ÅRSPLAN 2013/2014 RESPEKT, LIKEVERD, ANSVARLIGHET

Transkript

1 ÅRSPLAN 2013/2014 RESPEKT, LIKEVERD, ANSVARLIGHET Grindvoll barnehage as, Løkengutua 55, 2720 Grindvoll Tlf: / org.nr: Hjemmeside: grindvollbarnehage.no

2 VIKTIGE DATOER!!! Tirsdag 30.juli: Første dag etter ferien Mandag 16.september: personalkurs/barnehagen stengt Onsdag 11.september: Foreldremøte kl Onsdag 25.september: Førskoleforeldretreff kl Fredag 20.desember: Siste dag før jul. Torsdag 2.januar: Første dag etter jul. Torsdag 20. Mars: Foreldremøtekonferansekafe. Fredag 11.april: Siste dag før påske. Tirsdag 22.april: Første dag etter påske. Onsdag 7. Mai: Dugnad. I juni (nærmere beskjed kommer): Førskoleovernatting. Torsdag 19. Juni: Sommerfest. Feriestengt i ukene: 27, 28, 29, 30. Første mandag etter ferien er det klargjøringsdag. Barnehagen starter derfor tirsdag uke 31. Barnehagen kan holde stengt inntil 5 dager pr.år for kurs/planlegging. Disse dagene varsles i god tid. Husk at det når som helst er lov til å be om en avtalt samtale med oss om det er noe spesielt dere ønsker å ta opp eller diskutere med oss DAGSRYTME Åpningstid 7 17! : Oppmøte i barnehagen og lavvoen. Tilbud om enkel frokost (grøt/knekkebrød), eller man kan selvfølgelig velge medbrakt niste. Brødbakst eller forberedelse til varm mat i barnehagen. Frilek : Barnehagens kjernetid. Gi beskjed om dere henter eller leverer barnet i kjernetiden! I kjernetiden foregår turer, organiserte aktiviteter og hovedmåltid (varm mat en gang pr. uke) : Frilek. Enkelt måltid (frukt/knekkebrød). Hele gruppa oppholder seg i barnehagen, inne eller ute.

3 VIKTIG GENERELL INFORMASJON KLÆR og UTSTYR For å kunne utvikle positive holdninger til uteliv må barna ha gode klær til bruk i barnehagen. Klær og sko må være store nok, hele og i orden! Spør oss om dere vil ha råd om kjøp av nye klær, og ta det med et smil om vi sier fra at noe er for smått eller upassende. Det er for barnas beste vi gjør det! La også penkjolene være hjemme, og bruk klær og sko som er gode å klatre, leke og løpe i i barnehagen. Tenk også praktisk i forhold til oss som jobber her. Vi ønsker oss minst mulig skifte av tøy før vi går ut, og vi vil helst ikke ha strømpebukser, men longs. Merk tøyet og hold orden i sekk og hyller! Vogner, sykler og ski kan stå igjen på eget ansvar ute. Up&Go bleier er tungvint for oss i barnehagen, så det ønsker vi ikke! Av sikkerhetshensyn vil vi ikke ha hetter som sitter fast eller skjerf (kvelningsfare) eller fleecetøy rett på huden (fare for brannskade ved bål). Sovevogner må være utstyrt med brukbar sele, og med egnet dyne/pose etter årstid og vær. SYKE BARN Syke barn skal ikke i barnehagen! Hvis barnet ikke er i form til å være med på vanlige aktiviteter eller ikke bør være ute må det holdes hjemme. Vurder allmenntilstanden! Ved diaré skal barnet være symptomfri i 48 timer før det kan komme tilbake til barnehagen. Ring om du er usikker! MAT OG HELSE Vi ønsker å formidle gode holdninger til god og sunn mat. Vi serverer derfor hjemmebakte rundstykker eller brød, næringsrikt pålegg og frukt i barnehagen. For de som ønsker i stedet for frokostmatpakke, tilbyr vi havregrøt med yoghurt eller rosiner eller annen enkel mat til frokost. Vi serverer også variert varm mat ca. en gang pr. uke. Vi har en sukkerbevisst holdning, og styrer så mye som mulig unna sukker og sukkerholdige matvarer. Vi oppfordrer dere foreldre til å ikke sende med sukkerholdig mat og drikke i barnehagen! Som tørstedrikk bruker vi vann. FORELDRESAMARBEID/INFORMASJON I følge rammeplanen skal barnehagen ha et nært samarbeid med barnas hjem. Dette skjer daglig ved kontakt ved levering og henting, foreldremøter og foreldresamtaler. Vi oppfordrer dere dessuten til å komme med innspill til aktiviteter. I tillegg er det viktig at dere alle kikker på infotavla som hører til barnets avdeling, samt den felles info tavla! Der kan det stå viktige beskjeder, referat fra dagen /uka og mnd plan. Infotavlene er til for at dere skal få innblikk i barnas hverdag i barnehagen SIKKERHET UTE All bilkjøring er henvist til parkeringsplassen! Det er ikke lov til å kjøre opp på skoleplassen eller opp til barnehagen. Ved henting overtar foreldre ansvaret for sine barn idet de har fått kontakt. BURSDAGER Vi feirer barnets bursdag i barnehagen. Vi lager krone og kort som barnet får med hjem. Vi tenner lys, synger bursdagsangen og lager mat som barnet har valgt. For barna er dette en viktig dag! Spør oss før dere eventuelt henger opp bursdagsinvitasjoner i barnehagen. Det er viktig at ingen i en gruppe blir glemt!

4 BARNEGRUPPA X=lavvo X= barnehagehuset Barn Fødselsår Man Tir Ons Tor fre Trym 2008 X X X X Tobias Aleksander 2008 X X X X X Christian 2008 X X X X X Anna 2008 X X X X X Sara 2008 X X X X X Erika 2209 X X X X X Erik-Alexander 2009 X X X X X Anna Karoline 2009 X X X X X Magnus 2009 X X X X X Tobias 2010 X X X X X Aksel 2010 X X X Albert 2010 X X X X X Oskar 2010 X X X X X Juni 2010 X X X Tine 2010 X X X X X Sigurd 2010 X X X X X Julian 2010 X X X X X Mantvydas 2010 X X Aisha 2010 X X X Helle 2010 X X X Smilla 2011 X X X X X Arminas 2011 X X Mia-Lill 2011 X X X X X Nora 2012 X X X X X Leo-Oscar 2012 X X X X X Martin 2012 X X X X X Maren 2012 X X X X X Iver 2012 X X X X X Paula 2012 X X Aksel 2012 X X X X Ingrid 2012 X X X X X Ole Nicolay 2012 X X X X X Organisering av barnegruppa: Barn født i 2008 og 2009 har barnehagens lavvogruppe som base, og møter også der på morgenen. Vi har hver mandag klubb for førskolebarna, og barn født i Barn født i 2010, 2011, 2012 og 2013 har barnehagehuset som base, bortsett fra 2010 barn som har hver sin lavvodag i uka (og møter ferdig kledd i lavvoen disse dagene). Lavvodager er merket med rødt kryss. Vi vil legge til rette for de ulike aldersgruppene i barnehagehuset i fht prosjekter, måltider, sovetider og aktiviteter. Dette organiserer vi fleksibelt i barnegruppa uten å strengt dele dette aldersvis. Allikevel er det slik at det er best tilrettelagt for de yngste nede, og de eldste oppe. Vi benytter turskjema som henges synlig i garderoben. Der krysses det av når og hvor det enkelte barn har vært på tur. Turenes lengde tilpasses aldersgruppene.

