelærerutdanning: GLU 1-7: (45% ukvalifisert) 1708 (265 tomme plasser) 1340 GLU 5-10: (30% ukvalifisert) PPU: (ca 7000 søkere) LU: (ca 2 prim.søkere pr plass) YFL: årig faglærerutdanning: SUM: Frafall fra grunnutdanningen: ca 35 40% (de fleste faller fra det første året) Av 100 førsteprioritetssøkere til GLU 2010 vil jobbe i skolen i 2015 Frafall fra yrket: Ca 1/3 av kullet går ikke inn i læreryrket

10 Utfordring Oppfølging av nyutdannete lærere rett og plikt 10 Mål: Bedre kvalitet på undervisningen Mer attraktivt yrke Kople teori og praksis Hindre drop-outs fra yrket 1999: England - Induction year 2002: Skottland Induction Year med 70% arbeidsbelastning første året (redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn avgjørende + gode mentorer key - role) 2002: Forsøk med oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Alle nyutdannete lærere skal ha tilbud Ulik praksis i ulike deler av landet (Stavanger og Skien har gode ordninger) År 20..?: Obligatorisk oppfølging av alle nyutdannete lærere

11 Utfordring: Etter- og videreutdanning satt i system rett og plikt EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger McKinseys analyse av PISA-resultatene 2007: Lärarlyftet 2009: Kompetanse for kvalitet Stort behov for kompetanseheving faglig, didaktisk og FOU Varig system: UH institusjoner må bygge kapasitet og kompetanse forutsigbare rammebetingelser Vanskelig å finne vikarer for lærere som skal ta EVU Både individuell og skolebasert videreutdanning Insentiver for å ta videreutdanning / resertifisering? 11

12 Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen Heimkunnskap Engelsk Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Natur- og miljøfag Samfunnsfag KRL Matematikk Norsk Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 12

13 Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie Mindre enn ett års utdanning Ett års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfag Mastergrad eller hovedfag 13

14 Rapport om bruk av EVU midler 2011 Totalt 605 mill kr (50 kommuner har ikke rapportert) Stat: ca 200 mill kr; Kommune: ca 400 mill kr Etterutdanning: ca 295 mill kr; Videreutdanning ca 310 mill kr Etterutdanning: Vurdering; klasseledelse; Fag-/yrkesopplæring Etterutdanning: 42% 1 dag; 19% over 4 dager Videreutdanning: ca 1500 deltakere med statlig støtte; ca 2700 deltakere med kommunal støtte Videreutdanning med statlig støtte: Leseopplæring (19%); matematikk (18%); Norsk (13%) Videreutdanning: ca 28 stp pr deltaker Bruk av kompetansemiljø: Universitet (8%); Høgskole (15%); andre miljø (33%); Intern kompetanse (44%) 14

15 Utfordring Forskningsbasert lærerutdanning som er sterkt koplet til praksis Nasjonale føringer EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger Seminartradisjonen 15

16 Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi ( ) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. 16

17 OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning Utsett segregeringen av elever lengst mulig Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen Systematisk kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv 17

18 Noen nasjonale politiske føringer 18 St.m. nr 16, : Lærerutdanningene må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoUarbeid Studentmedvirkning i slikt arbeid (FOU) gir en ekstra dimensjon til faget og kan gi undervisning og læring en klarere yrkestilknytning. I tillegg vil det ha overføringsverdi til det utviklingsarbeidet studentene ventes å ta del i når de blir lærere

19 Noen nasjonale politiske føringer St.m. nr 11, : styrke forskningsorienteringen og bidra til mer utviklingsorienterte kandidater som har gode forutsetninger til å ta i bruk ny kunnskap og bidra til lokalt skoleutviklingsarbeid gi lærere et analytisk fundament til kritisk å kunne vurdere pedagogiske trender og motestrømninger heve utdanningens og yrkets status 19

20 Noen internasjonale politiske føringer EU: The Lisbon Strategy ( ) Participation in evaluation, research and development activities throughout the teacher s career 20

21 Noen internasjonale politiske føringer OECD: Teachers Matter (2005) Initial teacher education must not only provide sound basic training in subject-matter knowledge, pedagogy related to subjects, and general pedagogical knowledge; it also needs to develop the skills for reflective practice and research on-the-job 21

22 Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning Vekt på utdanning og danning Lite FOU-basert Ikke så fagorientert Vekt på pedagogikk og metodikk Muntlig kultur Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og lærerutdannere Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid 22 Konsekvenser: Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse

23 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Utfordringer til utdanningen Å sikre innrulling av studenter i en kunnskapskultur, som inkluderer læring av teknikker, prosedyrer og prinsipper for hvordan kunnskap produseres og håndteres i sine respektive kunnskapsdomener. To projects in the years (ProLearn and LiKE) focusing on how knowledge is developed, distributed, approached and negotiated in different professional settings in teaching, nursing, computer engineering and accountancy Grunnutdanningen spiller en avgjørende rolle for etablering av et grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling når en er kommet ut i arbeid (en fortsetter å bruke utdanningens teknikker for læring og kunnskapssøk ) 23

24 Sykepleiere Oppsøker prosedyrer 4 profesjoner og deres kunnskapsutvikling Deltar i et variert sett av kunnskapspraksiser Godt utbygd kurstilbud Kollektiv tilrettelegging (store sykehus har for eksempel fagutviklingssykepleiere som samler og formidler aktuell forskning til sine kollegaer) Variert kunnskapstilfang Mange profesjonsspesifikke kilder 24

25 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Dataingeniører Problemløsning og fremtidsrettet oppdatering Individualisert ansvar Rik tilgang på fagspesifikk kunnskap som er systematisert og tilrettelagt Nettbaserte ressurser og kollegial utveksling, men fagspråk og standarder Globale markeder tilbyr dynamiske læringsressurser 25

