Årsmelding Innledning... 2 Administrasjon... 5 NAV... 7 Oppvekst... 9 Helse Samfunn Kommunestyret... 18

Transkript

1 Årsmelding 2010

2 Innledning... 2 Administrasjon... 5 NAV... 7 Oppvekst... 9 Helse Samfunn Kommunestyret... 18

3 2 Innledning Årsmeldingen for 2010 følger opp fokuset fra siste år med en sterk vektlegging av nøkkeltallene i KOSTRA 1. Rapporteringen tar også i år utgangpunkt i økonomiplanens rammeområder, og det er brukt den administrative inndeling ved inngangen til året. Utarbeidelse av målstyringsindikatorene ble endret til å inngå i økonomiplanen, og rapporteringen er således forskjøvet til årsmeldingen for Resultatindikatorene i årsmeldingen sammenlignes for de 2 siste år både innad i kommunen, i Telemark og den nasjonalt definerte kommunegruppe av sammenlignbare kommuner som Siljan er plassert i. KOSTRA-tallene blir supplert av nøkkeltall som vurderes vesentlige for den kommunale virksomheten. Det settes et søkelys på prioriteringer, kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet som ytes innbyggere, og en mindre vektlegging på de aktuelle hendelser som er skjedd. For økonomiske analyser for 2010 henvises til det vedtatte regnskap for Regnskapsresultatet viser et overskudd (regnskapsmessig mindreforbruk) på kr , som gir et netto driftsresultat på 8,1 %. Landsgjennomsnittet er 2,1 %. Resultatet vurderes som meget bra, og styrker finansieringen av planlagte utbyggingsprosjekter. Vurdering av arbeidsmiljøet blir framlagt gjennom en egengodkjent årsoversikt for verne- og miljøarbeidet i virksomheten. Sykefraværet er uendret på 6,9 % fra fjoråret. Det arbeidsrelaterte sykefraværet rapporteres som lavt, men samtidig rapporteres det om sykefravær med sammensatte årsaker, hvor deler av det er arbeidsrelatert. Kommunen har 203 ansatte fordelt på 157,5 årsverk. Siljan kommune forurenser ikke det ytre miljø utover de konsesjonskrav som er gitt. Likestilling ivaretas både overfor ansatte og i forvaltningen. Kommunen sikrer en høy etisk standard i kommunen gjennom oppfølging av reglement for etikk. Kommuneplan som ble vedtatt av kommunestyret i juni 2007 danner grunnlaget for kommunens overordnede planlegging. Visjonen er Siljan i utvikling den beste bokommunen i Telemark. Den varslede rulleringen av samfunnsdelen i kommuneplanen ble ikke gjennomført i Full utarbeidelse av ny kommuneplan skjer i neste valgperiode. De overordnede plandokumenter som kommuneloven krever økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmelding er vedtatt. I tillegg har planer blitt utarbeidet og vedtatt innen følgende fagområder: klima- og energi, skole IKT, kompetanse, reguleringsplan for Almedalen og grenlandssamarbeidet. Kommunestyret har ønsket å utvikle arbeidsmetodene, og har sett på endringer i budsjettprosessen, innføring av saksordfører og drøfting av kommunale plandokumenter på et tidligere tidspunkt. Samspillet mellom politikk og administrasjon fungerer bra, med en god forståelse av hverandres roller. Kommunens beredskapsarbeid er forankret og prioritert både i ledelsen og ute i avdelingene. Det er gjennomført en atomberedskapsøvelse for samtlige kommuner i Telemark i 2010, som også Siljan var en del av. Folketallet i kommunen økte til Nettoveksten i innbyggertallet ble dermed på 7 personer, som tilsvarer en befolkningsvekst på kun 0,29 %. Befolkningsveksten i Siljan er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet som er på 1,28 %. Telemark hadde en befolkningsvekst på 0,57 %. Netto innvandring er 10 personer. 6 flyktninger ble bosatt. Fødselsoverskuddet er på 3 personer i 2010, og det er det samme som fjoråret. Siden befolkningsveksten er vedvarende lav over flere år må kommunen prioritere tiltak for å stimulere befolkningsveksten. 1 KOSTRA er den obligatoriske rapporteringsordningen mellom stat og kommune.

4 3 Kommunens innbyggere har en positiv utvikling på indeksen over kjønnslikestilling fra SSB 2. Siljan får en indeks på 0,649 i 2010, som er i gruppen middels lav likestilte kommuner (1,0 er best). Snittet i Telemark er 0,668. Siljan scorer best på barnehagedekning og deltakelse i arbeidsstyrken. Lavest er indeksen for andel sysselsatte med deltid. I Kommunebarometeret, 3 som er utviklet av Kommunal Rapport, er Siljan kommune rangert som nummer 95, mens vi i fjor bare rangert som nummer 25 blant 429 kommuner. Det uttales at En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Siljan har korrigert inntekt omtrent på landsgjennomsnittet, og har klart flere gode karakterer enn dårlige. Selv om kommunen kommer litt lenger ned på totaltabellen i år enn i fjor, er det fortsatt i hovedsak gode plasseringer. Særlig de økonomiske nøkkeltallene er meget gode, med lav gjeld og høye korrigerte netto driftsresultater. Innen barnevern og sosialtjenesten blir det også toppkarakter. Svært få fristbrudd og individuell plan til alle omfattet av barneverntiltak er gode nøkkeltall. Kommunen får også sosialklienter i stor grad raskt videre.i pleie og omsorg er det stort sprik, særlig ligger kommunen lavt i forhold til ansattes utdanningsnivå. I grunnskolen er det langt svakere resultater enn i fjor, det skyldes både langt dårligere gjennomsnittlige grunnskolepoeng, og at nasjonale prøver er tatt inn (de henger godt sammen med årets avgangs- og eksamenskarakterer).mange ufaglærte barnehagestyrere og mange voksne per barn gir også noe dårligere plassering innen den sektoren i år. Enhetskostnadene er generelt svært høye, det er bare barnehagen i Siljan som er billig i drift. Kommunen er en av få som har brukerundersøkelser i barnevernet. Interkommunalt samarbeid skjer gjennom Grenlandssamarbeidet. Siljan kommune deltar sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien kommuner. 14 utredningsprosjekter har pågått Prosjektene er sak- og arkivsystem, e-melding innen helse, utvikling av nye digitale tjenester, IKTdriftsorganisasjon, portal- og publiseringsløsning, skatteoppkrever, økonomisk-administrative støttefunksjoner, organisering av friluftsarbeidet, geodatasamarbeid, samarbeid mellom kommunene og Sykehuset Telemark HF, utvidelse av Vekst i Grenland, samarbeid med Sykehuset Telemark HF, Grenlandskarusellen for barn og unge og Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Siljan kommunes internettportal fikk 5 stjerner i kåringen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Samferdsel har dessuten et sterkt fokus i ulike sammenhenger, og det arbeides for å få til en utvikling innen kollektivtrafikk, vei og bane for regionen. Prosjekter i forbindelse med FV 32 er imidlertid ikke innarbeidet. Erfaringen fra det interkommunale samarbeidet i 2010 viser manglende gjennomslagskraft til å få realisert de omfattende driftsprosjektene. Det henvises for øvrig til egen årsmelding for Grenlandssamarbeidet. Siljan kommune har ikke gjennomført noen omdømmeundersøkelse i Totalt sett er det få tilbakemeldinger som blir gitt fra kommunens innbyggere, men de mottatte tilbakemeldinger fra innbyggerne viser hovedsakelig en tilfredshet med det tjenestetilbudet som ytes. Innføring av nytt avgiftregulativ som resulterte i mange installasjoner av vannmålere er en sak som har skapt engasjement blant noen av innbyggerne i Siljan kommune startet forberedelsene for et vennskapssamarbeid med Mpouya i Republikken Kongo. Arbeidet kan sees på som en videreføring av prosjektet Skoler i samarbeid, som har vært svært positivt på begge parter. Siljan kommune var med på finansieringen av det vellykkede arrangement som Siljan Historielag stod for - Fra sluring til biff - med fokus på skogsarbeiderkonflikten i Statistisk Sentralbyrå. 3 Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner basert på til sammen 60 nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunene driver. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås KOSTRA database, samt Grunnskolens informasjonssystem (GIS).

5 4 Det er rådmannens vurdering at tjenestetilbudet er i samsvaret med det nivå kommunestyret har vedtatt i budsjettet og det nivå staten fastsetter gjennom lov og forskrift. Opprettelsen av ny barnehageavdeling på Austad er eksempel på behovs- og brukertilpasningen i kommunens tilbud overfor innbyggerne. Det økonomiske handlingsrommet for kommunen blir bedret med det økonomiske resultatet i Kommunen er bedre rustet til forventede investeringer innen skole, kultur, barnehage, pleie og i sentrum de kommende årene. Statlige myndigheter før en sterk tilsynsvirksomhet, og i 2010 er 8 statlige tilsyn gjennomført. Det er et økende fokus på kvalitetssystemene i kommunesektoren. Resultatet vil medføre økte bruk av ressurser for å etterleve lover og forskrifter i utøvelsen av forvaltningsoppgaver og tjenesteyting. Forvaltningsoppgaver kan bli satt opp mot nivået på tjenesteytingen i framtidige prioriteringer. Siljan den 18. april 2011 Jan Sæthre Rådmann

6 5 Administrasjon Ansvarlig: Økonomisjef Hanne Winberg Personalsjef Steffen Stordalen Ansvar Ressursinnsats Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Netto ramme Møtevirksomhet (møter) / saker Kommunestyret (8) 64 (8) 66 (8) 62 (8) 91 (8) 52 (7) 56 Formannskapet (8) 65 (10) 49 (9) 47 (7) 65 (11) 60 (8) 55 Administrasjonsutvalget (1) 1 (1) 1 (4) 9 (1) 1 (3) 5 (4) 10 Arbeidsmiljøutvalget (3) 12 (5) 10 (3) 13 (5) 10 (4) 9 (4) 11 Kontrollutvalget (4) 23 (4) 22 (6) 27 (4) 10 (4) 18 (4) 17 Nøkkeltall fra Kostra Økonomi Prioritering Beskrivelse Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til politisk styring og kontrollorganer, i kr. per innbygger Kjøp av tjenester fra /overføringer til andre i prosent av brutto driftsutg. i alt Siljan Telemark Sammenlign.gr ,1 7,1 0,6 2,9 1,3 5,1 149,6 154,1 189,0 185,2 165,0 166,5 65, , ,8 6,4 10,7 10,7 8,8 9,6 Andre nøkkeltall Sykefravær i prosent 6,8 8,9 2,2 Antall interkommunale samarbeidstiltak Vedtatte planer innen funksjonsområdene Planer Vedtaksdato Arkiv Budsjett esiljan Grenlandssamarbeidet Kommune Kompetanse Kriseledelse Næring Personal Regnskap Reiseliv Selskapskontroll Økonomi Årsmelding

7 6 Interkommunale samarbeidstiltak - Grenlandsrådet og Grenlandstinget i Grenlandssamarbeidet - Telemark kommunerevisjon IKS - Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS - Interkommunalt arkiv (IKA) - Grenlandskommunenes innkjøpskontor - Arbeidsgiverkontrollen i Grenland - Visit Grenland AS - Vekst i Grenland AS - Gea Norvegica Geopark IKS - Personalnettverk Grenland/Telemark (KS-initiert) - HMS-Forum Grenland (KS-initiert) - Opplæringskontoret for offentlig sektor i Telemark - Trygge og Robuste Lokalsamfunn i Grenland - Overformynderi I årsberetningen for administrasjonsavdelingen er avdelingen også tillagt oppgaver som til daglig ligger under rådmannen når det gjelder kommuneplanarbeid og ordføreren når det gjelder næringsarbeid. I sykefraværsstatistikken er også dette tilfellet da deler av kommunalsjefenes ressurser samt tillitsvalgtressurser er lagt til grunn for utregningen Også 2010 var et utfordrende år for administrasjonsavdelingen. Mye sykefravær på servicekontoret gjorde at bemanningen til tider var uforholdsmessig lav for å kunne håndtere de arbeidsoppgavene som skulle gjennomføres. Oppstart av det interkommunale prosjektet felles anskaffelse av Sak og arkivsystem i Grenlandskommunen har også krevd mye ressursbruk. Dette er et prosjekt kommunen ønsker å prioritere og målet er å kunne ta ut gevinster av dette på sikt. Økonomikontoret har tatt et tungt løft med utskifting av fakturerings og lønnsystem i På grunn av få personer på avdelingen har belastningen ved dette vært på kanten av det forsvarlige gjennom siste halvår. Også her håper vi ved å investere i ytterligere moduler på sikt å forenkle en del arbeidsprosesser ute i organisasjonen. Det er viktig å understreke at overgang til nye administrative systemer fører til merarbeid i staben, men at organisasjonen for øvrig skal kunne ta ut gevinster ved reduksjon av papirarbeid knyttet til personalbehandling. Tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet ble gjennomført i Endelig rapport forelå ikke innen utgangen av året. Ny lov om kommunal beredskapsplikt, Sivilbeskyttelsesloven, trådte i kraft i juni og skjerper den kommunale beredskapsplikten. Det ble gjennomført en atomberedskapsøvelse Vestavind i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark i oktober. Kommunene blir i første omgang utfordret på å produsere overordnete Risiko- og Sårbarhetsanalyser, såkalte kommuneroser. Dernest forventes det planer for hvert tjenesteområde, med spesielt fokus på helse- og sosialberedskap og sikker vannforsyning. Avdelingen har dyktige kunnskapsrike medarbeidere som utfører arbeidsoppgavene på en utmerket måte. Mange viktige fagområder med ulike fagsystemer krever at medarbeiderne jevnlig får mulighet til kompetanseheving. Dette er høyt prioritert på avdelingen.

8 7 NAV Ansvarlig: NAV-leder Magne Haglund Ressursinnsats Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Netto ramme Møtevirksomhet (møter) / saker Råd mennesker nedsatt funk.evne (3) 4 (3) 6 (3) 7 (1) Nøkkeltall fra Kostra Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Tjenesteind. Beskrivelse Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år Netto driftsutgifter til tilbud til pers. med rusproblemer pr. innb år Andelen sosialhjelpsmott. i alderen år, av innbyggere år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp intro.stønad som hovedinntektskilde Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned for introduksjonsstønad Gjennomsnittlig deltakelselengde i måneder for introduksjonsstønad Antall husstander tilkjent statlig bøstøtte fra Husbanken per innb. Antall boliger godkjent av kommunen for fin. med startlån pr innb. Siljan Telemark Sammenlign.gr ,8 2,7 4,4 4,5 3,7 3, ,6 4,1 4,1 4,3 4,2 4,0 44,4 53,5 50,2 51,4 36,7 32, ,5 1,5 1,7 2,1 Andre nøkkeltall Sykefravær i prosent 1,2 1,6.. Antall interkommunale samarbeidstiltak Vedtatte planer innen funksjonsområdene Planer Vedtaksdato Alkoholpolitikk Interkommunale samarbeidstiltak Ingen

9 8 Bemanning Nav Siljan hadde i 2010 tilsatt 5,6 årsverk, hvorav 2,6 årsverk på kommunalt området. Kontoret prøver å jobbe mest mulig tverrfaglig, dvs at de ansatte jobber innen alle felt ved nav kontoret. Vi er dog fremdeles spesialister på våre gamle fagfelt. De kommunale årsverkene skal bl a dekke arbeid etter sosialtjenesteloven(e), rusarbeid, flyktningarbeid og gjeldsrådgivning. Sosialtjenester Antall sosialhjelpsmottakere var 2,8% av befolkningen i Siljan i Dette er en økning fra 2009 på 0,1%, men andelen ligger fremdeles lavt i forhold til resten av Telemark (4,4%). Størrelsen på sosialhjelpsutbetalingene gikk i snitt ned med 15% pr måned i Andelen av de som har fått sosialhjelp/introduksjonsstønad som har sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntektskilde, gikk ned med 17%. Alt i alt en god utvikling fra 2009 til 2010 på sosialtjenestene. Flyktningtjenesten Det ble bosatt 6 flyktninger i Siljan i I tillegg flyttet det inn to ektemenn som venter på behandling eller anke av sin søknad om familiegjenforening eller asyl. To av flyktningfamiliene har også fått barn i Siljan har stk bosatte flyktninger, 18 voksne og 25 barn. Av de 18 voksne er 17 i arbeidsfør alder. Av disse er 7 i hel jobb, en i deltidsjobb og en i jobb gjennom tiltak fra NAV. NAV Siljan ønsket flere bosettinger i 2010, men dette ble det ikke noe av pga mangel på boliger. Rusarbeid Det formelle ansvaret for oppfølging av rusmiddelmisbrukere ligger hos NAV Siljan. I praksis vil ofte hjemmetjenestene og/eller psykiatrisk helsearbeider ha mest kontakt med brukeren. Det er derfor opprettet et tverrfaglig rusteam i kommunen. Deltakerne i rusteam defineres ut i fra funksjon og ikke navn. Funksjonene er valgt ut i fra at de er vanlige førstegangskontakter for mennesker med rusproblemer; nav leder (sekretær), nav veileder, helsesjef, en ansatt fra hjemmebaserte tjenester, psykiatrisk helsearbeider og SLT-koordinator. Det ble i 2010 søkt prosjektmidler fra direktoratet for å drive tverretatlig og faglig rusarbeid. Kommunen ble tildelt kr til dette arbeidet. Fylkesmannen foretok tilsyn med kommunens arbeid med rusmisbrukere etter sosialtjenesteloven i november Det ble registrert to mindre avvik som nå er lukket. Teamet hadde tre møter i 2010.

10 9 Oppvekst Ansvarlig: oppvekstsjef Inger E. Walløe Ressursinnsats Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Netto ramme Møtevirksomhet (møter) / saker Utvalg for Oppvekst (6) 27 (7) 18 (7) 17 (7) 24 (9) 18 (6) 18 Nøkkeltall fra Kostra Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Beskrivelse Siljan Telemark Sammenlign.gr Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Utg. til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6-9 år Netto driftsutg. til kommunal kulturskole pr. innbygger 6-15 år Netto driftsutg til forebygging helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto drfitsutg. per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Elev pr. kommunal skole Andel elver i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent 8,3 5,8 9,8 8,4 9,8 8,3 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,8 91,5 90,3 89,3 87,2 88,1 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,7 101,2 96,6 97,0 94,6 95,7 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 83,5 77,9 87,4 86,2 81,8 80,2 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år 79,1 81,9 65,9 66,0 72,1 66,0 Årsverk av jordmødre pr fødte 50,0 70,6 63,5 68,6 91,4 74,7 Andel barn som har fullført helseundersøk. innen utgangen av 1. skoletrinn Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,4 6,7 5,6 5,2 5,7 4,7 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev i kroner Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen Gj.snitt gruppest., 1. til 10. årstrinn 12,0.. 13,1.. 12,2.. Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til vid.g. opplæring 100,0 95,1 95,7 96,3 97,3 97,6 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kom. barnehage Korrigerte brutto driftsutg. til komm. kulturskoler, pr. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Brutto driftsutg. per barn i opprinnelig familie (barnevern)

11 10 Nøkkeltall fra Kostra Beskrivelse Siljan Telemark Sammenlign.gr Brutto driftsutg. per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) Produktivitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan i % Andel ansatte i barnehage med Tjenesteind. førskolelærerutdanning 31,6 31,4 34,9 35,9 28,2 25,9 Finansiering Kom. Driftsmidler. barnehage i prosent 33,3 24,8 37,0 34,7 33,9 31,6 Andre nøkkeltall Sykefravær i prosent 4,9 6,4 8,6 Antall interkommunale samarbeidstiltak Vedtatte planer innen funksjonsområdene Elevtall Klassetall - etter gammel beregningsmåte (Basisgr. i parentes) 19 (21) 18 (22) 18 (21) Grunntimetall (minstetimetall) pr. uke (årstimetall i parentes) (19456) (18.620) Gjennomsnittlig eksamenskarakter for elever i 10. klasse 3,74 3,9 4,0 Oppholdsbet. i barnehage pr. mnd. i 2. halvår (foreldre) 100 % plass Oppholdsbet. i skolefritidsordning pr. mnd. (foreldre) 100 % plass (19.380) Planer Vedtaksdato Barnehage (tillegg vedtatt ) Skole IKT Fosterhjemsplan Interkommunale samarbeidstiltak (økonomisk forpliktende, ikke fagnettverk) - Kompetansesamarbeid Grenlandskommunene - Kulturskatten - Gea Norvegica Geopark (Undervisningsgruppa) - Interkommunal barnevernsvakt i Grenland / Telemark 2010 er det første fulle driftsåret med ny organisasjon, hvor avdeling for oppvekst omfatter allmenntjenestene (barnehage, skole, sfo, kulturskole) og hjelpetjenestene(helsestasjon/skolehelsetjeneste, ppt, barnevern, habilitering og forebygging). Vi har knyttet tjenestene tettere sammen ved å ha flere formelle og uformelle fora for medarbeidere, noe felles kurs og opplæring og systematisk planlegging. Fra høsten 2010 har pågått tverrfaglig opplæring i familieveiledningsprogrammet ICDP (International Child Developement Programme), hvor 8 medarbeidere kvalifiserer seg til ICDP-veiledere. Vi har fått stimuleringsmidler fra fylkesmannen til samarbeid mellom barnehage og barnevern, samt til barnefattigdom og fra Det kriminalitetsforebyggende råd til gruppevirksomhet innen forebyggende programmer. Barnehagen er avdelingens største arbeidsplass med ni avdelinger og 32 årsverk fordelt på 38 personer. I Antall barnehagebarn er 139, ingen økning, men stadig flere barn har 100 % plass åpnet ny barnehageavdeling på Austad. Skogloppa naturbarnehage har fått en tiltrengt oppgradering. Større og spedt drift fører til økte utgifter. Siljan har fått mye statstilskudd, mens 2010 tallene viser mer de reelle utgifter barnehagedriften medfører. Kommunen utarbeidet for første gang tilstandsrapport for grunnskolen, som ble framlagt i kommunestyret Siljan har i 2010 hatt større fokus på særskilt språkopplæring for elever fra språklige 4 Lovfestet minstetimetall, utregnet etter tidligere klassedelingsnøkkel.

12 11 minoriteter og satt inn betydelige ressurser med differensiert undervisning. Stadig flere av disse elevene har lite utdanning fra tidligere og nivået spriker. Skal disse elevene lykkes med videre skolegang og tilpasning til det norske samfunnet, må innsatsen intensiveres særlig i startfasen, men også videre i flere år. Kommunen har et prosentvis høyt antall ressurskrevende elever, med lærevansker, ulike diagnoser, særskilte behov, hvor undervisningen må tilrettelegges individuelt eller i små grupper. Siljan har ligget svært lavt sammenliknet med resten av Telemark mht enkeltvedtak på spesialundervisning. Særlig på småskoletrinnet har små grupper og tilpasset opplæring gitt tilrettelegging uten enkeltvedtak. Imidlertid er det stor pågang på PP-tjenesten, som har resultert i mer formaliserte enkeltvedtak. Tidlig kartlegging og resursinnsats fører til høy grad av gjennomføring av skolegang. For barneverntjenesten har samme utvikling som framlagt i Tjenesteanalysen 2009 (se økonomiplan ) vedvart, dvs. mange får hjelp, men hjelpen er betydelig billigere enn andre kommuner. Mange barn og unge får tilbud om gruppevirksomhet framfor individuelle tilbud.

13 12 Helse Ansvarlig: Helsesjef Øyvind Lovald Ressursinnsats Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Netto ramme Møtevirksomhet (møter) / saker Utvalg for Helse (5) 9 (6) 17 (5) 15 (4) 12 (6) 10 (6) 15 Eldrerådet (5) 11 (7) 16 (4) 16 (2) 7 (2) 11 (3) 11 Nøkkeltall fra Kostra Prioritering Dekningsgrad Tjenesteind. Produktivitet Beskrivelse Siljan Telemark Sammenlign.gr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Legeårsverk pr innbyggere 8,3 8,3 9,6 10,0 9,9 9,8 Fysioterapiårsverk per innb. 7,4 7,5 8,3 8,4 8,7 8,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,5 14,0 11,8 13,4 14,7 14,5 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 30,0 30,0 18,3 15,7 13,2 14,0 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 35,0 35,0 19,4 17,4 23,4 26,8 Andel plasser i enerom i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 100,0 95,4 97,5 95,3 96,1 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kr. i kommunale institusjoner Andre nøkkeltall Sykefravær i prosent 12,1 8,6 12,3 Antall interkommunale samarbeidstiltak Vedtatte planer innen funksjonsområdene: Listepasienter ved legekontoret Konsultasjoner ved legekontoret Konsultasjoner hos fysioterapeut Ventetid ved legekontoret v/ timebestilling 1-2 uker 3-6 uker 1-2 uker Ventetid hos fysioterapeut 6-8 uker 3-6 uker 2-3 uker Antall pasienter hos psykomotorisk fysioterapeut i 20 % stilling Planer Vedtaksdato Pandemi Smittevern Psykisk helse

