Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Transkript

1 Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

2 Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen er grunnleggende premisser for fremtidig havneinfrastruktur 4. Hvilke havner trenger vi? Ulike roller Eierskapet til havnene Nytt næringsliv 5. Samarbeid mellom havner NTP Kommunereform 6. Veien videre

3 Om KS Bedrift Havn 25 medlemshavner fra nord til sør: Arendal Havn, Bergen og Omland havnevesen, Borg Havn, Drammen Havn, Eigersund Havnevesen, Farsund havnevesen, Flora hamn, Grenland Havn, Hadsel Havnevesen, Hammerfest Havn, Harstad Havn, Horten Havn, Karmsund Havnevesen, Kragerø Havnevesen, Kristiansund og Nordmøre Havn, Larvik Havn, Molde og Romsdal Havn, Moss Havn, Mo i Rana Havn, Nordkapp - og Porsanger Havn, Stavangerregionen Havn, Stavangerregionen Havnedrift AS, Tromsø Havn, Vardø Havn, Ålesundregionens havnevesen Leder av havneutvalget i KS Bedrift Havn er Roar Johansen (Havnealliansen) En selvstendig bedriftsorganisasjon i KS Tilbyr arbeidsgiverservice, tariffavtaler, juridisk bistand og næringspolitikk for havnene KS Bedrift har egne fagutvalg for energi, avfall, brann og revisjon i tillegg til service for andre bransjer i kommunal sektor.

4 Dagens havnestruktur Kommunale havner Transporthavner (7 utpekte, 32 stamnetthavner) Oljeservicehavner Cruisehavner Industrihavner Fiskeri Eierformer: AS, KF, IKS, 27 selskap Statlige havner Fiskeri Tømmer Private havner Industri

5 Kystverket om havnestruktur Havnestrukturen i Norge består i dag av fem utpekte havner og 32 stamnettshavner. Resten betegnes lokale havner, fiskerihavner, fritidsbåthavner og lignende. De om lag 600 statlige fiskerihavnene forvaltes av Kystverket. Kystverket deltar i planmedvirkning, og utøver myndighet etter havneog farvannsloven, som har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forvaltning av farvannet. Barents Watch: Havneportalen

6 NTP En styrking av sjøtransporten og en satsing på 3 milliarder til nærskipsfart i tiårsperioden. Fiskerihavnene har en ramme på 2,7 milliarder kroner i samme periode. Satsingen på nærskipsfart omfatter følgende: Utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart. Utforme en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i utpekte havner. Utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon. Styrke forskning og utredning om godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger. For fiskerihavnene er det satt av 2,7 milliarder kroner til investeringstiltak, en satsing som er viktig for kystkommunene. Fiskebåtene blir større noe som krever dypere farleder og bedre havneinfrastruktur enn i dag.

7 Regjeringserklæringen Kyst Regjeringen vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs. Det vil gi både trafikksikkerhets- og miljøgevinst, ved at betydelig færre tunge kjøretøy kjører på norske veier. Regjeringen vil: Gå gjennom oppgavene til blant annet Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å vurdere effektiviseringspotensialet. Gå gjennom avgiftene, lovverket og ansvarsfordelingen for nærskipsfarten og fremme forslag om reduksjoner og forenklinger. Tilrettelegge for økt bruk av farledsbevis. Tilrettelegge for bedre sikkerhet og større skip gjennom økt seilingsdybde og - bredde, og endret merking i innseilingskorridorer. Modernisere og revidere havneloven, med sikte på å åpne for at havner kan organiseres som aksjeselskaper. Utarbeide en nasjonal havnestrategi. Styrke sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs, blant annet gjennom å styrke Redningsselskapet.

8

9 Samarbeid mellom havner Vardø, Vadsø og Kirkenes Havnealliansen ++ Harstad Hitra IKS-selskaper Bergen og Omland havnevesen

10 Veien videre Eierform Samarbeidsvillighet Spesialisering Tørre å prioritere basert på kunnskap Bruke Nasjonal Transportplan Langsiktighet

11 Takk for meg!