26 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Revisorer Regler og standarder viktig, men søker også utvidet kunnskap knyttet til rådgiving og risikovurdering Kollektivregulering (resertifisering opplæringsplikt) Mange profesjonsspesifikke redskaper (for eksempel digitale informasjonsbaser, dataprogrammer for integrert informasjonsflyt og kunnskapsinnhenting) 26

27 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Lærere Vil lære- men stiller store spørsmål og har lite avgrensede kunnskapssøk Begrenset tilgang på profesjonsspesifikke kunnskapsressurser Lite støtte til å dra nytte av forskningsbasert kunnskap om skole og undervisning Ansvar for oppdatering og videre læring i stor grad overlatt til den enkelte lærer Muntlige kollegiale råd er den viktigste kunnskapskilden Klarer ikke å identifisere the black holes i den rådende kunnskap. 27

28 Lærerkompetanse 4) Autonomi 3) FOU i praksisfeltet Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 28 1) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Kontroll 2) Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier

29 29

30 Autonomi - finske lærere 30 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

31 Utfordring Integrert yrkesfaglærerutdanning Øke rekrutteringen til den treårige yrkesfaglærerutdanningen spesielt innen de teknologiske retningene Utdanne nok yrkesfaglærere jfr den forventede store avgangen de nærmeste årene Gi de som alt er tilsatt, men som ikke fyller kravene for fast tilsetting, den nødvendige utdanningen Styrke kvaliteten på utdanningen av yrkesfaglærere, spesielt gjennom å styrke bredde- og dybdekompetansen Sikre økonomi knyttet til den desidert mest kompliserte lærerutdanningen 31

32 Utfordring - Skolelederutdanning 32 Utvikle en forskningsbasert lederutdanning som samtidig er profesjons- og praksisrettet Utdanne ledere med fokus på tillitsbasert lederskap og ikke først og fremst kontrollbasert Utdanne ledere som ser sin egen utdanning i sammenheng med skoleutvikling og lærernes profesjonelle utvikling GNIST indikator 2010: Skolelederne er i større grad administratorer enn faglige ledere Utdanne skoleledere som har innsikt og myndighet til å definere sitt handlingsrom og som tar dette rommet Utdanne ledere som tåler å leve i krysspresset mellom forordninger ovenifra og det å være lojal og inspirerende pedagogiske ledere med fokus på elevenes læring og dannelse Utdanne ledere som har sitt hjerte i skolen og hos elevene Utdanne skoleledere som er nysgjerrige og risikovillige som ser på endringer som en mulighet og ikke en trussel

33 Tre viktige tiltak 33 for å skape en bedre skole Lærerutdanning som et kontinuum Grunnutdanning: øke opptakskrav - master - forskningsbasert og praksisnært Nyutdannete: Obligatorisk oppfølging Etterutdanning: Kommunalt ansvar Videreutdanning: Statlig ansvar rett og plikt Skoleledelse: Utdanning på masternivå system for videreutdanning Heving av status for det å arbeide med de minste barna: Barnehagelærerutdanning og 1-7 lærerutdanning: gi institusjoner, geografisk spredt, som er villig til å satse på disse utdanningene spesielle ordninger

Elementer i GNIST-satsningen

Elementer i GNIST-satsningen Elementer i GNIST-satsningen Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt rekruttering til lærerutdanningene (rekrutteringskampanjer, ettergivelse av studielån for å rekruttere lærere i språk og realfag mm) Økt

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid. Stjørdal 11.02.2011 Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU

Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid. Stjørdal 11.02.2011 Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid Stjørdal 11.02.2011 Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU 1 Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Utdanning i et internasjonalt perspektiv

Utdanning i et internasjonalt perspektiv Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell 05.02.2007 Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Faglig koordinator for etter- og videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Informasjon 1. Ny barnehagelærerutdanning

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Skolefaglig dag i Hedmark. Dialogmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 22.5.2012 v/ rektor Lise Iversen Kulbrandstad,

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

RAPPORT. Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere

RAPPORT. Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere RAPPORT Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere - vurdering av betingelsene for at veilederordningen for grunnskole og videregående opplæring skal komme i gang fra høsten 2010, for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

b) Rammen gjør at undervisning og veiledning som burde vært praksisrelevant og praksisnær ofte må gjennomføres som ren teori og forelesninger.

b) Rammen gjør at undervisning og veiledning som burde vært praksisrelevant og praksisnær ofte må gjennomføres som ren teori og forelesninger. NOTAT Til Dekan EFL Fra IP ved Bjørn Magne Aakre Dato 2.2 2009 Svar til spørsmål om strategiarbeid 2008-2009 har institutt for pedagogikk 61 studieenheter slik det går fram av tabellen i vedlegg 1. I disse

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess Profesjonsrettet pedagogikk Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess 1 Pedagogikkfaget og lærerutdanningen Problematisk å avgrense omstillingsbehovet til pedagogikkfaget alene Noen fellestrekk,

Detaljer

Notat. Kommentarene følger kapitler og underkapitler i ekspertrapporten. 2. Ekspertgruppens arbeid mandat og avgrensning

Notat. Kommentarene følger kapitler og underkapitler i ekspertrapporten. 2. Ekspertgruppens arbeid mandat og avgrensning Notat Dato: 31.10.2014 Saksnr./arkivnr. HiOA: 14/07837 Til: Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus høring Utdanning

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd Prinsipprogram for Norsk matematikkråd Perioden 2010 2013 Prinsipprogrammet er retningsgivende for rådets tiltaksplan. Prinsipprogrammet kan revideres av hvert årsmøte, og fornyes etter tre år. Prinsipprogrammet

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen

Detaljer

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer