Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag

Transkript

1 Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag Utdanningsforbundet Østfold har sendt følgende gjennomgående læreplaner ut på høring: Engelsk Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag Norsk Samfunnsfag Høringen er sendt ut til samtlige lokallag og til ATV på de videregående skolene med føring på at lokallagene primært fokuserer på grunnskoledelen av læreplanene og at ATV fokuserer på den videregående delen/ perspektivet i læreplanene. Saken er også debattert i Fylkesstyret. Generelt har det kommet inn begrenset med tilbakemeldinger, og det er pekt på fra flere, både lokallag og ATV-er, at høringsfristen er knapp for en så omfattende høring, og at det foregår et parallelt løp på skolenivå med samme høring, med vesentlig senere høringsfrist. Utdanningsforbundet sier i sin invitasjon til høringen at: «Det er viktig at fylkeslagene benytter seg av innspill fra lærere som underviser i de aktuelle fagene når de utformer sine innspill.» Som et svar på dette, er samtlige svar fra lokallag og ATV-er lagt ved høringen. Som det framgår av disse, er det gjennomgående et positivt syn på endringene som er foreslått, selv om det er noen forslag til justeringer av disse. Videre sier Utdanningsforbundet at: «Direktoratet foreslår at kravene til skrivekompetanse i sidemålet blir mindre omfattende enn i hovedmålet. Når det gjelder vurderingsordningene, så skisserer Utdanningsdirektoratet tre ulike alternativer. De skiller seg fra hverandre når det gjelder antall standpunktkarakterer i faget, eksamensform og antall eksamensdager. Fylkeslaga må være spesielt oppmerksomme på disse spørsmålene i sine innspill «De innspill som har kommet vedrørende norskfaget, er fra lokallag, og har derved et grunnskoleperspektiv. Dog er det en noe annen vinkling på de videregående skolene. Der er det først og fremst den omfattende arbeidsmengden for lærere i faget som har fokus. Særlig i det avsluttende året. Derfor kan det være en god løsning å flytte eksamen i sidemålet til 2. skoleår og å gjøre eksamen obligatorisk. Dersom man fjerner egen standpunktkarakter i sidemål uten å gjøre eksamen obligatorisk, vil det svekke sidemålets status. I Fylkesstyrets behandling av saken, ble det pekt på at alternativet med å flytte eksamen i sidemål til VG2 vil løse noe av problemet med arbeidsmengde i 3. skoleår. Med tanke på at det sannsynligvis også vil bli et komprimert løp i 3. klasse (høring om plassering av eksamen), vil det være en god løsning. Fylkesstyret støtter ikke delt eksamen i norsk (to oppgaver- en dag). Fylkesstyret aksepterer at man senker kravet i skriftlig sidemål på ungdomstrinnet, men ikke på videregående. Eksamen i sidemål på videregående nivå, studiespesialiserende, må være obligatorisk. Fylkesstyret var også klar på at når nye fagområder og læringsmål tas inn i læreplanene, så må det også følge med nødvendig opplæring og ressurser til dette for lærerne. Det gjelder alle fag. Ut over dette var det en klar holdning for at forskerperspektivet kommer sterkere inn i fagene, som gjennom «Utforskaren» i samfunnsfag. Fylkesstyret støtter også at eksamen i naturfag på videregående for privatister blir tilsvarende ordinær eksamen i faget.