14 13 Interkommunale samarbeidstiltak - Legevaktsamarbeid - Voldtektsmottak - Miljørettet helsevern - Jordmorsamarbeid - Grep - Samarbeidsavtale med Sykehuset Telemark HF - Krisesenter - Studiepraksisavtale - Høyskolen i Telemark - Samhandling mellom grenlandskommunene og Sykehuset Telemark HF - E-meldinger Avdeling for Helse har lagt bak seg et krevende år. Ansatte på de enkelte virksomheter har nedlagt en betydelig arbeidsinnsats for å kunne gi et best mulig tjenestetilbud ut i fra bevilgede ressurser. Samlet sett gikk avdelingen på et økonomisk merforbruk. Dette skyldes i hovedsak et stort press på sykehjemmet spesielt innenfor demensomsorgen. Store deler av året har en derfor vært nødt til å styrke bemanningen med ekstra innleie av vikarer, samt erstatte korttidsfravær ved sykdom. Sykehjemmet har nå etablert en demenskoordinatorstilling og gjennom denne har en fått styrket kvaliteten på demensarbeidet. Økt tjenestekvalitet innenfor faget avdekker også nye pleiebehov en må ta høyde for slik at denne drives faglig forsvarlig og med god kvalitet. Det har vært et tilsyn ved avdelingen. Kommunerevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon innenfor pleie og omsorg (sykehjem / hjemmetjenester), der en har lagt hovedvekt på kvalitet; om kvaliteten tilfredsstiller gjeldende regelverk og om hvordan brukerne opplever tjenestene de mottar. Rapporten gir i hovedsak et gjennomgående positivt karakter av virksomheten, dog med enkelte forbedringspunkter. Sykefravær innenfor pleie og omsorg er tradisjonelt høyere en i andre virksomheter. Fraværet for sykehjem er 9.9 %, mens det samlede fraværet for helseavdelingen er 12,1%. Samlet sett gir fraværsprosenten virksomheten et potensiale for videre satsing med å få redusert sykefraværet. Med den nylig inngåtte avtalen med bedriftshelsetjenesten ved Sykehuset Telemark sin HMS avdeling vil dette kunne bidra til forbedringer på dette området. Ved legekontoret har det vært utfordringer på bemanningssiden. Da det er få personer ansatt som helsesekretærer ved kontoret, og da arbeidet der er relativt spesialisert har det tidvis vært store utfordringer å få dekket opp fravær med vikarer som innehar rett kompetanse. Grunnet permisjon for en av kommunelegene har en og måttet rekruttere vikar for denne. I løpet av året ble to leger rekruttert for å dekke opp denne permisjonstiden. De ansatte skal virkelig ha ros får måten de har stått på for å kunne gi et best mulig tjenestetilbud. For brukerne av legetjenester er påstanden at dette har vært lite merkbart. Ved fysioterapiavdelingen har det grunnet sykefravær vært redusert virksomhet gjennom store deler av året ved den kommunale fysioterapitjenesten. Det har ikke vært vikar for denne tjenesten, men en har likevel klart å opprettholde akuttfunksjon for nyopererte ved den privatpraktiserende tjenesten. Ventetid for timebestilling hos denne har av den grunn økt, mens nyopererte med opptreningsbehov har blitt prioritert og fått time umiddelbart. Folkehelsekoordinator ble etablert i 20% stilling. Folkehelseaspektet er et viktig element både i den fremtidige helsetjenesten og i samfunnet generelt. Koordinatoren har styrke dette fagområdet også gjennom andre virksomheter som skole, kultur, lag og organisasjoner osv. Psykisk helsetjeneste har hatt en stabil utvikling gjennom året. Psykisk helsearbeider har vektlagt fokus på individuell oppfølging av tjenestemottakere. Som et fagutviklingstiltak er det opprettet et samarbeid med Hjartdal kommune.

15 14 Bofellesskapet har gjennom året fått en endret brukersammensetningen. Det har gitt ansatte nye krevende utfordringer både faglig og personellmessig. Virksomheten har vurdert behov for ekstern veiledning og har etablert et formalisert samarbeid med voksenhabiliteringstjenesten. Samhandlingsreformen er vedtatt og det forventes at avdelingen aktivt deltar på: samhandlingsmøter i regi av samhandlingskoordinator i Grenland, samhandlingskontakt med sykehuset, andre instanser, diverse prosjekter som blant annet E - meldings prosjektet over helsenettet, osv. Dette kommer i tillegg til løpende drift. Gjennom året er det på sentralt hold fremlagt forslag til to nye store lovendringer innen kommunehelsetjenesten. Det forventes at disse vil ha en stor fremtid innvirkning på arbeidet som utføres i avdeling både administrativt, økonomisk, faglig og personellmessig.

16 15 Samfunn Ansvarlig: Teknisk sjef Kjell G. Borgeraas Ressursinnsats Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Netto ramme Møtevirksomhet (møter) / saker Utvalg for Samfunn (7) 27 (5) 28 (6) 30 (5) 15 (7) 21 (8) 29 Nøkkeltall fra Kostra Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Tjenesteind. Beskrivelse Siljan Telemark Sammenlign.gr Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Andel av befolkningen som er tilknyttet kom. avløpstjeneste 61,7 61,6 83,1 82,4 68,4 63,0 Andel av husholdningsab. som har innstallert vannmåler Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 7,9 7,9 10,7 10,7 13,2 12,7 Kommunalt tilsk. i kr. pr. km privat vei Kom. disponerte boliger per innb Andel av kommunens relevante saker som håndteres papirløst Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten Årsgebyr for feiing Gebyrgrunnlag per tilknyttet innbygger kom. vannforsyning ,225 1,175 1,682 1,615 Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kom. avløpstjeneste Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretning Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate Korrigerte brutto driftsutg. per eid bolig Vannkvalitet andel tilfredsstillende prøver totalt 100,0 100,0 97,9 90,5 81,8 96,0 Beregnet vannlekkasje per meter ledning i 0,9 1,1 6,0 7,2 1,8 1,2 Andel belastning på renseanlegg med biologisk-kjemisk rensing 100,0 100,0 6,4 4,8 18,6 19,0 Andel fornyet ledningsnett gj.snitt for siste 3 år 0,101 0,101 0,435 0,607 0,366 0,659 Energikost. kom. eiendomsforv. i % av brutto driftsutg. til eiendomsforv. 15,1 17,0 15,3 12,7 17,4 15,2

17 16 Andre nøkkeltall Sykefravær i prosent 5,9 5,1 3,8 Antall interkommunale samarbeidstiltak Vedtatte planer innen funksjonsområdene Forsikringsskader på kommunale bygg (fastsatt erstatning i kr.) Planer Vedtaksdato Idrett og friluftsliv Klima og energi Landbruk Trafikksikkerhet Vassdrag Interkommunale samarbeidstiltak - Renovasjon i Grenland - Plan- og byggesaksforum - Geodataforum (Felles geodataløsning innført) - Veiforum i Grenland - Maskinforvaltning i Grenland - Gatelysforvaltning - Løypepreparering - Brannberedskap og slukking (inkl. 110 sentral) - Akutt forurensing - Feiing - Medlem av driftsassistansen avløp - Miljøvern i Grenland - Miljøsertifisering av bedrifter - Interkommunalt Landbrukskontor - Fagforum for idrett - Bystrategi Grenland - Klimakutt Grenland - Hovedvegnett Sykkel - Tilsynskontor for byggesaker Ved sammenligning med andre kommuner er vår sammenligningsgruppe i Kostra benyttet (gjennomsnitt). Kultur Siljan kommune bruker 2,6% av de totale driftsutgiftene til kulturaktiviteter. Sammenligningsgruppen bruker 3% og landsgjennomsnittet 4,6%. Dersom Siljan kommune skulle komme på nivå med sammenligningsgruppa måtte budsjettet økes med ca kr ,- og med ca kr ,- for å nå landsgjennomsnittet. Prosentvis bruker vi minst til aktivitetstilbud for barn og unge. Samferdsel Generelt lite klager på sommer og vintervedlikeholdet på de kommunale vegene i Siljan kommune har mindre lengde kommunale veger pr innbygger enn sammenligningsgruppa i Kostra (sammenligningsgruppa) og vi bruker mindre av det totale budsjettet til samferdselsformål. Vi har mindre utgifter pr innbygger til veger, men bruker betydelig mer til vegformål pr km veg enn sammenligningsgruppa. Siljan har betydelig mer gang- og sykkelveger enn sammenligningsgruppa. Siljan kommune bruker 42% mer til tilskudd til private veger enn s. gruppa

18 17 Eiendomsforvaltning Siljan kommune bruker ca 20% mer til kommunal eiendomsdrift pr innbygger enn gjennomsnittet. Vi har litt mindre samlet areal til kommunale bygg pr innbygger, men vi bruker vesentlig mer til eiendomsforvaltning pr m2. Dette gjelder både vedlikehold og drift. Pr. innbygger bruker vi mindre til administrasjonslokaler, vesentlig mer til barnehagelokaler, skolelokaler og institusjonslokaler. Vannforsyning Vann- og avløpsforskriftene ble lagt om i Dette har blant annet medført at andelen vannmålere har økt fra 3 til 31%. Omleggingen har blitt gjennomført uten store problemer og med lite klager. Kommunen har mottatt mange henvendelser, men ikke ut over det en kunne forvente. Siljan kommune har lavere kommunale avgifter og lavere driftsutgifter enn snittet. Vannverket har ikke hatt avvik i forbindelse med vannleveransen i Produsert vannmengde i perioder med stort vannforbruk er for lite og filter bør derfor bygges om. Avløpstjeneste Årsgebyret er betydelig lavere enn snittet både for avløp og septiktømming. Renseresultatene for 2010 er gode og alle rensekrav er tilfredsstilt. Anleggets alder tatt i betraktning, vil det være viktig med en systematisk gjennomgang av utstyr for oppsett av planlagt vedlikehold og rehabilitering. Den totale vannmengden gjennom anlegget er redusert med 32%, men stor variasjon i vannføringen viser at det fortsatt er behov for utbedringer på ledningsnettet.