5 PERSONALGRUPPA Hege Utheim Øiom, styrer/eier/pedagogisk leder Hege har siden 1994 jobbet med barn, både i skole og barnehage. I 2006 overtok hun Grindvoll barnehage, og har siden den gang både utvidet, bygd på og pusset opp her for å skape gode rammer for både barn og ansatte. Hege har et stort engasjement for kompetanseutvikling, og har lagt til rette for dette i personalgruppa. Hege bor på et småbruk i nabolaget hvor hun driver med hest. Hege jobber i tillegg til styrertiden: tirsdag til fredag med de yngste i barnehagehuset. Inger Marit E. Wirstad, pedagogisk leder Inger Marit har jobbet i barnehage siden 1974, og er derfor den av oss med lengst fartstid og mye verdifull erfaring. Inger Marit bor på et gårdsbruk med melkeproduksjon. Gården hennes og besøk der brukes ofte som utgangspunkt for prosjekter om melk. Inger Marit trollbinder unger med historier, sang og leker i sine samlingsstunder. Inger Marit jobber mandag, onsdag og fredag med de eldste i barnehagehuset. I tillegg har hun ansvaret for barnehagens førskoleklubb.

6 Trine Stabæk, pedagogisk leder Trine har jobbet i barnehage siden Trine bor på Roa med familie og katter. Hun er en ressurs i forhold til uteliv og prosjektarbeid på barns premisser. Kanskje ikke så rart at det er akkurat Trine som er lavvosjef Hun har vært en av pådriverne for denne uteavdelingen, og er svært engasjert i denne formen for barnehageliv. Trine har ansvar for prosjekter og hverdagen i lavvogruppa. Trine jobber hver dag i lavvogruppa. Ingeborg Skeie Gamkinn, pedagogisk leder Ingeborg var utdannet førskolelærer i 2001, og har vært ansatt i Grindvoll barnehage siden Ingeborg bor på et gårdsbruk, vestre Gamkinn, på Gran. Ingeborg har mye å bidra med av tanker rundt den yngste aldersgruppen i barnehagen. Ingeborg jobber mandag og tirsdag med de yngste.

7 Mette Fagerlund, pedagogisk leder Mette er nyansatt førskolelærer her i Grindvoll barnehage. Mette er nyutdannet som førskolelærer, men har en del erfaring i arbeid med barn både i barnehage og skole, også en tilen arbeid. Hun er opprinnelig kokk, og har kanskje en del ideer i forhold til matlaging, og er ellers glad i uteliv og fysisk aktivitet. Mette jobber hver dag med de eldste i barnehagehuset. Anette Isabell Stabæk, fagarbeider Anette har gått veien fra assistent til fagarbeider, og er ansvarsfull, lærevillig og målrettet i sitt arbeid her i barnehagen. Anette er barnehagens verneombud, og har ansvar for 4 årsklubben. Anette jobber hver dag i lavvogruppa.

8 Tine Sørlie, fagarbeider Tine er fagarbeider, og har variert erfaring fra barnehage og skole fra sin læretid. Hun trives godt med alle aldersgrupper, men skal dette året være med de yngste. Tine jobber hver dag med de yngste i barnehagehuset. Katarina Zawierucha, assistent Katarina er assistent, men har bakgrunn innenfor arbeidspedagogikk. Hun har dessuten svært mye å bidra med her i barnehagen, med sine kunstneriske evner og kreativitet. Katarina jobber mandag torsdag med de eldste i barnehagehuset.

9 May Britt Pedersen, fagarbeider May Britt er nyutdannet fagarbeider, men har mange års erfaring i arbeid med barn. Hun er rolig og tålmodig, og trives godt med de aller minste. May Britt jobber fire dager i uken med de yngste i barnehagehuset. Morten Utheim Øiom, vaktmester/medeier Selv om Morten ikke har sitt daglige virke her i barnehagen, følger han ivrig med fra sidelinjen. Han har lagt ned mange timers innsats i forbindelse med barnehagens opppussings og påbyggingsprosjekter. Morten har, i samarbeid med styrer, ansvar for at den daglige driften og vedlikehold blir ivaretatt.

10 I tillegg til fast ansatte må det påregnes noe vikarbruk ved sykdom, kurs, m.m. Turnus Lavvogruppa Man Tir Ons Tor Fre Trine Anette Barnehagehuset Store barn: Man Tir Ons Tor Fre Imew Mette Katarina Småbarn: Man Tir Ons Tor Fre Ingeborg Hege Kontor Tine May Britt De som er markert med rød farge, er hovedansvarlig for sin barnegruppe denne dagen,: for aktivitet, organisering og veiledning. Timene som står markert etter + er en synliggjøring av den enkeltes ubundne tid. Denne tiden brukes til forberedelser, planlegging m.m., og kan disponeres fritt av den enkelte. Dvs at den ikke må brukes i barnehagen om dette ikke er mest hensiktsmessig. PERSONALARBEID I BARNEHAGEN Grindvoll barnehage ønsker å være en barnehage som jobber i tråd med mål, lovverk og føringer for kvalitet og kompetanse. Faglig kompetanse viser seg å være den enkeltstående viktigste faktor for kvalitet i barnehagen. Dette har derfor vært et satsingsområde hos oss de siste årene. Vi har to nyutdannede førskolelærere i personalgruppa, og to nyutdannede fagarbeidere. Dette er vi stolte av Vi har tydelige stillingsinstrukser der verdiene våre: RESPEKT, LIKEVERD, ANSVARLIGHET, gir tydelige føringer for hva som forventes av holdninger, engasjement og arbeidsmåter for personalet. Stillingsinstruksen definerer ansvarsområder for de ulike stillingene. Vi har jevnlige personalmøter og ped.leder møter.

11 Vi har gode rutiner og system i forhold til HMS, og utfører jevnlig kurs/oppdatering i forhold til sikkerhet og førstehjelp. Vi er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. LITT OM BARNEHAGEN Grindvoll barnehage har eksistert helt siden Vi har derfor mange tradisjoner som vi holder i hevd, selv om vi av og til justerer litt, trekker fra og legger til.. Vi markerer høytider og andre merkedager. Nærheten til jordbruk og natur gjør det naturlig og enkelt å følge naturens og årets rytme. Temaene vi jobber med vil derfor ofte være knyttet til årstider, naturen og jordbruk. Vi har valgt å organisere oss aldersmessig, og ser flere fordeler med dette: Barna møter utfordringer tilpasset egen alder. Leken er mest utviklende når barna er aldersjevne og jevnbyrdige i forhold til språklige, motoriske og kognitive ferdigheter. Innholdet vil variere mer i løpet av barnets barnehagetid. Opplevelsen av sosial mestring og danning av vennskap skjer best i aldersnære grupper. Små grupper gir gode forutsetninger for å bli sett, og for å kunne gjøre individuelle tilpasninger. Tilknytningen til de voksne i gruppa blir større.

12 BARNEHAGENS GRUNNSYN OG VERDIER RESPEKT ANSVARLIGHET LIKEVERDIGHET Barnehagen er en pedagogisk virksomhet! Vi skal støtte barna i lek, utvikling og læring. For å kunne fungere som en hel virksomhet på tvers av gruppene, personalets ulike erfaringer og bakgrunn er det en forutsetning med en felles forståelsesplattform som skal være førende for arbeidsmåter i barnehagen. - Vi vil ha en samværsform der barn og voksne opplever at de er betydningsfulle og viktige for fellesskapet. - Barna skal oppleve å bli møtt med omsorg og anerkjennende kommunikasjon der de blir sett og respektert. - Barnehagen skal representere et menneskesyn, syn på barn og et verdisyn som er gjeldende i dagens samfunn, og som kan forsvares utfra forskning på barn, oppvekst og barns utvikling. Fra tidligere tiders oppfatning av viktigheten med og fokus på å forme barn, og å gjøre barn lydige, er synet på barn nå endret til en oppfattelse av at barn er tenkende, selvstendige mennesker som må sees som et subjekt fra den dagen de er født. Å støtte barn i deres utvikling og læring handler derfor ikke lenger om å fylle på et tomt glass eller forme barn som en leirklump.. Ordet oppdragelse er i dag byttet ut med danning, og handler i stor grad om å støtte barn i egen utvikling og identitetsskaping med mål om at de skal bli den beste utgaven av seg selv. I denne spennende prosessen skal vi være sensitive og vare for hva barn uttrykker og hva de viser av ressurser og interesser. På denne måten skal vi være støttende medvandrere i stedet for oppdragere i barnas liv. I dette synet på barn (og voksne) ser en barnet som meningssøkende, sosiale og full av skapertrang, nysgjerrighet og interesse for verden rundt seg. I dette ligger også en tro på at barn (og voksne) har iboende muligheter

