ÅRSPLAN 2016/2017 GRINDVOLL BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2016/2017 GRINDVOLL BARNEHAGE RESPEKT, LIKEVERD, ANSVARLIGHET Grindvoll barnehage as, Løkengutua 55, 2720 Grindvoll Tlf: / org.nr: Hjemmeside: grindvollbarnehage.no VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGEÅR

2 Velkommen skal dere være, både store og små dere som har vært her en stund, og dere som er helt nye. Vi har ønsker om at dette barnehageåret skal bli et givende, spennende, trygt, utviklende og morsomt år for både store og små barn. Årsplanen vår er en presentasjon for dere foreldre (og andre interesserte) slik at dere kan få et bilde av hvordan vi tenker og jobber, hva dere kan forvente av oss, og litt om hva vi forventer av dere. Spør oss gjerne om dere er nysgjerrig på noe eller lurer på noe. Ikke minst er årsplanen også et arbeidsredskap der vi i personalgruppa sammen har definert hvordan vi forplikter oss til å arbeide for å skape trygge, men spennende og utviklende dager til beste for barna som har sitt tilbud her. Barnehagen er en stor del av barndommen, og det er mange føringer i rammeplan og lovverk for hva et barnehagetilbud skal og bør være. Det er allikevel stort rom for å møte disse føringene på ulike måter derfor har vi i Norge mange ulike løsninger på barnehagetilbudet. Ofte er det en blanding av barnehagens beliggenhet og barnehagens pedagogiske grunnsyn og verdier som preger dette. Her i Grindvoll barnehage er vi så heldige med beliggenhet og nærområde, at det ville vært rart om ikke uteliv og en aktiv bruk av naturen og området rundt oss ikke satte sitt preg på barndommen for våre barn. Nettopp derfor har vi lavvotilbud i et nærliggende skogholt (som vi er så heldige å få låne) for de to eldste årgangene her der ingen fysiske rom setter begrensinger for aktiviteten. Barnehagens eget uteområdet er også godt og variert og innbyr til ulik aktivitet. Vi samarbeider svært bra med idrettslaget, slik at vi også disponerer fotball-løkke og sykkelplass, skøytebane og skiløyper. De tre yngste årgangene her har tilhold i barnehagehuset, der de aller yngste stort sett er nede, og de litt større er oppe. Optimalt sett fordeles dette med 6 barn i hver årgang 12 barn i lavvogruppa, 12 barn oppe og 6 barn nede men litt avvik blir det somregel, som vi løser på best mulig vis år for år På denne måten får vi også små og aldersnære grupper, noe som i seg selv gir en utviklende og givende ramme for hverdagen her. Typisk oss er også at vi liker å gi oss god tid når et prosjekt fanger interessen i barnegruppa derfor er prosjekt i seg selv et satsingsområde. Kort oppsummert kan vi derfor si at du ut fra våre arbeidsmetoder kan forvente at vi: - er aktive i bruken av nærområdet/uteområdet - organiserer oss i små, aldersnære grupper - jobber prosjektorientert Verdiene våre respekt, ansvarlighet og likeverdighet - har rot i et positivt og raust menneskesyn, og skal være førende for alle våre handlinger. Viktigst av alt jobber vi TIL BESTE FOR BARNET! VI HÅPER DERE VIL TRIVES HER HOS OSS HILSEN DE VOKSNE I BARNEHAGEN VIKTIGE DATOER!!!

3 Tirsdag 2.august: Onsdag 7.september: Mandag 12.september: Tirsdag 8.november: Fredag 23.desember: Mandag 2.januar: Onsdag 15. Februar: Onsdag 15. mars: Fredag 7.april: Onsdag 19.april: Onsdag 10. mai: Fredag 26.mai: I juni: Onsdag 21. juni: Feriestengt i ukene: Første dag etter ferien Foreldremøte kl Planleggingsdag barnehagen stengt Planleggingsdag barnehagen stengt Siste dag før jul. Første dag etter jul. Planleggingsdag barnehagen stengt Foreldremøtekonferansekafe. Siste dag før påske. Første dag etter påske. Dugnad. Planleggingsdag barnehagen stengt Førskoleovernatting (nærmere beskjed kommer) Sommerfest. 27, 28, 29, 30. Første mandag etter ferien er det klargjøringsdag. Barnehagen starter derfor tirsdag uke 31. DAGSRYTME Åpningstid 7-17! : Oppmøte i barnehagen og lavvoen. Medbrakt niste om barnet skal spise frokost i barnehagen. Av og til brødbakst eller forberedelse til varm mat i barnehagen. Frilek : Barnehagens kjernetid da vil vi at alle skal være på plass. Gi beskjed om dere henter eller leverer barnet i kjernetiden! I kjernetiden foregår turer, organiserte aktiviteter og hovedmåltid (varm mat en gang pr. uke) : Frilek. Enkelt måltid (frukt/knekkebrød). Hele gruppa oppholder seg i barnehagen, inne eller ute. VIKTIG GENERELL INFORMASJON

4 KLÆR og UTSTYR For å kunne utvikle positive holdninger til uteliv må barna ha gode klær til bruk i barnehagen. Klær og sko må være store nok, hele og i orden! Spør oss om dere vil ha råd om kjøp av nye klær, og ta det med et smil om vi sier fra at noe er for smått eller upassende. Det er for barnas beste vi gjør det! La også penkjolene være hjemme, og bruk klær og sko som er gode å klatre, leke og løpe i i barnehagen. Tenk også praktisk i forhold til oss som jobber her. Vi ønsker oss minst mulig skifte av tøy før vi går ut, og vi vil helst ikke ha strømpebukser, men longs. Det er foreldrenes ansvar å merke tøy, og ellers holde orden i barnas skap, sekk og i fht barnas eget utstyr. Vogner, sykler og ski kan stå igjen på eget ansvar ute. Up&Go-bleier er tungvint for oss i barnehagen, så det ønsker vi ikke! Av sikkerhetshensyn vil vi ikke ha hetter som sitter fast eller skjerf (kvelningsfare) eller fleecetøy rett på huden (fare for brannskade ved bål). Sovevogner må være utstyrt med brukbar sele, og med egnet dyne/pose etter årstid og vær. SYKE BARN Syke barn skal ikke i barnehagen! Hvis barnet ikke er i form til å være med på vanlige aktiviteter eller ikke bør være ute må det holdes hjemme. Vurder allmenntilstanden! Ved diaré skal barnet være symptomfri i 48 timer før det kan komme tilbake til barnehagen. Ring om du er usikker! MAT OG HELSE Vi ønsker å formidle gode holdninger til god og sunn mat. I det daglige serverer vi brød (av og til hjemmebakt), knekkebrød, næringsrikt pålegg og frukt i barnehagen. Vi serverer også variert varm mat ca. en gang pr. uke. Vi har en sukkerbevisst holdning, og styrer så mye som mulig unna sukker og sukkerholdige matvarer. Vi oppfordrer dere foreldre til å ikke sende med sukkerholdig mat og drikke i barnehagen! Som tørstedrikk bruker vi vann. SIKKERHET UTE All bilkjøring er henvist til parkeringsplassen! Det er ikke lov til å kjøre opp på skoleplassen eller opp til barnehagen. Ved henting overtar foreldre ansvaret for sine barn idet de har fått kontakt. BURSDAGER Vi feirer barnets bursdag i barnehagen. Vi lager krone og kort som barnet får med hjem. Vi tenner lys, synger bursdagsangen og lager mat som barnet har valgt. For barna er dette en viktig dag! Spør oss før dere eventuelt henger opp bursdagsinvitasjoner i barnehagen. Det er viktig at ingen i en gruppe blir glemt eller utelatt! OPPHOLDSTID Barnehagen vår er har lang åpningstid fra 7-17 dette for å favne de flestes behov. Barnehagebarn har ingen lovfestet maks-tid for opphold i barnehagen Men - med tanke på barnets beste, anbefaler vi IKKE 10-timers dag!! Anbefalt lengde på dagen er etter råd fra ulike fagmiljøer ikke lenger enn 7,5 timer som vår arbeidsdag.

5 BEMANNING I Lunner er det lagt opp til en økonomisk ramme som skal bemanne med 1 årsverk pr. 6,5 barn over tre år, og 1 årsverk pr. 3,25 barn under tre år. Vi ligger av ulike årsaker noe bedre an enn dette, men :det er allikevel slik at et årsverk = 7,5 timer pr. dag... Barnehagens åpningstid er lang, og det er derfor ikke fullt bemannet mellom og Derfor må vi organisere oss samlet på ettermiddagen i vårt inngjerdede område (populært kalt bingen ), eller sammen innendørs. Vårt beste tilbud er derfor i kjernetiden. INNKJØRINGSRUTINER Alle avdelinger har egne rutiner for hvordan man ser for seg en best mulig innkjøring i gruppa. Dette gjelder både for nye barn, og når barna her bytter avdeling. Eget informasjonsskriv om innkjøringen og avdelingens rutiner sendes ut fra den avdelingen barnet deres skal starte i. FORELDRESAMARBEID/INFORMASJON I følge rammeplanen skal barnehagen ha et nært samarbeid med barnas hjem. Dette skjer i hovedsak daglig i forbindelse med levering og henting. Da er det viktig og forventet at dere: - leser relevant informasjon på deres barns infotavle - her henger det gjerne bilder, daglapp, stikkord eller annen informasjon som dere trenger for å kunne kommunisere med barnet deres om barnehagedagen. For de yngste henger det også informasjon om dagens måltider, soving og bleieskift. - tar en titt på den felles infotavla. Her kan det henge informasjon som vedrører alle avisutklipp, info fra idrettslag, info fra SU m.m. - Ser om det henger brev eller lapp i skapet. - Utveksler viktig og nyttig informasjon med personalet. Noen ganger trengs det mer tid og ro rundt samtalen enn hva det er rom for i det daglige. Det kan være hektisk i hentetiden, og da har vi ikke alltid tid til en veldig lang eller grundig prat selv om vi gjerne vil. Vi kaller inn til samtale dersom vi føler at vi trenger en grundigere prat. Dere er på samme vis velkommen til å be om det samme, om dere føler behov for å prate med oss om stort eller smått Til sammen har vi her MYE erfaring og kompetanse om og med småbarn, og vi kan gjerne tenke sammen med dere om dere føler dere trenger litt hjelp. Om dere føler noe er ugreit i barnehagen forventer vi absolutt at dere snakker med oss om det da må se på hvordan vi best kan finne en løsning. Spør oss vi er her for dere og BARNAS BESTE! Vi inviterer til samtale i løpet av høsten for de som ønsker dette denne foregår i personalets ubundne tid på dagtid. I mars har vi vår årlige foreldrekonferansekafe` på kvelden som er en blanding av sosialt arrangement og individuelle samtaler med en førskolelærer på barnets avdeling.

6 SU (samarbeidsutvalget) er barnehagens foreldreorgan som består av tre foreldre fra hver av barnegruppe. SU-møter avholdes to ganger pr. år og ellers etter behov, og er en diskusjonspartner for oss i barnehagen i fht for eksempel årsplanen, brukerundersøkelser og generelt samarbeid mellom hjem og barnehage. SU-foreldre kan kontaktes om noen ønsker at innspill til barnehagen skal gå via disse. SU har i tillegg ansvar for å arrangere barnehagens sommeravslutning. BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE Noen ganger kan vi i barnehagen eller dere som familier stå ovenfor en situasjon, problem eller et hjelpebehov som ligger utenfor barnehagens ramme. Det kan være et barn som trenger ekstra ressurser, et barn vi er bekymret for, eller en familie som trenger mer hjelp enn vi kan bistå med. Vi i barnehagen kan formidle, oppfordre til eller selv ta kontakt med ulike instanser som kan være til hjelp. Dette kan være PPT, helsestasjon, barnevernstjenesten, Psykisk helse, BUP, fastlege eller fysioterapeut. Det finnes i Lunner kommune flere lavterskeltilbud for familier som trenger litt ekstra hjelp, veiledning og støtte til beste for sitt barn og familiesituasjon. Husk det er aldri en skam å be om hjelp når man trenger det!

7 PERSONALGRUPPA Hege Utheim Øiom, styrer/eier/pedagogisk leder Hege har siden 1994 jobbet med barn, både i skole og barnehage. I 2006 overtok hun Grindvoll barnehage, og har siden den gang både utvidet, bygd på og pusset opp her for å skape gode rammer for både barn og ansatte. Hege har et stort engasjement for kompetanseutvikling, og har lagt til rette for dette i personalgruppa. Nå skal hun selv i gang med nasjonal lederutdanning for styrere. Hege er sammen Morten bonderomantisk småbruker i nabolaget hvor de driver med hest, sau, hunder, katter og høner. Hege jobber i tillegg til styrertiden to/tre dager i uka med de yngste barna i barnehagehuset. Inger Marit E. Wirstad, pedagogisk leder Inger Marit har jobbet i barnehage siden 1974, og er derfor den av oss med lengst fartstid og mye verdifull erfaring. Inger Marit bor på et gårdsbruk med melkeproduksjon. Gården hennes og besøk der brukes ofte som utgangspunkt for prosjekter om melk. Inger Marit trollbinder unger med historier, sang og leker i sine samlingsstunder. Inger Marit jobber tre dager i uka med de eldste i barnehagehuset. I tillegg har hun ansvaret for barnehagens førskoleklubb.

8 Trine Stabæk, pedagogisk leder Trine har jobbet i barnehage siden Trine bor på Roa med familie og katter. Hun er en ressurs i forhold til uteliv og prosjektarbeid på barns premisser. Kanskje ikke så rart at det er akkurat Trine som er lavvosjef Hun har vært en av pådriverne for denne uteavdelingen, og er svært engasjert i denne formen for barnehageliv. Trine har ansvar for prosjekter og hverdagen i lavvogruppa. Trine har videreutdanning innen spesialpedagogikk og sosialpedagogikk. Trine er en del av kommunens arbeidsgruppe som jobber med realfags-satsing i barnehage og skole. Trine jobber fire dager i uka i lavvogruppa. Ingeborg S. Gamkinn, pedagogisk leder Ingeborg var utdannet førskolelærer i 2001, og har vært ansatt i Grindvoll barnehage siden Ingeborg bor på gården Gamkinn med mann, 4 barn og driver med kjøtt og melkeproduksjon. Altså litt gardskjærring på si. Ingeborg er engasjert og tilstede rundt barna og har mye å bidra med av tanker rundt de yngste i aldersgruppen i barnehagen. Ingeborg jobber to dager i uka med de yngste i barnehagehuset.

9 Mette Fagerlund, pedagogisk leder Mette har vært ansatt som førskolelærer her i Grindvoll barnehage siden Mette har erfaring og interesse for arbeid med barn både i barnehage og skole, og er på sitt beste når hun jobber i små barnegrupper og en-til-en-arbeid. Mette er glad i uteliv og fysisk aktivitet. Mette har videreutdanning innen spesialpedagogikk. Mette jobber fem dager i uka med de eldste i barnehagehuset. Anette Isabell Lehre, fagarbeider Anette har gått veien fra assistent til fagarbeider, og er ansvarsfull, lærevillig og målrettet i sitt arbeid her i barnehagen. Anette har evne til å ha oversikt og kontroll en god egenskap i hverdagen vår. Hun er 2.etasjens tursjef på torsdager. Anette er småbarnsmor, og trives svært godt med småbarnslivet. Anette jobber fire dager i uka med de eldste i barnehagehuset.

10 Tine Leksund, fagarbeider Tine er fagarbeider, og har variert erfaring fra barnehage og skole fra sin læretid. Hun trives godt med alle aldersgrupper, men kanskje aller best med de yngste. Tine har evne til å være tydelig og konsekvent, og skaper ro i barnegruppa. Tine har selv to små barn, og kjenner derfor godt barnehagelivet både som bruker og ansatt. Tine jobber hver dag med de yngste i barnehagehuset. Katarina Zawierucha, assistent Katarina er assistent, men har bakgrunn innenfor arbeidspedagogikk. Hun har dessuten svært mye å bidra med her i barnehagen, med sine kunstneriske evner og kreativitet. Katarina er svært lett å samarbeide med og omgås for både liten og stor. Katarina er barnehagens nærmeste nabo. Katarina jobber hver dag i lavvogruppa.

11 Ann Helen Jensen Ingstad fagarbeider Ann Helen startet som lærling hos oss i desember 2013, og tok fagbrevet i januar 2016 den aller første fagprøven som er avholdt her. Ann Helen er raus, omgjengelig, stabil og observant. Ann Helen jobber fire dager i uka i barnehagehuset. Morten Utheim Øiom, vaktmester/medeier/assistent Morten har sitt daglige virke i sin families bilverksted, men har et stort engasjement for barnehagen som han eier sammen med kona Hege. Han har lagt ned mange timers innsats i forbindelse med barnehagens oppussings- og påbyggingsprosjekter, og bidrar også i barnegruppa med praktiske ferdigheter og ideer. Morten er bonderomantisk, ivrig småbruker sammen Hege. På fredager jobber Morten i lavvogruppa. Morten har, i samarbeid med styrer, ansvar for at den daglige driften og vedlikehold blir ivaretatt.

12 Helene Ødegård, lærling Helene er 1.års lærling. Hun har vært utplassert hos oss tidligere, og vi gleder oss til at hun skal være hos oss dette året. I tillegg til fast ansatte må det påregnes noe vikarbruk ved sykdom, kurs, m.m. Barnehagen har også tradisjon for og god erfaring med å ta imot studenter, elever og andre utplasserte som har motivasjon for å lukte på barnehageyrket. Vi ønsker også å bidra til inkludering av fremmedspråklige i samfunnet vårt ved å være åpne for språkpraksis for fremmedspråklige. Språkpraksis i barnehagen er en flott måte å bli kjent med norsk språk og kultur og et givende møte med andre kulturer for små og store i barnehagen.

13 Turnus LAVVO LAVVO MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG TRINE TURDAG KATARINA LAVVOBESØK (8 BARN) TRINE KLUBB 1 OG 3 UBT 2 OG 4 KATARINA TURDAG KATARINA TRINE MORTEN 1 OG 3 KATARINA 2 OG 4 TRINE KATARINA KATARINA 1 OG 3 MORTEN 2 OG 4 OPPE OPPE OPPE IMEW KLUBB HELENE KLUBB ANETTE NEDE MED 14- BARN(5 BARN) METTE LAVVOBESØK (8 BARN) METTE IMEW METTE IMEW UBT UKE 1 ANN HELEN UKE 1 HELENE ANN HELEN ANN HELEN METTE UBT UKE 3 ANN HELEN UKE 3 ANN HELEN HELENE HELENE HELENE ANETTE METTE ANETTE ( ) ANETTE ( ) NEDE NEDE INGEBORG TINE ( ) INGEBORG TINE ( ) HEGE 1 OG 3 TINE 2 OG 4 TINE ( ) HEGE TINE HEGE TINE 1 OG 3 HANDLE ANN HELEN 2 OG 4 UBT- KONTOR HEGE 1,2,3,4 TRINE 2 OG 4 INGEBORG UKE 1 HEGE IMEW UKE 1 METTE UKE 3 HEGE UKE 2 OG 4 DE SOM ER UTHEVET ER HOVEDANSVARLIG FOR SIN GRUPPE DENNE DAGEN. ANETTE BLIR I NEDEGRUPPA MED ALLE (5 BARN) 14-BARNA PÅ MANDAGER SAMMEN INGEBORG OG TINE. ANN-HELEN GÅR NED TIL MAT MED TO/TRE AV DE YNGSTE 14-BARNA TIRS, ONS, TOR, OG HELENE GJØR DET PÅ FREDAGER. TURNUSEN GÅR OVER FIRE UKER TALLENE I TURNUSEN MARKERER UKENUMMER.

14 PERSONALARBEID I BARNEHAGEN Grindvoll barnehage ønsker å være en barnehage som jobber i tråd med mål, lovverk og føringer for kvalitet og kompetanse. Faglig kompetanse viser seg å være den enkeltstående viktigste faktor for kvalitet i barnehagen. Utvikling av kompetanse har derfor vært et satsingsområde hos oss de siste årene, og er noe vi fortsatt prioriterer. Vår personalgruppe består av 50% førskolelærere og 50% fagarbeidere eller assistenter med annen relevant bakgrunn. Dette er vi stolte av Vi er godkjent opplæringsbedrift for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget, og har også dette året lærling hos oss. Vi har tydelige stillingsinstrukser der verdiene våre: RESPEKT, LIKEVERD, ANSVARLIGHET, gir tydelige føringer for hva som forventes av holdninger, engasjement og arbeidsmåter for personalet. Stillingsinstruksen definerer ansvarsområder for de ulike stillingene. Vi har jevnlige personalmøter og planleggingsdager. Vi har rutiner for hvordan vi planlegger og evaluerer vårt pedagogiske arbeid. Vi har deltatt aktivt i ulike prosjekter i regi av fylket/kommunen som for eksempel Tidlig vennskap og Barns trivsel. Dette året vil bli noe preget av at Lunner er blitt realfagskommune noe vi tror vil bli et spennende prosjekt. Vi har gode rutiner og system i forhold til HMS, og utfører jevnlig kurs/oppdatering i forhold til sikkerhet og førstehjelp. Vi er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. Vi er tilknyttet PBL (private barnehagers landsforbund). Medlemskap her sikrer ryddige arbeidsvilkår for de ansatte, og er en sterk samarbeidspartner med høy kompetanse innen lovverk som angår barnehager. Barnehagens ansatte har - Taushetsplikt: som innebærer at vi ikke kan formidle til utenforstående informasjon om barn og deres foresatte som vi får innsyn i via vårt arbeid i barnehagen. Unntaket er ved bekymring for barnets fysiske eller psykiske helse eller omsorgssituasjon. Da er vi lovpålagt via opplysningsplikten å melde dette videre. - Opplysningsplikt: som er en yrkesetisk forpliktelse som gjør at vi har en lovpålagt plikt til å melde bekymring om vi er i tvil om et barns psykiske eller fysiske helse blir ivaretatt godt nok.

15 BARNEHAGENS GRUNNSYN OG VERDIER RESPEKT ANSVARLIGHET LIKEVERDIGHET Barnehagen er en pedagogisk virksomhet! Vi skal støtte barna i lek, utvikling og læring. For å kunne fungere som en hel virksomhet på tvers av gruppene, personalets ulike erfaringer og bakgrunn er det en forutsetning med en felles forståelsesplattform som skal være førende for arbeidsmåter i barnehagen. - Vi vil ha en samværsform der barn og voksne opplever at de er betydningsfulle og viktige for fellesskapet. - Barna skal oppleve å bli møtt med omsorg og anerkjennende kommunikasjon der de blir sett og respektert. - Barnehagen skal representere et menneskesyn, syn på barn og et verdisyn som er gjeldende i dagens samfunn, og som kan forsvares utfra forskning på barn, oppvekst og barns utvikling. Fra tidligere tiders oppfatning av viktigheten med og fokus på å forme barn, og å gjøre barn lydige, er synet på barn nå endret til en oppfattelse av at barn er tenkende, selvstendige mennesker som må sees som et subjekt fra den dagen de er født. Å støtte barn i deres utvikling og læring handler derfor ikke lenger om å fylle på et tomt glass eller forme barn som en leirklump.. Ordet oppdragelse er i dag byttet ut med danning, og handler i stor grad om å støtte barn i egen utvikling og identitetsskaping med mål om at de skal bli den beste utgaven av seg selv. I denne spennende prosessen skal vi være sensitive og vare for hva barn uttrykker og hva de viser av ressurser og interesser. På denne måten skal vi være støttende medvandrere i stedet for oppdragere i barnas liv. I dette synet på barn (og voksne) ser en barnet som meningssøkende, sosiale og full av skapertrang, nysgjerrighet og interesse for verden rundt seg. I dette ligger også en tro på at barn (og voksne) har iboende muligheter og ønsker om egenutvikling, ansvarliggjøring og selvaktualisering når viktige forutsetninger som trygghet og omsorg er dekket. I et demokratisk og likeverdig samfunn der respekt og toleranse for medmennesker råder, må en også beherske balansekunsten mellom selvhevdelse og tilpasning/hensyn til sine medmennesker. Som sosiale vesener tror vi at barn har et ønske om å fungere som en likeverdig part i det sosiale fellesskapet.