19 18 Kommunestyret 2010 Saksnr. Dato Sakstittel Saksbeh. Status 0001/ Samarbeidsavtale beredskap i Grenland - Prolongering Stordalen Enstemmig vedtatt 0002/ Samhandlingsreformen i Telemark Helse- og omsorgstjenester Sæthre Enstemmig vedtatt 0003/ Bosetting av flyktninger Musah Enstemmig vedtatt 0004/ Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI) - Samarbeidsavtale del 2 Sæthre Enstemmig vedtatt 0005/ Prosjektering av boliger Sæthre Enstemmig vedtatt 0006/ Årsoversikt over verne- og miljøarbeidet i virksomheten i 2009 Stordalen Enstemmig vedtatt 0007/ Arkivsenter Østafjells Brauti Enstemmig vedtatt 0008/ Skatteoppkreverens virksomhet 2009 Winberg Enstemmig vedtatt 0009/ Regnskap 2009 Winberg Enstemmig vedtatt 0010/ Krisesenteret i Telemark Sæthre Enstemmig vedtatt 0011/ Ny småbarnsavdeling i Austad barnehage Walløe Enstemmig vedtatt 0012/ Årsmelding for Grenlandssamarbeidet i 2009 Sæthre Enstemmig vedtatt 0013/ Tillegg i handlingsplan for Grenlandssamarbeidet 2010 Sæthre Enstemmig vedtatt 0014/ Nytt eierskap og nye vedtekter for Vekst i Grenland Sæthre Enstemmig vedtatt 0015/ Samhandling med Sykehuset Telemark HF Sæthre Enstemmig vedtatt 0016/ Orientering om forebyggende arbeid / SLT Walløe Enstemmig vedtatt 0017/ Rapport om sammenslåing av Siljan lensmannskontor med Grenland politistasjon Sæthre Vedtatt med 11 mot 6 stemmer 0018/ Regnskapsrapport pr. mars 2010 Sæthre Enstemmig vedtatt 0019/ Delegasjon av ordførerens kompetanse til å begjære tvangssalg m.v. vedrørende kommunale krav Sæthre Enstemmig vedtatt 0020/ Årsmelding 2009 Sæthre Enstemmig vedtatt 0021/ Årsmelding Eldrerådet Sæthre Enstemmig vedtatt 0022/ Prosjekt Klimakutt i Grenland Sæthre Enstemmig vedtatt 0023/ Areal til Tudal boligfelt Sæthre Enstemmig vedtatt 0024/ Tillegg til barnehageplan Walløe Enstemmig vedtatt 0025/ Representantskap for IKA Kongsberg Sæthre Enstemmig vedtatt 0026/10 Utgår 0027/ Friplass i kulturskolen Walløe Enstemmig vedtatt 0028/ Boliger på Øverbøåsen Sæthre Enstemmig vedtatt 0029/ Finansiering av investeringsprosjekt 902 Austad barnehage Winberg Enstemmig vedtatt 0030/ Klima- og energiplan i Siljan Sølland Enstemmig vedtatt 0031/ Prosjekt klimakutt i Grenland Sæthre Enstemmig vedtatt 0032/ Forslag til kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr Borgeraas Enstemmig vedtatt 0033/ Opprusting av Siljan ungdomsskole - Mulighetsstudie Borgeraas Enstemmig vedtatt 0034/ Skole IKT Nystad Enstemmig vedtatt 0035/ Økonomiplan Winberg Enstemmig vedtatt

20 / Finansreglement Winberg Enstemmig vedtatt 0037/ Årsmelding 2009 fra Kontrollutvalget Brauti Enstemmig vedtatt 0038/ Høring om planprogram for regional plan for reiselivet Sæthre Enstemmig vedtatt 0039/ Høring om planprogram for regional plan for nyskaping og næringsutvikling Sæthre Enstemmig vedtatt 0040/ Valg av nytt medlem til forliksrådet Stordalen Enstemmig vedtatt 0041/ Regnskapsrapport pr. august 2010 Winberg Enstemmig vedtatt 0042/ Tilskudd ressurskrevende tjenester - budsjettjustering 2010 Winberg Enstemmig vedtatt 0043/ Småbarnsavdeling Austad - Investeringsprosjekt 2010 Winberg Enstemmig vedtatt 0044/ Budsjettjustering drift Barnehagelokaler Winberg Enstemmig vedtatt 0045/ Organisering av SFO Walløe Enstemmig vedtatt 0046/ Reglement for delegering 2010 Sæthre Enstemmig vedtatt 0047/ Høring om endringer i kommuneloven Sæthre Enstemmig vedtatt 0048/ Utvikling av arbeidsmetodene i kommunestyret Sæthre Enstemmig vedtatt 0049/ Høringsuttalelse til konseptvalgutredningen for Grenland Sæthre Enstemmig vedtatt 0050/ Bypakke Grenland Sæthre Enstemmig vedtatt 0051/ Tilstandsrapport grunnskolen i Siljan Nystad Enstemmig vedtatt 0052/ Kompetanse Stordalen Enstemmig vedtatt 0053/ Lønnsoppgjør 2010 Winberg Enstemmig vedtatt 0054/ Budsjettjustering investeringsbudsjett 2010 Winberg Enstemmig vedtatt 0055/ Budsjettjustering drift Momskompensasjon fra investeringer Winberg Enstemmig vedtatt 0056/ Søknad om finansiell støtte til universitetssatsning Sæthre Enstemmig vedtatt 0057/ Bosetting av flyktninger i 2011 Sæthre Enstemmig vedtatt 0058/ Budsjett 2011 Winberg Enstemmig vedtatt 0059/ Revisjon av handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet Sølland Enstemmig vedtatt 0060/ Interkommunalt samarbeid om tilsyn etter plan- og bygningsloven - videreføring av avtale Borgeraas Enstemmig vedtatt 0061/ Reguleringsplan for Almedalen Sølland Enstemmig vedtatt 0062/ Høring av program for Grenlandssamarbeidet Sæthre Enstemmig vedtatt 0063/ Handlingsplan for Grenlandssamarbeidet 2011 Sæthre Enstemmig vedtatt 0064/ Høring av strategiplan for Gea Norvegica Geopark IKS Sæthre Enstemmig vedtatt