Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Lærerprofesjonalitet Utdanningsdirektoratet Per Ramberg Leder Program for Lærerutdanning ved NTNU 1

2 Fokusområder i presentasjonen Er læreryrket en profesjon? Noen utfordringer for skolen, skoleeiere, utdanningsmyndigheter og lærerutdanningsinstitusjoner: Styrke rekrutteringen både kvantitativt og kvalitativt Oppfølging av nyutdannete lærere Etter- og videreutdanning satt i system Utvikling av en forskningsbasert lærerutdanning tett koplet til praksis Utvikling av en integrert yrkesfaglærerutdanning Utvikling av en forskningsbasert skolelederutdanning tett koplet til praksis Tre viktige tiltak for å skape en bedre skole 2

3 3 Er læreryrket en profesjon?

4 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk 4 Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid Utvikling av profesjonen basert på forskning Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet Autonomi i yrkesutøvelsen Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen Felles yrkesetikk Profesjonen har kontroll med utdanningen Forsvarer for klienten

5 Hva kjennetegner lærerprofesjonen? Bøker til salgs Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning Kvernbekk (1995): Praksis- og erfaringstyranni Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, dataingeniører og revisorer 5

6 Forskning viser De mest sentrale kompetanseområder for lærere: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse) 6

7 7 Utfordring - Rekruttering McKinseys analyse av PISA resultatene «How to be on the top? (2007) Dyktige personer må rekrutteres til lærerutdanningen lærerutdanning må være en attraktiv karrierevei System der grunnutdanning sees i sammenheng med oppfølging av nyutdannete, etter- og videreutdanning utdanning i et yrkeslangt perspektiv Det må settes inn tiltak overfor elever som sakker akterut så tidlig som overhode mulig

8 Utfordring - økt rekruttering kvantitativt og kvalitativt Ca 9000 ufaglært i skolen pr dato behovet for nye lærere vil øke McKinseys analyse av PISA resultatene fra dd og 1970 åra 2005: Minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning 8

9 Utfordring - økt rekruttering 9 Opptakstall fra høsten 2010: Tilbudt plass Aktive årig førskolelærerutdanning: GLU 1-7: (45% ukvalifisert) 1708 (265 tomme plasser) 1340 GLU 5-10: (30% ukvalifisert) PPU: (ca 7000 søkere) LU: (ca 2 prim.søkere pr plass) YFL: årig faglærerutdanning: SUM: Frafall fra grunnutdanningen: ca 35 40% (de fleste faller fra det første året) Av 100 førsteprioritetssøkere til GLU 2010 vil jobbe i skolen i 2015 Frafall fra yrket: Ca 1/3 av kullet går ikke inn i læreryrket

10 Utfordring Oppfølging av nyutdannete lærere rett og plikt 10 Mål: Bedre kvalitet på undervisningen Mer attraktivt yrke Kople teori og praksis Hindre drop-outs fra yrket 1999: England - Induction year 2002: Skottland Induction Year med 70% arbeidsbelastning første året (redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn avgjørende + gode mentorer key - role) 2002: Forsøk med oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Alle nyutdannete lærere skal ha tilbud Ulik praksis i ulike deler av landet (Stavanger og Skien har gode ordninger) År 20..?: Obligatorisk oppfølging av alle nyutdannete lærere

11 Utfordring: Etter- og videreutdanning satt i system rett og plikt EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger McKinseys analyse av PISA-resultatene 2007: Lärarlyftet 2009: Kompetanse for kvalitet Stort behov for kompetanseheving faglig, didaktisk og FOU Varig system: UH institusjoner må bygge kapasitet og kompetanse forutsigbare rammebetingelser Vanskelig å finne vikarer for lærere som skal ta EVU Både individuell og skolebasert videreutdanning Insentiver for å ta videreutdanning / resertifisering? 11

12 Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen Heimkunnskap Engelsk Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Natur- og miljøfag Samfunnsfag KRL Matematikk Norsk Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 12

13 Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie Mindre enn ett års utdanning Ett års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfag Mastergrad eller hovedfag 13

14 Rapport om bruk av EVU midler 2011 Totalt 605 mill kr (50 kommuner har ikke rapportert) Stat: ca 200 mill kr; Kommune: ca 400 mill kr Etterutdanning: ca 295 mill kr; Videreutdanning ca 310 mill kr Etterutdanning: Vurdering; klasseledelse; Fag-/yrkesopplæring Etterutdanning: 42% 1 dag; 19% over 4 dager Videreutdanning: ca 1500 deltakere med statlig støtte; ca 2700 deltakere med kommunal støtte Videreutdanning med statlig støtte: Leseopplæring (19%); matematikk (18%); Norsk (13%) Videreutdanning: ca 28 stp pr deltaker Bruk av kompetansemiljø: Universitet (8%); Høgskole (15%); andre miljø (33%); Intern kompetanse (44%) 14

15 Utfordring Forskningsbasert lærerutdanning som er sterkt koplet til praksis Nasjonale føringer EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger Seminartradisjonen 15

16 Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi ( ) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. 16

17 OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning Utsett segregeringen av elever lengst mulig Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen Systematisk kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv 17

18 Noen nasjonale politiske føringer 18 St.m. nr 16, : Lærerutdanningene må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoUarbeid Studentmedvirkning i slikt arbeid (FOU) gir en ekstra dimensjon til faget og kan gi undervisning og læring en klarere yrkestilknytning. I tillegg vil det ha overføringsverdi til det utviklingsarbeidet studentene ventes å ta del i når de blir lærere

19 Noen nasjonale politiske føringer St.m. nr 11, : styrke forskningsorienteringen og bidra til mer utviklingsorienterte kandidater som har gode forutsetninger til å ta i bruk ny kunnskap og bidra til lokalt skoleutviklingsarbeid gi lærere et analytisk fundament til kritisk å kunne vurdere pedagogiske trender og motestrømninger heve utdanningens og yrkets status 19

20 Noen internasjonale politiske føringer EU: The Lisbon Strategy ( ) Participation in evaluation, research and development activities throughout the teacher s career 20

21 Noen internasjonale politiske føringer OECD: Teachers Matter (2005) Initial teacher education must not only provide sound basic training in subject-matter knowledge, pedagogy related to subjects, and general pedagogical knowledge; it also needs to develop the skills for reflective practice and research on-the-job 21

22 Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning Vekt på utdanning og danning Lite FOU-basert Ikke så fagorientert Vekt på pedagogikk og metodikk Muntlig kultur Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og lærerutdannere Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid 22 Konsekvenser: Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse

23 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Utfordringer til utdanningen Å sikre innrulling av studenter i en kunnskapskultur, som inkluderer læring av teknikker, prosedyrer og prinsipper for hvordan kunnskap produseres og håndteres i sine respektive kunnskapsdomener. To projects in the years (ProLearn and LiKE) focusing on how knowledge is developed, distributed, approached and negotiated in different professional settings in teaching, nursing, computer engineering and accountancy Grunnutdanningen spiller en avgjørende rolle for etablering av et grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling når en er kommet ut i arbeid (en fortsetter å bruke utdanningens teknikker for læring og kunnskapssøk ) 23

24 Sykepleiere Oppsøker prosedyrer 4 profesjoner og deres kunnskapsutvikling Deltar i et variert sett av kunnskapspraksiser Godt utbygd kurstilbud Kollektiv tilrettelegging (store sykehus har for eksempel fagutviklingssykepleiere som samler og formidler aktuell forskning til sine kollegaer) Variert kunnskapstilfang Mange profesjonsspesifikke kilder 24

25 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Dataingeniører Problemløsning og fremtidsrettet oppdatering Individualisert ansvar Rik tilgang på fagspesifikk kunnskap som er systematisert og tilrettelagt Nettbaserte ressurser og kollegial utveksling, men fagspråk og standarder Globale markeder tilbyr dynamiske læringsressurser 25

26 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Revisorer Regler og standarder viktig, men søker også utvidet kunnskap knyttet til rådgiving og risikovurdering Kollektivregulering (resertifisering opplæringsplikt) Mange profesjonsspesifikke redskaper (for eksempel digitale informasjonsbaser, dataprogrammer for integrert informasjonsflyt og kunnskapsinnhenting) 26

27 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Lærere Vil lære- men stiller store spørsmål og har lite avgrensede kunnskapssøk Begrenset tilgang på profesjonsspesifikke kunnskapsressurser Lite støtte til å dra nytte av forskningsbasert kunnskap om skole og undervisning Ansvar for oppdatering og videre læring i stor grad overlatt til den enkelte lærer Muntlige kollegiale råd er den viktigste kunnskapskilden Klarer ikke å identifisere the black holes i den rådende kunnskap. 27

28 Lærerkompetanse 4) Autonomi 3) FOU i praksisfeltet Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 28 1) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Kontroll 2) Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier

29 29

30 Autonomi - finske lærere 30 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

31 Utfordring Integrert yrkesfaglærerutdanning Øke rekrutteringen til den treårige yrkesfaglærerutdanningen spesielt innen de teknologiske retningene Utdanne nok yrkesfaglærere jfr den forventede store avgangen de nærmeste årene Gi de som alt er tilsatt, men som ikke fyller kravene for fast tilsetting, den nødvendige utdanningen Styrke kvaliteten på utdanningen av yrkesfaglærere, spesielt gjennom å styrke bredde- og dybdekompetansen Sikre økonomi knyttet til den desidert mest kompliserte lærerutdanningen 31

32 Utfordring - Skolelederutdanning 32 Utvikle en forskningsbasert lederutdanning som samtidig er profesjons- og praksisrettet Utdanne ledere med fokus på tillitsbasert lederskap og ikke først og fremst kontrollbasert Utdanne ledere som ser sin egen utdanning i sammenheng med skoleutvikling og lærernes profesjonelle utvikling GNIST indikator 2010: Skolelederne er i større grad administratorer enn faglige ledere Utdanne skoleledere som har innsikt og myndighet til å definere sitt handlingsrom og som tar dette rommet Utdanne ledere som tåler å leve i krysspresset mellom forordninger ovenifra og det å være lojal og inspirerende pedagogiske ledere med fokus på elevenes læring og dannelse Utdanne ledere som har sitt hjerte i skolen og hos elevene Utdanne skoleledere som er nysgjerrige og risikovillige som ser på endringer som en mulighet og ikke en trussel

33 Tre viktige tiltak 33 for å skape en bedre skole Lærerutdanning som et kontinuum Grunnutdanning: øke opptakskrav - master - forskningsbasert og praksisnært Nyutdannete: Obligatorisk oppfølging Etterutdanning: Kommunalt ansvar Videreutdanning: Statlig ansvar rett og plikt Skoleledelse: Utdanning på masternivå system for videreutdanning Heving av status for det å arbeide med de minste barna: Barnehagelærerutdanning og 1-7 lærerutdanning: gi institusjoner, geografisk spredt, som er villig til å satse på disse utdanningene spesielle ordninger