2 Det vises videre til innkomne kommentarer, gjengitt nedenfor (GS: fra lokallag, VGO: fra ATV/ videregående): Engelsk Utdanningsforbundet Fredrikstad stiller seg positive til endringsforslagene i læreplanen i engelsk og mener at de foreslåtte endringene gjør formålet mer presist og at grunnleggende ferdigheter i engelsk blir mer tydeliggjort. Matematikk (VGO) Til 4.2 Hovedområder i faget (side 3 av 8): De to hovedområdene Modellering og Funksjoner i praksis i fellesfaget 2P blir for omfattende. For elevgruppen som må ta kurset er det mer enn nok at en tar med lineære funksjonar, polynomfunksjonar av andre grad og eksponentialfunksjonar. Under Funksjoner i praksis bør siste del av punktet - finne gjennomsnittleg vekstfart og tilnærmingsverdiar for momentan vekstfart tas ut fra det foreslåtte kompetansemålet. Til 4.4 Kompetansemål i faget (side 6 av 8): Ta ut kompetansemål Støtter forslaget om å ta ut de to kompetansemålene under Sannsynl. i matematikk 1T. Omfanget blir likevel mer enn stort nok etter eventuelt vedtak om reduksjon. I matematikk anser vi endringene som fornuftige og gode. Flere målformuleringer er blitt mer presise og det gir mindre rom tolkning av måloppnåelse. Vi støtter endringene som blir lagt frem. Vi ser ikke at Tydelig progresjon i muntlige ferdigheter, skrive, lese, regne og digitale ferdigheter. Vi ser det viktig at det blir en progresjon i muntlige ferdigheter - positivt. At algebra er styrket ser vi på som positivt. At enkelte er fjernet, endrer ikke noe. Vi ser ikke at den nye læreplanen vil skape merarbeid for lærere eller den store forandringen i undervisningen. Det er viktig at det er fokus på de grunnleggende ferdighetene i faget. Naturfag (VGO) Til 4.3: Støtter forslaget om endringer av betegnelsene på to grunnleggende ferdigheter og begrunnelsene for disse. Til 4.4: Støtter forslaget om å styrke hovedområdet Forskerspiren med nye kompetansemål, spesielt det nye kompetansemålet på vg1. Tror det kan gjøre faget mer aktuelt og interessant for flere elever og virke motiverende. Er enig i at kompetansen i hovedområdet Verdensrommet er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder og at kompetansemålet «forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet.» bør tas ut. Er derimot ikke enig i at endringene reduserer den tematiske bredden i naturfag, siden temaene likevel ivaretas i andre kompetansemål. Støtter ikke forslaget om å ta ut de to kompetansemålene i Bærekraftig utvikling. Da blir kompetansemålet om faktorer som virker inn på størrelsen av en populasjon (prikkpunkt 2) stående isolert som økologisk emne, og det blir vanskelig å ivareta dette uten å ha studert et økosystem både teoretisk og ved feltarbeid. Engasjement i miljøspørsmål styrkes av kjennskap til naturen, så disse kompetansemålene bør beholdes. Til 5: Støtter forlaget om endringer i eksamensordningen for privatister, slik at de får samme eksamensordning som elever.

3 1. målene etter 10.trinn bør også inneholde mer aktive/praktiske verb, slik at man "tvinges" ut i nærområdet og bort fra bøkene. 2. I den reviderte utgaven står det som følger under hovedmålet for faget, mangfoldet i naturfag. Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Vi stusser over «kunnskap om biotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspillet i naturen». Hva med de abiotiske faktorene? Dette er også faktorer som vil påvirke et økosystem, og samspillet i naturen. Vi registrer at hovedmålet «Verdensrommet» har blitt en del av hovedområdet «Fenomener og stoffer». I bokmålsordboka er ordet fenomen oversatt til «det som oppfattes av sansene, noe merkelig og ualminnelig». Følgende er hentet fra SNL: «I dagligtale betegnelse for en begivenhet eller ting av høyst usedvanlig karakter». Vi kan forstå hvorfor man har valgt å flytte emnet verdensrommet under fenomener og stoffer, det er jo mye uvanlig med verdensrommet! Men da man i dag har så bred kunnskap om emnet verdensrommet, stiller vi spørsmålstegn ved om ordet fenomen er det korrekte ordet å bruke om hele emnet «verdensrommet». Vi registrer at kompetansemålet «utviklingen fra befruktning til voksen» nå først kommer inn i kompetansemål etter 7. årstrinn. Vi mener det er viktig at barn tidlig får vite om denne utviklingen (vel og merke tilpasset sitt nivå), og vi undres derfor på om ikke dette målet også burde kommet inn etter 4. årstrinn. Ved å ta dette emnet inn tidligere i opplæringen tror vi, vi bedre kan legge til rette for at barn og unge har et bevisst forhold til egen kropp og egen utvikling. (VGO) S1 av 8 (2.Bakgrunn). Her står det at bakgrunnen for justeringen var å gjøre læreplanene relevant for alle utdanningsprogrammene og for å sikre en bedre progresjon i faget. Kompetansemålene skulle tilpasses opplæringen på ulike utdanningsprogram og slik ha relevans for alle elever. Jeg synes læreplanen ble mindre relevant da det ble «fastsatt» at alle studieretninger måtte ha de samme hovedområdene, og mener det var bedre tilpasset før da man kunne velge hovedområder til de ulike studieretningene. Ulempen var at det ble valgt ulikt på ulike skoler og at det kunne være uheldig hvis en elev byttet skole midt i året. Var også uheldig at de hadde ulike hovedområder fra Vg1 når de kom til påbygg. Men dette kunne vært løst ved å hatt de samme områdene til de samme Vg1 kursene, men alle Vg1 kursene burde ikke ha de samme. Det er stor forskjell på Vg1 HO og Vg1TIP for eksempel. S3 av 8 (4.2 Hovedområder i faget). Greit å ta bort hovedområdet Verdensrommet og fordele disse målene i andre hovedområder. S3 av 8 (4.3 Grunnleggende ferdigheter i faget). Endring av tekst. Dette synes jeg er «flisespikking» og kan ikke se at dette vil føre til noen stor forandring /større forståelse for elevene. S5 av 8 (4.4 Kompetansemål i faget). Forslag til nye kompetansemål; Vg1 ok. S7 av 8 (4.4 Kompetansemål i faget). Ta ut kompetansemål; Vg1 Bærekraftig utvikling: dette må jo da gjelde Vg1 studieforberedende utdanningsprogram? Er jo ikke lenger med på yrkesfag. S8 av 8 (5 Sluttvurdering). Bra med felles eksamensordning for elever og privatister.

4 S 10 av 11 (Bærekraftig utvikling). Første mål er tungt og vanskelig og forstå: prinsippene i Norges nasjonale strategi for bærekraftig utvikling. Bør vel også ha med noe om internasjonalt samarbeid? S 10 av 11 (Ernæring og helse) Hvor relevant er fordøyelsen for andre studieretninger enn HO? Bør kanskje tas bort. S 10 av 11 (Ernæring og helse). Drøfte spørsmål knyttet til Her er ernæring (+ livsstilssykdommer og soling) tatt bort. Bør vel ha med noe om ernæring når man skal snakke om slanking og spiseforstyrrelser? Vi synes også at soling og uv stråling er et viktig og interessant tema for elevene. S 10 av 11 (Energi for framtiden) For elevene er det ikke enkelt å beregne virkningsgraden. Norsk I norskfaget støtter vi styrkingen av skrivekompetansen i faget. Vi støtter også endringene i kompetansemålene. Vi opplever noen av kompetansemålene i faget som svært omfattende og til dels vidløftige og støtter derfor endringene som nå gjøres. Det er bra at man i kompetansemålene tydeliggjør at kravene i sidemål er lavere enn i hovedmålet. Utdanningsforbundet Halden ønsker også en debatt på hvorvidt elevene skal prøves i eksamen med skriftlig sidemål. Utdanningsforbundet Halden har diskutert alternativene til vurderingsformer, både blant faglærere på ungdomsskolene og i styret. Alternativ 2, med to standpunktkarakterer, dekker det synet de fleste lærerne har. Vi tror en skriftlig karakter vil styrke elevenes skriftlige kompetanse. Vi er likevel usikre på hvordan gjennomføringen av dette alternativet skal gjøres, slik at elevene får nok tid til å gjennomføre to oppgaver på de forskjellige målformene på samme dag. Høringsgruppa på en av ungdomsskolene støtter synet i alternativ 3 om at én skriftlig standpunktkarakter vil ha positive konsekvenser for arbeidsmengden for lærerne i faget. Samtidig ser de også at dette vil kunne ha fordeler med eksamensordningen i faget. Utdanningsforbundet Halden etterlyser et alternativ til vurderingsform uten skriftlig sidemål. Det foreligger et alternativ 3, uten skriftlig sidemål, men dette alternativet med bortfall av muntlig karakter ønsker vi ikke å støtte. - Det er positivt at formålsteksten er blitt strammet inn og kortet ned, slik at formålet kommer tydeligere frem. Positivt også at endringsforslaget presiserer at det norske språkmangfoldet er en ressurs for eleven. - Det er positivt at hovedområdet sammensatte tekster blir fjernet (ikke nødvendig som eget hovedområde). - Nye navn på de tre resterende hovedområdene fungerer godt og tydeliggjør hva som er innholdet. - Grunnleggende ferdigheter: Positivt med navneendring på to av ferdighetene (endring til muntlige ferdigheter fremhever det dialogiske aspektet, tidligere var fokus på tale). Det er også positivt at arbeidet med strategier er fremhevet i muntlige ferdigheter (tidligere omfattet av sammensatte tekster), slik at en sikrer fokus på individuell tilpasning. Teksten om digitale ferdigheter er blitt mer oppdatert i forhold til dagens skole. Tilføyelsen om utvikling synliggjør hvordan ferdighetene skal utvikles gjennom skoleløpet. - Kompetansemål: Endringer i de grunnleggende kompetansemålene tydeliggjør progresjonen godt og gjør målene mer like. Det er god balanse mellom ferdigheter og kulturdanning. - Det kan være positivt at kravene til skrivekompetanse blir mindre omfattende i sidemålet enn i hovedmålet. Samfunnsfag I punkt 4.2 innføres et nytt gjennomgående hovedområde, «Utforskeren». Vi opplever dette som noe rotete. Da dette er mer snakk om metodikk/arbeidsmåte, enn et hovedområde for faget. Foreslår derfor å stryke det fra dette punktet, men stiller oss positive til at det blir ført opp under eget underpunkt som omhandler metodikk/arbeidsmåter.

5 Høring- innføring av nye lærerplaner i valgfag på ungdomstrinnet. En oppsummering av innspill fra ad-hoc gruppe og debatten i fylkesstyret 29.januar. Læreplanene i valgfag: «Med verden som mål»: Ett av de nye valgfagene som er foreslått av direktoratet er; Med verden som mål hvor man skal presentere reisemål, planlegge ferier og reiser for andre, gjerne på flere språk. Innspill fra Østfold: Gir lærerplanen et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringen i faget? Læreplanen gir et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring i faget. Her er det muligheter til å få til noe på mange nivå. Aldersblandede grupper vil kunne fungere godt ved at elever fra ulike trinn arbeider sammen om et felles interessefelt, men det forutsetter at læreren legger forholdene til rette for å ivareta elevenes forutsetninger - gi elvene økt motivasjon og læring. Utdanningsforbundet Østfold stiller spørsmål om hvordan faget skal bygges opp over tre år, dersom noen elever ønsker samme fag gjennom hele ungdomsløpet. Ser behovet for noen nasjonale føringer på hvordan man skal gjennomføre et slikt tilbud lokalt. Lærerplanen er konkret og kan være lett å omsette til en mer detaljert årsplan/ periodeplan, men det krever at det settes av tid til det lokale arbeidet. De vide rammene som gis lærere/skolen, krever en del av læreren når det gjelder å bygge opp en lokal læreplan. Denne lokale handlefriheten kan igjen gi bla store ulikheter i opplæringen innad i kommunen. Læreplanen legger opp til et samarbeid med lokale aktører. Utdanningsforbundet Østfold vil påpeke at flere kommuner ikke har en egen turoperatør eller et reisebyrå. Det kan derfor bli en utfordring å finne en lokal samarbeidspartner. Ved siden av dette ble det diskutert om valgfaget er relatert til et yrke som er i utvikling i dagens samfunn. Hvor mange reisebyrå finnes egentlig i dag? Er dette en service-næring som er på vei ut, fordi flere og flere bla planlegger og bestiller sine reiser på nettet. Viser kompetansemålene hvilken kompetanse elevene kan nå? Det trenger ikke å bli så vanskelig å gjennomføre et opplegg som til en viss grad viser hvilken kompetanse elevene kan få. Utfordringer kan bli å vite eksakt hva eleven kan i forhold til målene, fordi de er veldig vide og viser mer hva elevene skal gjøre enn hvilken kompetanse de skal opparbeide seg. Kompetansemålene baseres på «utførelses-modellen», som skal bygge opp under at det skal være et praktisk fag. Dette kan gjøre vurderingen i faget vanskelig. Det kan være hensiktsmessig med fokus på prosessen, se på hvordan elevene jobber med faget fortløpende, ikke bare se på sluttproduktet. Utdanningsforbundet Østfold stiller spørsmål om sluttproduktet vil være god nok dokumentasjon/ grunnlag for vurdering. Ut fra dette bør det utarbeides

6 lokale retningslinjer for vurdering, og et veiledningshefte til faget i regi av nasjonale myndigheter med blant annet forslag til læringsmål. Dette for å unngå alt for store forskjeller ift å sette standpunktkarakterer på tvers av skoler og kommune- og fylkesgrenser. Har kompetansemålene et realistisk omfang ift timetallet i faget? Det kan det ha, men her gjelder det å legge lista slik at man får gjennomført det man skal innenfor tidsramma. Er grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene på en hensiktsmessig måte? Her kan man naturlig få brukt for alle de grunnleggende ferdighetene. Faget burde vært slått sammen med valgfaget: Internasjonalt samarbeid. Da disse to fagplanene er sammenfallende på flere punkter. Er læreplanen utformet slik at den legger til rette for praktisk opplæring? Ja, delvis. Det tas utgangspunkt i et verktøy som ungdommen er fortrolig med i dag. Digital kompetanse blir verdsatt. Valgfaget, slik Utdanningsforbundet Østfold ser det, er lagt opp på en slik måte at det bidrar i liten grad til økt praktisk aktivitet i grunnskolen. Dette er et rent teoretisk fag, som vil gi skolene et enda større trykk på bruk av digitale hjelpemidler. Det er ikke alle skoler som har kapasitet til å sette av datarom i så mange timer til ett fag. Bruken av 57 skoletimer til å planlegge en «tenkt» tur(er)vil for veldig mange være urealistisk å gjennomføre, og som igjen vil være lite motiverende for elevene ift egen innsats i faget. Noen anbefaler at man tar med kunnskapsmål fra «Mat og helse» på 10. trinn, slik at det kan legges inn noen praktiske bolker hvor eleven kan få lage mat fra andre land og lære om mattradisjoner. Andre mener at kunnskapsmål fra språkfagene som tilbys på skolen vil være mer sammenfallende med det nye valgfaget, «Med verden som mål». Det er positivt at man ønsker mer praktisk og mer motiverende undervisning, men Utdanningsforbundet Østfold er bekymret for om prosjektarbeid er den beste metoden for de elevene som i utgangspunktet trenger en god struktur og tydelige rammer. Det holder ikke bare med skolefag/undervisning som er mer praktisk rettet for å gi elvene økt motivasjon og læring. Er du enig i navnet på valgfaget eller har du forslag til nytt navn? Her spriker tilbakemeldingene noe, alt fra at «Med verden som mål» er en ok tittel som fanger opp at elevene skal planlegge å presentere ferier og reiser for andre, gjerne på flere språk, til at tittelen ikke gir en umiddelbar forståelse av hva faget handler om. Det kunne like gjerne vært geografi. For elevene vill kanskje «Reiseliv» gi mer mening. Kompetanse!

7 Hva med kompetanse hos lærerne som skal ha de nye valgfagene?.. Er det gjennomførbart ift de forutsetningene kompetansen som finnes ute i skolen. Utdanningsforbundet Østfold mener det er viktig at det stilles krav til kompetanse for å kunne undervise i valgfagene. Uten kompetansekrav hos lærerne undergraves kompetansesystemet man er i ferd med å bygge opp. ( hvor bla fagene norsk, matematikk, engelsk skal ha minst 60 stp for å undervise i på ungdomstrinnet.) Hva slags signaler gir dette utad. Vil dette forringe statusen til valgfagene?.. Tilbakemeldingen fra noen ungdomsskoler i Østfold ift implementering av høstens nye valgfag, viser at kompetansekravet praktiseres bare delvis i 2-3 av i alt 5 7 valgfag som tilbys på skolen. Flere signaliserer/ savner muligheten til å tilegne seg den kompetansen man har behov for. Viktig at man her ansvarlig gjør skoleeier på alle nivå, legger til rette for faglig oppfølging av lærere ved bla å benytte seg av videreutdannings-strategien,» Kompetanse for kvalitet»! Viktig at disse fagene ikke bare motiverer elevene, men også lærerne!! Viktig at lærerne får kompetanse! Gruppestørrelse i valgfag: Ved siden av dette må man også se på hvor store klasser/grupper man kan ha knyttet til pedagogisk forsvarlighet. Skjeler til VGO hvor det var satt av et «tak» på 15 elever pr. lærer på yrkesfag. Hva med å ha et tilsvarende «tak» på ungdomstrinnet. Erfaringer fra innføringen av høstens valgfag viser at mange mener det er forsvarlige grupper, mens andre påpeker at forsvarlig gruppestørrelse er veldig forskjellig fra fag til fag. Derfor viktig at det blir lagt noen tydelige føringer om å sette av bla tid til å vurdere hva som er forsvarlig på hver enkelt skole. I store grupper er det vanskelig å gjøre undervisningen praktisk. Ressurser: Viser ellers til høringen knyttet til Mld St 22 og utfordringer knyttet til materiell. Etter høstens innføring av de første valgfagene signalerer flere ungdomskoler i Østfold at det er mangelfulle ressurser til bla materiell. En annen side er at de færreste skoler har nok rom med stor nok kapasitet til store elevgrupper hvor undervisningen skal bygge på praktisk arbeid. Har man ikke gode nok fasiliteter kan valgfagene fort bli for teoretisk om det ikke kommer noen klare føringer ift begrensning av antall elever knyttet til pedagogisk forsvarlighet. Det er nødvendig med økonomiske midler både til materiell, ekskursjoner, kompetanseheving av lærere og tettere lærerdekning. Hverdagen ute i skolen er dessverre slik at sentrale myndigheter vedtar tiltak og reformer uten å øremerke midler til dette. Når så lokale myndigheter skal sette dette i verk, blir det en kamp innenfor allerede eksisterende driftsrammer et PRESS! Dette fører ikke til bedre kvalitet i undervisningen. Det må følge med «friske» midler slik at det ikke går på bekostning av annen undervisning.

8