H. T HO. L. SCHAANNING:

Transkript

1 Stavanger ~Ius_e ums å rshefte, Årg. 39/40(1928/ 1930), XI. S Xl. H. T HO. L. SCHAANNING: DEN INTERNASJONALE RINGMERKNING AV TREKKFUGLER OG DE FORELIGGENDE RESULTATER FOR NORGE.

2 Blandt de mere praktiske videnskaper er neppe noen kommet mer tpå made. i den siste menneskealder enn ringmerkning a(l fugler. Og delte er forklarlig nok, da selvsagt disse spesielt avmerkede individer aven art jo avgir et ganske anderledes sikkert arbeids- materiell for ornithologen, ikke bare ved utforskningen av de forskjellige fuglearters trekkruter og overvintjingssteder, men også ril belysning av andre biologiske forhold, således om for eks. det samme individ av en art årlig vender til bake til den samme rugeplass, eller om de respektive pars forbindelse varer øfor saisonent eller for livet, samt om fu glenes alder. Og mens vår viden om disse fu glelivets viktigste forhold tidligere faktisk blon var opbyggel ved mere eller mindre luftige hypotheser, kan den nu grunnlegges på sikre kjensgjerninger. Derfor drives også ringmerkning nu som et permanent ledd hovedsakelig i trekkfllglforskningen ved de flesle ornithologiske instilllsjoner både i den gamle og den nye verden, og dell forste million merkede.ringfugle n er forl engst i virksomhet. Over hele Europa - til og med It alia, Rumenia og Bulgaria mot syd, sam t fra Japan i øst og til Amerikas forenede Stater og Kallada mot vest - er nu praktisk talt spent et nett av ri ngmerkningsstasjoner som sammenlagt producerer godt og vel v.. millioil rillg/ugler pr. år. I lope t av dct ene år [929 f. eks. blev over fu gl ringmerket ved de 5 europeiske stasjoner Helgoland (34.171), London (25.243), Leyden Museum (ca ), Dansk Ornilh. Central i Viborg (I5.469) og Goteborg Museum (8.2 26), mens ringmerkningene samme år i Nord-Amerikn gikk op i Og bare i Japan blev i 1927 ikke mindre enn fu gl ringme rke t, alt i nlt således ganske betydelige tall som snmmenlagc representerer et virkelig im po nerende materiale. Rundt regnet kan man - på basis av de officielle ringmerkningslister fra samtlige stasjoner i årene ISgg trygt sette antallet av tringfu glen lil ca. 2 millioner ( i følge de ufu llstendige opgave r i eflerfolgende oversikt I). Samtidig kan alle gjenfllnn av (tringfuglcrt - og disse representerer jo det egendige _malcrialet - i løpet nv disse 30 år, fra dc forste fu nn under Adjunkt H. Chr. C. Mortensens beromte adresse: VibQrg

3 i I899 og frem til de siste under ex-ur Ferdinands adresse: Palais Royal i Bulgaria i I929 - settes til ca ( ifølge samme ufullstendige opgaver nedenfor). I. Likesom den første videnskapelige bearbeidelse av fuglene - den første omithologiske avhandling med andre ord - kan føres tilbake til grekeren Aristoteles i tiden omkring 350 f. Kr. f., kan den første beviste merkning av ville fugler i et bestemt øiemed føres tilbake helt til romeren Plinius, som i sin (IHistoria NaturalisI) kapitel X forteller om at en romersk travkjører i tiden omkring Kristi fødsel førte med sig levende svaler fra etruskerbyen Volaterra til Rom; og efter kappkjøringen blev så svalene merket med seierherrens farver og sluppet løs, for således hurtigst å få bragt nyheten tilbake til hjemmet i Volaterra. De næste merkningsforsøk vi kjenner foretas også med svaler, henholdsvis i årene 1477 (konfer. Thienemann: Rossitten, s. 196) og i På den tid var det en almindelig utbredt opfatning at svalene om høsten ikke trakk bort, men flokkevis senket sig ned i ferskvannene, hvor de så lå i dvale på bunnen vinteren over. Den tyske forsker Johan Leonard Frisch synes dog å ha vært i tvil herom, ti nevnte år 1740 beretter han i et verk om at han en høst har merket endel svaler med rød tråd om benene, og da disse vendte tilbake neste vår bar de fremdeles den røde tråd. Frisch sluttet herav at de om høsten var dradd sydover i likhet med andre trekkfugler, ti hvis de hadde ligget vinteren over under vannet vilde trådene ha mistet den røde farve. Ellers stod dengang selv datidens største naturforsker Linne ikke i opposisjon til den såkalte Hibernåtions-teori. Om lerken f. eks. var han usikker (lom hon far bort till någon annan ort eller om hon ligger uti siabotteol>, eller (lom hon håller sig under stenar afwer wintern, efter hon så bittide om våren kommer framl). Og hos den velvise - for ikke å si selvvise bisp Pontoppidan, som vi utenom (,Forklaringen til Luthers KatekismusI) også skylder eksistensen av (IDet første Forsøg til Norges naturlige Historiel) (trykt i Kjøbenhavn 1752) heter det om svalenes <Ninterboelig under VandetJ>: (IDenne Sandhed udkrævede her til Lands ikke nær saa vidtløftig Beviis, da næsten hver Mand veed, at Svalerne mod Vinteren, efter at de lidet har qvidret, eller som man siger, synget deres Svale-sang, flyve flokkeviis tæt tilsammen og synke sig need i ferske Vande, gemeenlig imellem Rør og Siv, hvoraf de om Foraaret fremkomme og indtage deres forrige Boelig... Ikke destomindre er denne 2

4 ustridige Sandhed nyelig, men uden mindste god Grund, modsagt af Georg Edwards i hans «Natural History of Birdsl). - Dette var i 1752, men ennu over 100 år senere, i 1859 har den naturvidenskapelige stab her hjemme ikke absolutt tatt avstand fra «teorien). Således skriver professor Rask (Universitetets Zoologiske Museum) nevnte år: «Enhver saadan Iagttagelse burde formedelst dens Usandsynlighed bevidnes og bringes til offentlig Kundskab, og Exemplarer afleveres snarest muligt til en offentlig Samling.l) (Naturens Bog, Christiania 1859, s. 729.) Imidlertid var allerede i året eller omkring 30 år tidligere enn Frisch offentliggjorde sine ovennevnte forsøk - en hejre (Ardea cinerea) med flere metallringer om benene blitt fanget i Tyskland, og en av disse ringer bar bl. a. en tyrkisk innskrift (konfer. Lincoln i the Auk, vol. 38, s. 217). Dette tilfelle har muligens foranlediget et i 1722 officielt fremsatt forslag - i et videnskapelig tidsskrift i Breslau - av den tyske teolog Gottlieb Rolichen om å merke storker med ringer om ben, nebb eller ving for derved å få greie på deres vinterkvarter. Hvor vidt disse forsøk da blev foretatt foreligger der dog intet om (konfer. Lucanus: Ratsel d. Vogelzuges, s. 22), men i 1804 merket professor Burgman i Leiden i hvert fall et kull storkunger på sitt hustak for eventuelt å kunne kjenne de igjen om de senere innfant sig her. Noget resultat opnådde dog heller ikke han. Omkring år 1800 synes dog flere interesserte å ha foretatt mere eller mindre vellykkede merkninger av fugler. Den hollandske baron van der Heyden Baak merket således en hel del overvintrende villender og villgjess med messinghalsbånd, og en av disse, en tundragås (Anser albifrons) blev efter 35 års forløp skutt i nærheten av Danzig (i 1835). Samtidig med van der Heyden begynte også den amerikanske ornitholog Audubon å merke småfugl med sølvtråd om benet for å kunne konstatere om de samme individer returnerte tilbake til redeplassene om våren, og i to tilfelle (i 1803) lyktes det ham også å påvise, at redefuglen, en phoebe (Saiorvis phoebe) vendte tilbake til samme rede plass (konfer. U. S. Depart. Agricult. Misc. Public, nr. 58, s. 2). I «Tidskrift for ]agare och Naturforskare) som utkom i , beretter P. A. Edgren om et par talgokser (Parus major) O ~, som en vår sist i årene blev merket med en silketråd rundt halsen og derpå utsluppet fra en svensk herregård i Skofde, hvor de hadde vært i fangenskap vinteren over. Ifølge samme forfatter vendte dette par, både o og ~, utpå forvinteren i november tilbake igjen til herregården, for atter å bli utsluppet herfra neste vår. Også 3

5 den påfølgende høsl returnerte den ene av fu glene (hunnen), mens hannen derimot nu uteblev. I sin bok «Die Ratsel des Vogelzuges» eitcre!' Lucanus flere bemerkelsesverdige fund av merkede fu gler, som i løpct av 1830-å rene er offentliggjort i preussiske ~ Pro vinzial - B Hitten. Således blev en /jrovfugh merket med et skilt om halse n med innskriften: ~L and sberg in Preussen 18221) skut{ ved Damaskus i 1825; og en stork - også merket med et messingskilt hengende i en snor om halsen med innskrifte n: «F aule Laak Danzig,835», blev i september samme år skun ved Podg.1rz i Westpreussen. Videre skal - ifølge samme forfatter også dell kjen te tyske ornitholog Johann Friedrich Naumann i dette tidsl'um ha merket en de! musvåker (Butea) med kobberringer, hvorpå var inngravert hans navn og adresse, sanll data for ringmerkningen og dessuten et tegn, som angav en bestemt farvevarietet. Naumann mente at musvåkens forskjellige farvevarieteter representerte forskjellige aldersstadier, men da han alltid bare fikk ringene og aldri fuglen i rel'ur, og som ofrest biol fr.1 nærmeste omegn, forte heller ikke disse ringmerkninger til positive resultater. Omkring t860 årene foretok også den fi nske ornitbolog A. Nord mand merkninger av fugl, ut en dog at naget nærmere fo religger om hans «metoden eller resultater enn en beretning om at fangne dompapper /jlllarkeradcs oell slaptes våren 1864 ved Helsingfors\). Et par år senere - i rbeidet også franskmannen Millet for trekkforskning ved hjelp av merkninger, idet han foreslog å avmerke visse fuglearter med far vet tråd, og utgav i den anledning si n: ~ El'ud es sur les oiscaux voyageurs et migrateurs et sur les moyens de les proteger.» Resultatet herav va r dog også negativt. Et virkelig posi tivt resultat br.1gte derimot en helt tilfeldig merkning :lv en stork, som de n tyske postmester Dette foretok i Berka a. d. Werra i T yskland i r880. Trekkforskeren E. F. von Homeyer har personlig gjennemgått alle detaljer herom (konfer. Homeyer: (lwanderungen der Vij g el ~, s. 4 13) så tilfellet er helt pålidelig. Den 27. juli nevnte år anbragte hr. Dette et messingski lt med innskriften: Reicru Post Berka a. lv., Germania, dell ~7/ , på en slorkllnge. Denne forlot egnen på trekk sydover den 20. august, og allerede 4 dager efter - den 24. august, blev fuglen skutt pa et kirket5.rn i FornelIs nær Gerona i Katalonien, Spani.1. Avstanden (luftlinjen) er C km., altså ca. 325 km. gjennemsnitlig tilbakelagt pr. dag av en ung stork. En likesa verdifull rekord på merkningsområdet blev gjort i 18g2, da dell for si ne dyre-akl imatiserings-forsok kjente tysker Friedrich von Falz-Fein på 4

6 sitt gods Ascania Nova i Taurien, Syd- Russland, merket en jomfrutrane (Gms virgo) med en messingring, hvortil han festet en innelukket mcrallkapsel. r kapselen nedla han så en seddel med følgende meddelelse avfattet på tysk, enge lsk, fransk og russisk: «Denne trane er fodt og opvokset på min eiendom Ascania Nova i Guvernementet T au ri en, Syd-Russland. Jeg ber om å bli gjort bekjent med, hvor og når denne fu gl blir drept. September Fr. Falz-Fein.)) I desember samnle år blev tranen drept i DongoIa i Nordøst Afrika aven madist, som bragte kapselen til kalifen Abdulla i Omdurman, hvor heldigvis Slalin Pascha dengang just befant sig som kalifens fange. Og gjen nem ham blev så fundet publisel'l (konfer. Slatin Paschas bok: qfcuer tind Schwerr im Sudan ~ ). Avstanden er her ca km. F ra 18go og følgende år merket også lord Wiliam Percy, hertug av Northumberland, på sitt gods Alnwick Casre en hel del rugder (Scolopax) med fotringer, hvorpå var innrisse t bokstaven N samt et årstall, en metode som flere se nere merkere også har benyttet, men som sjelden og blot tilfeldig gav rcsultater just på grunn av den mangelfulle adresse. Omslaget kom imidlertid enn u før århundredet's utgang - i 18gg, da den danske adjunkt H. Chr. C. Mortensen i Viborg innførte aluminiums-ringer, hvorpå merknings-stasjonens fulle adresse tillikemed et lopenummer og et kontrollbokstav var innslempiet. Og dette var just hvad der trengtes; nu visste i hverr fall den tilfeldige finner av «ringfuglenll, hvor denne kom fra, og kunde eventuelt underrette merkestasjanen efter adressen på ringen. Samtidig kunde merknings-stasjonen ved hj elp av lopenummer og kontroubokstav journalfore hver eneste merket fugl, så alle rapporterte gjenfund kunde kontrolleres ved noiakrige tids- og stedangivelser. Adjunkt Mortensen har så ledes fortjenesten av å ha satt ringmerkninge n i system, og den moderne ringlllerkning kan betraktes grunnlagt so m praktisk videnskap fra året r8gg. I efterfølgende oversikt av ring merkende institusjoner og personer er de forskjellige land som deltar opfort i kronologisk rekkefolge.*) Under hvert land føl ge r så sammes deltagere med sine respektive rillgmerker og resultater i samme orden. De anforte resultater er dog ikke alltid forl up to date, likesolll de også helt mangler for enkelte deltageres vedkommende (konfe r. ove nfor). Endelig er deltagere, som allerede har nedlagt sitt arbeide,.eller hvor dette fortiden el' optatt av eller inngått i en efterfolgers, angitt ved innklamret rekkcnummer. ) Den amerikanske ringmerkning begynte vistnok s;untictig med Tysklands allerede i 1902; således merket P. Bartsch i Columbi:!. i 1902 og 1903 endelmuhcjrer (NyaicQrax naevius) med Smithson. Instituts ringer. (Schuz i,proc. VII. I. Q. C. Amstcrdam 1930.) 5

7 Antall Ringfugl, Gjenfund S 81S ca ? 1100 ca. 80? ca. 100???? ca. 200 ca ca. 4 ca ca S s08 20S4 Oversikt av ringmerknings-centraler ' DANMARK. (1). Adjunkt H. Chr. C. Mortensen, Villa Takken, Viborg Ringmerke: Write to H. Chr. C. Mortensen, Viborg, Danmark, Europeog Adresse Mortensen, Viborg, Danmark, Europa 2. Dansk Ornithologisk Central: Kunstmaler P. Skovgaard, Skovbø, Viborg Ringmerke: P. Skovgaard, Viborg, Danmark. 3. Roskildefjordens Ringmerkningsstasjon: Holger Pedersen, Fredriksund Ringmerke: H. Pedersen, Fr.sund, Danmark TYSKLAND. I. Vogelwarte Rossitten der Kaiser Wilhelm-Gesellschaft zur Forderung der Wissenschaften: Dr. J. Thienemann (p. t. Dr. E. Schilz), Ost-Preussen Ringmerke: Vogelwarte Rossitten, Germania. 2. Vogelwarte der Staatlichen Biologischer Anstalt Helgoland: Dr. R. Drost Ringmerke: Zool. Station Helgoland, og Biolog. Helgoland, og Vogelwarte pr Helgoland. (3). Die Bayerische Ornithologische Gesellschaft: Dr. E. Streesemann (4). D. Preussische Landwirt- und Forster-Verwaltung... I912-lS 0\ (S). Dr. Herman Grote. (Smlfugl) ENGLAND med SCOTLAND & IRLAND. (I). R. Tomlinson i Musselburgh, Edingburgh. (Stær)... I904-og (2). J. H. Gurney, England. Ringmerke: Bass Rock (Havsuler) (3). John Hamilton, Tyrone, Irland. Ringmerke: B. C.190S. (Rugder). I90S (4). Lord Ardilaun, Cong. Galway, England. Ringmerke: A. Cong. (Rugder) 19O5 (5). J. A. Harvie-Brown, England (6). Sir R. Graham, Netherby, Cumberland. Ringmerke: R. G. (Villender) 1906 (7). C. B. Ticehurst, England. Ringmerke: Ticehurst, Tenterden I908-0g (8). Oberst Wilfred Ashley, Stigo, Irland. (Rugder) Ringmerke: W. Asley, Sligo (9). ~Country Life., England... '.0.. o o o o (10). Aberdeen University Bird-Migration Inquiry: Dr. A. Landsborough Thomson, Aberdeen, Scotland Ringmerke: Aberdeen University. pr Il. obritish Birdso. Bokhandler H. F. Witherby, London W. C Ringmerke: Witherby, High Holborn, London. 19o5. UNGAREN. I. Budapest Ornitholog. Institut: Dr. Jacob Schenk, Herman Ottu-ut IS Ringmerke: M. Kir. Ornith. Kozpont Budapest, Hungaria - og Ornithologia Budapest - og Budapest Ornithologia Hungaria Madartani Intezet.

8 ca Det Ungarske Ornitholog. Forbund, Budapest I, Budakeszi-Ut Ringmerke A: Mosz. v. n. Horthy Miklos Madarvartaja Kecskemet, Hungaria - B. Mosz. hg. Esterhazy Pal Madarvartaja Kapuvar Hungaria. - C. Mosz. gr. Bethlen Istvan Madarvartaja Debrecen, Hungaria. - D. Mosz. gr. Klebeisberg Kuno Madarvartaja Ssekes/ehervar Hungaria PORTUGAL. (I). Sir W. C. Tait. Britisk minister i Oporto Ringmerket bl. a. også div. stær i Lofoten, Troms fylke 21. juli LBTTLAND. (I). Naturforscher Verein, Riga: Dr. E. stoll, Biolog-Station, Kielkond, Ose! "I "I Ringmerke: Natur/. Verein, Riga - og Kielkond, Russia. 2. Lettland Omitholog. Central: Dr. N. von Transche, Antonienstr. 7, Riga Ringmerke: Omithol. Centrale, Riga AMERIKA. I (I). American Bird Banding Association: S. Prentiss Baldwin, Cleveland, Ohio I909-I9} Ringmerke: Notify the Auk, New York. ca Biological Survey of Department of Agriculture at Washington Ringmerke: Notify Biol. Surv. Wash. D. C. - og Noti/y Biological Surve y Washington D. C. pr ca JUGOSLAVIA. I. Institut for Anvendt Zoologi i Zagreb.: Dr. J. Plancic, Zagreb, Kroatia Ringmerke: Omit. Zentr. Zagreb, Croatia. 2. Vogelwarte Ljubljana: Oberfinanzrat Dr. J. Ponebsek 1927 Ringmerke: Omith. Observ. Ljubljana S. H. S. 191I. SVERIGE. I. Goteborgs Biologiske Forening: Prof. Dr. L. A. Jågerskiold, GOteborg Ringmerke: Museum, GOteborg, Sweden. 2. Naturhistoriska Riksmuseum: Prof. Dr. Einar Lonnberg, Stockholm Ringmerke: Retum Riksmuseum, Stockholm. 3. Bengt Berg, Malmø. Ringmerke: Please Retour Bengt Berg, Sverige. (Gjess) I 176 ca ca. 300 ca. 50 ca SCHWEITS. (I). Schweizer-Gesellschaft f. Vogelkunde u. Vogelschuu: Dr. A. Hess, Bern Ringmerke: Bem H. og Bem Helvetica. 2. Schweizerische Vogelwarte, Sempach: A. Schifferli, Sempach Ringmerke: Vogelwarte Sempach, Helvetica.

