Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
|
|
- Aina Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring. Formålet må også inneholde samspill mellom mennesker, gruppeprosesser og fellesskapsbygging. FUG savner verdigrunnlaget fra Generell del, f.eks. inkludering, mangfold, solidaritet og likeverd som grunnlag for dannelse og deltakelse i demokrati. Det lokale perspektivet som lokalhistorie, lokalgeografi og lokaldemokrati mangler. Grunnleggende kunnskap om dette bør defineres som en del av samfunnsfagets formål.2 Det er samsvar mellom formål og kompetansemål i faget. Kompetansemålene er vage og mangelfulle, og det er ikke lett å se samsvar mellom formål og kompetansemål..3 Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Formålsbeskrivelsen gir til en viss grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Etter FUGs mening mangler imidlertid vktige områder (se kommentarer til punkt.). FUG hadde forventet et bredere grunnlag for målbeskrivelsen. Struktur
2 NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din 2. Hovedområdene angir de sentrale innholds- og/eller funksjonsområdene i faget på en god måte. Geografi - hovedområdene angir de sentrale innholdsområdene på en god måte Historie - fokus på den sosiokulturelle utviklingen er mangelfull Samfunnskunnskap - lite fokus på holdningsdannelse og fellesskapsbygging, mangfold, likeverd og inkludering 2.2 Teksten om grunnleggende ferdigheter i faget viser hvordan ferdighetene er viktige for utvikling av fagkompetansen og som en del av fagkompetansen. Å mestre de grunnleggende ferdighetene er en forutsetning i dette faget. Kompetansemål i faget NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din 3. Kompetansemålene i faget angir den kompetansen elevene skal utvikle for dagens samfunn og med tanke på framtiden. FUG savner evne til kommunikasjon, evne til å uttrykke seg, lytte, ta andres perspektiv, det flerkulturelle som en ressurs, vise respekt og toleranse i praksis i henhold til demokratiske verdier og likeverd. FUG savner også fokus på majoritets- og minoritetsperspektivet. FUG mener at læreplanen har er altfor smalt perspektiv på historisk utvikling, f.eks. når det gjelder fellestrekk mellom utvikling av ulike lands kulturer med fundament i norsk hisltorie.
3 3.2 Kompetansemålene gir rom for tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er en forutsetning for å nå kompetansemålene. Hvorvidt det lykkes, er avhengig av lærernes kompetanse, kvalifikasjoner og egnethet. Den store utfordringen er i møtet mellom eleven, læreren og lærestoffet. 3.3 Kompetansemålene sikrer god progresjon i elevenes læring. 3.4 Kompetansemålene er på et realistisk ambisjonsnivå i forhold til omfanget av faget (timetallet). 3.5 Kompetansemålene er realistiske i forhold til trinnet de er formulert for. En del av målene er mangelfulle og vage, og derfor er det vanskelig å vurdere hvor realistiske de er. 3. De grunnleggende ferdighetene er ivaretatt i kompetansemålene på fagets premisser.
4 3.7 Kompetansemålene gir grunnlag for å vurdere kompetansen som elevene har utviklet i faget. 3.8 Direktoratet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om også andre fag bør ha kompetansemål etter 2. årstrinn, og foreslå hvilke mål det kan være. Kompetansmål bør fastsettes etter hvert årstrinn i alle fag. 3.9 Ifølge opplæringsloven -4 skal elevene ha opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagene. Det samiske innholdet i forslaget til læreplaner for fag er ivaretatt.
5 Vurderingsordningen NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din 4. Utdanningsdirektoratet ønsker en samordnet begrepsbruk, og foreslår å erstatte begrepet avgangsprøve i grunnskolen med begrepet eksamen. Begrepet eksamen skal brukes gjennomgående i hele grunnopplæringen. Generelle kommentarer NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Kommentarer Kommentarer I samfunnsfaget er det for lite fokus på likeverd og holdninger, hvordan holdninger påvirker samspill mellom mennesker, hvordan holdninger dannes og hvordan de kan endres til det beste for den enkelte og fellesskapet. FUG savner en vektlegging av det lokale perspektivet som lokalhistorie, lokalgeografi og lokaldemokrati. Det er også lite fokus på globalisering og internasjonaliseringsprosessen som Norge er en del av. Hvordan påvirker det enkeltindividet, lokalsamfunnet og landet? Demokrati Interesse for å engasjere seg i samfunnet forutsetter at elevene og individet føler seg involvert i et fellesskap. I en tid hvor det fokuseres mye på enkeltindividet, er det viktig å få frem betydningen av fellesskapet, balansen mellom fellesskap og individ samt den gjensidige avhengigheten disse to befinner seg i. Skolen er et sted som er og skal være tuftet på fellesskap, samspill og mangfold blant elevene. Trening i demokrati innebærer også at alle elever opplever å få komme til orde og at læreren gir elevens bidrag en verdi. Det er viktig å fokusere på elevens tale- og lyttekompetanse. Dette burde være en del av basisferdighetene og henger også i meget stor sammen med problematikken rundt ro og orden i klassene (ref. elevinspektørenes undersøkelser). De frivillige organisasjoners viktige rolle lokalt, nasjonalt og internasjonalt både i forhold til demokratiet og i forhold til verdiformidling og dugnad - må også inkluderes i faget. Minoriteter Det bør settes fokus på forholdet mellom minoriteter og majoriteten på et generelt plan og ikke på et spesifikt plan. Det står for eksempel detaljert om homoseksuelle, men ikke om funksjonshemmede og språklige, religiøse og kulturelle minoriteter. Maktforhold og
6 menneskerettigheter og hvem som kan være i en minoritetssituasjon, er viktige innfallsvinkler. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har konsentrert sin uttalelse om læreplanene for grunnskolen ( 0. årstrinn). Nedenfor følger noen generelle kommentarer til læreplanene for fag. Uttalelsene til de enkelte fagene er lagt inn i høringsmalene og sendt elektronisk til Utdanningsdirektoratet. Læreplangruppenes forslag til planer - et bedre utgangspunkt Etter FUGs mening var læreplangruppenes forslag til planer som ble offentliggjort i desember 2004, bedre enn de foreliggende høringsutkastene. Beskrivelse av formålet med fagene var mer presise, og planene var også mer innholdsbestemte enn de foreliggende utkastene. FUG stiller seg undrende til at nasjonale myndigheter har gjort så grunnleggende endringer i fagmiljøenes forslag. Liten sammenheng med Generell del FUG etterlyser en klarere tilknytning til og sammenheng mellom Generell del, Læringsplakaten og de enkelte læreplanene for fag. FUG ønsker at den generelle delen reflekteres på en tydeligere måte i målene for enkeltfagene. Det er viktig at grunnleggende verdier og holdninger også er synlige i målene for enkeltfagene. Sammenhengen mellom generell del, prinsippene i Læringsplakaten og fagplanene må også komme tydelig fram i den enkelte skoles planer og praksis. FUG savner en eksplisitt vektlegging av tilpasset opplæring i enkeltfagene. Tilpasset opplæring er en forutsetning for mestringsopplevelse og for å nå kompetansemålene. Tilpasset opplæring ivaretar mangfoldet og ulikhetene blant elevene i en inkluderende skole. Mindre detaljert De nye læreplanene er mindre detaljert enn L 97. Dette er intensjonen, men det kan nå bli enda mer krevende for lærerne å lage lokale planer. Planutkastene er etter FUGs mening vage og til dels utydelige og gir liten informasjon om hva elevene skal lære på de ulike trinnene. Som mødre og fedre ønsker vi å vite hva våre barn skal lære og hva de skal forventes å kunne fra år til år, slik at vi best mulig kan følge opp barna hjemme og slik at vi vet hva vi kan forvente at skolen gjør. Dersom intensjonen er at foreldrene gjennom de nye læreplanene skal få et tydeligere bilde av hva elevene skal mestre, stiller FUG spørsmålstegn ved om kompetansemål for 4., 7. og 0. trinn bidrar til å innfri dette. Hva med årene i mellom? Når skal vi vite om målene er nådd? Det blir vanskelig for foreldre å følge med i opplæringen når det bare er kompetansemål etter 4., 7. og 0. trinn. FUG anbefaler at det utarbeides kompetansemål etter hvert trinn etter 2. årstrinn, i det minste bør det utarbeides veiledende kompetansemål for hvert år. Ved å innføre begrepet "veiledende kompetansemål" så beholdes hovedstrukturen med 4., 7. og 0. år, og det gir en viss frihet til å fravike årsmålene fordi de er veiledende. Men for dem som utvikler læremidler, vil det være et tydelig signal om hva som forventes. Foreldre må kreve at skolen lager tydelige lokale årsplaner, og at det utarbeides periodeplaner m.m. som gir foreldrene konkret informasjon om opplæringen. Foreldre bør oppfordres til å engasjere seg i lokalt læreplanarbeid, og skolen må invitere til et samarbeid om lokale årsplaner for den enkelte skole. Når de fleste målene er så vidt vagt formulert, gis det rom for stor variasjon mellom skolene/lærerne når det
7 gjelder kriterier for fastsetting av karakterer. Det vil variere hva den enkelte skole/lærer legger i av måloppnåelse. FUG mener planene mangler føringer og presiseringer for god kommunikasjon med elever og foreldre når det gjelder kriterier for vurdering. Hvem skal styre innholdet? I mange fag står det lite konkret om hva elevene skal lære, og når det nå ikke lenger er en offentlig godkjenning av lærebøkene, er det svært uklart hvem som egentlig beslutter hva barn og unge skal lære. Blir det lærerne eller lærebokforfatterne som kommer til å styre innholdet i skolen? Blir opplæringen etter de nye læreplanene enda mer enn før styrt av forfatterne som skriver de mest brukte læreverkene? Eller blir det den enkelte lærer som bestemmer innholdet i opplæringen? FUG mener skolene får en enorm oppgave med å konkretisere planene, særlig på barnetrinnet der lærere forventes å skulle undervise i nær sagt alle fag. FUG er bekymret for at nasjonale prøver blir bestemmende for innholdet i undervisningen. Nasjonale prøver tester bare en del av det elevene forventes å kunne. Når kompetansemålene i hovedsak er formulert på 4., 7. og 0.trinn, og nasjonale prøver gjennomføres på de samme trinnene, mener FUG det er en reell fare for at innholdet i de nasjonale prøvene i alt for høy blir styrende for opplæringen. Det brede spekteret av mål og alt det som ikke så lett lar seg prøve og veie, kan bli nedprioritert. Sprik i konkretiseringsnivået En av intensjonene med reformen er at skolene skal få større frihet med hensyn til metodevalg. FUG er positiv til dette, men det forutsetter dyktige lærere som kan tilrettelegge undervisningen slik at alle elever kan få opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Dyktige lærere samarbeider også med alle foreldre, ber om informasjon fra foreldrene og drøfter hva som er den beste tilretteleggingen for hver enkelt. Mange av fagplanene har etter det vi kan forstå likevel tydelige føringer på metodevalg. Etter FUGs mening er det store sprik mellom de enkelte fagplanene når det gjelder konkretisering av innhold og metode (jf. innholdsmomenter i KRL-planen i forhold til norsk-planen). Mer teoretisk FUG er svært redd for at opplæringen kan bli enda mer teoretisk enn den er i dag. Når 2. fremmedspråk blir obligatorisk og nasjonale prøver gjennomføres flere ganger i skoleløpet, mener vi det er en reell fare for at praktiske ferdigheter og holdningsskapende arbeid ikke prioriteres. FUG er også skeptisk til at fokus på de grunnleggende ferdigheter skal vektlegges i fag som f. eks. musikk og kroppsøving. Under formål for kroppsøving vektlegger planen mestring og glede. Etter FUGs mening bør kroppsøving være et fristed for mestring og glede, også for alle som sliter med norsk og matematikk. Lite om hjem-skolesamarbeid L 97, med sitt kapittel 2 om prinsipper og retningslinjer, konkretiserer føringene for hjem-skolesamarbeid mer enn det vi mener Læringsplakaten gjør. Der hvor verdigrunnlaget mellom hjem og skole ikke er felles, blir det viktig med tett samarbeid med hjemmet. Tilpasset opplæring krever tilpasset samarbeid med hjemmet. Læreplanene for fag sier ingenting om hjem-skole-samarbeid. Ferdighet til samarbeid og egenrefleksjon, og samarbeid mellom hjem og skole bør være med i alle fag. For liten vektlegging av det lokale perspektivet og av norsk språk og kulturarv Det globale perspektivet er sterkt framme i
8 læreplanene. Det er liten vektlegging av det lokale. FUG ønsker et sterkere fokus på lokalt lærestoff, for eksempel lokal historie og lokale tradisjoner i flere av fagene. FUG ønsker fokus på det norske språket i hele grunnopplæringen, ikke kun som et fag, men fokus på det norske språk som det viktigste virkemiddelet for tilhørighet og fellesskapsdannelse. Grunnleggende ferdigheter en tvangstrøye? De grunnleggende ferdighetene gis relativt stor plass i alle fagplanene, med mange gjentagelser. Det enkelte fags egenart blir etter FUGs mening svekket i flere tilfeller. Vi spør oss også om de grunnleggende ferdigheter er like relevante i alle fag, og om vektlegging av grunnleggende ferdigheter går for mye på bekostning av de enkelte fags tradisjoner og egenart. Høyt tempo Vi ser for oss at skolene går en meget arbeidskrevende periode i møte målene skal konkretiseres og innhold skal velges. Skolene må gis tid og ressurser til å drive lokalt læreplanarbeid før planene settes i verk. Planene bør ikke vedtas nå Arbeid med innhold og ordlyd i læreplanen bør foregå over lengre tid på ulike nivåer i skole og samfunn, og kanskje være en vedvarende prosess, i stedet for et rykk hvert tiende år. Det tar tid og krever refleksjon å fange og formulere de verdiene og den tradisjon det er verd å gi videre til barna våre. FUG anbefaler sterkt at læreplanene ikke vedtas nå, men heller prøves ut ved noen skoler kommende skoleår. Da får en mulighet til å samle erfaring, slik at de kan bearbeides, justeres og endres i tråd med erfaring og evalueringsresultater. På denne måten kan planene kvalitetssikres før de vedtas. Vi mener at dette er av stor betydning, ikke minst fordi de foreliggende læreplaner skiller seg vesentlig ut fra dagens læreplaner i L 97. FUG anbefaler at nasjonal innføring av nye læreplaner utsettes til skoleåret 2007/08.
Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes
DetaljerNorsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
DetaljerEngelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
DetaljerKost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den
DetaljerMusikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes
DetaljerHøring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerForsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019
Forsøkslæreplanene for FVO En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Innhold Formålsparagrafen Struktur og innhold i forsøkslæreplanene Kompetansebegrepet Lokalt læreplanarbeid Forsøkslæreplanene
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG
RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerHøringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag
Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.
DetaljerHøringsbrev Ny læreplan i fordypning i matematikk på ungdomstrinnet
Side 1 av 6 VÅRE SAKSBEHANDLERE Ellen Marie Bech, Avdeling for læreplanutvikling FRIST FOR UTTALELSE 15.0.2015 PUBLISERT DATO 1.01.2015 VÅR REFERANSE 2015/237 Høringsbrev Ny læreplan i fordypning i matematikk
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerHøringssvar fra Utdanningsforbundet - justering av læreplan for samfunnsfag
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 25.02.2013 13/00011-15 Rune Baklien Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 24142219 forskning Utdanningsdirektoratet
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerHva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerVedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerINVITASJON TIL HØRING OM LÆREPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I GRUNNSKOLEN
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800424 : E: B13 : Kari Bente Daae Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 03.03.2008 15/08 INVITASJON TIL
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerHøring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S)
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Dato: 18.06.2019 Vår ref.: HEJ Deres ref.: Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) Finans Norge
DetaljerNivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.
Til alle elever på 7.trinn I 8.klasse får du to økter (2 klokketimer) i uka med fremmedspråk, fordypning i engelsk eller arbeidslivsfag. På vedlagte skjema skal du krysse av for valget ditt. Skjemaet leverer
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerKommunal læreplan i Utdanningsvalg
Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom
DetaljerHøringssvar Bråten barnehage
Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerFagfornyelsen innspillsrunde skisser til læreplaner i KRLE og religion og etikk
Fagfornyelsen innspillsrunde skisser til læreplaner i KRLE og religion og etikk Uttalelse - Den norske kirke - Kirkerådet Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerEksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:
Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerKompetansebegrepet i Kunnskapsløftet
Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerInnsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen
Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerHØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen
Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerLæreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget
Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerLOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring
LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerGenerelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.
Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerWorkshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen
Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Dag Fjæstad 22.8.2018 NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Hva skal vi gjøre
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerLærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB
Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret
NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg,
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerHøring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet
Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: jma@fug.no Innsendt
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerHøringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole
Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK-03-201100106-39 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet
DetaljerHva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet
Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet Plan for økten Fagfornyelsen Hva går den ut på? Hvorfor fornyer vi? Hva fornyer
DetaljerHva er likeverdig kompetanse?
Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015 Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet Realkompetansevurdering
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerVedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerFAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK. Kárášjohka Sandra Nystø Ráhka
FAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK Kárášjohka 22.05.19 Sandra Nystø Ráhka LÆREPLANGRUPPE FOR SAMISK SOM ANDRESPRÅK Sandra Nystø Rahka Mona Fjellheim Magga Porsanger Inger Anne Gaup Helen Blind Brandsfjell
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerSamisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:
Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående
DetaljerReviderte læreplaner
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/
DetaljerByrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159
Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven
DetaljerVurderingsveiledning 2012
Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt
DetaljerKvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
DetaljerI kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.
Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med
DetaljerHøring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 22.02.2013 12/01566-24 Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142221 forskning Utdanningsdirektoratet
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
Detaljer