H. T HO. L. SCHAANNING:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "H. T HO. L. SCHAANNING:"

Transkript

1 Stavanger ~Ius_e ums å rshefte, Årg. 39/40(1928/ 1930), XI. S Xl. H. T HO. L. SCHAANNING: DEN INTERNASJONALE RINGMERKNING AV TREKKFUGLER OG DE FORELIGGENDE RESULTATER FOR NORGE.

2 Blandt de mere praktiske videnskaper er neppe noen kommet mer tpå made. i den siste menneskealder enn ringmerkning a(l fugler. Og delte er forklarlig nok, da selvsagt disse spesielt avmerkede individer aven art jo avgir et ganske anderledes sikkert arbeids- materiell for ornithologen, ikke bare ved utforskningen av de forskjellige fuglearters trekkruter og overvintjingssteder, men også ril belysning av andre biologiske forhold, således om for eks. det samme individ av en art årlig vender til bake til den samme rugeplass, eller om de respektive pars forbindelse varer øfor saisonent eller for livet, samt om fu glenes alder. Og mens vår viden om disse fu glelivets viktigste forhold tidligere faktisk blon var opbyggel ved mere eller mindre luftige hypotheser, kan den nu grunnlegges på sikre kjensgjerninger. Derfor drives også ringmerkning nu som et permanent ledd hovedsakelig i trekkfllglforskningen ved de flesle ornithologiske instilllsjoner både i den gamle og den nye verden, og dell forste million merkede.ringfugle n er forl engst i virksomhet. Over hele Europa - til og med It alia, Rumenia og Bulgaria mot syd, sam t fra Japan i øst og til Amerikas forenede Stater og Kallada mot vest - er nu praktisk talt spent et nett av ri ngmerkningsstasjoner som sammenlagt producerer godt og vel v.. millioil rillg/ugler pr. år. I lope t av dct ene år [929 f. eks. blev over fu gl ringmerket ved de 5 europeiske stasjoner Helgoland (34.171), London (25.243), Leyden Museum (ca ), Dansk Ornilh. Central i Viborg (I5.469) og Goteborg Museum (8.2 26), mens ringmerkningene samme år i Nord-Amerikn gikk op i Og bare i Japan blev i 1927 ikke mindre enn fu gl ringme rke t, alt i nlt således ganske betydelige tall som snmmenlagc representerer et virkelig im po nerende materiale. Rundt regnet kan man - på basis av de officielle ringmerkningslister fra samtlige stasjoner i årene ISgg trygt sette antallet av tringfu glen lil ca. 2 millioner ( i følge de ufu llstendige opgave r i eflerfolgende oversikt I). Samtidig kan alle gjenfllnn av (tringfuglcrt - og disse representerer jo det egendige _malcrialet - i løpet nv disse 30 år, fra dc forste fu nn under Adjunkt H. Chr. C. Mortensens beromte adresse: VibQrg

3 i I899 og frem til de siste under ex-ur Ferdinands adresse: Palais Royal i Bulgaria i I929 - settes til ca ( ifølge samme ufullstendige opgaver nedenfor). I. Likesom den første videnskapelige bearbeidelse av fuglene - den første omithologiske avhandling med andre ord - kan føres tilbake til grekeren Aristoteles i tiden omkring 350 f. Kr. f., kan den første beviste merkning av ville fugler i et bestemt øiemed føres tilbake helt til romeren Plinius, som i sin (IHistoria NaturalisI) kapitel X forteller om at en romersk travkjører i tiden omkring Kristi fødsel førte med sig levende svaler fra etruskerbyen Volaterra til Rom; og efter kappkjøringen blev så svalene merket med seierherrens farver og sluppet løs, for således hurtigst å få bragt nyheten tilbake til hjemmet i Volaterra. De næste merkningsforsøk vi kjenner foretas også med svaler, henholdsvis i årene 1477 (konfer. Thienemann: Rossitten, s. 196) og i På den tid var det en almindelig utbredt opfatning at svalene om høsten ikke trakk bort, men flokkevis senket sig ned i ferskvannene, hvor de så lå i dvale på bunnen vinteren over. Den tyske forsker Johan Leonard Frisch synes dog å ha vært i tvil herom, ti nevnte år 1740 beretter han i et verk om at han en høst har merket endel svaler med rød tråd om benene, og da disse vendte tilbake neste vår bar de fremdeles den røde tråd. Frisch sluttet herav at de om høsten var dradd sydover i likhet med andre trekkfugler, ti hvis de hadde ligget vinteren over under vannet vilde trådene ha mistet den røde farve. Ellers stod dengang selv datidens største naturforsker Linne ikke i opposisjon til den såkalte Hibernåtions-teori. Om lerken f. eks. var han usikker (lom hon far bort till någon annan ort eller om hon ligger uti siabotteol>, eller (lom hon håller sig under stenar afwer wintern, efter hon så bittide om våren kommer framl). Og hos den velvise - for ikke å si selvvise bisp Pontoppidan, som vi utenom (,Forklaringen til Luthers KatekismusI) også skylder eksistensen av (IDet første Forsøg til Norges naturlige Historiel) (trykt i Kjøbenhavn 1752) heter det om svalenes <Ninterboelig under VandetJ>: (IDenne Sandhed udkrævede her til Lands ikke nær saa vidtløftig Beviis, da næsten hver Mand veed, at Svalerne mod Vinteren, efter at de lidet har qvidret, eller som man siger, synget deres Svale-sang, flyve flokkeviis tæt tilsammen og synke sig need i ferske Vande, gemeenlig imellem Rør og Siv, hvoraf de om Foraaret fremkomme og indtage deres forrige Boelig... Ikke destomindre er denne 2

4 ustridige Sandhed nyelig, men uden mindste god Grund, modsagt af Georg Edwards i hans «Natural History of Birdsl). - Dette var i 1752, men ennu over 100 år senere, i 1859 har den naturvidenskapelige stab her hjemme ikke absolutt tatt avstand fra «teorien). Således skriver professor Rask (Universitetets Zoologiske Museum) nevnte år: «Enhver saadan Iagttagelse burde formedelst dens Usandsynlighed bevidnes og bringes til offentlig Kundskab, og Exemplarer afleveres snarest muligt til en offentlig Samling.l) (Naturens Bog, Christiania 1859, s. 729.) Imidlertid var allerede i året eller omkring 30 år tidligere enn Frisch offentliggjorde sine ovennevnte forsøk - en hejre (Ardea cinerea) med flere metallringer om benene blitt fanget i Tyskland, og en av disse ringer bar bl. a. en tyrkisk innskrift (konfer. Lincoln i the Auk, vol. 38, s. 217). Dette tilfelle har muligens foranlediget et i 1722 officielt fremsatt forslag - i et videnskapelig tidsskrift i Breslau - av den tyske teolog Gottlieb Rolichen om å merke storker med ringer om ben, nebb eller ving for derved å få greie på deres vinterkvarter. Hvor vidt disse forsøk da blev foretatt foreligger der dog intet om (konfer. Lucanus: Ratsel d. Vogelzuges, s. 22), men i 1804 merket professor Burgman i Leiden i hvert fall et kull storkunger på sitt hustak for eventuelt å kunne kjenne de igjen om de senere innfant sig her. Noget resultat opnådde dog heller ikke han. Omkring år 1800 synes dog flere interesserte å ha foretatt mere eller mindre vellykkede merkninger av fugler. Den hollandske baron van der Heyden Baak merket således en hel del overvintrende villender og villgjess med messinghalsbånd, og en av disse, en tundragås (Anser albifrons) blev efter 35 års forløp skutt i nærheten av Danzig (i 1835). Samtidig med van der Heyden begynte også den amerikanske ornitholog Audubon å merke småfugl med sølvtråd om benet for å kunne konstatere om de samme individer returnerte tilbake til redeplassene om våren, og i to tilfelle (i 1803) lyktes det ham også å påvise, at redefuglen, en phoebe (Saiorvis phoebe) vendte tilbake til samme rede plass (konfer. U. S. Depart. Agricult. Misc. Public, nr. 58, s. 2). I «Tidskrift for ]agare och Naturforskare) som utkom i , beretter P. A. Edgren om et par talgokser (Parus major) O ~, som en vår sist i årene blev merket med en silketråd rundt halsen og derpå utsluppet fra en svensk herregård i Skofde, hvor de hadde vært i fangenskap vinteren over. Ifølge samme forfatter vendte dette par, både o og ~, utpå forvinteren i november tilbake igjen til herregården, for atter å bli utsluppet herfra neste vår. Også 3

5 den påfølgende høsl returnerte den ene av fu glene (hunnen), mens hannen derimot nu uteblev. I sin bok «Die Ratsel des Vogelzuges» eitcre!' Lucanus flere bemerkelsesverdige fund av merkede fu gler, som i løpct av 1830-å rene er offentliggjort i preussiske ~ Pro vinzial - B Hitten. Således blev en /jrovfugh merket med et skilt om halse n med innskriften: ~L and sberg in Preussen 18221) skut{ ved Damaskus i 1825; og en stork - også merket med et messingskilt hengende i en snor om halsen med innskrifte n: «F aule Laak Danzig,835», blev i september samme år skun ved Podg.1rz i Westpreussen. Videre skal - ifølge samme forfatter også dell kjen te tyske ornitholog Johann Friedrich Naumann i dette tidsl'um ha merket en de! musvåker (Butea) med kobberringer, hvorpå var inngravert hans navn og adresse, sanll data for ringmerkningen og dessuten et tegn, som angav en bestemt farvevarietet. Naumann mente at musvåkens forskjellige farvevarieteter representerte forskjellige aldersstadier, men da han alltid bare fikk ringene og aldri fuglen i rel'ur, og som ofrest biol fr.1 nærmeste omegn, forte heller ikke disse ringmerkninger til positive resultater. Omkring t860 årene foretok også den fi nske ornitbolog A. Nord mand merkninger av fugl, ut en dog at naget nærmere fo religger om hans «metoden eller resultater enn en beretning om at fangne dompapper /jlllarkeradcs oell slaptes våren 1864 ved Helsingfors\). Et par år senere - i rbeidet også franskmannen Millet for trekkforskning ved hjelp av merkninger, idet han foreslog å avmerke visse fuglearter med far vet tråd, og utgav i den anledning si n: ~ El'ud es sur les oiscaux voyageurs et migrateurs et sur les moyens de les proteger.» Resultatet herav va r dog også negativt. Et virkelig posi tivt resultat br.1gte derimot en helt tilfeldig merkning :lv en stork, som de n tyske postmester Dette foretok i Berka a. d. Werra i T yskland i r880. Trekkforskeren E. F. von Homeyer har personlig gjennemgått alle detaljer herom (konfer. Homeyer: (lwanderungen der Vij g el ~, s. 4 13) så tilfellet er helt pålidelig. Den 27. juli nevnte år anbragte hr. Dette et messingski lt med innskriften: Reicru Post Berka a. lv., Germania, dell ~7/ , på en slorkllnge. Denne forlot egnen på trekk sydover den 20. august, og allerede 4 dager efter - den 24. august, blev fuglen skutt pa et kirket5.rn i FornelIs nær Gerona i Katalonien, Spani.1. Avstanden (luftlinjen) er C km., altså ca. 325 km. gjennemsnitlig tilbakelagt pr. dag av en ung stork. En likesa verdifull rekord på merkningsområdet blev gjort i 18g2, da dell for si ne dyre-akl imatiserings-forsok kjente tysker Friedrich von Falz-Fein på 4

6 sitt gods Ascania Nova i Taurien, Syd- Russland, merket en jomfrutrane (Gms virgo) med en messingring, hvortil han festet en innelukket mcrallkapsel. r kapselen nedla han så en seddel med følgende meddelelse avfattet på tysk, enge lsk, fransk og russisk: «Denne trane er fodt og opvokset på min eiendom Ascania Nova i Guvernementet T au ri en, Syd-Russland. Jeg ber om å bli gjort bekjent med, hvor og når denne fu gl blir drept. September Fr. Falz-Fein.)) I desember samnle år blev tranen drept i DongoIa i Nordøst Afrika aven madist, som bragte kapselen til kalifen Abdulla i Omdurman, hvor heldigvis Slalin Pascha dengang just befant sig som kalifens fange. Og gjen nem ham blev så fundet publisel'l (konfer. Slatin Paschas bok: qfcuer tind Schwerr im Sudan ~ ). Avstanden er her ca km. F ra 18go og følgende år merket også lord Wiliam Percy, hertug av Northumberland, på sitt gods Alnwick Casre en hel del rugder (Scolopax) med fotringer, hvorpå var innrisse t bokstaven N samt et årstall, en metode som flere se nere merkere også har benyttet, men som sjelden og blot tilfeldig gav rcsultater just på grunn av den mangelfulle adresse. Omslaget kom imidlertid enn u før århundredet's utgang - i 18gg, da den danske adjunkt H. Chr. C. Mortensen i Viborg innførte aluminiums-ringer, hvorpå merknings-stasjonens fulle adresse tillikemed et lopenummer og et kontrollbokstav var innslempiet. Og dette var just hvad der trengtes; nu visste i hverr fall den tilfeldige finner av «ringfuglenll, hvor denne kom fra, og kunde eventuelt underrette merkestasjanen efter adressen på ringen. Samtidig kunde merknings-stasjonen ved hj elp av lopenummer og kontroubokstav journalfore hver eneste merket fugl, så alle rapporterte gjenfund kunde kontrolleres ved noiakrige tids- og stedangivelser. Adjunkt Mortensen har så ledes fortjenesten av å ha satt ringmerkninge n i system, og den moderne ringlllerkning kan betraktes grunnlagt so m praktisk videnskap fra året r8gg. I efterfølgende oversikt av ring merkende institusjoner og personer er de forskjellige land som deltar opfort i kronologisk rekkefolge.*) Under hvert land føl ge r så sammes deltagere med sine respektive rillgmerker og resultater i samme orden. De anforte resultater er dog ikke alltid forl up to date, likesolll de også helt mangler for enkelte deltageres vedkommende (konfe r. ove nfor). Endelig er deltagere, som allerede har nedlagt sitt arbeide,.eller hvor dette fortiden el' optatt av eller inngått i en efterfolgers, angitt ved innklamret rekkcnummer. ) Den amerikanske ringmerkning begynte vistnok s;untictig med Tysklands allerede i 1902; således merket P. Bartsch i Columbi:!. i 1902 og 1903 endelmuhcjrer (NyaicQrax naevius) med Smithson. Instituts ringer. (Schuz i,proc. VII. I. Q. C. Amstcrdam 1930.) 5

7 Antall Ringfugl, Gjenfund S 81S ca ? 1100 ca. 80? ca. 100???? ca. 200 ca ca. 4 ca ca S s08 20S4 Oversikt av ringmerknings-centraler ' DANMARK. (1). Adjunkt H. Chr. C. Mortensen, Villa Takken, Viborg Ringmerke: Write to H. Chr. C. Mortensen, Viborg, Danmark, Europeog Adresse Mortensen, Viborg, Danmark, Europa 2. Dansk Ornithologisk Central: Kunstmaler P. Skovgaard, Skovbø, Viborg Ringmerke: P. Skovgaard, Viborg, Danmark. 3. Roskildefjordens Ringmerkningsstasjon: Holger Pedersen, Fredriksund Ringmerke: H. Pedersen, Fr.sund, Danmark TYSKLAND. I. Vogelwarte Rossitten der Kaiser Wilhelm-Gesellschaft zur Forderung der Wissenschaften: Dr. J. Thienemann (p. t. Dr. E. Schilz), Ost-Preussen Ringmerke: Vogelwarte Rossitten, Germania. 2. Vogelwarte der Staatlichen Biologischer Anstalt Helgoland: Dr. R. Drost Ringmerke: Zool. Station Helgoland, og Biolog. Helgoland, og Vogelwarte pr Helgoland. (3). Die Bayerische Ornithologische Gesellschaft: Dr. E. Streesemann (4). D. Preussische Landwirt- und Forster-Verwaltung... I912-lS 0\ (S). Dr. Herman Grote. (Smlfugl) ENGLAND med SCOTLAND & IRLAND. (I). R. Tomlinson i Musselburgh, Edingburgh. (Stær)... I904-og (2). J. H. Gurney, England. Ringmerke: Bass Rock (Havsuler) (3). John Hamilton, Tyrone, Irland. Ringmerke: B. C.190S. (Rugder). I90S (4). Lord Ardilaun, Cong. Galway, England. Ringmerke: A. Cong. (Rugder) 19O5 (5). J. A. Harvie-Brown, England (6). Sir R. Graham, Netherby, Cumberland. Ringmerke: R. G. (Villender) 1906 (7). C. B. Ticehurst, England. Ringmerke: Ticehurst, Tenterden I908-0g (8). Oberst Wilfred Ashley, Stigo, Irland. (Rugder) Ringmerke: W. Asley, Sligo (9). ~Country Life., England... '.0.. o o o o (10). Aberdeen University Bird-Migration Inquiry: Dr. A. Landsborough Thomson, Aberdeen, Scotland Ringmerke: Aberdeen University. pr Il. obritish Birdso. Bokhandler H. F. Witherby, London W. C Ringmerke: Witherby, High Holborn, London. 19o5. UNGAREN. I. Budapest Ornitholog. Institut: Dr. Jacob Schenk, Herman Ottu-ut IS Ringmerke: M. Kir. Ornith. Kozpont Budapest, Hungaria - og Ornithologia Budapest - og Budapest Ornithologia Hungaria Madartani Intezet.

8 ca Det Ungarske Ornitholog. Forbund, Budapest I, Budakeszi-Ut Ringmerke A: Mosz. v. n. Horthy Miklos Madarvartaja Kecskemet, Hungaria - B. Mosz. hg. Esterhazy Pal Madarvartaja Kapuvar Hungaria. - C. Mosz. gr. Bethlen Istvan Madarvartaja Debrecen, Hungaria. - D. Mosz. gr. Klebeisberg Kuno Madarvartaja Ssekes/ehervar Hungaria PORTUGAL. (I). Sir W. C. Tait. Britisk minister i Oporto Ringmerket bl. a. også div. stær i Lofoten, Troms fylke 21. juli LBTTLAND. (I). Naturforscher Verein, Riga: Dr. E. stoll, Biolog-Station, Kielkond, Ose! "I "I Ringmerke: Natur/. Verein, Riga - og Kielkond, Russia. 2. Lettland Omitholog. Central: Dr. N. von Transche, Antonienstr. 7, Riga Ringmerke: Omithol. Centrale, Riga AMERIKA. I (I). American Bird Banding Association: S. Prentiss Baldwin, Cleveland, Ohio I909-I9} Ringmerke: Notify the Auk, New York. ca Biological Survey of Department of Agriculture at Washington Ringmerke: Notify Biol. Surv. Wash. D. C. - og Noti/y Biological Surve y Washington D. C. pr ca JUGOSLAVIA. I. Institut for Anvendt Zoologi i Zagreb.: Dr. J. Plancic, Zagreb, Kroatia Ringmerke: Omit. Zentr. Zagreb, Croatia. 2. Vogelwarte Ljubljana: Oberfinanzrat Dr. J. Ponebsek 1927 Ringmerke: Omith. Observ. Ljubljana S. H. S. 191I. SVERIGE. I. Goteborgs Biologiske Forening: Prof. Dr. L. A. Jågerskiold, GOteborg Ringmerke: Museum, GOteborg, Sweden. 2. Naturhistoriska Riksmuseum: Prof. Dr. Einar Lonnberg, Stockholm Ringmerke: Retum Riksmuseum, Stockholm. 3. Bengt Berg, Malmø. Ringmerke: Please Retour Bengt Berg, Sverige. (Gjess) I 176 ca ca. 300 ca. 50 ca SCHWEITS. (I). Schweizer-Gesellschaft f. Vogelkunde u. Vogelschuu: Dr. A. Hess, Bern Ringmerke: Bem H. og Bem Helvetica. 2. Schweizerische Vogelwarte, Sempach: A. Schifferli, Sempach Ringmerke: Vogelwarte Sempach, Helvetica.

9 Ant.>J1 Oversikt av ringmerknings-centraler 1899"-1930 rungfu~j Gj.nfund H OLLAND. I. s'rijks MuseulII van NatuurJijke HisJoire, Leiden: Prof. E. D. \'an Oon o Ringmerke: Museum Nat. Hist. Leiden, Holland-og Museum National de Holland FRANKRIKE. I. Societe ornithologique de France: Dr. J. Berlim:, Museum d'histoire Naturelle, Rue de Buffon 55. Paris. Ringmerke: Museum Paris '56 2. Institut des Recherches Agronomiques: Dir. A. ChJppelJier, Station des Vertebris. Route de SJinl-Cyr, VefS,lilles Ringmerke: I. R. A. Versailles, France. 3. Societe nationale d'accjimatation de Frallce: A. ChappelJier, Boulevard SL Germain 19B, Paris VI I. (Merker blot vaktler) Ringmerke: Proteg. Oiseam, Paris ca 3500 C.l 'o 47 4, '" ca. 50 '" FINN LAND. (I). H elsingfors Universitet: Professor J. A. Palmen Ringmcrke: j. A. Pa/men, He/singfors, Fina/arld - og Pa/men, Helsingfors. 2. Zoologisk Museum, Helsingfors: Dr. J. V:ilikangas Ringmerke: Museum Helsingfors - og Mus. Zoo/., Helsingfors, Finn/and. 19'3. ØSTF.RRIKE. I. Ornithologische StJtion Salzburg: Dr. Palll Trat:: Ringmerke: Omith. Stat ion, Sa/=burg BUGlEN. (I). Bureau dc MigratioJlS i Lallvain: Soc. Ornithologiquc du Centre de la Belgiq ue. Ringmerke: Omis Louvuin Mllsee Royal d'histoire Naturelle de Belgique: C. Dllpond, Rue Valltier 31, BrOssel. Ringmerke: Musee Hist. Nm. Bruxelles M. l os. Cogels, Ossendrecht. (Fronlicrc belgq-ncerlandjise.) Ringmerke: Cogels,05Sendrecht R USSI..AND. ( I). Russisch. Ornithologisch. Komite: Baron H. Loudon, Moskva Ringmcrkc: Moskwa Omith. Komite. 2. Central Biologisk Stalion der jllngen Naturalisten: W. S. S. R., Moskva, N. Ocrgunoff, RostokiJlSky 14, Sokoilliki Ringmerke: MosJN'a, o 10 H. pr. sept Le:snoy II1Slillll, Leningrad: Prof. Dr. G. Oobbclm3ir. Forstinstilut U. S. S. R., Leningrad. Ringmerke: uningrad Lesnoy Inni/ut ::;:-27,, ca ca ?

10 ? '4 '54 "'9, 00' " , 8, 88, 5' » ? 3 4. A!lllkr:1in-Vcrhand. J ~gcr "nd Fischcr: Ukrainc, Charkow, Ulitz."1 Swcrd- Iowa S7. Ringmerke: Charkow Bycop WUoIor T SJEKKOSLOVAK let. I. Omithologischc Station, Lotos* in Liboch, Bohmen: Forstmeister Kurt Loos. Ringmerke: L0105-Prag, AI/stria og Lotos-Prag, Bohemia.. ' Soc. Ornith. Tschekchoslovak., Prag..., '914. NORGE. (I). H. Tho. L. Schaanning, Hovik, Oslo Ringmcrkc: Zoolog. Museum, Kristiania S. 2. Norsk Jeger &. Fiskerforening: Dr. O. Olstad, Zoolo!:. Museum, Toicn, Oslo Merker bare ryper, Ringmerke: Adresse Zoolog. Museum, Kristiania. 3. St.wanger Museum: Konservator H. TIIO. L. Schaanning, Stavanger Ringrncrke: SUlllulIger Museum og Stavallger MuseulII, NOflvay. 4. A. Befllhoft-Osa, Voss. Ringrncrke: Osa, Voss, N orge (S). Av ringcr rra H elgoland cr benyttet 20S (av Osa), fra Riksmuscct Stockholm 6 1 (av Musters og fl.), frl Tlit, Opono S stk., ill! Esn_AND. I. Naturforscher Gesellschaft in TlftU: Prof. j. Piiper, Zoolog. Institut, Univcrsit at T artu (Dorpat) Ringmcrkc: Tarl1lr Estonia Universiws og Estonia Tartu 0"' JAPAN. I. Departmelll of Animal Industry in Ministry of Agriculture and Forestry Ringmerket cr fo ruten tallnumrcnc også påstcmplct 3 fi gurtegn, som betegner,thc Ministry of Agriculture :md Forestry.l pr RUMEN la. I. Burzcnlandcr sachsisches M useum Brasov (Kronstadt): Forsting. R. jacobi, Burghals 1 a, Brasov. Ringmcrkc: B. s. MuseuIII Brasov Romania !TAUA. I. Comitato Ornitologico-Venltorio: Dr. E. Moltoni, Museo Civico di Storia Naturale, Milano. Ringmcrkc: MUleo Nat. Milano :l. Osservalorio OrnilOlogico del Garda, Salo (Brescia) : Prof. A. Ghigi, InstilUto di Zoologia, R. Universita, Bologna Ringmerke: Univ, Bologna Italia - og Bologna. 3. Osservatorio di C.lStalfusano: Dr. M:uio Rotondi, Vi.J Borgognonde 47, Rom. Ringmcrkc: C. O. N.}. Caccia, ROllla BUL GARIA. I. Musee Royal d'histoirc Nalllrelle a Sofia: Dr. Iw. BUfesch, Palais Royal, Bulgaria. Ringmerke: M usee Royal, Sofia, (Bulgarie)

11 De foreliggende resultater av dette samlede ringmerkningsarbeide er da også ganske imponerende, ikke minst ved i en mengde tilfelle tydelig ved positive beviser å ha bekreftet hvad vi tidligere blot formodet var riktig. Under sine forelesninger i Uppsala i 1748 kunde således den store Linne allerede fortelle om rugden (Seolopax): (10m Wintem flytta de till Angeland men komma om wåren tilbaka till samma stalle de warit året forut, der øe klacka ut sina ungar» (konfer. Lonnberg i K. Sv. Vet. Akad. Skr. i Nat. skyd., nr. 9). Vår tids ringmerkninger har bevist, at det forholder sig omtrent slik, de skandinaviske rugder overvintrer normalt på de Britiske øer, særlig i Irland; mere undtagelsesvis synes de å besøke Nord-Frankrike og Portugal, hvor imidlertid relativt hyppig engelske rugder er påtruffet overvintrende. Og mens Skandinaviens og Nord Tysklands stær (Sturnus) likeledes har et hovedsakelig vestlig trekk med vinterkvarter på de Britiske øer, overvintrer Ungarns og Mellem-Europas stær i Spania og Nordvest-Mrika. Om svalenes vinterkvarter har vi nu lenge visst at dette var å søke i Mrika syd for Sahara (under 12 n. br.); gjennem ringmerkninger er dette nøiaktigere fastslått; de Nord-Europeiske sax-svaler (Hirundo rust iea) overvintrer i det østlige Syd-Mrika, hvor såvel danske som engelske ringfugler er gjenfunnet, mens sannsynligheten taler for at Syd Europas svaler ikke trekker så 'langt syd. Om hvepsevåkens (Pernis apivorus) vinterkvarter og trekkveier visste vi så godt som intet før i 1895, da et eksemplar av denne art med en negerpil sittende fast i vingen blev skutt i Finnland. Ved sin form kunde pilen lokaliseres som stammende fra en negerstamme innenfor Gabun i Vest-Mrika (Hj. Stolpe i (,Ymer» 1895, s. 183), og senere svenske ringmerkninger har fastslått at denne art dels over Italia og dels over Spania virkelig trekker til sitt vinterkvarter på de kanter (til Kamerun). I denne forbindelse kan nevnes at også en stork (Cieonia alba), merket på Rossitten og skutt på nord trekk våren 1923 i Guadalquivir i Spania, hadde en negerpil sittende festet i sin ene vinge (konfer. Thienemann: Rossitten, s. 223); denne pil viste sig dog å være av Sudansk eller 0st-Mrikansk oprinnelse, eller just fra de trakter av Afrika, som storken krysser på sin hovedrute fra vinterkvarteret i Syd-Mrika via 0st-Mrikanske sjøer - Niltraktene-Egypten-Lille-Asia Dardanellene-Ungarn-Tyskland-Danmark, og som så smukt er kartlagt ved Mortensens og efterfølgeres ringmerkninger. Ellers har også storken en vestlig rute gjennem Tyskland via Rohnedalen i Frankrike og østkysten av Spania over Gibraltar til Afrika. Det vilde bli et vidtløftig arbeide her å gi en bare tilnærmelsesvis detaljert 10

12 oversikt av de resultater ovennevnte samlede ringmerkningsarbeide fortiden har gitt. Det får være nok å nevne, at av de arter, hvis trekk er mer eller mindre tydelig klarlagt, synes de fleste kontinentale arter om høsten å følge en mere vestlig til sydvestlig kurs med vinterkvarter i England, Belgia og Vest-Frankrike. Dette gjelder særlig kråka, stær, bokfink, sisik, bjerktrost, villduer og ender, spove, rugde og flere rovfugler, bl. a. musvåk. Derimot overvintrer fjellvåken (B. lagopus) i det østlige Mellem-Europa (Pommern-Ungarn). Også gjøk og tornskate har en mere sydøstlig trekkrute gjennem Europa til sitt afrikanske vinterkvarter. Trans-Atlanterhavsflyvning er også konstatert som forekommende ikke så sjelden ved ringmerkning, og til dato foreligger minst 13 iakttagelser herom, nemlig av 2 isterner (Labrador-Frankrike og Syd-Mrika), I makrellterne (U. S. A.-Vest-Afrika), I engelsk-terne (Danmark-Vest-India), 2 krykkjer (England-New Fundland), 2' lattermåker (Tyskland-Meksikanske golf og Barbados), 4 pipender (Island-U. S. A.) og I vibe (England-New Fundland). Den lengste distanse hver vei er henholdsvis km. fløiet aven isterne (Sterna macrura) fra Labrador til Natal i Syd-Mrika, og km. fløiet av en lattermåke (Larus ridebundus) fra Rossitten i øst-preussen til Barbados i Vestindia i Også ved ringmerkninger av den gamle redefugl er det nu i så mange tilfelle fastslått at denne det følgende år returnerer til samme trakt, ofte også til den samme redeplass, at dette kan betraktes som regel. Den ungarske ornitholog Sehenk regner med ca. 80 pet. retur, samt med ytterligere 10 pet. retur innenfor 50 km., og 10 pet. retur utenfor 50 km. avstand fra den gamle redeplass. I et tilfelle blev et tårnsvalepar (Ap us) både han og hun, iakttatt i 4 på hinannen følgende år på samme redeplass. Også med hensyn til de respektive arters alder foreligger flere interessante oplysninger: Således innehas aldersrekorden blandt «ringfuglerj> for tiden av måkene. De to eldste er sæinger (Larus argentatus) henholdsvis 22 og 21 år gamle, begge merket som unger på Memmert i øst-preussen 13. juli 1909 og 1910, og begge gjenfunnet døde sammesteds i år henholdsvis på Borkum I I. mai 1931 og på Norderney 9. mai 1931 (konfer. «Vogelzug» 1931). Nr. 3 i rekken er en engelsk lattermåke (L. ridebundus) på 20 år; derpå følger en kongeørn fra Estland og en kjell fra Helgoland, begge 19 år, en Islands-spove 17 år, en purpurhejre og en fiskehejre 16 år, en taffeland, en skarv og en toppskarv 14 år, en rugde 12% år samt en tårnsvale, en spurvhauk og en solsort 10 år. Il

13 Selvsagt er det dog blot en minimal pct. som opn:'lr nevnte.,ider. Av rugde f. eks. drepes 95 PCL i fu glens 3 første levdr (L. Thomson). Ellers er forøvrig gjenfundsprocenten av ringmerkede fugler meget liten, gjennemsnitlig således for alle arter underet! nøiaktig 2% pct. (efter «British Birds 6508 gjenfund av innregistrerte ringmerkede fugler pr. 1930). Hoies! er gjenfundsprocenten for de storre rovfug ler, ne ml ig fra 16 pct. for spurvhøk op til 32 pct. for vandrefalk; næsthøiest fra to op til 18 pct. for de jaktbare villender; så kommer hejre med 10 pct., rugde og tårnsvale med 6.1 PCI., stær 4>3 pel, solsort 2,5 pct., fiskemåke 2,4 PCI., bokfi nk 1,8 PCI., linerle 1,7 pct., måltrost 1,2 pcr., svaler, både sax-svale og taksvale 0,6 PCI., lovsanger 0A pct., havesanger og boksanger 0,1 pct. Denne ubetydelige gjenfundsprocent betinger derfor - specieh hvor det gjelder småfugl-merkninger - et ganske overordent lig stort antall eksemplarer ringmerket av hver enkelt art, om der skal opnås nevneverdige resultater. I England deltar da også over 200 personer i ~ Brit ish Bird s~ ringmerkningsarbeide, mens «Helgoland Vogelwarte ~ har ca. 300 medhjelpere fordelt over hele Tyskland. [ Finnlands, Ungarns og Russlands ringmerkningsarbeide deltar likeledes ca. 100 personer i hvert land, og i Holland, Lettland, Danmark og Sverige ca. 60, mens Schweiz arbeider med ca. 40 medhjelpere. Selv i Tsjekkoslovakia deltar ca. 20 personer i det årlige ringmerkningsarbeide. l Amerika er likeledes deltagelsen overordentlig stor, og ca ring merkende hjelpere va r i 1930 i aktivitet i U. S. A. og Kanada. I Norge de rimot er ringmerkningsarbeidet hovedsakelig foretatt av undertegnede alene, idet jeg blm i de senere år har lykkes å erholde et par medhjelpere pr. år. De forel iggende resultater av norsk ringmerkning må da også betraktes med henblikk herp:'i. I l. Som det av foran nevn te tabellariske oversikt av det samlede internasjonale ringmerkningsarbeide i :'irene 189g-1930 fremgflr, kom Norge forholdsvis se nt med i dette, nemlig forst i 1914, da undertegnede påbegynte ringmerkning av taksvaler, bjerktrosr og div. ender i Valdres, et arbeide som senere er fortsatt me re eller mindre regelmessig fr emove r til siste sommer. Ialt er ca ringe r ulsendt fordelt pfi 22 personer spredt over hele Norge. Herav har jeg imidlertid til dato blot lykkes å erholde underretning om 909 ringer.som er påsatl, nemlig fra studentene K:'ire Oftedal og Per Thomsen, Gausel (n8), 12

14 Chawort Musters, Surnadal ('96), Godtfred Svendsen, Mosjoen (95), Pål Håkenstad, Våg:l (85), Stav. Jæger & F. F. (48), dr. H. Lovenskiold, Oslo (39), Gunnar Høy, Oslo (26), Sigurd Lorck, Oslo (24), Jacob Sand, Tonsbe rg (t8), Thorleif Roer, Oslo (19) samt fra fem personer som sammenlagt har ringmerket 20 fu gler. Samtidig har jeg se lv ringmerkct 1146 fu gler, således at dct samlede amall pr utgjør vel et par tusen, Iloiakt'ig 2055 innregistrcn e cringfugl. fo rdelt på fø lgende 80 arter: Kråke 4 HavesJlIger Spurvhauk Stær 222 hvorav 6 gjcnfund Skj;!!re 6 Munk Stjertand, Dompapp, Svenske ' 7 Malier Lyngand Bokfink 86 Li-irisk, Lovsanger 40 Stokand Linerle 46 Tornirisk Apalsangcr " K rikand " 4 Talgoks,6, Bjcrkfi nk,8 SIvsanger, Kvinand, Bjcrktrost 6,. '., '. Lattermåke Solsort " T årnsvale '"" Heipiplcrke 33 Rodstjert '7 Vibe Kystpiplerke 16 Jcrnspurv '4 Heilo T oppskarv 6 Spurv,6 Ringtrost 7 Hciand Måltrost Lomvi, Rodving 90 " PIlfin k, Steindulp Gulspurv 4' Buskskvett " Hortu!an Rodkjelk '. 'o Makrelheme Sivspurv, Bjellefugl, Kiell, Vandrefalk,, " " Svartand Såerle 4 Fossekall w Bohit, Fiskemåke,6 Lovmeis, Saxs\'ale, 6 Sandlo ' 7 Sæing Granmeis 'o Taksvale 70 Strolilsnipe, Svartbak ",6, T rekryper Dvergspett 4 M yrsnip 8 Rugde 4 Fluesnapper 37 Kattugle 4 Bekkasm Vannhone Myggsnapper 15 Perlugle, M yrbukk, Fjellrype, -, Tornskate, Fjellvåk, Sivhone, Lirype " SUlIl ringmerket 2055 fu gl med 5 1 gjenfllnd _ 2') prl. Som allerede fremhold t er de tte :lmall *) norske ~ r i n gfu g l ~ så forsvinnende litc at egentlige resultater til belysning av specieh dell norske fauna for tiden ikke kan vemes :i. foreligge, om der ikke ogsn samtidig foreln norske fund av ut landets tringfuglen hos oss. Disse fund supplerer selvsagt hverandre, og da de r for tiden utenom ovennevntc 51 gjenfllnd av mine ~ r i n g fu g l cn + Il di v. gjenfu nd av andre norske ringmerk ninger (konfer. noten under) ogsn foreligger meddelelser om ikke mindre enn 154 norske fu nd av utlandets tringfuglen innenfor landets grense r, ti ls.lmmen så ledes ial t 21 6 fu nd-observasjoner vedrorende vår fu glefau na, har jeg samlet disse kronologisk unde r de respektive after som føl ge nde tabell viser: e) Hertil kommer s.; de i oversiktcn anfon c ringmerkllinger av Norsk Jæge r &: F. F. (254 ryper), Bernhofl -Os.a (200 s m ~ rll g l) saml av ovrige merkere med utcnlandske ringe r (267 småfugl). lils.1l1ullell et tillegg pl rin g fu g l ~ med 120 ~ j e n flln d, hvorav dog blott II g;enfund har inleresse i denne forbindelse. (Om de 109 g)enfund av rype se Olstad i N. J. F. T og 1929). " ' 3

15 Ring-nr. Sted og tid jor Sted og tid jor K ildeskrijt Avstand Tid merlmingen gjenjund i km. i mnd. Kri ke, Corvus cornix. <- Stockholm Raosjo, Norr.! Dalarne Elverum, Hedmark F. F. 25 ''" 1 h 949 Sverige, 24 VI 1919 Norge, 10 VIII , s. 283,. V"" Nusvik, T elemark K lepp, Jæren N.O. T. ' 50 6'h 212 Norge, 19 VI 1923 Norge, 28 X II 1923 Il, s Stær, Sturnus vu/garis. I. 9 Viborg Viborg Lister Fyr 0.0. F. T. 240 M.193 Danmark, 5 IV 1900 Norge, 2 III 1901 I, S v. Aberdeen Easl \Varrisloll House, Edinb. Drageid i Saltdal (67") S. N., Scoiland, 20 Il 1911 Norge, 20 IV 1911 ' 912, S v. Aberdeen College Bounds Old Aberdeen Kvarv i Salten (61' 30) S.N. '5 00 ' Scoiland,20 I 1910 Norge, 20 VIII , S v. Aberdeen Mid.Lothi:m, Edingburgh VerdalsoreII, T røndelag S. N Seotland, 18 III 1911 Norge, 5 IV ,5. ;115 "00 ", 'h 5. v. Aberdeen Mid-LOIhian, Edingburgh ØSlre Aker, Oslo S. N Scolland, 10 Il 19[ I Norge, TI II I , s. 3'5 Helsingfor:s Ule.iborg Furnes, Hed!1l.lrk B. L K. V. V B. 132 Finnlalld, 10 VI t915 Norge, i XI 1915 Luxemburg Viborg Viborg Ogna, Jæren N.O. T Danmark, 22 IX 1919 Norge, 3 IV 19::![ I, S. JOl /: 8. v. London Lincolnshire Bergen B. B. vol XVI [h England, 18 I [9 14 Norge, 29 VI Kristiania Gausel, Jæren Stavanger N.O. T S.596 Norge, 16 VI 1922 Norge, I X 1924 Il, s. 32 'o. F redriksund Fredriksund, Sjælland Moi, ROf:al:md N.O. T i2 H. P Danmark, Il VI 1922 Norge, 26 II 1926 Il, s. 143 I l. v. Helgoland Helgoland Ringsaker,Opland N. O. T., 11, s h 528g2 Tyskland, 12 IV 1924 Norge, 3 VI (Drost i b.) 12. Stavanger 380 T jensvoll, Stavanger Norge, 6 VI 1926 Sandnes, læren Norge, 7 Il 1928 N. O. T. Ill, s. 103 '5 " "~o K ristiania Tjensvoll, Stavanger Flekkefjord N.O. T. '00 5 S.626 Norge, 6 IV 1926 Norge, 3 X I 1926 Ill, s. 103 "~o Helgoland Helgoland Kvernes, Nordmore T yskland, 25 X 1927 Norge, 15 IV 1929 N.O.T.,m, s. 2~ (Dros! i brev) " 00," /J

16 15 Stavanger Dolstad, Vefsen Drevjen, Vefsen 4191 Norge, 12 VI 1929 Norge, 13 VII 1929 N.O. T. Ill, s I 16. Helgoland Helgoland Auglend, læren s. M.-A / Tyskland,r 25 X 1927 Norge, (Drost i brev) 17 Stavanger Surnadal, Nordmøre M~kirk. Kincardineshire S.M.A / Norge, 8 VI 1929 Seo and, 20 III Stavanger Tjensvoll, Stavanger Maldemoen, Stavanger S.M.A. I 4B 166 Norge, 21 VI 1927 Norge, 19 VI London. Fife Bergen B. B. vol. XXV B.B.? Seotland, 29 XII 1930 Norge, 29 VIII 1931 s 1I Sisik, Spinus spinus. I. 11. Bruxelles Oordegen, Gent Østby, Trysil, Hedmark Gerfaut A 533 Belgia, 4 III 1928 Norge, 30 VII , s ~ Helgoland Voss Labourse, Bethune, Calais S. M. A Norge, 29 VIII 1928 Frankrike, 22 Il 1930 (Drost i brev) 17 3 /. Dompap, Pyrrhula pyrrhula. I. Q Helgoland Voss Vaksdal, Bergen N. O. T., Ill, s. 50 I Norge, 16 I 1928 Norge, Il (Drost i brev) \1\ 2. ~ Stavanger Tjensvoll, Stavanger Stavanger N.O.T. o 3 76 Norge, 23 IV 1928 Norge, 17 VII 1928 Ill, s. 102 Bokfink, FringiIla coelebs. l. ~ Helgoland Helgoland Skåbu, Opland N.O.T.,III, S Ill Tyskland, 25 IV 1928 Norge, 30 IV 1928 (Drost j brev) 2. Helgoland Helgoland Opdal N.O.T., Ill, s Il Tyskland, 9 XI 1927 Norge, 10 X 1928 (Drost j brev) Bruxelles Rhode-Saint-Genese Degernes, Østfold Gerfaut? Belgia, 23 X 1929 Norge, 22 V , s Bruxelles Trembleur, Liege Skiptvet i Østfold Gerfaut B.6264 Belgia, 14 X 1928 Norge, 2 VI , s /3 5 Stavanger Tjølling, Vestfold Tjølling, Vestfold s.m.a. o Il 5310 Norge, 12 VIII 1929 Norge, VII a; Leiden Wassemaar, Haag Veldre, Hedmark S. M. A., n743 Holland, 18 XI 1929 Norge, 15 VII 1931 (van Oort i brev) ljuerle. Motadlla alba. I. Q Stavanger Tjensvoll, Stavanger Tjensvoll, Stavanger N.O. T. 8 Norge, 21 VI 1926 Norge, sommeren 1928 Ill, s. 102 o 24

17 Mygg-snapper, Ficedula hyjloleuca.,. H elgoland Helgoland Finsland, Mandal S. M. A., / T yskland, Il V 1930 Norge, IS V (Drast i brev) Talgokse, Parus major. L Kristiania Gausel, Jæren Forus, Jæren N.O. T. 4'h S.254 Norge, I VI 1920 Norge, 24 X 1920 I, s v. Stavanger H egge!i, Oslo Heggeli, Oslo N.O. T. '4 3 7 Norge, IX 1926 Norge, IX 1928 III, s v. Stavanger H eggeli, Oslo Skaien, Oslo N.O. T. 23'/:1 9' Norge, 18 X 1928 Norge, 9 X 1930 Ill, s. 267 " '" Bj erklrosl. Turdus Jlilaris. L Rositten Odenki.ild Fredrikstad J West-Estland, 11 VI 1914 Norge, X 1914 Rasit. Berieh! XV,. Kristiania Skåbu, Opland Pilning, Bristol N.O. T '9 S.147 Norge, 14 VII 1917 England, Il Il 1919 l, s.290g37 3 Kristiania Tjensvoll, Stavanger Austråt, Jæren N. O. T., S. 682 Norge, 27 V 1923 Norge, 29 X 1923 Il, s. 32 " 4 Kristiania Tjensvoll, Stavanger Heskes!ld, Egersund N.O. T. 60,'h S.71O Norge, 3 VI 1923 Norge, Il XI 1923 li, S. 32,. Stockholm Nordmaling Grcsvik, Fredrikstad F. F n 2484 Sverige, 13 VI 1923 Norge, 29 XI , S Voss Voss, Hordabnd Fåberg, Opland N.O. T. 300,'h ' 35 Norge, 13 VI 1924 Norge, 1 XII 1924 Il, S Kristiania T jensvoll, St:lvanger St. Romaine, Havre N. O. T. noo :ablf, S 719 Norge, 3 VI 1923 Frankrike, 15 X 1925 Il, S v. Helgoland Helgoland Eidsvåg, Molde J ,B Tyskbnd, 27 IV 1924 Norge, 17 X 1925 LXXV, s Stockholm Dorathea Kirkeby Kålh, Hamre, Hordaland F.F Sverige, 25 VI 1924 Norge, 20 X , s ,6 <O. Stockhohn Nordmaling Snertingdal, Biri, Opland F. F Sverige, 16 VI 1922 Norge, 20 X I , s ' n. K ristiania T jensvoll, Stavanger Stokk:l, Jæren N.O. T /: S.61O Norge, 10 VI 1926 Norge, 26 VII 1926 Ill, s ". K ristiania T jensvoll, Stavanger Stavanger N.O. T. S.61:! Norge, 6 VII 1926 Norge, 8 VIII 1926 Ill, s

18 "~o Krisliania Tjensvoll, SI,J.\'.lnger Norge, 18 VI 1926 '4 Stavanger Tjensvoll, Stavanger Hafrsfjord, Jæren N.Q.T., " h,,8 Norge,:; VI 1927 Norge, 22 VII 1927 Ill, s ". Stavanger T jensvoll, Slavanger H CSUlCS, Egersund N.O. T. 60 3'/' " Hafrsfjord, ]zren N.O. T. Norge, :; X 1926 Il l, s , 3 l /J Norge, 15 V II 1927 Norge, 21 X , s. 102-'3,6. Stavanger Tjensvoll, SlavJnger Bersagel, Ryfylke N,O. T. 9'h 54 Norge, :w VII 1927 Norge, 4 V 1928 I ll, s " '7 Suv3nger T iensvoll, St;wanger Hafrsfjord, Jæren N.Q. T., I I 'fl "7 Norge, 5 VI 1927 Norge, 13 V 1928 Il l, s ,8. Stockholm Surnadal, Nordmore Valle pr. Odnes, Valdres F. F.,60, D 949 Norge, 6 VI 1928 Norge, 7 X I S. [22 ' 9 Stavanger Vågåmo, Opland Vågå mo, 0yl;md N.Q. T. I 'Il,"' Norge, 27 VI 1928 Norge, 7 V Il 1928 Ill, s. 103 "'. G6teborg Kall, J 3mt13nd Levanger, Trondelag C.B.F. ' 00 14'h B Sverige, 29 VI 1927 Norge, I 1 IX , s. 33 ". Stockholm Stenhamre, Ljusdal Kongsberg. F. F '/, D 342 Sverige, 3 VI 1928 Norge, 9 X I , s. 277 " 22. Stockholm Surnadal, Nordmore Mont le B:m F. F '/, " D 763 Norge, 7 V I 1928 Belgisk Luxemburg, lxii , S. 122 "~ o Stavanger T jensvoll, Stavanger Bouguenais, Nallu:s, Leire N.Q. T. 155 'o 374 Norge, 18 VI 1926 F rankrike, 21 XII 1928 Il l, S. 202 "'. Stockholm Surnadal, NordlIIore Rindal, Nordmore F. F. 'o " D 971 Norge, 14 VI 1928 Norge, VII , s. 174 '5 Suvanger Tjensvoll, Stavanger Stavanger N.O. T. '4' Norge, 5 VI 1927 Norge, 20 VII 1929 I II,s.2fry 25' Suvanger Sorkedal, Oslo As, Akershus N. e. T. 4' 3'/! 5028 Norge, 12 VI 1929 Norge, I X 1929 Il l, s Suvanger Surnadal, NordlIIore Stangvik, More N.e. T. 3S 4 4 " Norge, 6 VI 1929 Norge, 5 X 1929 II I, s. 267, 8. Stavanger Surnadal, Nordmore Str.mdbygden, Elverum N.Q. T. '90 4 '/ Norge, 6 VI 1929 Norge, 14 X 1929 Ill, s Stavanger Surnadal, Nordmore Mobberlei, Cheshire, 4048 Norge, 6 VI 1929 Manchester N.e. T. England, 21 Il I 1, s. 267 " 00 8'. 'o. Stavanger Surnadal, Nordmorc Surnadal, Nordmore s.m.a Norge, 6 VI 1929 Norge, 4 IX '7

19 Maaltrost. Turdus ericetorum philomelos. I. Kristiania Gausel, Jæren Hinna, Jæren N.O.T. 2 4 S 498 Norge, 27 V 1922 Norge, I X 1922 Il, s Kristiania Gausel, Jæren Stavanger N.O.T. 8 3 S.65 Norge, 10 VII 1922 Norge, 7 X 1922 Il, s. 32 Rødvin" Turdus musicus. L. I. Rossitten Tomsk, Sibiria Vardal, Gjøvik F Asia " / 17 V 1915 Norge, 6 X 1915 J.O. 1931, Stockholm Idre, Dalarne (62 ) Heskestad, Rogaland F.F Sverige, 8 VII 1926 Norge, 2 X , s Stavanger Bærum, Akershus Skøien, Oslo N.O. T Norge, 4 VI 1929 Norge, 8 VIII 1929 Ill, s (X) Solsort, Turdus merula. 1. Kristiania Tjensvoll, Stavanger Egersund N.O.T S.613 Norge, I VIII 1926 Norge, 2 XI 1926 Ill, s Helgoland Helgoland Andebu, Vestfold V.Z / Tyskland, 10 IV 1924 Norge, 28 XI 1926 I (1930) s ,1, Helgoland Helgoland Lindesnes, 30 km. V. (58 0 8') V.Z / Tyskland, 19 XI 1928 Norge, 28 XI 1928 I (1930) s Voss Voss, Hordaland Granvin, Hordaland N. O. T B. O. 253 Norge, 13 IV 1928 Norge, 15 XI 1928 Ill, s London Kirkmahoe, Dumfries Ryfylke B.B /2 T.2661 Scotland, 30 XII 1928 Norge, 15 IV 1930 XXIV, s v. Helgoland Helgoland Straumsnes, Nord-Møre S. M.A Tyskland, 13 V 1930 Norge sommeren 1931 (Drost i brev) 7.,r, Helgoland Voss, Hordaland Voss S. M. A o Norge 23 VIII 1928 Norge 12 X 1931 (Osa i brev) Ringtrost. Turdus torquatus. I. Helgoland "{ Gjesdal, Rogaland S. M. A "{ 6g88u Tyskland Norge 2 XI 1931 Rodstjert. Phoenicurus phoenicurus. I. v. Helgoland Helgoland Tyskland 6 V 1930 Rennebu, Trøndelag S. M. A Norge 31 VII 1930 (Drost i brev)

20 Steind ulp, OCflfl/llhc GeIla111he. I. 9 Helgoland Helgoland Tustna i More t Q "]6 Tyskland,3 V 1924 Norge, 30 V 1924 XXV, s Q H~oland Helgoland Tessanden, V;\.ga, Opl3.nd J. O , Tyskland, 3 V 1924 Norge, V 1925 LXXV, S >2 Jem spurv, Prl/nel/o moduloris. Helgol:md Helgoland Rafos, Kvinnesdal, Agder N. O. T Tyskland, 6 X 1926 Norge, 20 V 1927 (Dros! i brev) 480,'. Tnrnsvale, MicroJiuS (IJlUS.!. Q Kristiania Sk.itoy, Kr:lgero Skåtoy, Kr:lgero N.O. T. S 322 Norge, 21 VII 1919 Norge, 30 VII 1920 J, s. 37 Sngauli, Yynx lorquil/a. <- Helgoland Mellum, \Veser Jmsland, Ryfylke N. O. T Tyskland, 17 VIII 1926 Norge, :w V 1927 (Drost i brev) 6,0 9 Glente, Mi/Vill mi/vlls. Viborg Viborg Mandal D.O.F. T. "O 1 1 /1 " M.12 Danmark, 15 VI 1906 Norge, 2 VIII 1906 Arg. I, s. 150 '" MusvAli, BUleo butlo. <- Stockholm Hjalmarsund, SOdermanland Øvre Rend3.l, Hedmark F. F. 400, 768, Sverige, 16 VI 1926 Norge, 13 IX , s. 227 Spurvbauli, Accipiler nims. I. l Hdgoland Helgoland Hegr3., Trondheim S. M. A ' Tyskland, Il X 1927 Norge, 15 V 1931 (Dros! i brev) Dvergfnlli, Fulco columbarius aesalon. Stockholm Sorselc, Vestcrbouen Tysfjord, Nordland S. V.A. S. N. A.1518 Sverige, VII 1928 Norge, 20 XI 1928 nr. 15, s. 21 '00 4 Vandrefalk, Fulco peregrinus. <- Stockholm Gulmaren i Bohuslan Randoy, Kristi.lI1Sand S. F. F. 200., 15 7 Sverige, 26 VI 1918 Norge, V II 19 ' , s. 238,. Kristiania Stavanger Klepp, Jæren N.O. T. '0 S 405 Norge, 12 VII 1920 Norge, 16 VIII 1920 I, S. 42,. Kristiania Stavanger Hafrsfjord, Jæren N.O. T. <O S 404 Norge, 12 VII 1920 Norge, J7 VI II t920 I, s. 42 I1 ~/J

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Uttak nr El og IT Fagforbundet Fellsorg - FO Musikernes fellesorg Skolenes Landsforbund SUM LOK Presteforening. Akademikerforb. Utdanningsforb. Sykepleierforbundet Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

HiØ Avdeling for ingeniørfag - partneravtaler og ut/innreisende studenter INSTITUSJON

HiØ Avdeling for ingeniørfag - partneravtaler og ut/innreisende studenter INSTITUSJON HiØ Avdeling for ingeniørfag - partneravtaler og ut/innreisende studenter INSTITUSJON LAND Hochschule Wismar l'université d'orléans, IUT de l'indre La Universidad de Castilla-la Mancha The Politecnico

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 201

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 201 H a n s O l a v Egede L a i s s e n O s l o 201 S Ø R E L L E R S Y D - n o r s k " d o b b e l t f o r m * m ed b e t y d n i n g s d i f f e r e n s i e r I n g? N o r s k s p r o g har g j e n n o m

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved forbi men mor syntes visst at vi kjørte litt for fort for hver gang vi var kommet ned frå vola kom hun bortover til oss og sa at huff jeg var rent redd jeg men likevel var hun nok ikke så redd som den

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

Ulykke nr: Person: Antall person Antall omkomårstall: Dato: Måned: 1 1 2 2 2001 mai 1 2 2 2 2001 mai 2 3 2 1 2001 mai 3 4 1 1 2001 juni 4 5 1 1 2001

Ulykke nr: Person: Antall person Antall omkomårstall: Dato: Måned: 1 1 2 2 2001 mai 1 2 2 2 2001 mai 2 3 2 1 2001 mai 3 4 1 1 2001 juni 4 5 1 1 2001 Ulykke nr: Person: Antall person Antall omkomårstall: Dato: Måned: 1 1 2 2 2001 mai 1 2 2 2 2001 mai 2 3 2 1 2001 mai 3 4 1 1 2001 juni 4 5 1 1 2001 januar 5 6 3 1 2001 juni 6 7 3 2 2001 august 6 8 3 2

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Medlemsstatistikk 2004

Medlemsstatistikk 2004 2004 Medlemsstatistikk Hovedtall 2004 2003 2004 Antall registrerte 21 213 20 970-1,15 % Antall betalende 21 421 21 425 0,02 % Antall bet under 26 år 17 011 17 193 1,07 % Dekningsgrad i befolkninge 1,93

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING SJETTE BIND (AARGA NG ENE 1920 OG 1921) KRISTIAN la 1922 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI ANDEHSEN, O. INDHOLD En kort meddelelse om geologiske iakttagelser

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 Strekpunktet nevnt i artikkel 3 nr. 2 innsettes på følgende steder

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

http://www.edd.uio.no/perl/ikos/boksok.cgi

http://www.edd.uio.no/perl/ikos/boksok.cgi Side 1 av 5 Om svartebøkene Tilbakemelding Forsiden Sagn Prosesser Fellessøk Søk etter enkeltoppskrifter. Klikk på en knapp for å se innholdsfortegnelse eller hele boken samlet som faksimile. Klikk på

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1986 NR. 10 SELFANGSTEN 1985-86 I F O R O R D Beretningen om selfangsten fra 1985-1986 er basert på kontrolloppgaver fra Fiskeridirektoratets kontrollverk og

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Anhänge Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 89 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. BESLUTNING nr. 199. av 13. oktober 2004

Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. BESLUTNING nr. 199. av 13. oktober 2004 Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.6.2008 BESLUTNING nr. 199 2008/EØS/35/17 av 13. oktober 2004 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 Trafikkstasjoner i Akershus fylke Timebestilling gratis Forespørsler og russebilkontroll informasjon Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 377 BILLINGSTAD

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 6 Bakgrunnen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

LOT A: OBJEKT 1-277 OG OBJEKT

LOT A: OBJEKT 1-277 OG OBJEKT Nr. Land Valør Årstall Vurdering Katalog Utrop LOT A: OBJEKT 1-277 OG OBJEKT 278-386 1 Norge 175 kroner jub 1989 0 1500 900 2 Norge, sett mykplast, årssett 1979 0 100 60 3 Norge, sett mykplast, årssett

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien. www.dahl.no

BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien. www.dahl.no BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien Saint-Gobain vår eier Saint-Gobain, et av verdens 100 ledende industriselskap Virksomhet i 64 land Mer enn 190 000 ansatte Historie BRØDRENE

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2252286 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/357 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.01.16 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Geografisk sted som emneord

Geografisk sted som emneord Geografisk sted som emneord Hovedregel Valg av stedsemneord følger generelle regler 23.2 i Katalogreglene - Statsnavn velges fra liste over stater på UDs hjemmeside http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2001/statsnavn-hovedsteder-ognasjonaldager.html?id=87863

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 VINTERFUGL PÅ REVTANGEN. Der hvor Jærens milelange sandstrender skyter et nes av blankskurte ruilestein lengst ut i Nordsjøen, ligger nå Stavanger

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL I: HALLINGDAL Au 'LARS OLUF ODDE& + * l i.',ii: l & ' r - * * ' i.. I I I 1 I I I I I t ' I i 1 $j$$&&d&g$gg "d&d.'.j&4dqs",,,*,*w6i$t4 il* R@& @g Ilnerk. 4. oktober, av

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer