Namsos kommune. Saksframlegg. Teknisk sjef. Grensetvist med Siva Namsos Eiendoms AS, Spillum industriområde

Transkript

1 Namsos kommune Teknisk sjef Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Grensetvist med Siva Namsos Eiendoms AS, Spillum industriområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling Rådmannens redegjørelse tas til etterretning.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Arealspørsmål på Spillumstranda Siva Namsos eiendom AS I Siva Namsos Eiendom AS - Spillumstranda Advokatene Hustad og Sørvig AS S Grensetvist med Siva Namsos Eiendoms AS, Spillum industriområde Kopierte vedlegg: 1. Kart. 2. Avtale mellom Namsos kommune og SIVA av Prosessvarsel fra adv.firma Haavind Vislie av Svarbrev for kommunen fra advokat Hustad av Ukopierte vedlegg: 1. Se dokumentliste under sakshistorikk, avsnitt Brev fra SIVA til Namsos kommune av Signert referat fra møte mellom SIVA og kommunen av Saksopplysninger: Saken omhandler grensetvist mellom Namsos kommune og SIVA Namsos Eiendom AS på industriområde på Spillum. Rådmannen har brukt kommunens advokat i arbeidet underveis i prosessen og i utformingen av denne orientering til formannskapet. Da motparten har varslet søksmål finner rådmannen det riktig å informere politisk nivå om dette, og at det samtidig besluttes kommunens standpunkt til mottatt varsel. Grensekravet. I brev til Namsos kommune av har SIVA Namsos Eiendom AS (nedenfor kalt SNE) gjort krav på å være eier av arealer utenfor målebrevenes grenser for sine industriområder på Spillum. Sammen med brevet fulgte en juridisk betenkning fra Advokatfirmaet Haavind Vislie v/advokat Ola Brekken av Synspunktet er at tomtene grenser til Namsen eller sjøen og at det følger av loven at de da også eier ut i elven og sjøen.

3 Det følger av lov om vassdragene av nr. 3, 1-6 at eiendom som grenser til sjø eller vassdrag også eier grunnen ut i sjøen og vassdraget når ikke annet er avtalt. Hvordan grensen ut i vannet skal trekkes, er det gitt regler om i disse bestemmelsene (hvis ikke annen grense ut i vannet er avtalt). Som SNE riktig har påpekt, vil en målebrevsgrense ofte bli tegnet som en rett linje langs en ikke like rettlinjet strandbredd. I slike tilfelle følger det av rettspraksis (særlig Vorma-dommen Rt s med videre henvisninger) at det skal klare bevis til for at partene har ment noe annet enn at strandretten med eiendomsrett ut i sjøen og vassdraget skal følge med. Namsos kommunes oppfatning er at det finnes klare holdepunkter for at SIVA kun ervervet arealer innenfor målebrevets grenser og at verken målebrevet eller den forutgående kontrakten forutsatte erverv av vann- eller sjøgrunn. Kort om saksforholdet. I 1974 ble det gjort avtale mellom Namsos kommune og SIVA AS (i det følgende kalt SIVA) om at sistnevnte skulle erverve to parseller på h.h.v. ca. 150 da som da var oppfylt og ca. 200 da som ikke var oppfylt. Det er i tilknytning til sistnevnte parsell SNE nå vil reise grensetvist. I 1969 ble Namsos utpekt som ett av flere prøvesentre. I den anledning ble det utarbeidet en soneplan for hele Spillumsøra vest for Namsenbrua, et område på ca da som kommunen ervervet de følgende årene. Avtalen med SIVA gjaldt altså minde parseller av dette store og i stor grad overflødde området. Parsellen som ikke var oppfylt ble i 1978 oppmålt til ca. 330 da og gitt betegnelsen gnr. 20 bnr. 248 i Namsos. Oppgjør og overtagelse skjedde i Kjøpesummen på kr ,- tilsvarte kommunens kostpris med grunnerverv regnet etter målebrevets areal samt de utlegg kommunen hadde hatt til delvis oppfylling. Arbeidet med reguleringsplan ble påstartet og diskutert i 1974, men endelig reguleringsplan ble ikke stadfestet før i Tomtegrensen ifølge målebrevet er inntegnet på reguleringsplankartet. Dypvannskaia på Spillum ble bygget i Den ligger utenfor (vestenfor) målebrevsgrensen, men noe av den grunnen som er regulert til kaiformål ligger på SNEs tomt. Det ble i 1998 gjort prinsippavtale om hvordan dette skulle løses.

4 Kort om SNEs krav. Den tomten vil snakker om (altså bnr. 248) ligger mellom ny riksveg til Namsos Bru i øst og dypvannskaia i vest. Mot nord har kommunen bekostet en elveforbygging som trolig var planlagt i 1974 da avtalen ble gjort. SNEs grensekrav gjelder mot øst, nord og sør. Mot nord mener de å eie til midt i Namsen, men vil tillate kommunen å ha elveforbyggingen liggende. Mot øst mener de å eie skrått over riksvegen og ut i småbåthavna fordi det var vann også på østsiden av tomta (der småbåthavna nå er). Mot sør kommer det en bekk østenfor Nausthaugen som renner ut mot vest. De gjør krav på å eie til djupålen i denne bekken. SNE har ikke tegnet inn sitt grensekrav på kart. Kommunens syn. Sammenfatningsvis kan kommunens synspunkter oppsummeres slik: 1. Avtalen fra 1974 gjaldt ikke et landområde frem til en strandlinje, men et overflødd område som var forutsatt oppfylt og utbygget. Vorma-dommen og tidligere høyesterettsavgjørelser får ikke anvendelse på en slik situasjon. Kjøp av et avgrenset helt overflødd område gir ikke eiendomsrett ut over avgrensningen. Det samme gjelder kjøp av et avgrenset delvis overflødd område som her. 2. Avtalen var svært omtrentlig i arealbeskrivelsen (ca. 200 da mot endelig ervervet ca. 330 da). Ifølge avtalen ble det avtalt å samarbeide om oppfylling og kostnadsfordeling. Samme prinsipp ble lagt til grunn ved byggingen av dypvannskaia i SIVA s holdning har i korrespondansen vært at ervervsomfanget bestemmes av kommunen og at SIVA betaler kostpris for det som erverves. 3. Konkret i tilknytning til pkt 2 tilføyes at dypvannskaia var påtenkt allerede i Det var uklart om den skulle bygget mot elven (mot nord) eller mot sjøen (mot vest). Det berodde på nærmere avtale om kaien skulle eies av kommunen eller SIVA. En strandrett for SIVA ville ha bundet opp kommunen i det spørsmålet og det fremgår av korrespondansen at det ikke var meningen. 4. Avtalen gjaldt geometrisk avrensede blokker av det store industriområdet. Form og beliggenhet tilsa at SIVA fikk naboer på tilstøtende overflødde områder slik det faktisk

5 også delvis er skjedd uten protester fra SIVA s side. Således er småbåthavna anlagt av kommunen i et område som etter SIVA s syn ligger innenfor SIVA s eiendomsrett uten at det har avstedkommet protest fra SIVA s side. I 1974 var det like sannsynlig at området for småbåthavna var blitt oppfylt og utlagt til andre som byggetomt. 5. Reguleringsplanarbeidet bekrefter kommunens grenseforståelse. SIVA v/direktør Hagen ga sitt syn på det kort tid etter avtaleinngåelsen og før grenseoppmålingen (brev ). Mot nord nevner han en elveforbygging utenfor ervervsområdet, en elveforbygning som senere er bekostet av kommunen. Mot vest var behovet uklart og han så for seg en reguleringsgrense ut i sjøen. Der skjedde det en avklaring i 1998 i anledningen byggingen av dypvannskai og det er trolig ikke uenighet mellom kommunen og SNE om vestgrensen. Mot det fast land - som trolig betyr mot sør og øst ville SIVA overlate til kommunen å bestemme utstrekningen. Endelig reguleringsplan ble først stadfestet På reguleringsplankartet er SIVA s eiendomsgrense i henhold til målebrevet inntegnet uten at det har avstedkommet innsigelser fra SIVA s side. 6. SIVA har kun betalt kommunens kostpris til grunnerverv pluss kostnadene til den oppfylling som kommunen hadde foretatt, og kun for det areal som var oppmålt. 7. Kommunen peker også på at SIVA har respektert målebrevets grenser og ikke reist tvist eller tvil om riktig grense til tross for at målebrevet ble utarbeidet i Senere er det bygget riksveg gjennom området og bygget småbåthavn uten at SIVA og senere SNE har reagert før i Mot øst tenker SNE seg en såkalt midtlinje regnet fra et punkt på strandlinjen sørvest i en bukt og slik at strandlinjen på begge sider har samme avstand til midtlinjen (vassdrl. 4). Kommunen er uenig i prinsippets anvendelse her, men dernest at en riktig anvendelse av dette midtlinjeprinsippet ikke behøver å bli svært forskjellig fra målebrevets østgrense. Spørsmålets betydning. Spørsmålets betydning kommer særlig på spissen i forbindelse med grunnavståelse til ny riksvei på strekningen fra Namsos Bru til Nausthaugen. Veitraséen berører bare i begrenset grad SIVA s eiendom ifølge målebrevet. Legges derimot SNEs grensforståelse til grunn, blir mye av riksveggrunnen liggende på SNEs tomt. Etter de priser som er avtalt med Statens vegvesen,

6 dreier det seg om meget store beløp i erstatninger til enten kommunen eller SIVA, avhengig av hvem som er rette eier. For kommunen har spørsmålet dernest betydning for den elveforbygningen som kommunen har bygget og bekostet ut mot Namsen. SNE mener ligger den på deres grunn, men vil tillate at kommunen får ha den liggende. For kommunen er forbygningen ikke bare ment til sikring av innenforliggende areal (hovedsakelig SNEs tomt). Forbygningen har også betydning for elveforløpet. For kommunen er det ikke tilfredsstillende å ha denne elveforbyggngen liggende på fremmed grunn. Sakshistorikk. Namsos kommune ble ikke kjent med SIVA s syn før i brev av I forutgående korrespondanse hadde kommunen varslet behov for makeskifte bl.a. vedrørende areal regulert til kaiformål i området ved kaia mm. Sakshistorikken deretter er følgende: 2007: SIVA varsler i brev til kommunen om at de anser seg å være eier ut over målebrevets grenser under påberopelse av at industritomten grenser til sjø og vassdrag. Juridisk betenkning fra advokatfirmaet Haavind Vislie v/ola Brekken vedlegges Kommunen gir tilsvar til dette i brev til SIVA fra advokat Ivar Hustad. 2008: Det avholdes et møte hos SIVA hvor teknisk sjef Ståle Ruud sammen med bl.a. advokat Hustad møtte styret for SIVA og advokat Ola Brekken. Partene står på sitt når det gjelder grensespørsmålet Nytt brev fra advokat Hustad hvor ønsket om makeskifte konkretiseres Brev fra advokat Brekken til advokat Hustad hvor SIVA s syn om grensespørsmålet fastholdes og utdypes Brev fra advokat Hustad til advokat Brekken hvor kommunens syn på grensespørsmålet fastholdes og utdypes Advokat Brekkens prosessvarsel i brev til advokat Hustad som varsler saksanlegg. Kommunen gis frist til til å bøye av Brev fra advokat Hustad til advokat Brekken om at det ikke kan påregne politisk behandling av kravet innen den fristen.

7 I korrespondansen ber kommunen om at SIVA fremlegger fra sitt arkiv dokumenter som kommunen mangler. Disse anmodningene er pr. i dag ikke besvart. Rådmannens vurdering. Rådmannens vurdering er at SIVA s krav ikke er holdbart. Kommunen forholder seg til de grenser som er beskrevet i målebrevet. Kommunen er innstilt på å imøtegå SIVA i søksmål idet søksmål forventes anlagt. Namsos kommune har forhandlet med SIVA om å få til makeskifte knyttet til bl.a. areal for kaiområde, pumpestasjon og veg. Disse spørsmålene har det ikke lyktes få løst på grunn av uenighet om grensespørsmålet. Kommunen forutsetter at de forhandlinger gjenopptas når grensespørsmålet er løst. Hege Sørlie Rådmann Ståle Ruud Teknisk sjef