En rekke forhold rundt utviklingen av Grimstad havn ble imidlertid ikke berørt i planen. Rapporten konkluderer slik:

Transkript

1 Grimstad Havnestyre Et innspill til arealdisponering i Grimstad Havn Bakgrunn for arbeidet Kommunestyret vedtok i 1998 en havneanalyse for Grimstad. Et sentralt tema i denne planen var etablering av en alternativ industrihavn i Grimstad. Dette ble avvist både på grunn av kostnadene det ville medføre og de miljøproblemer det ville skape. Et viktig resultat av arbeidet var imidlertid utbygging av en moderne mottakshavn for fiskerne på Torskeholmen. Liggehavn var også berørt i planen. Denne er vedtatt lagt til Odden. En rekke forhold rundt utviklingen av Grimstad havn ble imidlertid ikke berørt i planen. Rapporten konkluderer slik: Havneområdet og de ubebygde områdene vestover mot Guldmandsveien er meget attraktive og verdifulle sentrumsarealer for Grimstad. Samlet gir disse byen en unik mulighet til en samlet plan for byutvikling. Det anbefales derfor at det foretas en samlet utredning for dette arealet, en utredning som ikke bare ser på forholdene i havnen, men ser på byen og sentrum som helhet I mellomtiden er det behandlet arealplaner som har vedtatt boliger og kulturbygg i de sjønære områdene. Havnestyret har ansvar for den sjørettede transporten, kaifronten og de arealene som ligger i tiknytning til denne. Havnestyret ønsker påny å vurdere Grimstad havn og byens sjøfront i sammenheng for å avklare arealbruken i disse områdene. Havnestyret har nedsatt en gruppe som skal se på den framtidige bruken av havneområdene i sentrum. (Vedlegg 1) Havneområdets rolle og funksjon i et byutviklingsperspektiv er det sentrale temaet for det utvalget som Havnestyret nedsatte. De ønsket å se på de ulike interessene som er knyttet til havna og de nære havneområdene i sentrum. Presset fra de ulike brukergruppene er stort og det er nødvendig både ut fra tradisjonell havnevirksomhet og ut fra det behovet byen har når det gjelder den framtidige bruken av havna og havneområdene til annen aktivitet, å se på hva en ønsker havneområdende brukt til i framtida.. Det geografiske området som vurderes er området fra innerst mot Biodden til Grømbukt slik det framgår av vedlagte kartutsnitt Gjennom Havne- og farvannsloven har Havnestyret fått delegert formelle rettigheter. Spørsmålene som en ønsker å finne svar på i denne utredningen, vil imidlertid være av politisk karakter og kommunestyret vil være den rette instans for behandling av Havnestyrets innspill. 1

2 Avgrensning Havneanalysen fra 1998 består og vil fortsatt være et grunnleggende plandokument for videre utvikling av Grimstad sentrums havneområde. Denne rapporten tar for seg en vurdering av en fremtidig bruk av de sentrumsnære havnearealene definert som området fra Fiskebrygga til Grømbukt. Internasjonale trender. Innen transportsektoren er det et viktig utviklingstrekk både globalt, i EU og i nasjonal politikk en satsing på en mer helhetlig transportpolitikk på tvers av sektorer slik at all form for transport skjer med lavest mulig ressursbruk, færrest mulig ulykker og på en slik måte at at kravene til bærekraftig utvikling og miljø blir ivaretatt. Det skal satses på de transportformer som gir de minste belastningene. Sjøtransport er en av de minst miljøbelastende og derfor en sektor det satses store midler på å styrke i framtida. EU har vedtatt langsiktige planer for dette som vil angå Norge. Det vurderes også ulike virkemidler for at denne satsingen skal bli økonomisk regningssvarende for brukerne. Det vesentlige elementet for at en slik satsing skal bli vellykket, er at havnen er en del av et intermodalt system hvor overgangen fra sjø til bane eller vei er rasjonell og kostnadseffektiv. Omlasting av varer er en flaskehals både kostnadmessig og tidsmessig. Dette er bakgrunnen for arbeidet med en nasjonal havnepolitkk hvor målet er å satse på et fåtall nasjonalhavner hvor det er lagt til rette for intermodale løsninger hvor sjøtransporten kan knyttes opp til videre transport på veg eller bane. Transport på veg er et stadig voksende problem i Europa. EUs transportpolitikk er derfor klart rettet mot å få til begrensninger på dette bl.a. gjennom en bevisst politikk på å få til overføringer av transport fra veg til sjø. Havnene har en viktig rolle i det samlede transportnettet. I dette bilde stilles det imidlertid krav til havnenes beskaffenhet arealmessig, fasiliteter rundt lasting og lossing i forhold til videre frakt av varer osv.. Nasjonal og regional havnepolitikk Nasjonal Transportplan (NTP) Noen punkter i NTP: Utvidede samarbeidsrelasjoner mellom transportregioner er viktig Dagens trafikkhavner er de eneste ledd i det nasjonale og utenriksrettede transportnettet som ikke er underlagt statlig koordinering og prioritering Det foreslås en havnestruktur med 2 nivåer: -Intermodale nasjonale havner, tilrettelagte utenrikshavner for enhetslaster -Lokale havner med støttefunksjoner i forhold til nasjonale havner ved siden av å ha en funksjon for lokalt næringsliv (båt-til-båt-relasjon). Et begrenset antall bør utvikles til regionale knutepunkthavner med viktige samarbeidsrelasjoner opp mot nasjonale havner. Driften av havneterminaler må foregå på et klart forretningsmessig grunnlag. Det bør legges opp til Offentlig Privat Samarbeid (OPS) 2