9 Ant.>J1 Oversikt av ringmerknings-centraler 1899"-1930 rungfu~j Gj.nfund H OLLAND. I. s'rijks MuseulII van NatuurJijke HisJoire, Leiden: Prof. E. D. \'an Oon o Ringmerke: Museum Nat. Hist. Leiden, Holland-og Museum National de Holland FRANKRIKE. I. Societe ornithologique de France: Dr. J. Berlim:, Museum d'histoire Naturelle, Rue de Buffon 55. Paris. Ringmerke: Museum Paris '56 2. Institut des Recherches Agronomiques: Dir. A. ChJppelJier, Station des Vertebris. Route de SJinl-Cyr, VefS,lilles Ringmerke: I. R. A. Versailles, France. 3. Societe nationale d'accjimatation de Frallce: A. ChappelJier, Boulevard SL Germain 19B, Paris VI I. (Merker blot vaktler) Ringmerke: Proteg. Oiseam, Paris ca 3500 C.l 'o 47 4, '" ca. 50 '" FINN LAND. (I). H elsingfors Universitet: Professor J. A. Palmen Ringmcrke: j. A. Pa/men, He/singfors, Fina/arld - og Pa/men, Helsingfors. 2. Zoologisk Museum, Helsingfors: Dr. J. V:ilikangas Ringmerke: Museum Helsingfors - og Mus. Zoo/., Helsingfors, Finn/and. 19'3. ØSTF.RRIKE. I. Ornithologische StJtion Salzburg: Dr. Palll Trat:: Ringmerke: Omith. Stat ion, Sa/=burg BUGlEN. (I). Bureau dc MigratioJlS i Lallvain: Soc. Ornithologiquc du Centre de la Belgiq ue. Ringmerke: Omis Louvuin Mllsee Royal d'histoire Naturelle de Belgique: C. Dllpond, Rue Valltier 31, BrOssel. Ringmerke: Musee Hist. Nm. Bruxelles M. l os. Cogels, Ossendrecht. (Fronlicrc belgq-ncerlandjise.) Ringmerke: Cogels,05Sendrecht R USSI..AND. ( I). Russisch. Ornithologisch. Komite: Baron H. Loudon, Moskva Ringmcrkc: Moskwa Omith. Komite. 2. Central Biologisk Stalion der jllngen Naturalisten: W. S. S. R., Moskva, N. Ocrgunoff, RostokiJlSky 14, Sokoilliki Ringmerke: MosJN'a, o 10 H. pr. sept Le:snoy II1Slillll, Leningrad: Prof. Dr. G. Oobbclm3ir. Forstinstilut U. S. S. R., Leningrad. Ringmerke: uningrad Lesnoy Inni/ut ::;:-27,, ca ca ?

10 ? '4 '54 "'9, 00' " , 8, 88, 5' » ? 3 4. A!lllkr:1in-Vcrhand. J ~gcr "nd Fischcr: Ukrainc, Charkow, Ulitz."1 Swcrd- Iowa S7. Ringmerke: Charkow Bycop WUoIor T SJEKKOSLOVAK let. I. Omithologischc Station, Lotos* in Liboch, Bohmen: Forstmeister Kurt Loos. Ringmerke: L0105-Prag, AI/stria og Lotos-Prag, Bohemia.. ' Soc. Ornith. Tschekchoslovak., Prag..., '914. NORGE. (I). H. Tho. L. Schaanning, Hovik, Oslo Ringmcrkc: Zoolog. Museum, Kristiania S. 2. Norsk Jeger &. Fiskerforening: Dr. O. Olstad, Zoolo!:. Museum, Toicn, Oslo Merker bare ryper, Ringmerke: Adresse Zoolog. Museum, Kristiania. 3. St.wanger Museum: Konservator H. TIIO. L. Schaanning, Stavanger Ringrncrke: SUlllulIger Museum og Stavallger MuseulII, NOflvay. 4. A. Befllhoft-Osa, Voss. Ringrncrke: Osa, Voss, N orge (S). Av ringcr rra H elgoland cr benyttet 20S (av Osa), fra Riksmuscct Stockholm 6 1 (av Musters og fl.), frl Tlit, Opono S stk., ill! Esn_AND. I. Naturforscher Gesellschaft in TlftU: Prof. j. Piiper, Zoolog. Institut, Univcrsit at T artu (Dorpat) Ringmcrkc: Tarl1lr Estonia Universiws og Estonia Tartu 0"' JAPAN. I. Departmelll of Animal Industry in Ministry of Agriculture and Forestry Ringmerket cr fo ruten tallnumrcnc også påstcmplct 3 fi gurtegn, som betegner,thc Ministry of Agriculture :md Forestry.l pr RUMEN la. I. Burzcnlandcr sachsisches M useum Brasov (Kronstadt): Forsting. R. jacobi, Burghals 1 a, Brasov. Ringmcrkc: B. s. MuseuIII Brasov Romania !TAUA. I. Comitato Ornitologico-Venltorio: Dr. E. Moltoni, Museo Civico di Storia Naturale, Milano. Ringmcrkc: MUleo Nat. Milano :l. Osservalorio OrnilOlogico del Garda, Salo (Brescia) : Prof. A. Ghigi, InstilUto di Zoologia, R. Universita, Bologna Ringmerke: Univ, Bologna Italia - og Bologna. 3. Osservatorio di C.lStalfusano: Dr. M:uio Rotondi, Vi.J Borgognonde 47, Rom. Ringmcrkc: C. O. N.}. Caccia, ROllla BUL GARIA. I. Musee Royal d'histoirc Nalllrelle a Sofia: Dr. Iw. BUfesch, Palais Royal, Bulgaria. Ringmerke: M usee Royal, Sofia, (Bulgarie)

11 De foreliggende resultater av dette samlede ringmerkningsarbeide er da også ganske imponerende, ikke minst ved i en mengde tilfelle tydelig ved positive beviser å ha bekreftet hvad vi tidligere blot formodet var riktig. Under sine forelesninger i Uppsala i 1748 kunde således den store Linne allerede fortelle om rugden (Seolopax): (10m Wintem flytta de till Angeland men komma om wåren tilbaka till samma stalle de warit året forut, der øe klacka ut sina ungar» (konfer. Lonnberg i K. Sv. Vet. Akad. Skr. i Nat. skyd., nr. 9). Vår tids ringmerkninger har bevist, at det forholder sig omtrent slik, de skandinaviske rugder overvintrer normalt på de Britiske øer, særlig i Irland; mere undtagelsesvis synes de å besøke Nord-Frankrike og Portugal, hvor imidlertid relativt hyppig engelske rugder er påtruffet overvintrende. Og mens Skandinaviens og Nord Tysklands stær (Sturnus) likeledes har et hovedsakelig vestlig trekk med vinterkvarter på de Britiske øer, overvintrer Ungarns og Mellem-Europas stær i Spania og Nordvest-Mrika. Om svalenes vinterkvarter har vi nu lenge visst at dette var å søke i Mrika syd for Sahara (under 12 n. br.); gjennem ringmerkninger er dette nøiaktigere fastslått; de Nord-Europeiske sax-svaler (Hirundo rust iea) overvintrer i det østlige Syd-Mrika, hvor såvel danske som engelske ringfugler er gjenfunnet, mens sannsynligheten taler for at Syd Europas svaler ikke trekker så 'langt syd. Om hvepsevåkens (Pernis apivorus) vinterkvarter og trekkveier visste vi så godt som intet før i 1895, da et eksemplar av denne art med en negerpil sittende fast i vingen blev skutt i Finnland. Ved sin form kunde pilen lokaliseres som stammende fra en negerstamme innenfor Gabun i Vest-Mrika (Hj. Stolpe i (,Ymer» 1895, s. 183), og senere svenske ringmerkninger har fastslått at denne art dels over Italia og dels over Spania virkelig trekker til sitt vinterkvarter på de kanter (til Kamerun). I denne forbindelse kan nevnes at også en stork (Cieonia alba), merket på Rossitten og skutt på nord trekk våren 1923 i Guadalquivir i Spania, hadde en negerpil sittende festet i sin ene vinge (konfer. Thienemann: Rossitten, s. 223); denne pil viste sig dog å være av Sudansk eller 0st-Mrikansk oprinnelse, eller just fra de trakter av Afrika, som storken krysser på sin hovedrute fra vinterkvarteret i Syd-Mrika via 0st-Mrikanske sjøer - Niltraktene-Egypten-Lille-Asia Dardanellene-Ungarn-Tyskland-Danmark, og som så smukt er kartlagt ved Mortensens og efterfølgeres ringmerkninger. Ellers har også storken en vestlig rute gjennem Tyskland via Rohnedalen i Frankrike og østkysten av Spania over Gibraltar til Afrika. Det vilde bli et vidtløftig arbeide her å gi en bare tilnærmelsesvis detaljert 10

12 oversikt av de resultater ovennevnte samlede ringmerkningsarbeide fortiden har gitt. Det får være nok å nevne, at av de arter, hvis trekk er mer eller mindre tydelig klarlagt, synes de fleste kontinentale arter om høsten å følge en mere vestlig til sydvestlig kurs med vinterkvarter i England, Belgia og Vest-Frankrike. Dette gjelder særlig kråka, stær, bokfink, sisik, bjerktrost, villduer og ender, spove, rugde og flere rovfugler, bl. a. musvåk. Derimot overvintrer fjellvåken (B. lagopus) i det østlige Mellem-Europa (Pommern-Ungarn). Også gjøk og tornskate har en mere sydøstlig trekkrute gjennem Europa til sitt afrikanske vinterkvarter. Trans-Atlanterhavsflyvning er også konstatert som forekommende ikke så sjelden ved ringmerkning, og til dato foreligger minst 13 iakttagelser herom, nemlig av 2 isterner (Labrador-Frankrike og Syd-Mrika), I makrellterne (U. S. A.-Vest-Afrika), I engelsk-terne (Danmark-Vest-India), 2 krykkjer (England-New Fundland), 2' lattermåker (Tyskland-Meksikanske golf og Barbados), 4 pipender (Island-U. S. A.) og I vibe (England-New Fundland). Den lengste distanse hver vei er henholdsvis km. fløiet aven isterne (Sterna macrura) fra Labrador til Natal i Syd-Mrika, og km. fløiet av en lattermåke (Larus ridebundus) fra Rossitten i øst-preussen til Barbados i Vestindia i Også ved ringmerkninger av den gamle redefugl er det nu i så mange tilfelle fastslått at denne det følgende år returnerer til samme trakt, ofte også til den samme redeplass, at dette kan betraktes som regel. Den ungarske ornitholog Sehenk regner med ca. 80 pet. retur, samt med ytterligere 10 pet. retur innenfor 50 km., og 10 pet. retur utenfor 50 km. avstand fra den gamle redeplass. I et tilfelle blev et tårnsvalepar (Ap us) både han og hun, iakttatt i 4 på hinannen følgende år på samme redeplass. Også med hensyn til de respektive arters alder foreligger flere interessante oplysninger: Således innehas aldersrekorden blandt «ringfuglerj> for tiden av måkene. De to eldste er sæinger (Larus argentatus) henholdsvis 22 og 21 år gamle, begge merket som unger på Memmert i øst-preussen 13. juli 1909 og 1910, og begge gjenfunnet døde sammesteds i år henholdsvis på Borkum I I. mai 1931 og på Norderney 9. mai 1931 (konfer. «Vogelzug» 1931). Nr. 3 i rekken er en engelsk lattermåke (L. ridebundus) på 20 år; derpå følger en kongeørn fra Estland og en kjell fra Helgoland, begge 19 år, en Islands-spove 17 år, en purpurhejre og en fiskehejre 16 år, en taffeland, en skarv og en toppskarv 14 år, en rugde 12% år samt en tårnsvale, en spurvhauk og en solsort 10 år. Il

13 Selvsagt er det dog blot en minimal pct. som opn:'lr nevnte.,ider. Av rugde f. eks. drepes 95 PCL i fu glens 3 første levdr (L. Thomson). Ellers er forøvrig gjenfundsprocenten av ringmerkede fugler meget liten, gjennemsnitlig således for alle arter underet! nøiaktig 2% pct. (efter «British Birds 6508 gjenfund av innregistrerte ringmerkede fugler pr. 1930). Hoies! er gjenfundsprocenten for de storre rovfug ler, ne ml ig fra 16 pct. for spurvhøk op til 32 pct. for vandrefalk; næsthøiest fra to op til 18 pct. for de jaktbare villender; så kommer hejre med 10 pct., rugde og tårnsvale med 6.1 PCI., stær 4>3 pel, solsort 2,5 pct., fiskemåke 2,4 PCI., bokfi nk 1,8 PCI., linerle 1,7 pct., måltrost 1,2 pcr., svaler, både sax-svale og taksvale 0,6 PCI., lovsanger 0A pct., havesanger og boksanger 0,1 pct. Denne ubetydelige gjenfundsprocent betinger derfor - specieh hvor det gjelder småfugl-merkninger - et ganske overordent lig stort antall eksemplarer ringmerket av hver enkelt art, om der skal opnås nevneverdige resultater. I England deltar da også over 200 personer i ~ Brit ish Bird s~ ringmerkningsarbeide, mens «Helgoland Vogelwarte ~ har ca. 300 medhjelpere fordelt over hele Tyskland. [ Finnlands, Ungarns og Russlands ringmerkningsarbeide deltar likeledes ca. 100 personer i hvert land, og i Holland, Lettland, Danmark og Sverige ca. 60, mens Schweiz arbeider med ca. 40 medhjelpere. Selv i Tsjekkoslovakia deltar ca. 20 personer i det årlige ringmerkningsarbeide. l Amerika er likeledes deltagelsen overordentlig stor, og ca ring merkende hjelpere va r i 1930 i aktivitet i U. S. A. og Kanada. I Norge de rimot er ringmerkningsarbeidet hovedsakelig foretatt av undertegnede alene, idet jeg blm i de senere år har lykkes å erholde et par medhjelpere pr. år. De forel iggende resultater av norsk ringmerkning må da også betraktes med henblikk herp:'i. I l. Som det av foran nevn te tabellariske oversikt av det samlede internasjonale ringmerkningsarbeide i :'irene 189g-1930 fremgflr, kom Norge forholdsvis se nt med i dette, nemlig forst i 1914, da undertegnede påbegynte ringmerkning av taksvaler, bjerktrosr og div. ender i Valdres, et arbeide som senere er fortsatt me re eller mindre regelmessig fr emove r til siste sommer. Ialt er ca ringe r ulsendt fordelt pfi 22 personer spredt over hele Norge. Herav har jeg imidlertid til dato blot lykkes å erholde underretning om 909 ringer.som er påsatl, nemlig fra studentene K:'ire Oftedal og Per Thomsen, Gausel (n8), 12

14 Chawort Musters, Surnadal ('96), Godtfred Svendsen, Mosjoen (95), Pål Håkenstad, Våg:l (85), Stav. Jæger & F. F. (48), dr. H. Lovenskiold, Oslo (39), Gunnar Høy, Oslo (26), Sigurd Lorck, Oslo (24), Jacob Sand, Tonsbe rg (t8), Thorleif Roer, Oslo (19) samt fra fem personer som sammenlagt har ringmerket 20 fu gler. Samtidig har jeg se lv ringmerkct 1146 fu gler, således at dct samlede amall pr utgjør vel et par tusen, Iloiakt'ig 2055 innregistrcn e cringfugl. fo rdelt på fø lgende 80 arter: Kråke 4 HavesJlIger Spurvhauk Stær 222 hvorav 6 gjcnfund Skj;!!re 6 Munk Stjertand, Dompapp, Svenske ' 7 Malier Lyngand Bokfink 86 Li-irisk, Lovsanger 40 Stokand Linerle 46 Tornirisk Apalsangcr " K rikand " 4 Talgoks,6, Bjcrkfi nk,8 SIvsanger, Kvinand, Bjcrktrost 6,. '., '. Lattermåke Solsort " T årnsvale '"" Heipiplcrke 33 Rodstjert '7 Vibe Kystpiplerke 16 Jcrnspurv '4 Heilo T oppskarv 6 Spurv,6 Ringtrost 7 Hciand Måltrost Lomvi, Rodving 90 " PIlfin k, Steindulp Gulspurv 4' Buskskvett " Hortu!an Rodkjelk '. 'o Makrelheme Sivspurv, Bjellefugl, Kiell, Vandrefalk,, " " Svartand Såerle 4 Fossekall w Bohit, Fiskemåke,6 Lovmeis, Saxs\'ale, 6 Sandlo ' 7 Sæing Granmeis 'o Taksvale 70 Strolilsnipe, Svartbak ",6, T rekryper Dvergspett 4 M yrsnip 8 Rugde 4 Fluesnapper 37 Kattugle 4 Bekkasm Vannhone Myggsnapper 15 Perlugle, M yrbukk, Fjellrype, -, Tornskate, Fjellvåk, Sivhone, Lirype " SUlIl ringmerket 2055 fu gl med 5 1 gjenfllnd _ 2') prl. Som allerede fremhold t er de tte :lmall *) norske ~ r i n gfu g l ~ så forsvinnende litc at egentlige resultater til belysning av specieh dell norske fauna for tiden ikke kan vemes :i. foreligge, om der ikke ogsn samtidig foreln norske fund av ut landets tringfuglen hos oss. Disse fund supplerer selvsagt hverandre, og da de r for tiden utenom ovennevntc 51 gjenfllnd av mine ~ r i n g fu g l cn + Il di v. gjenfu nd av andre norske ringmerk ninger (konfer. noten under) ogsn foreligger meddelelser om ikke mindre enn 154 norske fu nd av utlandets tringfuglen innenfor landets grense r, ti ls.lmmen så ledes ial t 21 6 fu nd-observasjoner vedrorende vår fu glefau na, har jeg samlet disse kronologisk unde r de respektive after som føl ge nde tabell viser: e) Hertil kommer s.; de i oversiktcn anfon c ringmerkllinger av Norsk Jæge r &: F. F. (254 ryper), Bernhofl -Os.a (200 s m ~ rll g l) saml av ovrige merkere med utcnlandske ringe r (267 småfugl). lils.1l1ullell et tillegg pl rin g fu g l ~ med 120 ~ j e n flln d, hvorav dog blott II g;enfund har inleresse i denne forbindelse. (Om de 109 g)enfund av rype se Olstad i N. J. F. T og 1929). " ' 3

15 Ring-nr. Sted og tid jor Sted og tid jor K ildeskrijt Avstand Tid merlmingen gjenjund i km. i mnd. Kri ke, Corvus cornix. <- Stockholm Raosjo, Norr.! Dalarne Elverum, Hedmark F. F. 25 ''" 1 h 949 Sverige, 24 VI 1919 Norge, 10 VIII , s. 283,. V"" Nusvik, T elemark K lepp, Jæren N.O. T. ' 50 6'h 212 Norge, 19 VI 1923 Norge, 28 X II 1923 Il, s Stær, Sturnus vu/garis. I. 9 Viborg Viborg Lister Fyr 0.0. F. T. 240 M.193 Danmark, 5 IV 1900 Norge, 2 III 1901 I, S v. Aberdeen Easl \Varrisloll House, Edinb. Drageid i Saltdal (67") S. N., Scoiland, 20 Il 1911 Norge, 20 IV 1911 ' 912, S v. Aberdeen College Bounds Old Aberdeen Kvarv i Salten (61' 30) S.N. '5 00 ' Scoiland,20 I 1910 Norge, 20 VIII , S v. Aberdeen Mid.Lothi:m, Edingburgh VerdalsoreII, T røndelag S. N Seotland, 18 III 1911 Norge, 5 IV ,5. ;115 "00 ", 'h 5. v. Aberdeen Mid-LOIhian, Edingburgh ØSlre Aker, Oslo S. N Scolland, 10 Il 19[ I Norge, TI II I , s. 3'5 Helsingfor:s Ule.iborg Furnes, Hed!1l.lrk B. L K. V. V B. 132 Finnlalld, 10 VI t915 Norge, i XI 1915 Luxemburg Viborg Viborg Ogna, Jæren N.O. T Danmark, 22 IX 1919 Norge, 3 IV 19::![ I, S. JOl /: 8. v. London Lincolnshire Bergen B. B. vol XVI [h England, 18 I [9 14 Norge, 29 VI Kristiania Gausel, Jæren Stavanger N.O. T S.596 Norge, 16 VI 1922 Norge, I X 1924 Il, s. 32 'o. F redriksund Fredriksund, Sjælland Moi, ROf:al:md N.O. T i2 H. P Danmark, Il VI 1922 Norge, 26 II 1926 Il, s. 143 I l. v. Helgoland Helgoland Ringsaker,Opland N. O. T., 11, s h 528g2 Tyskland, 12 IV 1924 Norge, 3 VI (Drost i b.) 12. Stavanger 380 T jensvoll, Stavanger Norge, 6 VI 1926 Sandnes, læren Norge, 7 Il 1928 N. O. T. Ill, s. 103 '5 " "~o K ristiania Tjensvoll, Stavanger Flekkefjord N.O. T. '00 5 S.626 Norge, 6 IV 1926 Norge, 3 X I 1926 Ill, s. 103 "~o Helgoland Helgoland Kvernes, Nordmore T yskland, 25 X 1927 Norge, 15 IV 1929 N.O.T.,m, s. 2~ (Dros! i brev) " 00," /J

