Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag"

Transkript

1 Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag Utdanningsforbundet Østfold har sendt følgende gjennomgående læreplaner ut på høring: Engelsk Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag Norsk Samfunnsfag Høringen er sendt ut til samtlige lokallag og til ATV på de videregående skolene med føring på at lokallagene primært fokuserer på grunnskoledelen av læreplanene og at ATV fokuserer på den videregående delen/ perspektivet i læreplanene. Saken er også debattert i Fylkesstyret. Generelt har det kommet inn begrenset med tilbakemeldinger, og det er pekt på fra flere, både lokallag og ATV-er, at høringsfristen er knapp for en så omfattende høring, og at det foregår et parallelt løp på skolenivå med samme høring, med vesentlig senere høringsfrist. Utdanningsforbundet sier i sin invitasjon til høringen at: «Det er viktig at fylkeslagene benytter seg av innspill fra lærere som underviser i de aktuelle fagene når de utformer sine innspill.» Som et svar på dette, er samtlige svar fra lokallag og ATV-er lagt ved høringen. Som det framgår av disse, er det gjennomgående et positivt syn på endringene som er foreslått, selv om det er noen forslag til justeringer av disse. Videre sier Utdanningsforbundet at: «Direktoratet foreslår at kravene til skrivekompetanse i sidemålet blir mindre omfattende enn i hovedmålet. Når det gjelder vurderingsordningene, så skisserer Utdanningsdirektoratet tre ulike alternativer. De skiller seg fra hverandre når det gjelder antall standpunktkarakterer i faget, eksamensform og antall eksamensdager. Fylkeslaga må være spesielt oppmerksomme på disse spørsmålene i sine innspill «De innspill som har kommet vedrørende norskfaget, er fra lokallag, og har derved et grunnskoleperspektiv. Dog er det en noe annen vinkling på de videregående skolene. Der er det først og fremst den omfattende arbeidsmengden for lærere i faget som har fokus. Særlig i det avsluttende året. Derfor kan det være en god løsning å flytte eksamen i sidemålet til 2. skoleår og å gjøre eksamen obligatorisk. Dersom man fjerner egen standpunktkarakter i sidemål uten å gjøre eksamen obligatorisk, vil det svekke sidemålets status. I Fylkesstyrets behandling av saken, ble det pekt på at alternativet med å flytte eksamen i sidemål til VG2 vil løse noe av problemet med arbeidsmengde i 3. skoleår. Med tanke på at det sannsynligvis også vil bli et komprimert løp i 3. klasse (høring om plassering av eksamen), vil det være en god løsning. Fylkesstyret støtter ikke delt eksamen i norsk (to oppgaver- en dag). Fylkesstyret aksepterer at man senker kravet i skriftlig sidemål på ungdomstrinnet, men ikke på videregående. Eksamen i sidemål på videregående nivå, studiespesialiserende, må være obligatorisk. Fylkesstyret var også klar på at når nye fagområder og læringsmål tas inn i læreplanene, så må det også følge med nødvendig opplæring og ressurser til dette for lærerne. Det gjelder alle fag. Ut over dette var det en klar holdning for at forskerperspektivet kommer sterkere inn i fagene, som gjennom «Utforskaren» i samfunnsfag. Fylkesstyret støtter også at eksamen i naturfag på videregående for privatister blir tilsvarende ordinær eksamen i faget.

2 Det vises videre til innkomne kommentarer, gjengitt nedenfor (GS: fra lokallag, VGO: fra ATV/ videregående): Engelsk Utdanningsforbundet Fredrikstad stiller seg positive til endringsforslagene i læreplanen i engelsk og mener at de foreslåtte endringene gjør formålet mer presist og at grunnleggende ferdigheter i engelsk blir mer tydeliggjort. Matematikk (VGO) Til 4.2 Hovedområder i faget (side 3 av 8): De to hovedområdene Modellering og Funksjoner i praksis i fellesfaget 2P blir for omfattende. For elevgruppen som må ta kurset er det mer enn nok at en tar med lineære funksjonar, polynomfunksjonar av andre grad og eksponentialfunksjonar. Under Funksjoner i praksis bør siste del av punktet - finne gjennomsnittleg vekstfart og tilnærmingsverdiar for momentan vekstfart tas ut fra det foreslåtte kompetansemålet. Til 4.4 Kompetansemål i faget (side 6 av 8): Ta ut kompetansemål Støtter forslaget om å ta ut de to kompetansemålene under Sannsynl. i matematikk 1T. Omfanget blir likevel mer enn stort nok etter eventuelt vedtak om reduksjon. I matematikk anser vi endringene som fornuftige og gode. Flere målformuleringer er blitt mer presise og det gir mindre rom tolkning av måloppnåelse. Vi støtter endringene som blir lagt frem. Vi ser ikke at Tydelig progresjon i muntlige ferdigheter, skrive, lese, regne og digitale ferdigheter. Vi ser det viktig at det blir en progresjon i muntlige ferdigheter - positivt. At algebra er styrket ser vi på som positivt. At enkelte er fjernet, endrer ikke noe. Vi ser ikke at den nye læreplanen vil skape merarbeid for lærere eller den store forandringen i undervisningen. Det er viktig at det er fokus på de grunnleggende ferdighetene i faget. Naturfag (VGO) Til 4.3: Støtter forslaget om endringer av betegnelsene på to grunnleggende ferdigheter og begrunnelsene for disse. Til 4.4: Støtter forslaget om å styrke hovedområdet Forskerspiren med nye kompetansemål, spesielt det nye kompetansemålet på vg1. Tror det kan gjøre faget mer aktuelt og interessant for flere elever og virke motiverende. Er enig i at kompetansen i hovedområdet Verdensrommet er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder og at kompetansemålet «forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet.» bør tas ut. Er derimot ikke enig i at endringene reduserer den tematiske bredden i naturfag, siden temaene likevel ivaretas i andre kompetansemål. Støtter ikke forslaget om å ta ut de to kompetansemålene i Bærekraftig utvikling. Da blir kompetansemålet om faktorer som virker inn på størrelsen av en populasjon (prikkpunkt 2) stående isolert som økologisk emne, og det blir vanskelig å ivareta dette uten å ha studert et økosystem både teoretisk og ved feltarbeid. Engasjement i miljøspørsmål styrkes av kjennskap til naturen, så disse kompetansemålene bør beholdes. Til 5: Støtter forlaget om endringer i eksamensordningen for privatister, slik at de får samme eksamensordning som elever.

3 1. målene etter 10.trinn bør også inneholde mer aktive/praktiske verb, slik at man "tvinges" ut i nærområdet og bort fra bøkene. 2. I den reviderte utgaven står det som følger under hovedmålet for faget, mangfoldet i naturfag. Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Vi stusser over «kunnskap om biotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspillet i naturen». Hva med de abiotiske faktorene? Dette er også faktorer som vil påvirke et økosystem, og samspillet i naturen. Vi registrer at hovedmålet «Verdensrommet» har blitt en del av hovedområdet «Fenomener og stoffer». I bokmålsordboka er ordet fenomen oversatt til «det som oppfattes av sansene, noe merkelig og ualminnelig». Følgende er hentet fra SNL: «I dagligtale betegnelse for en begivenhet eller ting av høyst usedvanlig karakter». Vi kan forstå hvorfor man har valgt å flytte emnet verdensrommet under fenomener og stoffer, det er jo mye uvanlig med verdensrommet! Men da man i dag har så bred kunnskap om emnet verdensrommet, stiller vi spørsmålstegn ved om ordet fenomen er det korrekte ordet å bruke om hele emnet «verdensrommet». Vi registrer at kompetansemålet «utviklingen fra befruktning til voksen» nå først kommer inn i kompetansemål etter 7. årstrinn. Vi mener det er viktig at barn tidlig får vite om denne utviklingen (vel og merke tilpasset sitt nivå), og vi undres derfor på om ikke dette målet også burde kommet inn etter 4. årstrinn. Ved å ta dette emnet inn tidligere i opplæringen tror vi, vi bedre kan legge til rette for at barn og unge har et bevisst forhold til egen kropp og egen utvikling. (VGO) S1 av 8 (2.Bakgrunn). Her står det at bakgrunnen for justeringen var å gjøre læreplanene relevant for alle utdanningsprogrammene og for å sikre en bedre progresjon i faget. Kompetansemålene skulle tilpasses opplæringen på ulike utdanningsprogram og slik ha relevans for alle elever. Jeg synes læreplanen ble mindre relevant da det ble «fastsatt» at alle studieretninger måtte ha de samme hovedområdene, og mener det var bedre tilpasset før da man kunne velge hovedområder til de ulike studieretningene. Ulempen var at det ble valgt ulikt på ulike skoler og at det kunne være uheldig hvis en elev byttet skole midt i året. Var også uheldig at de hadde ulike hovedområder fra Vg1 når de kom til påbygg. Men dette kunne vært løst ved å hatt de samme områdene til de samme Vg1 kursene, men alle Vg1 kursene burde ikke ha de samme. Det er stor forskjell på Vg1 HO og Vg1TIP for eksempel. S3 av 8 (4.2 Hovedområder i faget). Greit å ta bort hovedområdet Verdensrommet og fordele disse målene i andre hovedområder. S3 av 8 (4.3 Grunnleggende ferdigheter i faget). Endring av tekst. Dette synes jeg er «flisespikking» og kan ikke se at dette vil føre til noen stor forandring /større forståelse for elevene. S5 av 8 (4.4 Kompetansemål i faget). Forslag til nye kompetansemål; Vg1 ok. S7 av 8 (4.4 Kompetansemål i faget). Ta ut kompetansemål; Vg1 Bærekraftig utvikling: dette må jo da gjelde Vg1 studieforberedende utdanningsprogram? Er jo ikke lenger med på yrkesfag. S8 av 8 (5 Sluttvurdering). Bra med felles eksamensordning for elever og privatister.

4 S 10 av 11 (Bærekraftig utvikling). Første mål er tungt og vanskelig og forstå: prinsippene i Norges nasjonale strategi for bærekraftig utvikling. Bør vel også ha med noe om internasjonalt samarbeid? S 10 av 11 (Ernæring og helse) Hvor relevant er fordøyelsen for andre studieretninger enn HO? Bør kanskje tas bort. S 10 av 11 (Ernæring og helse). Drøfte spørsmål knyttet til Her er ernæring (+ livsstilssykdommer og soling) tatt bort. Bør vel ha med noe om ernæring når man skal snakke om slanking og spiseforstyrrelser? Vi synes også at soling og uv stråling er et viktig og interessant tema for elevene. S 10 av 11 (Energi for framtiden) For elevene er det ikke enkelt å beregne virkningsgraden. Norsk I norskfaget støtter vi styrkingen av skrivekompetansen i faget. Vi støtter også endringene i kompetansemålene. Vi opplever noen av kompetansemålene i faget som svært omfattende og til dels vidløftige og støtter derfor endringene som nå gjøres. Det er bra at man i kompetansemålene tydeliggjør at kravene i sidemål er lavere enn i hovedmålet. Utdanningsforbundet Halden ønsker også en debatt på hvorvidt elevene skal prøves i eksamen med skriftlig sidemål. Utdanningsforbundet Halden har diskutert alternativene til vurderingsformer, både blant faglærere på ungdomsskolene og i styret. Alternativ 2, med to standpunktkarakterer, dekker det synet de fleste lærerne har. Vi tror en skriftlig karakter vil styrke elevenes skriftlige kompetanse. Vi er likevel usikre på hvordan gjennomføringen av dette alternativet skal gjøres, slik at elevene får nok tid til å gjennomføre to oppgaver på de forskjellige målformene på samme dag. Høringsgruppa på en av ungdomsskolene støtter synet i alternativ 3 om at én skriftlig standpunktkarakter vil ha positive konsekvenser for arbeidsmengden for lærerne i faget. Samtidig ser de også at dette vil kunne ha fordeler med eksamensordningen i faget. Utdanningsforbundet Halden etterlyser et alternativ til vurderingsform uten skriftlig sidemål. Det foreligger et alternativ 3, uten skriftlig sidemål, men dette alternativet med bortfall av muntlig karakter ønsker vi ikke å støtte. - Det er positivt at formålsteksten er blitt strammet inn og kortet ned, slik at formålet kommer tydeligere frem. Positivt også at endringsforslaget presiserer at det norske språkmangfoldet er en ressurs for eleven. - Det er positivt at hovedområdet sammensatte tekster blir fjernet (ikke nødvendig som eget hovedområde). - Nye navn på de tre resterende hovedområdene fungerer godt og tydeliggjør hva som er innholdet. - Grunnleggende ferdigheter: Positivt med navneendring på to av ferdighetene (endring til muntlige ferdigheter fremhever det dialogiske aspektet, tidligere var fokus på tale). Det er også positivt at arbeidet med strategier er fremhevet i muntlige ferdigheter (tidligere omfattet av sammensatte tekster), slik at en sikrer fokus på individuell tilpasning. Teksten om digitale ferdigheter er blitt mer oppdatert i forhold til dagens skole. Tilføyelsen om utvikling synliggjør hvordan ferdighetene skal utvikles gjennom skoleløpet. - Kompetansemål: Endringer i de grunnleggende kompetansemålene tydeliggjør progresjonen godt og gjør målene mer like. Det er god balanse mellom ferdigheter og kulturdanning. - Det kan være positivt at kravene til skrivekompetanse blir mindre omfattende i sidemålet enn i hovedmålet. Samfunnsfag I punkt 4.2 innføres et nytt gjennomgående hovedområde, «Utforskeren». Vi opplever dette som noe rotete. Da dette er mer snakk om metodikk/arbeidsmåte, enn et hovedområde for faget. Foreslår derfor å stryke det fra dette punktet, men stiller oss positive til at det blir ført opp under eget underpunkt som omhandler metodikk/arbeidsmåter.