13 og ønsker om egenutvikling, ansvarliggjøring og selvaktualisering når viktige forutsetninger som trygghet og omsorg er dekket. I et demokratisk og likeverdig samfunn der respekt og toleranse for medmennesker råder, må en også beherske balansekunsten mellom selvhevdelse og tilpasning/hensyn til sine medmennesker. Som sosiale vesener tror vi at barn har et ønske om å fungere som en likeverdig part i det sosiale fellesskapet. BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER OG SYN PÅ LÆRING I tråd med vårt syn på barn som subjekt (selvstendig, tenkende menneske), vil våre arbeidsmetoder bære preg av dialog og vekst pedagogikken. Det vil si at arbeidet er prosessorientert (i motsetning til produktorientert) med rom for barns innspill. Læring har sammenheng med interesse og engasjement, og kan dårlig tvinges fram. I praksis vil det si at et tema eller arbeid ofte tar en helt annen vending enn vi voksne forutså. Noe fattet barnets interesse og forløste barnets egne ideer om hvordan dette kunne gjøres videre eller hva noe kunne brukes til. Noen ganger ser vi at noe vi forbereder ikke fanger barnas interesse i det hele tatt, mens andre ganger varer et tema i ukesvis når vi så for oss å jobbe med dette et par dager.. For å kunne si at man jobber dialog og vekst orientert i forhold til alle barn, må vi som personalgruppe hele tiden være oss bevisst at alle barn blir sett og hørt uavhengig av barnets verbale språk, kjønn, alder, ressurser og egenskaper. Bevissthet og arbeid rundt dette har en stor plass i vårt personalarbeid. Dette gjør jobben spennende, og krever varhet, kreativitet, endringsvilje, respekt for medmennesker og et innarbeidet syn om barnets status som likeverdig. Allikevel sitter vi som voksne (både foreldre og barnehagepersonalet) i en særstilling når det gjelder ansvarsomfang. Som voksne er vi ansvarlige for barnas trygghet og sikkerhet, og for barnegruppas beste. Sosialiseringsprosessen er en viktig del av læringen i den tidlige barndommen, og barn prøver gjerne ut hvor de kan posisjonere seg i fht andre. Vi mener at det særlig i denne prosessen er viktig med små, aldersnære grupper. Målet er at barna skal oppleve tilhørighet, samhold og vennskap. De minstes sosiale forståelse starter med å forstå andre utfra seg selv, mens for de eldste jobber vi mer konkret i forhold til samarbeid og ved å gi barna verktøy til selv å kunne løse konflikter. I tillegg ser vi, og legger til rette for, at de har glede av hverandre på tvers av gruppene. Da observerer vi gjerne at en av tøffingene i lavvogruppa viser andre omsorgsfulle sider av seg selv i møte med de minste barna. De yngre får inspirasjon og noe å strekke seg etter (med beundrende blikk) i møte med de eldre barna. Som voksne er vi ansvarlige for å legge til rette med best mulige betingelser og rammer rundt det enkelte barn med utgangspunkt i aldersgrupper, aktiviteter, tidsbruk inne og ute m.m. Når vi ser gjentatt signaladferd (adferd som oppfattes problematisk, bekymringsfull), tar vi alltid kontakt med dere foreldre for å finne løsninger til beste for