16 15 Stavanger Dolstad, Vefsen Drevjen, Vefsen 4191 Norge, 12 VI 1929 Norge, 13 VII 1929 N.O. T. Ill, s I 16. Helgoland Helgoland Auglend, læren s. M.-A / Tyskland,r 25 X 1927 Norge, (Drost i brev) 17 Stavanger Surnadal, Nordmøre M~kirk. Kincardineshire S.M.A / Norge, 8 VI 1929 Seo and, 20 III Stavanger Tjensvoll, Stavanger Maldemoen, Stavanger S.M.A. I 4B 166 Norge, 21 VI 1927 Norge, 19 VI London. Fife Bergen B. B. vol. XXV B.B.? Seotland, 29 XII 1930 Norge, 29 VIII 1931 s 1I Sisik, Spinus spinus. I. 11. Bruxelles Oordegen, Gent Østby, Trysil, Hedmark Gerfaut A 533 Belgia, 4 III 1928 Norge, 30 VII , s ~ Helgoland Voss Labourse, Bethune, Calais S. M. A Norge, 29 VIII 1928 Frankrike, 22 Il 1930 (Drost i brev) 17 3 /. Dompap, Pyrrhula pyrrhula. I. Q Helgoland Voss Vaksdal, Bergen N. O. T., Ill, s. 50 I Norge, 16 I 1928 Norge, Il (Drost i brev) \1\ 2. ~ Stavanger Tjensvoll, Stavanger Stavanger N.O.T. o 3 76 Norge, 23 IV 1928 Norge, 17 VII 1928 Ill, s. 102 Bokfink, FringiIla coelebs. l. ~ Helgoland Helgoland Skåbu, Opland N.O.T.,III, S Ill Tyskland, 25 IV 1928 Norge, 30 IV 1928 (Drost j brev) 2. Helgoland Helgoland Opdal N.O.T., Ill, s Il Tyskland, 9 XI 1927 Norge, 10 X 1928 (Drost j brev) Bruxelles Rhode-Saint-Genese Degernes, Østfold Gerfaut? Belgia, 23 X 1929 Norge, 22 V , s Bruxelles Trembleur, Liege Skiptvet i Østfold Gerfaut B.6264 Belgia, 14 X 1928 Norge, 2 VI , s /3 5 Stavanger Tjølling, Vestfold Tjølling, Vestfold s.m.a. o Il 5310 Norge, 12 VIII 1929 Norge, VII a; Leiden Wassemaar, Haag Veldre, Hedmark S. M. A., n743 Holland, 18 XI 1929 Norge, 15 VII 1931 (van Oort i brev) ljuerle. Motadlla alba. I. Q Stavanger Tjensvoll, Stavanger Tjensvoll, Stavanger N.O. T. 8 Norge, 21 VI 1926 Norge, sommeren 1928 Ill, s. 102 o 24

17 Mygg-snapper, Ficedula hyjloleuca.,. H elgoland Helgoland Finsland, Mandal S. M. A., / T yskland, Il V 1930 Norge, IS V (Drast i brev) Talgokse, Parus major. L Kristiania Gausel, Jæren Forus, Jæren N.O. T. 4'h S.254 Norge, I VI 1920 Norge, 24 X 1920 I, s v. Stavanger H egge!i, Oslo Heggeli, Oslo N.O. T. '4 3 7 Norge, IX 1926 Norge, IX 1928 III, s v. Stavanger H eggeli, Oslo Skaien, Oslo N.O. T. 23'/:1 9' Norge, 18 X 1928 Norge, 9 X 1930 Ill, s. 267 " '" Bj erklrosl. Turdus Jlilaris. L Rositten Odenki.ild Fredrikstad J West-Estland, 11 VI 1914 Norge, X 1914 Rasit. Berieh! XV,. Kristiania Skåbu, Opland Pilning, Bristol N.O. T '9 S.147 Norge, 14 VII 1917 England, Il Il 1919 l, s.290g37 3 Kristiania Tjensvoll, Stavanger Austråt, Jæren N. O. T., S. 682 Norge, 27 V 1923 Norge, 29 X 1923 Il, s. 32 " 4 Kristiania Tjensvoll, Stavanger Heskes!ld, Egersund N.O. T. 60,'h S.71O Norge, 3 VI 1923 Norge, Il XI 1923 li, S. 32,. Stockholm Nordmaling Grcsvik, Fredrikstad F. F n 2484 Sverige, 13 VI 1923 Norge, 29 XI , S Voss Voss, Hordabnd Fåberg, Opland N.O. T. 300,'h ' 35 Norge, 13 VI 1924 Norge, 1 XII 1924 Il, S Kristiania T jensvoll, St:lvanger St. Romaine, Havre N. O. T. noo :ablf, S 719 Norge, 3 VI 1923 Frankrike, 15 X 1925 Il, S v. Helgoland Helgoland Eidsvåg, Molde J ,B Tyskbnd, 27 IV 1924 Norge, 17 X 1925 LXXV, s Stockholm Dorathea Kirkeby Kålh, Hamre, Hordaland F.F Sverige, 25 VI 1924 Norge, 20 X , s ,6 <O. Stockhohn Nordmaling Snertingdal, Biri, Opland F. F Sverige, 16 VI 1922 Norge, 20 X I , s ' n. K ristiania T jensvoll, Stavanger Stokk:l, Jæren N.O. T /: S.61O Norge, 10 VI 1926 Norge, 26 VII 1926 Ill, s ". K ristiania T jensvoll, Stavanger Stavanger N.O. T. S.61:! Norge, 6 VII 1926 Norge, 8 VIII 1926 Ill, s

18 "~o Krisliania Tjensvoll, SI,J.\'.lnger Norge, 18 VI 1926 '4 Stavanger Tjensvoll, Stavanger Hafrsfjord, Jæren N.Q.T., " h,,8 Norge,:; VI 1927 Norge, 22 VII 1927 Ill, s ". Stavanger T jensvoll, Slavanger H CSUlCS, Egersund N.O. T. 60 3'/' " Hafrsfjord, ]zren N.O. T. Norge, :; X 1926 Il l, s , 3 l /J Norge, 15 V II 1927 Norge, 21 X , s. 102-'3,6. Stavanger Tjensvoll, SlavJnger Bersagel, Ryfylke N,O. T. 9'h 54 Norge, :w VII 1927 Norge, 4 V 1928 I ll, s " '7 Suv3nger T iensvoll, St;wanger Hafrsfjord, Jæren N.Q. T., I I 'fl "7 Norge, 5 VI 1927 Norge, 13 V 1928 Il l, s ,8. Stockholm Surnadal, Nordmore Valle pr. Odnes, Valdres F. F.,60, D 949 Norge, 6 VI 1928 Norge, 7 X I S. [22 ' 9 Stavanger Vågåmo, Opland Vågå mo, 0yl;md N.Q. T. I 'Il,"' Norge, 27 VI 1928 Norge, 7 V Il 1928 Ill, s. 103 "'. G6teborg Kall, J 3mt13nd Levanger, Trondelag C.B.F. ' 00 14'h B Sverige, 29 VI 1927 Norge, I 1 IX , s. 33 ". Stockholm Stenhamre, Ljusdal Kongsberg. F. F '/, D 342 Sverige, 3 VI 1928 Norge, 9 X I , s. 277 " 22. Stockholm Surnadal, Nordmore Mont le B:m F. F '/, " D 763 Norge, 7 V I 1928 Belgisk Luxemburg, lxii , S. 122 "~ o Stavanger T jensvoll, Stavanger Bouguenais, Nallu:s, Leire N.Q. T. 155 'o 374 Norge, 18 VI 1926 F rankrike, 21 XII 1928 Il l, S. 202 "'. Stockholm Surnadal, NordlIIore Rindal, Nordmore F. F. 'o " D 971 Norge, 14 VI 1928 Norge, VII , s. 174 '5 Suvanger Tjensvoll, Stavanger Stavanger N.O. T. '4' Norge, 5 VI 1927 Norge, 20 VII 1929 I II,s.2fry 25' Suvanger Sorkedal, Oslo As, Akershus N. e. T. 4' 3'/! 5028 Norge, 12 VI 1929 Norge, I X 1929 Il l, s Suvanger Surnadal, NordlIIore Stangvik, More N.e. T. 3S 4 4 " Norge, 6 VI 1929 Norge, 5 X 1929 II I, s. 267, 8. Stavanger Surnadal, Nordmore Str.mdbygden, Elverum N.Q. T. '90 4 '/ Norge, 6 VI 1929 Norge, 14 X 1929 Ill, s Stavanger Surnadal, Nordmore Mobberlei, Cheshire, 4048 Norge, 6 VI 1929 Manchester N.e. T. England, 21 Il I 1, s. 267 " 00 8'. 'o. Stavanger Surnadal, Nordmorc Surnadal, Nordmore s.m.a Norge, 6 VI 1929 Norge, 4 IX '7

19 Maaltrost. Turdus ericetorum philomelos. I. Kristiania Gausel, Jæren Hinna, Jæren N.O.T. 2 4 S 498 Norge, 27 V 1922 Norge, I X 1922 Il, s Kristiania Gausel, Jæren Stavanger N.O.T. 8 3 S.65 Norge, 10 VII 1922 Norge, 7 X 1922 Il, s. 32 Rødvin" Turdus musicus. L. I. Rossitten Tomsk, Sibiria Vardal, Gjøvik F Asia " / 17 V 1915 Norge, 6 X 1915 J.O. 1931, Stockholm Idre, Dalarne (62 ) Heskestad, Rogaland F.F Sverige, 8 VII 1926 Norge, 2 X , s Stavanger Bærum, Akershus Skøien, Oslo N.O. T Norge, 4 VI 1929 Norge, 8 VIII 1929 Ill, s (X) Solsort, Turdus merula. 1. Kristiania Tjensvoll, Stavanger Egersund N.O.T S.613 Norge, I VIII 1926 Norge, 2 XI 1926 Ill, s Helgoland Helgoland Andebu, Vestfold V.Z / Tyskland, 10 IV 1924 Norge, 28 XI 1926 I (1930) s ,1, Helgoland Helgoland Lindesnes, 30 km. V. (58 0 8') V.Z / Tyskland, 19 XI 1928 Norge, 28 XI 1928 I (1930) s Voss Voss, Hordaland Granvin, Hordaland N. O. T B. O. 253 Norge, 13 IV 1928 Norge, 15 XI 1928 Ill, s London Kirkmahoe, Dumfries Ryfylke B.B /2 T.2661 Scotland, 30 XII 1928 Norge, 15 IV 1930 XXIV, s v. Helgoland Helgoland Straumsnes, Nord-Møre S. M.A Tyskland, 13 V 1930 Norge sommeren 1931 (Drost i brev) 7.,r, Helgoland Voss, Hordaland Voss S. M. A o Norge 23 VIII 1928 Norge 12 X 1931 (Osa i brev) Ringtrost. Turdus torquatus. I. Helgoland "{ Gjesdal, Rogaland S. M. A "{ 6g88u Tyskland Norge 2 XI 1931 Rodstjert. Phoenicurus phoenicurus. I. v. Helgoland Helgoland Tyskland 6 V 1930 Rennebu, Trøndelag S. M. A Norge 31 VII 1930 (Drost i brev)

20 Steind ulp, OCflfl/llhc GeIla111he. I. 9 Helgoland Helgoland Tustna i More t Q "]6 Tyskland,3 V 1924 Norge, 30 V 1924 XXV, s Q H~oland Helgoland Tessanden, V;\.ga, Opl3.nd J. O , Tyskland, 3 V 1924 Norge, V 1925 LXXV, S >2 Jem spurv, Prl/nel/o moduloris. Helgol:md Helgoland Rafos, Kvinnesdal, Agder N. O. T Tyskland, 6 X 1926 Norge, 20 V 1927 (Dros! i brev) 480,'. Tnrnsvale, MicroJiuS (IJlUS.!. Q Kristiania Sk.itoy, Kr:lgero Skåtoy, Kr:lgero N.O. T. S 322 Norge, 21 VII 1919 Norge, 30 VII 1920 J, s. 37 Sngauli, Yynx lorquil/a. <- Helgoland Mellum, \Veser Jmsland, Ryfylke N. O. T Tyskland, 17 VIII 1926 Norge, :w V 1927 (Drost i brev) 6,0 9 Glente, Mi/Vill mi/vlls. Viborg Viborg Mandal D.O.F. T. "O 1 1 /1 " M.12 Danmark, 15 VI 1906 Norge, 2 VIII 1906 Arg. I, s. 150 '" MusvAli, BUleo butlo. <- Stockholm Hjalmarsund, SOdermanland Øvre Rend3.l, Hedmark F. F. 400, 768, Sverige, 16 VI 1926 Norge, 13 IX , s. 227 Spurvbauli, Accipiler nims. I. l Hdgoland Helgoland Hegr3., Trondheim S. M. A ' Tyskland, Il X 1927 Norge, 15 V 1931 (Dros! i brev) Dvergfnlli, Fulco columbarius aesalon. Stockholm Sorselc, Vestcrbouen Tysfjord, Nordland S. V.A. S. N. A.1518 Sverige, VII 1928 Norge, 20 XI 1928 nr. 15, s. 21 '00 4 Vandrefalk, Fulco peregrinus. <- Stockholm Gulmaren i Bohuslan Randoy, Kristi.lI1Sand S. F. F. 200., 15 7 Sverige, 26 VI 1918 Norge, V II 19 ' , s. 238,. Kristiania Stavanger Klepp, Jæren N.O. T. '0 S 405 Norge, 12 VII 1920 Norge, 16 VIII 1920 I, S. 42,. Kristiania Stavanger Hafrsfjord, Jæren N.O. T. <O S 404 Norge, 12 VII 1920 Norge, J7 VI II t920 I, s. 42 I1 ~/J