5 Høring- innføring av nye lærerplaner i valgfag på ungdomstrinnet. En oppsummering av innspill fra ad-hoc gruppe og debatten i fylkesstyret 29.januar. Læreplanene i valgfag: «Med verden som mål»: Ett av de nye valgfagene som er foreslått av direktoratet er; Med verden som mål hvor man skal presentere reisemål, planlegge ferier og reiser for andre, gjerne på flere språk. Innspill fra Østfold: Gir lærerplanen et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringen i faget? Læreplanen gir et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring i faget. Her er det muligheter til å få til noe på mange nivå. Aldersblandede grupper vil kunne fungere godt ved at elever fra ulike trinn arbeider sammen om et felles interessefelt, men det forutsetter at læreren legger forholdene til rette for å ivareta elevenes forutsetninger - gi elvene økt motivasjon og læring. Utdanningsforbundet Østfold stiller spørsmål om hvordan faget skal bygges opp over tre år, dersom noen elever ønsker samme fag gjennom hele ungdomsløpet. Ser behovet for noen nasjonale føringer på hvordan man skal gjennomføre et slikt tilbud lokalt. Lærerplanen er konkret og kan være lett å omsette til en mer detaljert årsplan/ periodeplan, men det krever at det settes av tid til det lokale arbeidet. De vide rammene som gis lærere/skolen, krever en del av læreren når det gjelder å bygge opp en lokal læreplan. Denne lokale handlefriheten kan igjen gi bla store ulikheter i opplæringen innad i kommunen. Læreplanen legger opp til et samarbeid med lokale aktører. Utdanningsforbundet Østfold vil påpeke at flere kommuner ikke har en egen turoperatør eller et reisebyrå. Det kan derfor bli en utfordring å finne en lokal samarbeidspartner. Ved siden av dette ble det diskutert om valgfaget er relatert til et yrke som er i utvikling i dagens samfunn. Hvor mange reisebyrå finnes egentlig i dag? Er dette en service-næring som er på vei ut, fordi flere og flere bla planlegger og bestiller sine reiser på nettet. Viser kompetansemålene hvilken kompetanse elevene kan nå? Det trenger ikke å bli så vanskelig å gjennomføre et opplegg som til en viss grad viser hvilken kompetanse elevene kan få. Utfordringer kan bli å vite eksakt hva eleven kan i forhold til målene, fordi de er veldig vide og viser mer hva elevene skal gjøre enn hvilken kompetanse de skal opparbeide seg. Kompetansemålene baseres på «utførelses-modellen», som skal bygge opp under at det skal være et praktisk fag. Dette kan gjøre vurderingen i faget vanskelig. Det kan være hensiktsmessig med fokus på prosessen, se på hvordan elevene jobber med faget fortløpende, ikke bare se på sluttproduktet. Utdanningsforbundet Østfold stiller spørsmål om sluttproduktet vil være god nok dokumentasjon/ grunnlag for vurdering. Ut fra dette bør det utarbeides

6 lokale retningslinjer for vurdering, og et veiledningshefte til faget i regi av nasjonale myndigheter med blant annet forslag til læringsmål. Dette for å unngå alt for store forskjeller ift å sette standpunktkarakterer på tvers av skoler og kommune- og fylkesgrenser. Har kompetansemålene et realistisk omfang ift timetallet i faget? Det kan det ha, men her gjelder det å legge lista slik at man får gjennomført det man skal innenfor tidsramma. Er grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene på en hensiktsmessig måte? Her kan man naturlig få brukt for alle de grunnleggende ferdighetene. Faget burde vært slått sammen med valgfaget: Internasjonalt samarbeid. Da disse to fagplanene er sammenfallende på flere punkter. Er læreplanen utformet slik at den legger til rette for praktisk opplæring? Ja, delvis. Det tas utgangspunkt i et verktøy som ungdommen er fortrolig med i dag. Digital kompetanse blir verdsatt. Valgfaget, slik Utdanningsforbundet Østfold ser det, er lagt opp på en slik måte at det bidrar i liten grad til økt praktisk aktivitet i grunnskolen. Dette er et rent teoretisk fag, som vil gi skolene et enda større trykk på bruk av digitale hjelpemidler. Det er ikke alle skoler som har kapasitet til å sette av datarom i så mange timer til ett fag. Bruken av 57 skoletimer til å planlegge en «tenkt» tur(er)vil for veldig mange være urealistisk å gjennomføre, og som igjen vil være lite motiverende for elevene ift egen innsats i faget. Noen anbefaler at man tar med kunnskapsmål fra «Mat og helse» på 10. trinn, slik at det kan legges inn noen praktiske bolker hvor eleven kan få lage mat fra andre land og lære om mattradisjoner. Andre mener at kunnskapsmål fra språkfagene som tilbys på skolen vil være mer sammenfallende med det nye valgfaget, «Med verden som mål». Det er positivt at man ønsker mer praktisk og mer motiverende undervisning, men Utdanningsforbundet Østfold er bekymret for om prosjektarbeid er den beste metoden for de elevene som i utgangspunktet trenger en god struktur og tydelige rammer. Det holder ikke bare med skolefag/undervisning som er mer praktisk rettet for å gi elvene økt motivasjon og læring. Er du enig i navnet på valgfaget eller har du forslag til nytt navn? Her spriker tilbakemeldingene noe, alt fra at «Med verden som mål» er en ok tittel som fanger opp at elevene skal planlegge å presentere ferier og reiser for andre, gjerne på flere språk, til at tittelen ikke gir en umiddelbar forståelse av hva faget handler om. Det kunne like gjerne vært geografi. For elevene vill kanskje «Reiseliv» gi mer mening. Kompetanse!