3 Grimstad havns funksjon vil derfor være knyttet til den rollen de har i forhold til den lokale næringslivet. Som det framgår av Nasjonal Transportplan vil det ikke ligge noe offentlige støttemidler til utbygging av lokale havn uten regionale funksjoner. Fylkesplanen for Aust-Agder Planen sier følgende om hvilke havner som prioriteres: 1. Videreføre arbeidet med sikte på å bygge ut regionhavnen på Eydehavn 2. Bidra til å utvikle Kristiansand havn som den viktigste havnen for gods- og personaltrafikk i landsdelen. Det er vedtatt en Fylkesdelplan for havner i Aust-Agder hvor en går videre i forhold til organisering av havnetrafikken i fylket: Planen foreslår at det etableres et interkommunalt havnedistrikt i første omgang for Arendal og Grimstad med sikte på at dette på sikt omfatter hele fylket evt. med unntak av Lillesand. Regional trafikkhavn foreslås etablert på Eydehavn, men at utbyggingen skjer etappevis i henhold til behov. Etablering av Eydehavn som regional havn krever sentral godkjenning. Regjeringens godkjennelse av fylkesplanen for Aust-Agder var imidlertid avhengig av at havna i Eydehavn ikke skulle få betegnelsen regional havn. Dette vil bety at Aust-Agder på nasjonalt nivå ikke er tiltenkt en regional havn i det nasjonale havnesystemet. I den nasjonale havnepolitikken er det Kristiansand og Grenland som er de nasjonale transporthavnene. Grimstad havn og de øvrige havner i landsdelen vil ha som primært ha som mål å betjene lokalsamfunn og stedlig næringsliv. Kommuneplanen Kommuneplanen sier bl.a noe om at kommunen skal: Bidra til å sikre gode rammebetingelser og forutsigbarhet for næringslivet Sikre egnede næringsarealer for virksomheter som har behov for nærhet til sjøen. Konkret anbefales det: Sikre opplagsplass for skip i Kjellviga Kommunen skal ha en attraktiv gjestehavn med marina og bidra til at fiskerinæringens behov for havn blir ivaretatt I kommuneplanens arealdel understrekes det imidlertid viktigheten av å opprettholde det havneområdet vi har for å sikre framtidas behov: Gods- og varetransport har de senere årene fått stadig større fokus og oppmerksomhet internasjonalt. Dette skyldes i vesentlig grad den store veksten man har sett i transport på veiene, og en erkjennelse av at de negative konsekvensene dette medfører ikke kan fortsette å utvikle seg. Ved å overføre godstransport fra vei til sjø vil vi oppnå miljøgevinst. Grimstad havn har lange tradisjoner og er grunnlaget for byens historie og utvikling. Havneaktivitet gir opplevelsesverdi for de som bor i og besøker byen. Inntil evt. andre 3

4 havnealternativer er etablert bør eksisterende havneareal og kaifronter sikres mot nedbygging til andre formål. Kaifronter og havneareal i Grimstad sentrum skal sikres til havneformål. Ytterligere innebygging/nedbygging skal ikke tillates. I kommuneplanens arealdel legges det opp til klare ønsker når det gjelder ivaretagelse av havna og dens arealer. Dagens situasjon Grimstad Havnevesens virksomhet Ved endringer i Havne- og farvannsloven, vedtatt i 1984 gikk de offentlige havnene over fra å være selvstendige juridiske enheter til å bli kommunale organer. Ved endringer i kommuneloven 1.januar 1994 fikk kommunen anledning til å avgjøre styringsformen for havneforvaltningen. I Grimstad valgte en å opprettholde havnestyret som styrende organ for havnas virksomhet. Havne- og farvannsloven gir havnestyret et driftsansvar. Kommunestyret kan delegere makt til havnestyret, men de kan ikke innskrenke den myndighet havnestyrene har i forhold til havne- og farvannsloven. Denne myndighet er bl.a. knyttet til havnas økonomi. Her er prinsippet at havnas midler skal brukes til havnens beste. Avgifter man får etter havne- og farvannsloven skal brukes til havneformål. Midlene skal holdes adskilt i en egen havnekasse. Det samme gjelder vederlag som betales for bruk og leie av særlige havneinnretninger og i visse tilfeller avkastning på den grunn havna disponerer. Havnevesenet har ansvar for sjøområder og arealer på land som ligger under Havnevesenets ansvarsområde. De har virksomhet innen følgende områder: a. Transporthavn b. Utleie av bygninger og areal c. Utleie og administrasjon av småbåthavner d. Gjestehavn Grimstad Havn som transporthavn Sentrumshavna i Grimstad er en tradisjonell trafikkhavn med aktivitet knyttet til frakt av varer til og fra byen. Kommunens industrihavner er knyttet til kaia på Nymo og til en viss grad Kystverkets kai. Disse kaiene faller utenfor det geografiske området utvalget har valgt å ta for seg. Oversikt over utviklingen av trafikken over Grimstad havn fra Skipsanløp og gods over havna Antall anløp Tonn inn Tonn ut

5 Nedgangen i skipsanløp fra 1999 til 2003 har vært på 99 båter eller nærmere 64 %. Nedgangen i antall tonn frakt er på også gått ned hver år slik at en i 2003 har hatt en frakt målt i tonn som ligger 56 % under fraktmengden i Grimstad har en fraktmengde som utgjør i underkant av 4 % av den fraktmengden som går ut og inn over Arendal havn. Frakt over Arendal havn 2003 Tonn inn Tonn ut Havnas rolle for det lokale næringslivet Havnas rolle er å tilrettelegge for industrien i kommunen/regionen. Havnevesenet har inntekter basert på bruk av kaiplass og vekten på gods. Verdien av aktiviteten må imidlertid først og fremst knyttes til den betydning denne tjenesten har for de bedrifter den tilrettelegger transporttilbud for. Et begrenset antall bedrifter i Grimstad benytter i dag havna. I det vesentlige er det knyttet til transport av byggelementer vest- og nordover. I tillegg er det en viss transport av landbruksvarer, maskiner, sand og produkter for jordbruket.verdien av transportaktiviteten for næringslivet må sees i relasjon til to forhold: 1. Kostnader ved bruk av Grimstad Havn i forhold til andre havner 2. Kostnader ved bruk av Grimstad Havn i forhold til andre transporttilbud Utleie av bygninger og arealer En stor del av områdene knyttet til havna er definert under havnevesenets ansvarsområde. På de av arealene havnevesenet forvalter er i hovedsak Torskeholmen, Dampskipsbrygga og Odden bebygd. Det er inngått leiekontrakter med en rekke brukere (Vedlegg 1). Kaier og småbåthavner er havnevesenets ansvar. (En nærmere oversikt over dette framgår av vedlegg 1) Havna som fiskerihavn En skiller gjerne mellom en mottakshavn og en liggehavn. Det er sentrale krav til at disse funksjonene fysisk skal adskilles. Fiskerihavna er sammen med Arendal og Risør en av tre fiskemottakshavner i Aust-Agder. Grimstad er sammen med Flekkerøy og Kristiansand de største fiskemottakshavnene i regionen. Som en følge av havneplanarbeidet i 1998 ble det bygget en ny mottakshavn for fiskerne. Den tilfredsstiller de krav myndighetene stiller til en slik havn og fiskerne synes fornøyd med hvordan den fungerer. Kapasitetsmessig har havnefront og mottagsanlegg en kapasitet som er større enn det de i dag betjener. Det er 25 aktive fiskere som fast leverer varer til mottaket. Antall båter er 11. 5

6 En oversikt over mottak på fiskerihavner Mottak av fisk og omsetning ved mottaket i Grimstad har vært stabilt over tid. Tallene for 2003 er derfor representative for virksomheten de siste årene: Reker Fisk Diesel Bensin Is 246 tonn 100tonn liter liter 300 tonn Førstehåndsverdien: Fisk og skalldyr: 8,3 mill Bensin og diesel 2,0 mill Kapasiteten på anlegget er ikke utnyttet. Det gjelder både mottakskai, ismaskin og lager Bare en liten del av mottatt mengde blir solgt ut fra fiskernes eget utsalg. Det meste blir levert videre gjennom Skagerakfisk. En sammenligning med andre mottak Antall tonn Førstehåndsverdi Grimstad 342 tonn 8,3 mill Flekkerøy 639 tonn 16,1 mill Kristiansand 611 tonn 16,6 mill Gjestehavna Gjestehavna i Grimstad disponerer i sesongen områder i østre havn og på Torskeholmen. Havnekontoret har ansvar for gjestehavna. Turistkontoret har hatt ansvaret for driften de siste årene. Havnestyret har sammen med Kommunen investert i oppjustering av sanitæranlegg og utbedring av Damskipsbrygga. Fra 2002 har det vært en enorm vekst i gjestedøgntallene. Som en av de få gjestehavnene i landet har Grimstad fått Blått Flagg, en miljøsertifisering som viser at havna tilfredstiller alle viktige miljøkrav. Trafikkutvikling Årstall Gjestedøgn Omsetning Vekst i gjestedøgn 2001 Ca Ca % % % I tillegg til de registrerte overnattingsdøgnene, er det et betydelig antall dagsturister som legger sin handel til byen og bruker de tilbud byen forøvrig har. Havna har en kapasitet på ca. 100 båter, allikevel er presset så stort at en i juli måned kan ha besøk av over 130 båter på et døgn. Havna har en stor prosent gjengangere som kommer tilbake fra år til år, men også flere ganger i løpet av sommeren. Oversikt over båtstørrelser viser en stor endring fra 2003 til 2004 hvor antall båter over 35 fot økte fra 20,6 % av antall båter i 2003 til 28,3 % i

7 Økningen i antall besøkende kan ha flere årsaker; god organisering av driften med en meget serviceinnstilt betjening, perfekt beliggenhet, moderne fasiliteter og aktiviteter i byen som trekker folk. Det har vært en generell økning av trafikken i gjestehavnene på Sørlandet. Sørlandet har blitt et yndet turistmål for båtturistene. Båtene har blitt mye større de senere årene og kravene til sikre overnattingsforhold har økt med det. 90 % av gjestedøgnene er knyttet til juli. Ved siden av gjestehavnaktiviteten er det mulighet for å bruke gjestehavna på vinteren. Det er vedtatt å åpne serviceanlegget slik at det er mulig å bruke båten som bolig. For handels-, service og kulturaktiviteter i Grimstad er båtturistene en meget viktig gruppe. Det er ikke utført nyere undersøkelser på hvor mye en båtturist legger igjen i byen i løpet av et døgn, men undersøkelser fra midten av 1990-årene viste en omsetning på rundt 1000 kr pr. båt pr. døgn. Dette tallet er avgjort større i dag. Handels- og service-bedriftene, restauranter og kulturinstitusjoner får store ekstrainntekter gjennom gjestehavnas aktivitet. Grimstad Gjestehavn har et betydelig potensiale som lokalt reiselivsprodukt hvis man klarer å holde en høy standard på tilbudet. Havna som lokaliseringssted for sjørettet næringsvirksomhet Tre sjørettede virksomheter er idag lokalisert i havna på odden: Safemar, Grimstad Bådsenter og Holvik Transport. Virksomhetene har deler av aktiviteten sin knyttet til sjøen og er på den måten avhengig av å ligge ved sjøen. Safemar Safemar er lokalisert tre steder i Grimstad: Østerhus, Teknologisenteret og Grimstad Havn. I Grimstad Havn har selskapet lokaliteter for teoriundervisninger og båter og materiell til praktiske kurs. Store deler av den praktiske kursvirksomheten krever tilgang til sjøen. Selskapet har tegnet en kontrakt med Grimstad Havnevesen om leie av areal på Gundersholmen. Leiekontrakten ble forlenget i 2003 for ytterligere 10 år med 6 måneders oppsigelse dersom området skulle være nødvendig til annen sjørettet virksomhet. Deler av anlegget er flyttbar. Omsetningen i 2003 var på rundt 6 millioner. Selskapet har det siste året vært gjennom en omorganisering, der lokale investorer har fått en større andel. Det samarbeides med andre opplæringsvirksomheter innen maritim virksomhet. Grimstad Bådsenter Grimstad Bådsenter har leiekontrakt med Grimstad Havnevesen med 10 års varighet. Bygningene kan om nødvendig fjernes i løpet av 6 måneder. Arealet som leies er på 800 kvadratmeter samt arealer til plassering av båter. I tillegg leies areal på Felleskjøpets uteareal direkte av Felleskjøpet. Avtalen er midlertidig. Bedriften har 12 heltidsansatte og 10 ekstra i sommer halvåret. Bådsenteret selger ca 400 nye påhengsmotorer og ca 350 nye og brukte båter i året noe som gjør dem til en av Norges største "småbåtforhandlere. Omsetning vil i 2005 ligge på rundt 70 millioner. 7

8 Bådsenteret har også opplagshaller og verksted i Østerhus industriområde. Verkstedet på Odden har i sesongen ikke kapasitet til å dekke etterspørselen. Virksomheten har i dag knapphet på arealer. Nye agenturer medfører at de må bygge nye lokaler. Holvik transport. Selskapet hovedaktivitet er knyttet til landtransport. Samtidig har de ansvar for lossing og lasting av varetransporten over havna. Selskapet disponerer et lagerbygg og benytter dette til kontor samt annen aktivitet som ikke er relatert til havnevirksomhet. Felleskjøpets havnelager benyttes til mellomlagring av innkommen frakt. Ut over det brukes arealene på havna til lagring. Handels- og serviceaktivitet i havneområdet I området fra Fiskerbrygga til Grømbukta ligger det en rekke handels- og servicevirksomheter som er viktige for byen. Virksomhetene fra Postbygget til Grømbukta står for over 50 % av byens handelsvirksomhet.både i antall ansatte og i omsetning har denne næringen en betydelig posisjon i byens næringsliv. Handelsnæringen berøres derfor av de vedtak som blir gjort når det gjelder disponering av havnas arealer. Det skjer store endringer i handlemønsteret i regionen. Beliggenhet, tilgjengelighet og attraktivitet er forutsetninger for å vinne i denne konkurransen. En attraktiv by, kjøpesenter i samspill med byens sentrum og tilgjengelighet på parkeringsplasser i byen (hvor et stort flertall av disse er gratis) må kunne sies å være noen av faktorene som har gjort at Grimstad har klart å etablere seg som en handelsby. En oversikt over omsetningen i varehandelen i byen viser klart at butikkenes omsetning om sommeren, i jula og fredag/lørdag er helt avgjørende for om bedriftene skal overleve. Undersøkelser viser at 42 % av all handel skjer på fredag og lørdag. Spørreundersøkelser viser at 45 % av de spurte vil finne andre steder å handle hvis de må lete lenge etter parkeringsplass. Havna og Parkering Parkeringstilbudet er en viktig konkurransefaktor for å beholde byens posisjon som handelsby og den er viktig for service, kultur og turisme. I dag er det de store, åpne arealene langs kaiene som gir mulighet til parkering. (Vedlegg: Oversikt over parkeringsarealene i havneområdet som benyttes.) Parkering i havneområdet i dag: Oddenområdet Området rundt Oddensenteret og ut mot Gundersholmen har totalt 442 parkeringsplasser. I tillegg er det anledning til å bruke havneområdet hvis det ikke er anløp av båter. Torskeholmen Kommunale plasser og noen få kundeparkeringer ytterst på Torskeholmen. 8

9 Smith-Pettersens brygge Kommunale plasser Havna som småbåthavn I 1986 vedtok kommunestyret at: 1. Ansvaret for planlegging, utbygging og drift av kommunens småbåthavner er overført fra teknisk styre til havnestyret 2. Havnestyret kan velge driftsform for småbåthavnene Småbåthavnene i havneområdet i dag: a. Smith Pettersens brygge/shellbrygga- Østre havneområdet b. Fortøyningsplasser langs adkomst Torskeholmen c. Byhavna (utenfor Rutebilstasjonen)- Vestre havneområdet d. Saulebukt e. Grømbukt Havneveset eier båthavnenes arealer, men de drives på ulike måter. a. Shellbrygga - Østre havneområdet Formannskapet vedtok i 1974 at Grimstad Motorbåtforening skulle leie området vederlagsfritt under visse forutsetninger: Leieforholdet er midlertidig og det forutsettes at brygga blir flyttet dersom det skulle vise seg at den er til hinder havnetrafikken, eller at kommunen av andre grunner ønsker det På denne bakgrunn søkte motorbåtforeningen om å leie område for å legge ut flytebrygge. De fikk midlertidig lov til vederlagsfritt å legge ut flytebrygge ved Shellbrygga med totalt 36 båtplasser. Resten av båtplassene på Shellbrygga disponeres av Havnesjefen (32 plasser) b) Fortøyningsplasser langs adkomst Torskeholmen 41 plasser. Disse administreres av Havnevesenet. c) Området utenfor Rutebilstasjonen Areal og båtplasser eies av Havnevesenet og drives av havnevesenet. 29 båtplasser leies bort til Grimstad Motorbåtforening. De resterende administreres av havnevesenet. d. Saulebukta Grimstad Motorbåtforening har vederlagsfritt fått lov til å legge ut flytebrygger i området. Driften av havna er delt mellom Havnevesenet og Motorbåtforeningen. e. Grømbukt Arealet eies av kommunen og bortleies til Motorbåtforeningen. Havna som rekreasjonsområde a. Brygger og kaifronten De sjønære arealene brukes som rekreasjonsområder for fastboende og besøkende. Bryggesleng og vandring i havna hører med til mange folks daglige aktivitet. Kaiene blir 9

10 brukt av fiskere og benkene som er satt ut på en stor del av området blir hyppig brukt på varme årstider. b. Området foran Sorenskrivergården Dette er et grøntområde som benyttes av mange, særlig i varme årstider. Etablering av apparater på grønområdet vil gi byen et tilbud til de yngste b. Gundersholmen Den ytterste delen av Gundersholmen er mindre benyttet, men framstår som et attraktivt område for rekreasjon. I dag framstår området som rimelig utilgjengelig. Det kreves fysiske inngrep som brygge, sti og enkel planering for å åpne området. I der siste årene har det vært flere forslag til bruk av områdene på Gundersholmen Akvarieplanene Et modellskutemuseum/maritimt senter Et moderne badeanlegg De to siste for forslagene er fortsatt levende. I Reiselivsplanen blir badeanlegg sett på som et meget viktig tiltak for å styrke Grimstad som turistby. Det foreligger konkrete planer for hvordan en kan bedre tilgangen til Gundersholmen gjennom bygging av brygge fra REMA-bygget. Friområdet på Gundersholmen har en beliggenhet og naturlige fasiliteter som gjør den egnet som et tiltrekkende badeområde for både bybefolkning og tilreisende. Reiselivsplanen for Grimstad har tatt opp ønske om etablering av en bystrand på eller i nærheten av Gundersholmen: Lokalbefolkningen og besøkende har gjennom flere år signalisert et ønske om en sentrumsnær tilgjengelighet til rekreasjon og badeliv. Den lange strandsonen byen har, må på enkelte steder gjøres om til en oase der fastboende og besøkende kan bade, sole seg og nyte naturen i tilknytning til sjøen. Grimstad skal ha et sentrumsnært område som gir et tilbud til de som er i byen om rekreasjon og bading. Området skal være et unikt tilbud som styrker Grimstad som det gode sted. 10

11 Boliger i havneområdet Boligene i havneområdet er knyttet til: a. Biodden b. Østre havneområdet c. Torskeholmen d. Vestre havneområdet e. Saulebukta med området til Guldmandsveien e. Grømbukt. Fra Guldmandsveien til Alvildesvei a. Biodden-området Dette området er ikke en del av havnestyrets behandling, men gjestehavnutbygging vil føre til større aktivitet i østre havneområdet som igjen vil kunne legge grunnlaget for protester fra boligene i Bioddenområdet. b. Østre havneområdet. I dette området er det boliger knyttet til eksisterende forretningsvirsomhet og frittstående enheter. Begrensede konsekvenser i lys av reguleringsformålet. c. Torskeholmen I gamle Dr. Berg er det en del mindre hybelleiligheter. I tillegg er det planer om større utbygging av leiligheter. d. Vestre havneområdet Oddensenteret, REMA-bygget og Kjøkkensentergården inneholder leiligheter. Det er kort avstand fra boliger til næringsområdene på havna. e. Området fra Odden til Grømbukt. Området er regulert til næring i kombinasjon med boliger for en del av området( Oddengården) Ut over det er det bare tillatt med forretningsmessig virksomhet. Boliger og næringsaktiviteter Boliger ved sjøen er attraktivt. En fornuftig avveiing mellom allmennhetens interesser og beboerne bør skje gjennom reguleringsplanbehandling. Erfaring viser at i en konflikt mellom næringsinteresser og privatpersoner vil næringsinteressene fort bli skadelidende.det erfares at aktivitetene på de ulike områdene i havna er gjenstand for protester og konflikter. Gjestehavna ligger nært til boligene på Biodden, noe som har resultert i klager. Det protesteres på utvidelse av gjestebrygger i Østre havn Varetransport på deler av området er stort i perioder og medfører protester Parkeringsområdene brukes til villmannskjøring som skaper problemer for beboerne. Bruken av parkeringsområdene til kulturelle aktiviteter sommerstid, medfører støy. Offentlige bygg i havna a.ibsen- og Hamsun-senter på Rutebilstasjonen Kommunestyret vedtok nov-04 at Rutebilstasjonen skal være lokaliseringssted for byens Ibsen- og Hamsun-senter. Etableringsstedet vil kreve store omlegginger i forhold til dagens 11

12 bruk av plassen. I planene foreslås det nye mønstre for busstrafikken og taxiene vil få en ny holdeplass. Ibsen- og Hamsunsenteret vil generere et større parkeringsbehov. Et kulturbygg på rutebilstajonen vil kunne medføre at de utarbeidede planene om bygging av fjellanlegg for parkering må iverksettes. En konsekvens av stedsvalget vil derfor være at en langtidplan for bygging av anlegg i fjell i Vardeheia må settes igang. b. Sorenskrivergården Bruksendringen av Sorenskrivergården fra lokalisering av Sand Tingrett til bruk av huset som Turistkontor og lokalisering av kontorer for museet, havnevesen, Grimstad Næringsråd og Grimstad Min By, er gitt en begrenset varighet. Årsaken til dette er usikkerhet om hva huset i framtida skal brukes til. Konkrete planer foreligger ikke. På den bakgrunn vil det ikke være aktuelt å spekulere i andre bruksområder som vil få konsekvenser for omliggende arealer. Den bruken huset får i dag vil i turistsesongen medføre en økt tilstrømning av folk uten at dette nødvendigvis vil bety noen økt belastning på bruken av området. FORVENTET UTVIKLING INNEN NOEN OMRÅDER Godstransport over havna. Mer transport over sjø er en politisk ønsket utvikling nasjonalt og internasjonalt. I dette bilde vil de 11 najonale havnene i Norge (Oslo, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Karmsund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø, den 11. er ikke utpekt) spille de sentrale rollene. De øvrige havnene vil primært ha som mål å betjene lokalsamfunnet og stedlig næringsliv.grimstad havn vil neppe bli trafikkhavn for gods utover den trafikken det lokale næringsliv genererer. Ved siden av å betjene dagens brukere, må det tas høyde for at nye bransjer kan komme til. Grimstad Havn oppgave er og vil måtte være å binde sammen godstrafikken på sjø til transportbrukere på land. Spørsmålet er hvilken trafikk Grimstad Havn vil kunne betjene i framtida som er like effektiv som andre havner slik at totalkostnaden for brukerne er billigere hos oss enn hos andre konkurrerende havner. Videre må det avklares hvilke krav som stilles på landsiden, knyttet til mottaksapparat og vegsystem. Et element som må ivaretas i dette bilde er de sårbarhetsvurderingene som kreves og de tiltak som må iverksettes for å ivareta nødvendig sikkerhet. Internasjonale sikkerhetsforskrifter for havner ISPS* (* Internasjonal Ship & Port Facility Security Code) De nye sikkerhetskravene for havner har gjort at havnevesenet har fått utført en sårbarhetsanalyse av havna. Skal havna kunne ta imot båter som kommer fra sertifiserte havner, må det innføres sikerhetsforanstaltninger i tråd med de internasjonalt godkjente krav- ISPS-kodens krav. I dag er Grimstad en veldig åpen havn. De er et uttalt ønske at havna fortsatt skal være åpen når det ikke er skipsanløp. ISPS-sikring vil kreve begrensede investeringer. Dette kan gjøres ved å sette opp gjerder i forkant og sikre området med et vaktsystem av kameraer og personell eller det kan etableres permanente ordninger. Med den plasseringen transporthavna har i dag, er det utarbeidet løsninger som ikke stenger folk ute i perioder hvor det ikke er skipsanløp. Men løsninger avhenger av hvilke områder som velges som område for transporthavn. 12

13 Gjestehavna I de siste 3 årene har gjestehavntrafikken økt fra 1000 til nærmere 3000 besøkende. En årsak til denne økningen kan være beliggenhet, service osv, men Sørlandet har blitt et yndet turistmål for båtturistene. Båtene har blitt mye større og kravene til sikre overnattingsforhold har økt med det. Dette er en utvikling som en regner med vil fortsatte. 90% av gjestedøgnene er knyttet til perioden fra 1. uke i juli tom 1. uke i august, men allerede fra 1.8 ser en en klar nedgang i besøkstallet. På tross av begrenset sesong, må havna dimensjoneres til å ta imot et økende antall båter i sesongen. En moderne gjestehavn fordrer gode sanitærforhold, tilgang til strøm og vann samt effektiv drift. Regulering av hele havneområdet til området for gjestehavn vil sikre et bedre tilbud. En fortsatt vekst utover dagens 3000 gjestedøgn vil kunne medføre krav om å øke kapasiteten på brygger. Marina Et fullverdig marinaanlegg er et viktig element i en utbygd gjestehavn. I dag ivaretar fiskernes salg av drivstoff. Det har begrenset åpningstid og er ikke knyttet opp mot andre tjenester som båtbrukerne har behov for. Grimstad mangler derfor et fullverdig marinatilbud. Plassering av anlegget bør av miljømessige grunner ikke etableres inne i gjestehavnområdet. Fiskernes har begrensede utvidelsesmuligheter. Det bør derfor arbeides for å sikre at det anlegges en marina i tilknytning til næringsarealer på Odden-området. Der bør det være muligheter til å kunne tilby båtfolket, både båtturistene og de fastboende et fullverdig marinatilbud. Parkering Bruken av åpne arealer på havneområdet til parkeringsformål er nødvendig for å dekke dagens behov. Det foreligger skisseforslag med kostnadsoverslag for parkeringsanlegg i Vardeheia. En slik løsning kan frigjøre havnearealer og det er almennt akseptert at dette vil være den beste løsningen. Andre kortsiktige løsninger er knyttet til økt utnyttelse av områder i tilknytning til havna. Dette er løsninger som vil komme i konflikt med andre bruksområder og kan være kostbare som kortsiktige løsninger, hvis det blir almenn vilje til å finne løsninger i fjell. Noen løsninger som trekkes fram: a. Oddenområdet Mulige løsninger på kort sikt: Området ytterst på Gundersholmen vil kunne brukes hvis det ikke reguleres til andre formål siden det er flere anvendelsesplaner for dette området. Som parkeringsområde har plassen kapasitet til 130, asfaltert og merket opp Mulige løsninger på mellomlang sikt Det foreligger planer om bygging av parkeringshus. Slike anlegg kan bygges på en slik måte at de lett kan demonteres og derved gi rom for nye anvendelseområder uten de store kostnadene: 13

14 Planer som foreligger: 1. Parkeringshus på havneområdet inkl Godsterminalen 350 plasser ekstra 2. Parkeringsanlegg på Oddens tomt langs Vesterled iflg vedtatt reguleringsplan. 250 ekstra plasser 3. Utnytte havneområdet som Felleskjøpet i dag har som utelager eventuelt med ekstra dekke. 300 ekstra plasser 4. Parkeringshus i forbindelse med bygging av Ibsen- og Hamsun-senter. Forutsetter bygging av ekstra parkeringsdekke. 200 ekstra plasser Løsning på lang sikt Parkeringsanlegg i Vardeheia. b. Torskeholmen Ingen endringsforslag c. Parkering- Østre havn Området er med stort hell blitt benyttet til andre formål i forbindelse med Nytelsesfestivalen. Behovet for parkeringsplasser gjør det vanskelig på kort sikt å fjerne disse plassene. På lengere sikt vil det på sommerstid være naturlig å gjøre tilrettelegge dette området til rekreasjon, uteområde, servering. Dette vil også passe godt inn i forhold til en utvidelse av gjestehavna. På lang sikt vil løsningen her som for Oddenområdet være å erstatte disse plassene med parkering i fjell. Forslag til framtidig bruk Området fra Biodden til Grømbukt havnefronten og området innenfor benyttes i dag til en rekke aktiviteter. Fra tidligere tider var havneområdet en kystbys transportnerve handel ut og inn, etablerte virksomheter med behov for sjønær beliggehhet, boliger og butikker. Skipene dominerte i bybildet og mange folk var knyttet til virksomheter i og rundt havna. Som en sentral nerve i transportssystemet har i dag havna i Grimstad en begrenset rolle. Det er en rekke ulike aktiviteter i havna, men bare et fåtall næringsinteresser er direkte relatert til sjørettet virksomhet og er avhengig av å ligge der. Av aktivitetene direkte knyttet til Havnevesenets primæroppgave, havna som transporthavn, er det begrensede inntekter. Den oppgaven de gjør er imidlertid viktig i forhold til vårt lokale næringsliv. Representanter for brukerne av havna ser på tilbudet som tilbys som meget positivt og vil fortsette bruken og gjerne øke denne. I framtida kan tilbudet være en avgjørende faktor for nyetableringer med transportbehov eller sjørettet virksomhet. De direkte inntektene til havnekassa fra virksomhetene er meget begrenset. Selv om den internasjonale transportpolitikken ikke åpner for en sentral rolle for Grimstad Havn, er det av hensyn til vårt næringsliv viktig å strekke seg langt for å betjene deres behov. Når en skal se på valg av aktiviteter på de ulike områdene av havna er det viktig at slike hensyn blir ivaretatt selv om den nåværende aktiviteten ikke er stor, også fordi en omlegging mot sjøfrakt vil kunne spille inn på vårt næringslivs valg av transportform. 14

15 I oppsummeringen vil en komme med forslag til anvendelse for de ulike områdene på havna. Arealdisponeringen for de ulike områdene tar utgangspunkt i hvilke alternativer som foreligger. Sentrale behov som parkering, bolig, næring, aktivitet/rekreasjon kan være ønskede aktiviteter å bruke havneområdet til, men det er viktig å se om slike behov må dekkes på dette området: Parkeringsbehovet dekkes i dag for en stor del på havnas område. Dette kan på sikt løses i fjell. Boliger i sjøkanten er etterspurt, men det frarådes å benytte havneormrådene til å dekke dette behovet på grunn av uforenlige interesser med støy og døgnkontinuerlige aktiviteter. Næring med behov for tilgang til sjøen, må prioriteres. De tilgjengelige arealer er etter dette forslaget disponert. For fremtiden må det planlegges nye arealer til sjørettet virksomhet. Aktivitet/rekreasjon med badeland/andre aktivitetsprosjekter foreslås lagt til deler av Gundersholmen. Det bør også opparbeides bedre tilkomst for allmennheten til friområder i havneområdet. Utvalget har vurdert samensetting av aktiviteter på havneområdene som best mulig tjener byen, næringslivet og befolkningens behov. Det tas utgangspunkt i følgende inndeling slik det framgår av kartutsnittet. 1. Gjestehavn 2. Private båtplasser 2b Utleieplasser 3. Person-/ 4. skyssbåter 5. Mottakskai for fiskebåter 6. Småbåthavn 7. Ro-ro kai 8. Liggekai for fiskebåter 9. Område for næringsvirksomhet 10. Trafikkhavn 11. Allmennyttige formål 12. Faste båtplasser 13. Faste båtplasser 1. Gjestehavn. Kaifronten Dampskipsbrygga og gjestehavna vil være den sentrale aktiviteten for dette området. Det vil bety følgende: a. All gjestehavnaktivitet flyttes over til østre havn. b. Flytebrygga på Dampskispbrygga utvides c. Småbåtbrygga ved Shellbrygga fjernes og erstattes med en ny flytebrygge som brukes som gjestebrygge d. Dampskipsbrygga åpnes for at folk kan bo i båter utenom gjestehavnsesongen. Nødvendige fasiliteter knyttet til gjestebrygga holdes åpne. e. Gjestehavna åpnes for utleie utover gjestehavnsesongen 15

16 f. I etterkant av gjestehavnperioden arbeides det for at regionens fritidbåtprodusenter kan bruke gjestehavna til demonstrasjon og utstilling sine modeller Konsekvensen av dette er at nåværende havn for fritidsbåter flyttes til alternative steder. Fasilitetene knyttet til gjestehavna bygges ut videre etter behov, men av miljøhensyn legges marinaen på et annen område. Parkeringsområdet Det må arbeides for at parkeringsområdet i sommerhalvåret legges om slik at det kan tjene som rekreasjonsområde. 2. Private båtplasser Det foreligger privat bruksrett på området. Ingen endringer. 2b. Utleieplasser Dette områder bør tilrettelegges for utleieplasser. 3/4. Større båter/turistbåter Kaifronten Det gis plass for byens turistbåter. Kaien kan som før benyttes av Kystverkets båter og annen trafikk. I tillegg vil det kunne være plass for større båter som benytter denne som gjestebrygget. Dette ivaretas av Gjestehavna. Kaifronten må rehabiliteres. Bygningsmassen Deler av bygningsmassen trenger oppussing, ikke minst gjelder dette Havnevesenets egne bygninger. Dette må prioriteres. Bygningsmassen benyttes til næringsformål. Det må ivaretas gjennom regulering. Av hensyn til fiskemottakets transportbehov, må den åpne plassen beholdes slik at transport til og fra området ikke vanskeliggjøres. 5. Mottakskai for fiskebåter Kaiområdet er oppjustert og tilfredsstiller kravene. 6. Småbåthavn Kaifronten Vedtaket om bygging av Ibsen- Hamsunsenter på rutebilstasjonen vil kunne få konsekvenser i forhold til antall flytebrygger i området. Utsikt og vannspeil vil være forhold som skal ivaretas ved et nytt bygg. I området for dagparkering av båt må det etableres fast plass for taxibåt. Bakenforliggende område Gjennom bygging av Ibsen- Hamsunsenter vil området framstå i ny drakt. Eksisterende bygninger vil bli fjernet og buss- og taxitrafikken vil ha andre kjøremønstre. Grøntområdet foran Sorenskrivergården må sees i sammenheng med det nye bygget. En utvidelse bør utredes med det formål å legge til rette for lekeapparater på grøntområdet foran Sorenskrivergården. 16

17 7. Ro-Ro kai Kaifronten Skipstrafikken er begrenset i dag. Det er ikke noe som tyder på at den framtidige trafikken over havna vil omfatte annet enn trafikk som skal betjene vårt lokale næringsliv. Selv om det i dagens situasjon ikke er behov for 2 områder for trafikkai, er det likevel viktig å sikre nåværende kaifront. Når det foreslås at Grimstads framtidige trafikkhavn lokaliseres til Gundersholmen, betyr dette ikke at resten av kaifronten på dette området bygges ned. Mindre båter og båter med spesielle behov kan benytte kaifronten. Det må også sikres at landareal langs kaifronten ikke bygges ned. Gruppa mener at areal fra meter bak kaifronten er ønskelig. Bygningsmassen og bakarealet Det må gis tillatelse til bygninger som er nødvendig for å utføre de næringsmessige oppgavene som de ulike virksomhetene har. Det betyr at lagerplass for virksomhet som nødvendigvis må ligge sjønært, må etableres. Ved flytting av havneområdet mot Gundersholmen, vil dette kunne bety bygging av nytt lager. Det er enighet om at eksisterende lagerbygninger da rives. De store områdene bak lagerene benyttes til parkering. All utvikling av etablert virksomhet og etablering av nye aktiviteter vil bety økt parkeringsbehov. Gruppa mener det må gis mulighet for å øke parkeringstilbudet. Den langsiktige løsningen skal være anlegg i fjell, men det må gis anledning til etablering av parkeringshus på området øst for Odden. Anlegget bør være demonterbart og gi rom for annen næringsrettet aktivitet. 8. Liggehavn for fiskere Området er regulert til liggehavn for fiskere. Det må vurderes hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre og utvikle dette område videre slik at det gir et tilfredstillende tilbud til fiskerne. 9. Område for næringsvirksomhet Næringsvirksomheten som idag er i området er viktig aktivitet for byen. Det må sikres at virksomheter med dokumentert behov får anledning til utvidelse både på sjøsiden og landsiden. 10. Trafikkhavn Kaiområdet ut mot Gundersholmen benyttes som byens transporthavn. Gruppa vurderer det som tilstrekkelig at det avsettes et bakenforliggende landareal på meter til havnas funksjoner. Bakenforliggende arealer Valget av transporthavn vil ha konsekvenser for hva en skal bruke det bakenforliggende området til. Det må anlegges bygninger og anlegg som er nødvendig når byens trafikkhavn etableres her. Lagerbygningene på Odden rives og det bygges et nytt bygg på området tilpasset areal og havnas behov. 11. Allmennyttige formål Området består av det tidligere friområdet og deler av det utsprengte området i bakkant av kaia. Gruppa ønsker å åpne for et allsidig bruk av dette området. Det foreligger en rekke planer for området. Området blir sett på som byens framtidige rekreasjonssted. Planer for et moderne badeanlegg er presentert og har fått stor støtte. Dette 17

18 kan kombineres med en sikring av tilgangen fra Saulebukta ut mot friområdet med etablering av brygger og tilgangsveier. På bakgrunn av det valg som gjøres på kaisiden, må kommunen ta ansvar for å utarbeide forslag til bruk av dette området. Dette vil være i tråd med reiselivsplanen som ser på dette området som en mulig reiselivsmagnet for byen. Det bør gis mulighet for etablering av et badeanlegg på deler av friområdet. Endelig arealbruk må avklares i en egen arealplan. 12. Faste båtplasser Dette området har funnet sin form. Småbåtanlegget er attraktivt og byggingen av leilighetene på Gullmann er gjort slik at en sikrer et bade/strandområde for allmennheten. På området er det en kombinasjon av friområde, næringslokaler og boliger som ikke er i konflikt med hverandre. 13. Faste båtplasser Kaiområdet Dette området har Grimstad Motorbåtforening forvaltet på en tilfredsstillende måte. Det er gjort med avtaler som det ikke er nødvendig å endre for å sikre framtidig utvikling. Antall båtplasser må minst ligge på det nivået det er i dag. Bakenforliggende arealer Store deler av disse arealene er utleid til motorbåtforeningen som opplagsplass. Dette er et av de få områdene sentralt i byen som fortsatt er ledige og bør ha annet formål. Det skal være rom for en liten del av området til opptak av båter. Det foregår et eget reguleringsarbeide for området. Ferdselsstier i strandsonen Både Gundersholmen og Vessøyneset er attaktive områder. Gruppa mener tilgangen til disse områdene må bedres. På Gundersholmen vil en med enkle midler kunne bedre tilgangen til dagens friområde gjennom bygging av brygge fra Saulebukta ut til området og etablering av stier opp på området. Vessøyneset er et attraktivt område som både lokalbefolkning og turister vil ha glede av. Det er derfor blitt utarbeidet forslag til stier og tilgangsveier til disse områdene. (Kartutsnitt 2) 18

19 Vedlegg 1. Prosjektgruppe for arbeidet Marion Bojanowski, Havnestyrets formann, leder Sverre Ohrvik, Havnestyret Rolf Urfjell, NHO Jon- Magnus Berg, Grimstad Handelsstands forening Erik Mørland, Grimstad Min By Tor-Magne Ostad, Grimstad Næringsråd Tom Abrahamsen, fiskerne Svein Harberg, Ordfører Sekretariat: Per Svenningsen, havnesjef Arvid Johannessen, Grimstad Næringsråd Vedlegg 2 En oversikt over arealer, kaiområder, småbåthavner som Havnevesenet disponerer Arealer 1. Torskeholmen (Gnr/bnr: 200/1270, 200/1272, 200/1275,200/1282) Reguleringsformål: Hurtigbåthavn, fiskerihavn, sjøorientert kulturaktiviteter, sjøbad og handel, service- og kontorvirksomhet 2. Dampskipsbrygga (Gnr/bnr: 200/506 Reguleringsformål: Turismeorientert service 3. Odden (Deler av gnr/bnr 200/1475 som er regulert til havneformål og 200/1093 (Thompsontomta ) Reguleringsformål: Området skal brukes til trafikkhavn med tilhørende bygninger, anlegg og innretninger. 4. Område Vessøya (Deler av gnr/bnr 200/1650 og 200/1479) som ligger innenfor området som er regulert til havn/industri) Reguleringsformål: I området kan det oppføres bygninger for industrivirksomhet med tilhørende anlegg. I området kan det ikke oppføres boliger a. Kaier 1. Gundersholmen 2. Odden I 3. Odden II 4. Torskeholmen 5. Dampskipsbrygga b. Bygninger 1. Bygning Torskeholmen inneholdende kontor havnesjef, frisørsalong, verksted Solrik, dusj/toalett gjestehavn 2. Lagerbygning Odden- Utleid til Felleskjøpet 3. Bygning Dampskipsbrygga Utleide lokaler til kiosk pluss servicerom/lager Gjestebrygga c. Småbåtplasser 1. Ytre del av Shellbrygga,32 plasser 19

20 2. Flytebrygge 1, vestre havnebasseng, 36 plasser 3. Flytebrygge 2 vestre havnebasseng, 48 plasser 4. Flytebrygge 3, Vestre havnebasseng, 32 plasser 5. Flytebrygge Saulebukt, 68 plasser + 5 plasser som disponeres av Svein Løken etter avtale med kommunen 6. Fortøyningsplasser langs adkomst til Torskeholmen, 41 plasser (18 plasser øst og 23 plaser vest) 7. Gjestebrygge Dampskipsbrygga 8. Gjestebrygge Torskeholmen Havnevesenets leiekontrakter 1. Felleskjøpet Rogaland Agder Legerbygning nr 2, Odden Havneareal Odden/Gundersholmen 2. Dansebakken AS Tomtegrunn 200/1269 og 200/1273 Torskeholmen Parkeringsplasser 18 plasser 3. Grimstad Bådsenter A/S Leie 800 kvm til bygg. Disponerer mer areale. Fra nov. Leier de del av areal som Felleskjøpet leier på Gundersholmen Opprinnelig avtale for verksted 10 år. Byggene kan under vissse omstendigheter forlagt fjernes vav Havnevesenet i løpet av 6 mnd. Havneareal Odden 4. Safemar A/S Havneareal Odden/Gundersholmen 1 da med mulighet for 05,da mer. Leieavtale 10 år med 6 måneders varsel om oppsigelse hvis området skal benyttes til annen sjørettet virksomhet 5. Tønnevolds Forretningssenter A/S Havneareal Odden/Gunderholmen Oppsigelsestid 6 mnf, men havna kan ta i bruk området på ett døgn varsel 6. Torskeholmen ANS Leie av Tomtegrunn 200/1782 Torskeholmen 40 år Leie av parkeringsplasser Torskeholmen 7. Holvik Transport & Spedisjon A/S Leie av kontorbygg (60kvm). Opprinelig avtaletid 3 år, deretter 12 mnd gjensidig oppsigelse 8. Frisørsalong. Leie av lokaler inkl. parkering Torskeholmen Avtale inngått i 1992 på 10 år med 5 års forlengelse. 9. Fiskernes salgslag Leie butikklokaler, kontor og garderober. I tillegg leie av uteareal til restaurant( 60kvm) med 4 parkeringsplasser Torskeholm Leie av grunn for mottakskai Torskehomen 10. Dampen Kiosk Leie av lokaler, Dampskipsbrygga 11. Agderplan A/S Leie av lokaler Torskeholmen (100 kvm). Kontrakt inngått 1993 for 6 år og løper videre med 6 mnds gjensidig oppsigelse Leie av parkering Torskeholmen 3 plasser 20