16 BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER OG SYN PÅ LÆRING I tråd med vårt syn på barn som subjekt (selvstendig, tenkende menneske), vil våre arbeidsmetoder bære preg av dialog- og vekst-pedagogikken. Det vil si at arbeidet er prosessorientert (i motsetning til produktorientert) med rom for barns innspill. Læring har sammenheng med interesse og engasjement, og kan dårlig tvinges fram. I praksis vil det si at et tema eller arbeid ofte tar en helt annen vending enn vi voksne forutså. Noe fattet barnets interesse og forløste barnets egne ideer om hvordan dette kunne gjøres videre eller hva noe kunne brukes til. Noen ganger ser vi at noe vi forbereder ikke fanger barnas interesse i det hele tatt, mens andre ganger varer et tema i ukesvis når vi så for oss å jobbe med dette et par dager.. For å kunne si at man jobber dialog- og vekst-orientert i forhold til alle barn, må vi som personalgruppe hele tiden være oss bevisst at alle barn blir sett og hørt uavhengig av barnets verbale språk, kjønn, alder, ressurser og egenskaper. Bevissthet og arbeid rundt dette har en stor plass i vårt personalarbeid. Dette gjør jobben spennende, og krever varhet, kreativitet, endringsvilje, respekt for medmennesker og et innarbeidet syn om barnets status som likeverdig. Allikevel sitter vi som voksne (både foreldre og barnehagepersonalet) i en særstilling når det gjelder ansvarsomfang. Som voksne er vi ansvarlige for barnas trygghet og sikkerhet, og for barnegruppas beste. Sosialiseringsprosessen er en viktig del av læringen i den tidlige barndommen, og barn prøver gjerne ut hvor de kan posisjonere seg i fht andre. Vi mener at det særlig i denne prosessen er viktig med små, aldersnære grupper. Målet er at barna skal oppleve tilhørighet, samhold og vennskap. De minstes sosiale forståelse starter med å forstå andre utfra seg selv, mens for de eldste jobber vi mer konkret i forhold til samarbeid og ved å gi barna verktøy til selv å kunne løse konflikter. I tillegg ser vi, og legger til rette for, at de har glede av hverandre på tvers av gruppene. Da observerer vi gjerne at en av tøffingene i lavvogruppa viser andre omsorgsfulle sider av seg selv i møte med de minste barna. De yngre får inspirasjon og noe å strekke seg etter (med beundrende blikk) i møte med de eldre barna. Som voksne er vi ansvarlige for å legge til rette med best mulige betingelser og rammer rundt det enkelte barn med utgangspunkt i aldersgrupper, aktiviteter, tidsbruk inne og ute m.m. Når vi ser gjentatt signaladferd (adferd som oppfattes problematisk, bekymringsfull), tar vi alltid kontakt med dere foreldre for å finne løsninger til beste for barnet. Vi tror gode løsninger kan være å finne i rammene rundt barnet hjemme eller i barnehagen (adferden kan være et signal om frustrasjon, mistrivsel), samtidig som barnet trenger hjelp til å finne andre måter å uttrykke seg på. Uakseptabel adferd vil kunne få konsekvenser for barnet der og da (ved at andre barn ikke vil leke mer, eller du får ikke bake når du kaster deigen rundt, da kan du heller kaste ball..), men skal aldri straffes! Grindvoll barnehage har eksistert helt siden Vi har derfor mange tradisjoner som vi holder i hevd, selv om vi underveis justerer litt, trekker fra og legger til..

17 Vi markerer høytider og andre merkedager. Nærheten til jordbruk og natur gjør det naturlig og enkelt å følge naturens og årets rytme. Temaene vi jobber med vil derfor ofte være knyttet til årstider, naturen og jordbruk. Vi har valgt å organisere oss aldersmessig, og ser flere fordeler med dette: - Barna møter utfordringer tilpasset egen alder. - Leken er mest utviklende når barna er aldersjevne og jevnbyrdige i forhold til språklige, motoriske og kognitive ferdigheter. - Innholdet vil variere mer i løpet av barnets barnehagetid. - Opplevelsen av sosial mestring og danning av vennskap skjer best i aldersnære grupper. Små grupper gir gode forutsetninger for å bli sett, og for å kunne gjøre individuelle tilpasninger. Tilknytningen til de voksne i gruppa blir større.

18 DE SJU FAGOMRÅDENE Både i hverdagsaktiviteter og i spesielle temaarbeid er de sju fagområdene som står beskrevet i rammeplanen for barnehager førende for vårt arbeid. Mange av læringssituasjonene i barnehagen forgår i uformelle, naturlige hverdagssituasjoner. Læringssynet i barnehagen er helhetlig! Dvs en forståelse for at læringen foregår på mange plan (språklig, sosialt, motorisk, kognitivt, emosjonelt) som henger nøye sammen og påvirker hverandre. Barnehagen skal bidra til et godt grunnlag for den livslange læringen. Grunntankene for hvordan vi arbeider med fagområdene i de ulike aldersgruppene er beskrevet nedenfor: Kommunikasjon, språk og tekst 1-åringer 2-3-åringer 4-5-åringer Støtte språkutviklingen ved å tilby et stadig mer variert språk der begrepsforståelsen utvikles. Støtte barns samtaler og dialogkultur. Rikelig tilgang til bøker til bruk i høytlesing og for å bla i selv. Språkleker. Sang og rytme. Støtte språkutviklingen ved å sette ord på det barn formidler med kroppsspråk, og ved å snakke om det vi gjør og det som skjer. Sang, regler, bøker, bilder. Bidra til en rik språkkultur med varierte arenaer som filosofigrupper, fortellerstubbe, høytlesing, vitser, gåter, regler, rim og sang. Oppmuntre til både å kunne lytte og formidle. Støtte barn i å oppdage sammenhengen mellom tekst, ord og mening.

19 Kropp, bevegelse og helse 1-åringer 2-3åringer 4-5-åringer Støtte utvikling av en stadig mer nyansert grov- og fin-motorikk ved å tilby varierte aktiviteter inne og ute i variert terreng. Små turer i naturen. Servere god og sunn mat og legge til rette for hyggelige måltider der barna får smøre og ordne selv. Legge forholdene til rette og være aktive i forhold til bruk av kroppen og sansene. Servere sunn og god mat. Legge til rette for en god balanse mellom aktivitet og hvile. Varierte aktiviteter som stimulerer motorikken. Bruke lavvoområdet og nærområdet aktivt. Støtte nysgjerrighet i forhold til hvordan kroppen fungerer og sammenhengen mellom kosthold, aktivitet og helse. Servere god og sunn mat og legge vekt på hyggelige måltider. Kunst, kultur og kreativitet 1-åringer 2-3-åringer 4-5-åringer Oppleve skaperglede i møte med ulike formingsmateriell og naturmateriale. Inspirere til skapende virksomhet som formingsaktiviteter, utkledning/rollespill og musikk. Introdusere ulike håndverk og håndarbeidsteknikker. Oppleve gleden ved å skape noe. Stille ut og synliggjøre barnas produkter, og bilder av barna i ulike aktiviteter. Ha tilgang til ulike materialer, og legge til rette for og oppmuntre til sanseopplevelser knyttet til materiell og natur. Introdusere ulike former for kunst, kultur og musikk og støtte barnas egen skaperglede. Formidle en nysgjerrig og tolerant holdning til ulike kulturer og kulturuttrykk. Støtte videreutvikling av rolleleken ved å dramatisere eventyr og fortellinger. Bruke naturens formingsmaterialer, og tilby materialer til ulike håndverk og håndarbeid.

20 1-åringer 2-3-åringer 4-5-åringer Natur, miljø og teknikk Oppleve glede og undring ved å utforske enkle og tilgjengelige naturfenomener (sand, jord, mark, maur, blomst, bær, snø m.m.). Tilgjengelighet til enkle konstruksjonsleker og materialer (byggeklosser, sandkasse m.m.). Studere ulike aspekter ved ulike årstider. Være gode forbilder og gi gode opplevelser for å fremme glede over årstidene og det de kan tilby av ulike aktiviteter. Være gode forbilder for en bærekraftig utvikling ved å sortere søppel og ta ansvar for naturen og omgivelsene rundt oss. Ta ansvar for naturen rundt oss ved lavvoen ved å mate fugler og dyr, lage fuglekasser m.m. Livet i nærhet til natur og dyr gir kunnskap om bål, matlaging ute, de ulike plantene, fuglene og dyrene som omgir oss her. Benytte årstidenes variasjoner til ulike aktiviteter. 1-åringer 2-3-åringer 4-5-åringer Etikk, religion og filosofi Bekreftelse på å være et selvstendig individ. Bygge forståelse for at de andre både likner og ikke likner på meg. Gjøre barna oppmerksom på sognaler fra andre, og respektere disse. Støtte forsøk på samspill med andre. Markere høytider. Skape tid og rom for undring. Skape gode samhandlingssituasjoner og arbeide med anerkjennende holdninger til ulikheter. Markere høytider. Fokus på hvordan vi er mot hverandre, og arbeide med holdninger der toleranse, respekt og empati står sentralt. Møte anerkjennelse for at vi besitter ulike følelser og at det er lov til å vise dem. Markere høytider.

21 Nærmiljø og samfunn 1-åringer 2-3-åringer 4-5-åringer Skape tilhørighet til barnehagen. Skape trygghet rundt levering og henting. Ha kontakt og bli kjent med de andre barnegruppene. Opplevelser i nærmiljøet. Få ta del i demokratiske prosesser. Få erfaring med begreper som rettferdighet, hensyn og fellesskap. Tilby jenter og gutter like muligheter i lek og aktivitet. Jobbe for et inkluderende miljø som motvirker mobbing. Få kunnskap om barns rettigheter. Varierte opplevelser i nærmiljøet som skaper tilhørighet og kunnskap om bygda vår. 1-åringer 2-3-åringer 4-5-åringer Antall, rom og form Fysisk læring: klosser kan stables, baller kan trilles, jeg får plass under teppet m.m. Støtte forståelsen av en, to og mange. Tilgang til ulike typer konstruksjonslek. Få erfaringer med situasjoner der vi trenger å bruke telling og måleenheter. Være bevisst på matte i hverdagen. Stimulere barns nysgjerrighet rundt tall og symboler. Benytte meningsfulle situasjoner der tall, telling og måling kan brukes. Inspirere til å bli bevisst ulike former, størrelser og mengder ute og inne. I forbindelse med Lunner kommunes nyervervede status som realfagskommune er det barnehagens fagområder natur, miljø og teknikk og antall, rom og form som favnes av dette. Dette skal være et prioritert område i en periode framover med håp om at en slik prosess legger igjen varige spor. Vi tror dette arbeidet blir spennende og lærerikt med ressurspersoner fra ulike læringsmiljøer og danning av lokale lærende nettverk. Arbeidsmetodene vil være i retning undersøkende læring og ulike forskningsprosjekt. Hovedmålene i prosessen er: - Å øke kunnskapsnivået til barn/elever og lærere/barnehagelærere - At færre enn i dag skal score lavt i realfag og at flere skal score høyt.

22 BARNEHAGENS SATSINGSOMRÅDE : PROSJEKTARBEID For at en aktivitet skal gi mening for barn, er det viktig å gi aktiviteten nok tid! Med prosjektarbeid som satsingsområde vil vi la ulike tema bli belyst fra så mange synsvinkler som mulig. Det skal smakes, formes, erfares, dramatiseres, oppleves, utforskes, planlegges, utformes m.m. Dette er i tråd med det helhetlige læringssynet som skal prege arbeidet i barnehagen. Med prosjektarbeid som satsingsområde vil vi fokusere på : - at aktiviteter gis nok tid - at vi i personalgruppa har et ansvar for å inspirere - at prosjekter har rom for barns medvirkning - at temaer vi jobber med belyses og erfares på mange ulike måter - at barnehagens fagområder ivaretas i arbeidet med prosjektene - at arbeidet dokumenteres Dette er det tredje året vi har prosjektarbeid som tema. Det ligger i arbeidsmetodens natur at vi ikke på forhånd kan detaljere hva dette konkret vil innebære kommende år. Det er derimot et ansvar for de pedagogiske lederne å fange opp hva som kan være spennende, lærerikt og givende for den aktuelle barnegruppa. Noen ganger griper vi fatt i aktualiteter som dukker opp i nærområdet, nyhetsbildet m.m. andre ganger kan det være en forelder som ønsker å bidra med noe konkret, andre ganger kan det være en organisasjon som har et prosjekt som fenger oss.. PLANLAGTE PROSJEKTER HØSTMARKED - FARGER - EVENTYR/DRAMATISERING/UTKLEDNING - KYLLINGPROSJEKT - FUGLER, HUMLER OG BIER - ULIKE FORSKNINGSPROSJEKT - MATLAGING MED LINSER, BØNNER OG ERTER - MUNCH-PROSJEKT

23 Som eksempler på hva et prosjektarbeid kan være, vil vi her kort presentere ulike prosjekter fra tidligere barnehageår: - natursti med utgangspunkt i barnehagens lavvoområde. Dette ble vi inspirert til fordi 2015 ble markert som friluftslivets år. Barna deltok med ideer om hvor stien skulle gå, og hva plakatene underveis skulle fortelle om. En litt annerledes natursti, og et veldig artig prosjekt - Eventyret om skinnvotten var vinterens langvarige prosjekt for 2-3-åringene våre. Det innbyr til tanker om inkludering som er forståelige for små barn. Det ble dramatisert og laget kulisser som ble mye brukt som ramme også i den frie leken. Prosjektet ble avsluttet med forestilling av 2-3-åringene for alle i barnehagen. - Ulike dekorasjoner har vært gode prosjekter for de aller minste. Det er spennende med noe nytt, og det stimulerer språket på en flott måte. - Suppefesten/høstmarkedet er et årlig langvarig prosjekt i lavvoen. Varer lages for salg, og dagen da foreldre er invitert til suppe og handling er et høydepunkt. Stolte barn presenterer og selger varene sine. Inntektene går til et barnehjem i Estland som vi har støttet i mange år. Derfra får vi god informasjon og innsikt i hvordan andre mennesker kan ha det. Barna viser stor glede over å kunne hjelpe andre, og vi tror prosjektet skaper gode holdninger i fht solidaritet. - Prosjektet om snø, is og vann var som alltid artig, og innbød til kunstnerisk utfoldelse med mange ulike teknikker og elementer. Riktig så artig ble det da mildvær med storm i kastene en helg forvandlet isfigurene til vann og malingsbomber som farget barnehagens sørvegg lilla, blå og grønn!! - En av foreldrene lånte oss en rugekasse med 15 vaktelegg! Store og små fulgte ivrig med i de tre ukene fram til klekking. 10 bittesmå kyllinger så dagens lys i uka før påske. Dette var like fascinerende enten barna var 1, 3, 5 (eller 40) år Tenk at vi kan se ordentlige fødsler, sa en av lavvojentene. - Humlekasseprosjektet var inspirert av at disse små summende dyrene har fått dårligere levekår enn før pga giftstoffer vi sprer rundt oss i åker og eng... Humlekassene berører store temaer som miljøvern og naturvern.