Havnesamarbeid - prosess og forankring

Transkript

1 Havnesamarbeid - prosess og forankring Orientering for eierskapskonferansen 2 september 2014 Ivar F. Hagenlund, havnesjef

2 Agenda Orientering om Harstad Havn KF 5 min Regionalt havnesamarbeid prosessen vår 15 min

3 Harstad Havn KF Kort orientering

4 Noen fakta Harstad Havn KF Stamnetthavn, trafikkhavn (personer og gods), fiskerihavn, beredskapshavn og gjestehavn Regionale funksjoner (f eks i f t IUA og beredskap) tonn gods i tonn i anløp i anløp i containere i i passasjerer i i 2012 Stor lokal og regional betydning (økonomisk, næringsmessig, sysselsetting, byutvikling, rekreasjon, osv.)

5 Sentrumshavnen - persontrafikk, en del gods Situasjon i dag Store utfordringer med gammel og nedslitt infrastruktur som er for liten og ineffektiv Stangnes (industri-/basehavn med stor del av godstrafikken) Må utvides for å ivareta økning i aktivitet og godsmengder Rødskjær industrikai med økt aktivitet og nye brukere ISPS-sikring på plass i 2014 Nytt havneavsnitt etablert på Seljestad i m kai primært for gods, som liggekai og evt. reserve personkai Betydelig portefølje med eiendommer (havneterminaler, kontorer, lager, utelager, parkering, m.v.) Et stort antall distriktskaier Få inntekter, store utgifter en utfordring

6 Dagens situasjon i sentrum

7 Ny sentrumshavn?

8

9 Stangnes industri- og basehavn

10 Visualisering av Nye Stangnes

11 Harstad Havn KF Regionalt havnesamarbeid

12 Regionalt havnesamarbeid? Sjøfarten er tjent med dette Én forvaltningsmyndighet Harstad eneste stamnetthavn i vår region Eneste kommune med egen havneadministrasjon (havnefogd/-sjef og profesjonell havneadministrasjon siden 1906) Regionalt havnesamarbeid øker kraftig (havneallianser, IKS, samarbeidsavtaler, osv.) Ny Havne- og farvannslov med nye krav til kommunene

13 Regionalt havnesamarbeid? Hvordan få nabokommunene/øvrige havneeiere med på laget? Harstad kommune klart største og dominerende kommune i Sør-Troms, 6 mindre kommuner i regionen Mye interkommunalt samarbeid allerede Hovedtyngden av skipsfarten til/fra Harstad, men ganske stor aktivitet også hos naboene Ivaretar kommunene sitt ansvar i h t HFL?

14

15 Kommunens ansvar HFL av 1984: Kun kommuner med havnedistrikt hadde myndighet etter loven HFL av 2009: Alle kommuner samme ansvar (HFL 9 2. ledd) Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. Ansvaret består av (HFL 15 og 40 om hhv farleder og drift og vedlikehold av havn) og kan med stor fordel ivaretas av en større enhet på vegne av de andre: Tilsyn med kaier, havneinnretninger og arealer (også private) Ferdsel på sjø og land skal være sikker og uhindret Kommunale farleder (ikke navigasjonsinnretninger, men f eks skilt, merker og lys), unntatt i definert hoved- og biled (staten ved Kystverket) Trafikkregulering Sikkerhet og beredskap Innkreving av avgifter og gebyrer Havnedata og statistikk Kystsoneplanlegging og langtidsplanlegging, investeringer Saksbehandling av alle tiltak i sjøområdet

16 Kommunens ansvar forts. Mange grensesnitt Plan- og bygningsloven, petroleumsloven, forurensningsloven, kulturminneloven, akvakulturloven, osv Hva slags tiltak skal behandles? (HFL 27) Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

17 Kommunens ansvar kan delegeres HFL 10 (jfr. kommunelovens 27) gir anledning til å delegere hele ansvaret f eks til et IKS Et godt eksempel er Molde og Romsdal Havn IKS 6 kommuner i tillegg til Molde (Aukra, Fræna, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes) 1 kommune m/stor havn (Molde) + 6 mindre kommuner Etablert i 2006 etter en årelang prosess Meget gode erfaringer (høyere sjøtrafikk, bedre utnyttelse av infrastrukturen, styrket forvaltning, god økonomi, tilfredse eierkommuner, styrer og ansatte) Organisert med et havneråd (8 medl oppnevnt av kommunene) på toppen Havnestyre i IKS et (oppnevnt av Havnerådet) Eierskapet til all infrastruktur beholdes av medlemskommunene, men driften ivaretas av IKS et (inntekter, utgifter, vedlikehold, tilsyn, forvaltning, adm)

18 Er dette noe vi skal jobbe videre med? Forankret i Sør-Troms Regionråd Deltagende kommuner behandler saken i sommer/høst Juridisk kompetanse hyret inn Selskapsavtale (org, infrastruktur, økonomi, osv) på plass i 2015 Kartlegging av all infrastruktur evt. avtaler om dette i 2015 Implementering 1. januar 2016 Prosjektfinansiering! Strategi for nærskipsfart beskrev tilskudd til etablering av havnesamarbeid Vi har søkt og fått blankt avslag kriteriene er ikke ferdige Her må Norsk Havneforening stå på og realisere innholdet i strategien

19 Aktuelle saker Spørsmål? Innspill? Diskusjon?