14 barnet. Vi tror gode løsninger kan være å finne i rammene rundt barnet hjemme eller i barnehagen (adferden kan være et signal om frustrasjon, mistrivsel), samtidig som barnet trenger hjelp til å finne andre måter å uttrykke seg på. Uakseptabel adferd vil kunne få konsekvenser for barnet der og da (ved at andre barn ikke vil leke mer, eller du får ikke bake når du kaster deigen rundt, da kan du heller kaste ball..), men skal aldri straffes! DE SJU FAGOMRÅDENE Både i hverdagsaktiviteter og i spesielle temaarbeid er de sju fagområdene som står beskrevet i rammeplanen for barnehager førende for vårt arbeid. Mange av læringssituasjonene i barnehagen forgår i uformelle, naturlige hverdagssituasjoner. Læringssynet i barnehagen er helhetlig! Dvs en forståelse for at læringen foregår på mange plan (språklig, sosialt, motorisk, kognitivt, emosjonelt) som henger nøye sammen og påvirker hverandre. Barnehagen skal bidra til et godt grunnlag for den livslange læringen. Grunntankene for hvordan vi arbeider med fagområdene i de ulike aldersgruppene er beskrevet nedenfor: Kommunikasjon, språk og tekst 1 åringer 2 3 åringer 4 5 åringer Støtte språkutviklingen ved å sette ord på det barn formidler med kroppsspråk, og ved å snakke om det vi gjør og det som skjer. Sang, regler, bøker. Støtte språkutviklingen ved å tilby et stadig mer variert språk der begrepsforståelsen utvikles. Støtte barns samtaler og dialogkultur. Rikelig tilgang til bøker til bruk i høytlesing og for å bla i selv. Språkleker. Sang og rytme. Bidra til en rik språkkultur med varierte arenaer som filosofigrupper, fortellerstubbe, høytlesing, vitser, gåter, regler, rim og sang. Oppmuntre til både å kunne lytte og formidle. Støtte barn i å oppdage sammenhengen mellom tekst, ord og mening. Kropp, bevegelse og helse 1 åringer 2 3åringer 4 5 åringer Legge forholdene til rette og være aktive i forhold til bruk av kroppen og sansene. Servere sunn og god Støtte utvikling av en stadig mer nyansert grov og fin motorikk ved å tilby varierte aktiviteter inne og ute i Varierte aktiviteter som stimulerer motorikken. Bruke lavvoområdet og nærområdet aktivt. Støtte nysgjerrighet i

15 mat. Legge til rette for en god balanse mellom aktivitet og hvile. variert terreng. Små turer i naturen. Servere god og sunn mat og legge til rette for hyggelige måltider der barna får smøre og ordne selv. forhold til hvordan kroppen fungerer og sammenhengen mellom kosthold, aktivitet og helse. Servere god og sunn mat og legge vekt på hyggelige måltider. Kunst, kultur og kreativitet 1 åringer 2 3 åringer 4 5 åringer Oppleve gleden ved å skape noe. Stille ut og synliggjøre barnas produkter, og bilder av barna i ulike aktiviteter. Ha tilgang til ulike materialer, og legge til rette for og oppmuntre til sanseopplevelser knyttet til materiell og natur. Oppleve skaperglede i møte med ulike formingsmateriell og naturmateriale. Inspirere til skapende virksomhet som formingsaktiviteter, utkledning/rollespill og musikk. Introdusere ulike håndverk og håndarbeidsteknikker. Introdusere ulike former for kunst, kultur og musikk og støtte barnas egen skaperglede. Formidle en nysgjerrig og tolerant holdning til ulike kulturer og kulturuttrykk. Støtte videreutvikling av rolleleken ved å dramatisere eventyr og fortellinger. Bruke naturens formingsmaterialer, og tilby materialer til ulike håndverk og håndarbeid. Natur, miljø og teknikk 1 åringer 2 3 åringer 4 5 åringer Oppleve glede og undring ved å utforske enkle og tilgjengelige naturfenomener (sand, jord, mark, maur, blomst, bær, snø m.m.). Tilgjengelighet til enkle konstruksjonsleker og materialer (byggeklosser, sandkasse m.m.). Studere ulike aspekter ved ulike årstider. Være gode forbilder og gi gode opplevelser for å fremme glede over årstidene og det de kan tilby av ulike aktiviteter. Være gode forbilder for en bærekraftig utvikling ved å sortere søppel og ta ansvar for naturen og omgivelsene rundt oss. Ta ansvar for naturen rundt oss ved lavvoen ved å mate fugler og dyr, lage fuglekasser m.m. Livet i nærhet til natur og dyr gir kunnskap om bål, matlaging ute, de ulike plantene, fuglene og dyrene som omgir oss her. Benytte årstidenes variasjoner til ulike aktiviteter. Etikk, religion og filosofi 1 åringer 2 3 åringer 4 5 åringer Bekreftelse på å være et selvstendig individ. Bygge forståelse for at de andre både likner og Skape tid og rom for undring. Skape gode samhandlingssituasjoner Fokus på hvordan vi er mot hverandre, og arbeide med holdninger der toleranse, respekt

16 ikke likner på meg. Gjøre barna oppmerksom på sognaler fra andre, og respektere disse. Støtte forsøk på samspill med andre. Markere høytider. og arbeide med anerkjennende holdninger til ulikheter. Markere høytider. og empati står sentralt. Møte anerkjennelse for at vi besitter ulike følelser og at det er lov til å vise dem. Markere høytider. Nærmiljø og samfunn 1 åringer 2 3 åringer 4 5 åringer Skape tilhørighet til barnehagen. Skape trygghet rundt levering og henting. Ha kontakt og bli kjent med de andre barnegruppene. Opplevelser i nærmiljøet. Få ta del i demokratiske prosesser. Få erfaring med begreper som rettferdighet, hensyn og fellesskap. Tilby jenter og gutter like muligheter i lek og aktivitet. Jobbe for et inkluderende miljø som motvirker mobbing. Varierte opplevelser i nærmiljøet som skaper tilhørighet og kunnskap om bygda vår. Antall, rom og form 1 åringer 2 3 åringer 4 5 åringer Fysisk læring: klosser kan stables, baller kan trilles, jeg får plass under teppet m.m. Støtte forståelsen av en, to og mange. Tilgang til ulike typer konstruksjonslek. Få erfaringer med situasjoner der vi trenger å bruke telling og måleenheter. Være bevisst på matte i hverdagen. Stimulere barns nysgjerrighet rundt tall og symboler. Benytte meningsfulle situasjoner der tall, telling og måling kan brukes. Inspirere til å bli bevisst ulike former, størrelser og mengder ute og inne.

17 BARNEHAGENS SATSINGSOMRÅDE : PROSJEKTARBEID For at en aktivitet skal gi mening for barn, er det viktig å gi aktiviteten nok tid! Med prosjektarbeid som satsingsområde vil vi la temaarbeid bli belyst fra så mange synsvinkler som mulig. Det skal smakes, formes, erfares, dramatiseres m.m. Dette er i tråd med det helhetlige læringssynet som skal prege arbeidet i barnehagen. Med prosjektarbeid som satsingsområde vil vi fokusere på : - at aktiviteter gis nok tid - at vi i personalgruppa har et ansvar for å inspirere - at prosjekter har rom for barns medvirkning - at temaer vi jobber med belyses og erfares på mange ulike måter - at barnehagens fagområder ivaretas i arbeidet med prosjektene - at arbeidet dokumenteres

18