7 Hva med kompetanse hos lærerne som skal ha de nye valgfagene?.. Er det gjennomførbart ift de forutsetningene kompetansen som finnes ute i skolen. Utdanningsforbundet Østfold mener det er viktig at det stilles krav til kompetanse for å kunne undervise i valgfagene. Uten kompetansekrav hos lærerne undergraves kompetansesystemet man er i ferd med å bygge opp. ( hvor bla fagene norsk, matematikk, engelsk skal ha minst 60 stp for å undervise i på ungdomstrinnet.) Hva slags signaler gir dette utad. Vil dette forringe statusen til valgfagene?.. Tilbakemeldingen fra noen ungdomsskoler i Østfold ift implementering av høstens nye valgfag, viser at kompetansekravet praktiseres bare delvis i 2-3 av i alt 5 7 valgfag som tilbys på skolen. Flere signaliserer/ savner muligheten til å tilegne seg den kompetansen man har behov for. Viktig at man her ansvarlig gjør skoleeier på alle nivå, legger til rette for faglig oppfølging av lærere ved bla å benytte seg av videreutdannings-strategien,» Kompetanse for kvalitet»! Viktig at disse fagene ikke bare motiverer elevene, men også lærerne!! Viktig at lærerne får kompetanse! Gruppestørrelse i valgfag: Ved siden av dette må man også se på hvor store klasser/grupper man kan ha knyttet til pedagogisk forsvarlighet. Skjeler til VGO hvor det var satt av et «tak» på 15 elever pr. lærer på yrkesfag. Hva med å ha et tilsvarende «tak» på ungdomstrinnet. Erfaringer fra innføringen av høstens valgfag viser at mange mener det er forsvarlige grupper, mens andre påpeker at forsvarlig gruppestørrelse er veldig forskjellig fra fag til fag. Derfor viktig at det blir lagt noen tydelige føringer om å sette av bla tid til å vurdere hva som er forsvarlig på hver enkelt skole. I store grupper er det vanskelig å gjøre undervisningen praktisk. Ressurser: Viser ellers til høringen knyttet til Mld St 22 og utfordringer knyttet til materiell. Etter høstens innføring av de første valgfagene signalerer flere ungdomskoler i Østfold at det er mangelfulle ressurser til bla materiell. En annen side er at de færreste skoler har nok rom med stor nok kapasitet til store elevgrupper hvor undervisningen skal bygge på praktisk arbeid. Har man ikke gode nok fasiliteter kan valgfagene fort bli for teoretisk om det ikke kommer noen klare føringer ift begrensning av antall elever knyttet til pedagogisk forsvarlighet. Det er nødvendig med økonomiske midler både til materiell, ekskursjoner, kompetanseheving av lærere og tettere lærerdekning. Hverdagen ute i skolen er dessverre slik at sentrale myndigheter vedtar tiltak og reformer uten å øremerke midler til dette. Når så lokale myndigheter skal sette dette i verk, blir det en kamp innenfor allerede eksisterende driftsrammer et PRESS! Dette fører ikke til bedre kvalitet i undervisningen. Det må følge med «friske» midler slik at det ikke går på bekostning av annen undervisning.

8

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Notáhta Notat Min čuj./vår ref: 12/4173-19 Beaivi/Dato: 29.01.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Innledning Sametinget sender med dette på høring forslag til endringer i

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns-

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag Erfaringer eksamen 2013 1 Slik fordelte trekket seg i fylket: Engelsk: 624 elever Matematikk: 602 elever Norsk: 510 elever Norsk (NOR1415): 27 elever Klager: Engelsk: 6 Matematikk: 14 Norsk hovedmål: 24

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its

Detaljer

Høring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014

Høring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 22.02.2013 12/01566-24 Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142221 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 Eksamensmøte Molde 10.02.2015 v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 2 Om sluttvurdering i forskriften III. Sluttvurdering V: Eksamen 3-3/4-11 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) EKSAMEN 2015 Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) Hvilke fag? Skriftlig eksamen Matematikk Norsk Engelsk Muntlig

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Erfaringar frå eksamen 2012 Høyringar

Erfaringar frå eksamen 2012 Høyringar EKSAMEN HØYRINGAR 1 Erfaringar frå eksamen 2012 Høyringar 2 Norsk og engelsk Tilbakemelding: Tekstheftet i norsk og engelsk er for omfattande. Udir: Arbeidsmengda vil bli redusert våren 2013 3 Endringar

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013

Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013 Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 04.02.2013 Vår referanse: 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013 Dato: 12.02.13 Tid:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Oslo, 21.12.2011 Kunnskapsdepartementet Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Vi viser til departementets

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune skoleåret 2007/2008 Forord Programfag til valg er et fag som skal styrke det 13-årige skoleløpet, og legger opp til et

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i grunntrening i - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer