NØKKELTALLSHEFTE Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument

Transkript

1 NØKKELTALLSHEFTE Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument Demografisk utvikling KOSTRA 2014 Undersøkelser og fakta Rådmannen 25.august 2015

2 1 INNHOLD INNHOLD... 1 DEMOGRAFI... 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING OVERSIKT... 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING GJØVIK KOMMUNE... 3 BEFOLKNINGSSTRUKTUR BEFOLKNINGSPROGNOSE MOT KOSTRA-ANALYSE OVERSIKT BEHOVSPROFIL PRIORITERINGER FINANSIELLE NØKKELTALL OPPVEKST HELSE OG OMSORG NAV SOSIALTJENESTER SAMFUNNSUTVIKLING ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT UTVALGTE TEMA Folkehelseprofil Kommentarer til Folkehelseprofil Gjøvik Folkehelsebarometeret Klima og energi UNDERSØKELSER I GJØVIK... 65

3 2 DEMOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING OVERSIKT Befolkningens bevegelser i 2014 Tabellen under viser folkemengder ved årsskiftene (01.01) 2014 og 2015, med endringene som skjedde gjennom Her vises tall for landet, innlandsfylkene, kommuner og byregioner rundt Mjøsa og for kommunene i Gjøvikregionen. (Befolkningsvekst i 2013 tatt med i parentes.) Landet - Fylke Kommune - Region Fødte Døde Fødselsoverskudd Endringer i 2014 Innflytting Utflytting Av Av I alt dette I alt dette fra til utlandet utlandet Nettoinnflytting Folketilvekst Folkemengde Folkemengde Folketilvekst i % (2013) 2014 NORGE (1,14) 1,11 Hedmark (0,37) 0,37 Oppland (0,30) 0,53 Ringsaker (0,17) 0,42 Hamar (0,57) 1,11 Elverum (1,08) 1,12 Lillehammer (0,66) 1,01 Gjøvik (0,89) 1,33 Østre Toten (0,07) 0,13 Vestre Toten (0,58) 0,59 Søndre Land (- 0,04) 1,25 Nordre Land (- 0,09) 0,60 Gjøvikregionen (0,41) 0,86 Lillehammerregionen (0,69) 0,57 Hamarregionen (0,69) 0,83 Nasjonalt perspektiv Befolkningsveksten i Norge var i 2014 på 1,11 % - mot 1,14 % i Selv med noe økt nasjonalt fødselsoverskudd, skyldes over 2/3 av landets befolkningsvekst nettoinnvandring fra utlandet. Innlandsperspektiv Befolkningsveksten i innlandsfylkene ligger klart under landets, men med størst vekst i Oppland. Begge innlandsfylkene har fødselsunderskudd, men med en svak forbedring fra 2013 til Relativt stor netto innvandring kompenserer for negativ innenlands flyttebalanse i begge fylker. Regionalt perspektiv Befolkningsveksten i de tre mjøsbyregionene ligger under landets, men over innlandsfylkenes. Kun Lillehammerregionen har fødselsoverskudd, mens alle mjøsregionene har netto innflytting. Nettoinnvandringen utgjør for alle regionene det største bidraget til befolkningsveksten i Kommunalt perspektiv Befolkningsveksten i bykommunene i Innlandet rundt landssnittet, med Gjøvik klart over i Veksten i Gjøvik kommune ligger i 2014 over veksten i Hamar og Lillehammer kommuner. Gjøvik er den eneste av kommunene i Gjøvikregionen som har fødselsoverskudd i Alle kommunene har i 2014 en positiv nettoinnvandring men kun Gjøvik og Nordre Land har positiv innflytting fra innlandet, Gjøvik på +112 en økning fra +49 i 2013.

4 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING GJØVIK KOMMUNE Samlet befolkningsutvikling År Folkemengde 1.januar Levende fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto innflytting Folketilvekst Status pr. 1.juli 2015 endringer i 2015 pr. 1.halvår : Oversikten viser at det, med ett unntak, i alle år fra 2000 har vært vekst i folketallet med samlet eller vel +203 i snitt pr. år Dvs. vel 0.75 % pr. år. I de siste 3 årene har folketallet økt med i snitt +287 eller i overkant av 0.98 % pr. år. Fødselsoverskuddet har vært varierende med et samlet relativt lavt fødselsoverskudd siden Det har derfor vært nettoinnflyttingen som har gitt det meste av befolkningsveksten. Flyttetallet inn og ut av kommunen har vokst de senere år. Gjenspeiler økende mobilitet.

5 4 Om innenlandsk flytting og inn-/utvandring spesielt År Innenlandsk innflytting Innvandring fra utlandet Innenlandsk utflytting Utvandring til utlandet Nettoinnflytting vs. Norge Nettoinnvandring vs. utlandet Samlet netto inn Status pr. 1.juli 2015 endringer i 2015 pr. 1.halvår: En stor andel av nettoinnflyttingen siden 2000 består av nettoinnvandring fra utlandet. Dette har medført at Gjøviksamfunnet har en relativt stor innvandrerandel:

6 5 Aldersgruppert befolkningsutvikling År Folkemengde 1.januar 0-5 år 6-15 år år 67 år + 80 år + 90 år Tabellen viser at antall 0-5 år (barnehagealder) har variert fra i 2000, ned til i til januar Andelen har sunket fra 7.2 % i 2000 til omlag 6.4 % i Antall 6-15 år (grunnskolealder) har variert fra (11.8 %) i 2000, opp til (12.3 %) i 2006 til (i underkant av 11.4 %) i Antall i år (arbeidsaktiv del av befolkningen) har økt jevnt fra 2000: fra til januar Andelen økte fra 65.2 % i 2000 til 66.6 % i 2009 og så sunket til i overkant av 66.1 % i Antall 67 år og eldre (pensjonister) var stabil fra i 2000 til i 2009 og så økt til ved inngangen til Andelen sank fra 15.8 % i 2000 til 14.9 % i 2009 og nå økt til vel 16.1 % i Både andel og antall pensjonister har økt de senere år. Antall som er 80 år og eldre har økt klart fra i 2000 til stabilt nær før det har sunket til i Andelen i økt fra 4.5 % i 2000 til 5.4 % fra og med 2007, før den sank svakt til 5.3 % i 2012 og videre markant ned til i overkant av 4.8 % i Antall som er 90 år og eldre, har økt fra 160 i 2000 til januar Andelen har økt fra 0.6 % i 2000 til i vel 0.8 % i Kommunens eldste befolkning er blitt eldre.

7 Befolkningsutviklingen i kommunedelene År Folkemengde 1.januar 6 Gjøvik byområde* Vardal Snertingdal Biri * Gjøvik byområde inkluderer Hunndalen/Gjøvik vest. Andelen av befolkningen som bor i Gjøvik byområde har økt fra 64.4 % i 2000 til nær 68.6 % i I samme periode har andelene sunket i alle de øvrige kommunedelene: Vardal fra 13.3 % til 12.0 %, Snertingdal fra 8.2 % til 6.7 % og Biri fra 14.1 % til 12.7 %. Snertingdal har hatt en svak nedgang i folketallet, mens Vardal og Biri har vokst i folketall fra 2010 Vardal mest befolkningsendringer 1.halvår I løpet av 1.halvår 2015 har folketallet i Gjøvik kommune sunket med 59 personer til Utvikling første halvår 2012 var -11, i og i Tallene viser at utviklingen 1.halvår ikke har vært representative for tallet ved utgangen av året. Befolkningsveksten kommet i 2.halvår. Fødselsoverskuddet er halvår, mot -7 i 2013 og +10 i Tallet for nettoinnflyttingen 1.halvår var -70, mot +48 i 2014 og -20 i Også her har utviklingen 2.halvår bidratt til mer positive resultater fro året totalt. I Gjøvikregionen har Østre Toten (+57), Vestre Toten (+35) og Søndre Land (+30) kommuner hatt befolkningsvekst så langt i 2+15, mens Nordre Land kommune har -21. Kun Gjøvik kommune har hatt fødselsoverskudd hittil i år. Nordre Land kommune har størst fødselsunderskudd (-21). Veksten 1.halvår i de øvrige store Mjøsbyene: Hamar +123, Lillehammer -60. Hamar har stor nettoinnflytting (+140), Lillehammer -50. Begge byene har fødselsunderskudd inneværende år.

8 7 BEFOLKNINGSSTRUKTUR 2015 Befolkningstre 1.januar 2015 Dagens befolkningssammensetning kan også framstilles som et befolkningstre gruppert med antall personer og stigende årsklasser. Befolkningstreet gjenspeiler at kommunen har de største årskullene i alderen rundt år. Dette er grupper som om noen år vil bringe kommunen inn i eldrebølgen. I figuren under er folketallet i de ulke aldersgrupper pr. 1.januar 2015 sammenliknet med tallene fra 1.januar Sammenstillingen viser de aldersgrupper hvor en i dag er flere/færre enn for 14 år siden. Figuren viser at kommunen har omtrent det samme antall barn 0-10 år i dag som for 15 år siden, flere unge år, i snitt samme antall yngre voksne år, langt flere eldre voksne år, noen færre unge eldre år og en del flere gamle eldre 81år +.

9 8 BEFOLKNINGSPROGNOSE MOT 2040 Om SSB s befolkningsprognoser Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterer jevnlig prognoser for befolkningsutviklingen i landet og for den enkelte kommune. Her presenteres tall fra den som sist ble lagt fram - i juni Prognosemodell bygger på fire hovedfaktorer: fruktbarhet aldersspesifikke fødselsrater som angir antall barn kvinner i alderen år får, levealder aldersspesifikke sannsynlige levealdere for menn og kvinner, mobilitet flytterater og andre parametere som gir et bilde av innenlandsk flyttemønster, innvandring nivå på innvandring til Norge pr år, fordelt på alder, kjønn og landbakgrunn. Fruktbarheten er en svært viktig variabel for befolkningsutviklingen. Det er særlig fødselstallet som påvirker den framtidige aldersstrukturen. Dødeligheten, flyttingen, herunder inn- og utvandringen, bestemmer i vesentlig grad befolkningens vekst og størrelse i mindre grad aldersstrukturen. Nivået på faktorene kan settes sammen på ulike måter. De nyeste prognosetallene fra 2014 på kommune-nivå presenteres i flere ulike alternativer L(lav), M (mellom) og H(høy). SSB anbefaler ofte kommuner å benytte M-alternativene som det mest sannsynlige med middels nasjonal vekst i aktuelle analyser. Usikkerheten i beregninger utover i perioden er slik at det har mer teoretisk interesse å analysere langsiktige forskjeller mellom alternativene. Oversikt prognoseforutsetninger (mellomalternativet - alternativ MMMM) Registret Folkemengde Døde Forventet levealder ved fødselen menn 79,6 80,7 83,7 86,5 Forventet levealder ved fødselen kvinner 3 83,5 84,5 87,0 89,1 Levendefødte Samlet fruktbarhetstall 1,78 1,82 1,80 1,80 Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Norge (-2060/2100) Oversikt De siste tiårene har Norge hatt en høy befolkningsvekst sammenlignet med resten av Europa. I befolkningsframskrivingens mellomalternativ vil folketallet fortsette å øke relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Veksten vil være særlig høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter, og i 2060 vil hver femte innbygger være 70 år eller mer i følge mellomalternativet.

10 9 I mellomalternativet vil befolkningen i Norge vokse med mer enn årlig til Etter 2025 blir veksten noe lavere, men det er fortsatt vekst hvert år fram til neste århundreskiftet slik at folketallet passerer 6 millioner i 2031 og 7 millioner i Følgende figur viser utviklingen i følge de tre hovedalternativene som SSB utgir: I høyalternativet (HHMH) blir veksten langt høyere, mens i lavalternativet (LLML) fortsetter veksten noen år før den avtar. Siden tallene mer usikre jo lenger fram i tid en ser, øker forskjellen mellom alternativene. Størst vekst i og rundt storbyene SSB framskriver befolkningen i fylker og kommuner til og med år I denne perioden vil befolkningen vokse i alle fylker, ifølge mellomalternativet. Befolkningsveksten blir høyest rundt Oslo og på Sør- og Vestlandet. Fylkene Akershus, Oslo og Rogaland får den høyeste veksten - lavest i Sogn og Fjordane. I mellomalternativet blir det omtrent uendret folketall (+/- 5 prosent endring fra 2014 til 2040) i 75 av landets 428 kommuner. 294 kommuner får høyere folketall i 2040 enn i dag, mens det blir nedgang i folketallet i 59 kommuner. Hvilke kommuner som ifølge mellomalternativet får vekst og hvilke som får nedgang, er vist i følgende figur: ( Gjøvik blant de med 5-20 % vekst i perioden.)

11 10 I lavalternativet blir det befolkningsnedgang i langt flere kommuner: 135 av kommunene får et lavere folketall på sikt sammenliknet med i dag, mens 202 får et høyere folketall. I høyalternativet er antallet vekstkommuner 391, mens kun 14 kommuner opplever en befolkningsnedgang. Alle de seks landsdelssentrene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø får vekst i innbyggertallet framover. I mellomalternativet passerer Oslo innbyggere i Selv om landsdelssentrene vil vokse, ser veksten ut til å bli enda større i kommunene som ligger rundt disse storbyene. NB! I framskrivingene av befolkningen på fylkes- og kommunenivå forutsetter SSB at de siste fem års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet vil fortsette. Betyr at SSB ikke har tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig utbygging av vei- og togtilbud, boligbygging osv. Flere innvandrere I mellomalternativet antar vi at innvandringen til Norge på sikt vil gå ned, samtidig som utvandringen øker noe særlig i de første årene. Dermed går nettoinnvandringen ned, og i mellomalternativet stabiliserer den seg etter 2040 på mellom og Stadig flere av innvandrerne vil ha lang Norges-erfaring: Om to tiår har de fleste innvandrerne i Norge en botid på 16 år eller mer, ifølge mellomalternativet. Gjøvikregionen (MMMM mellomalternativet) Basis Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land SUM REGION Prognosen viser samlet regional vekst på 14,2 % i perioden , med vekst i Gjøvik på 19,7 %. Den nedjusteringen av befolkningsveksten som SSB har lagt inn fra forrige prognose i 2012, viser at kommuneplanens befolkningsvekstambisjon ( innbyggere innen 2025 ) sannsynligvis først vil kunne nås noe etter 2025 om kommunen og regionen ikke lykkes med etableringer og tiltak for økt attraktivitet. Registrerte folketallet 2015 ligger over det som ligger i prognosen noe som tilsier at det kan være mulighet for å komme nærmere vekstambisjonen enn hva prognosetallene tilsier...

12 11 Gjøvik kommune / Oversikt alternative befolkningsprognoser Følgende tabell viser hvordan befolkningsutvikling påvirkes av ulike forutsetninger i SSB s modell: Basis Middels nasjonal vekst (alt. MMMM) Lav nasjonal vekst (alt. LLML) Høy nasjonal vekst (alt. HHMH) Lav nettoinnvandring (alt. MMML) Høy nettoinnvandring (alt. MMMH) Sterk aldring (alt. LHML) Svak aldring (alt. HLMH) Ingen nettoinnvandring (alt. MMM0) Ingen flytting (alt. MM00) Teoretiske alternativet ingen flytting viser at nettoinnflytting er forutsetning for befolkningsvekst! I mellomalternativet viser prognosen en befolkningsvekst i Gjøvik på totalt personer fra 2014 fram til 2040, som tilsvarer i snitt innbyggere pr. år. (Mot henholdsvis og i SSB sin prognose i 2012!) Befolkningsveksten er størst den første del av perioden, dvs. rundt +247 pr. år fram mot 2025 synkende til rundt pr. år mot Aldersfordelt befolkningsutvikling (MMMM - mellomalternativet) Som en generell basiskommentar, påpekes det at i prognoser er usikkerheten er størst for de yngste aldersgruppene (de yngste aldersgruppene er ennå ikke født) og minst for de eldste aldersgruppene (disse er voksne i dag og har ofte bosatt seg for godt i kommunen). Følgende tabell gir en oversikt over MMMM-prognosen brutt ned på aldersgrupper : Basis 2014 Reg år - fødselstall år år år år år år eller eldre år eller eldre år eller eldre SUM Kommentarer ( prognose 2040 sett i forhold til basis ) Fødselstallene vil øke fram mot 2025 (346) og så stabilisere seg rundt 335 mot 2040.

13 12 Antall 0-5 år vil øke noe (+184). Andelen øker fra 6.4 % i 2014 til 6.6 % i 2025, så synke til 5.9 % i Antall 6-15 år vil øke (+491). Andelen varierer mellom 11.3 og 11.0 % Nede på 10.9 % i Antall år vil øke (+2.143). Andelen vil avta i hele perioden fra 66.2 % i 2014 til 61.4 % i Antall 67 år og eldre vil øke klart (+3.006). Andelen vil øke klart - fra 15.9 % i 2014 til 21.8 % i Antall 80 år og eldre vil også øke (+1.354) etter først å vært relativt stabilt mot rundt år 2020 (-15) for så å øke meget sterkt videre til år 2040 ( eller rundt +67 pr. år i snitt i 20-årsperioden). Andelen synker fra 5.0 % i til 4.8 % i 2020 før den stiger markant til 8.0 % i Antall 90 år og eldre vil øke (+306) først +65 til 2030 (dvs. + 4 pr. år), deretter +241 (dvs. 24 pr. år) fram til Andelen øker fra 0.8 % i 2014, via 0.9 % rundt 2030 og deretter øke til 1.5 % i Grafiske kurver aldersgrupper

14 13

15 14 Økonomiplanperioden (MMMM prognosetall / 1.januar januar 2020) Registrert år - fødselstall år år år år år år eller eldre år eller eldre år eller eldre SUM Kommentarer ( prognose mot prognose ) Prognose: jevn vekst på personer i perioden, dvs pr. år, eller vel 0.8 % pr. år. Antall 0-5 år øker med Andelen av befolkningen øker svakt - fra 6.4 % til 6.5 %. Antall 6-15 år øker med +56. Andelen av befolkningen synker svakt fra 11.2 % til 11.0 %. Antall år øker jevnt (+351), mens andelen synker allikevel - fra 65.9 % til 65.0 %. Antall 67 år og eldre øker (+481). Andelen øker klart fra 16.5 % til 17.5 %. Antall 80 år og eldre øker svakt (+28), mens andelen holder seg på rundt 4.8 %. Antall 90 år og eldre øker i perioden (+27), mens andelen holder seg på rundt 0.9 %.

16 15 KOSTRA-ANALYSE 2014 OVERSIKT KOSTRA er en forkortelse for Kommune Stat Rapportering. Kommunenes innrapportering til staten gir et omfattende informasjons- og styringsgrunnlag for kommunesektoren. Kvaliteten på tallene er under stadig utvikling, men det er fremdeles flere feilkilder i innrapporteringen. Særlig gjelder dette bruk av tall til sammenlikninger mellom kommuner. Det er derfor viktig å vurdere tallene og nødvendig å gå grundig gjennom grunnlaget bak ved analyseformål. Det er enklere å sammenlikne tallene over tid i samme kommune, enn å sammenlikne tallene for ulike kommuner samme år. I presentasjonen av tallene brukes det noen begreper som SSB definerer slik: Prioritering - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til målgrupper for tilbudet. Produktivitet/enhetskostnad viser kostnad/ressursbruk i forhold til tjenesteproduksjon. I tillegg oppgis det for sektorene og de ulike tjenestene flere utdypende tjenesteindikatorer som viser nøkkeltall som supplerer indikatorene presentert under prioritering, dekningsgrad og produktivitet / enhetskostnad, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Innen enkelte sektorer er det også valgt å skille ut en egen nøkkeltallsgruppe for personell. Det er her valgt å ta utgangspunkt i de sammenstilte nøkkeltallene som SSB legger ut som beskrivelse av behovsprofil på nivå 2, de sammenstilte nøkkeltallene på nivå 1 samt enkelte utvalgte nøkkeltall for de ulike sektorer. Det arbeids kontinuerlig med å velge ut nøkkeltall som antas å bety mest for kommunal ressursbruk og utvikling av kommunens tjenester. En kan gå inn på de mer detaljerte nøkkeltallene på nivå 3 og ikke minst finne andre nøkkeltall fra nivå 1 og 2 på som er interessante for videre analyser. Analysemodell Gjøvik kommune har inngått avtale med Agenda Kaupang AS om tilgang til å benytte deres analysemodell til internt utviklingsarbeid. Modellen baserer seg på bruk av offisielle KOSTRA-data fra Statistisk Sentralbyrå og gir mulighet for å sammenligne Gjøvik sine nøkkeltall med fem ulike kommuner, samt snitt for den aktuelle kommunegruppa og landssnitt. Dette er den samme modellen som benyttes av Agenda Kaupang AS i forbindelse med deres oppdrag rundt gjennomgang av kommuneøkonomi. Som et skritt i arbeidet med å videreutvikle kommunens bruk av nøkkeltall er det valgt å dele de pr sektor/tjeneste. Det er valgt å benytte grafiske fremstillinger fra Agendamodellen for illustrere utvalgte nøkkeltall. Det er også utarbeidet enkle kommentarer til hva tabellene og figurene viser. Valg av sammenligningskommuner I Agendamodellen velges det ut og gjennomføres sammenlikninger med kommuner i samme region, og med kommuner med lignende størrelse og/eller rolle i sin region. De utvalgte kommunene, befolkning, vekst og antall innbyggere pr. kvadratkilometer fremgår av tabellen nedenfor. Kommunene er valgt ut dels som en følge av at de er i samme KOSTRAgruppe som Gjøvik (herunder Lillehammer, Hamar, Larvik og Ringerike) mens Vestre Toten er valgt ut blant nabokommunene i regionen. Det er lagt vekt på at det er tradisjon for å sammenligne seg med Lillehammer og Hamar samtidig som det også er forsøkt å finne kommuner hvor Gjøvik antas å kunne ha mye å lære.

17 16 Oversikt over referansekommunene Kommune Befolkning pr Vekst Innbygger pr km2 areal Gjøvik ,3 % 47,6 Lillehammer ,4 % 60,3 Hamar ,4 % 88,2 Larvik ,7 % 86,1 Vestre Toten ,7 % 56,8 Ringerike ,4 % 20,7 Gruppe ,8 % 86,2 Gj.snitt landet utenom Oslo ,9 % 14,8 Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene har fra til innbyggere. De har vokst fra 0,7 % til 25,8 % de siste 15 årene. Gjennomsnittsveksten for kommunene utenom Oslo er 14,9 %. Det ble foretatt en grensejustering i Kolbu pr hvor 488 innbyggere ble overført fra Vestre til Østre Toten kommune. Korrigert for effekten av grenseendringen utgjør veksten ca. +3,8% for Vestre Toten. Gjøvik kommune har en befolkningstetthet på 47,6 innbyggere pr. km2. De andre kommunene har fra 20,7 i Ringerike til 88,2 i Hamar. Gjøvik har på forskjellige måter likhetstrekk med alle sammenligningskommunene. Kvalitet Kvalitet er et sammensatt og krevende begrep som ikke kan beskrives med bare ett tall. Kvalitetsindikatorene som presenteres i KOSTRA må derfor ses på som forslag som kan bli videreutviklet og komplettert. Definisjonen som her er lagt på begrepet kvalitet er: helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har - som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov. En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene. Det tas utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Utvalgte kvalitetsindikatorer presenteres for hvert tjenesteområde. For å få fram det vesentligste om kvalitet på de ulike tjenesteområdene er det nødvendig med et knippe av nøkkeltall - som hver for seg dekker bare en del av det samlede kvalitetsbegrepet.

18 17 BEHOVSPROFIL Som underlag for vurdering av tallene presenteres den såkalte behovsprofilen som SSB setter opp for Gjøvik. Bygger på demografisk statistikk og arbeidsmarkedsstatistikk. Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Toten rike e-gr.13 u/oslo Vestre Ringe- Kommun Landet Hamar Larvik Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 50,4 50,3 50,2 51,2 50,9 50,2 49,8 50,0 50,0 49,6 Andel menn 49,6 49,7 49,8 48,8 49,1 49,8 50,2 50,0 50,0 50,4 Andel 0 åringer 1, ,1 0,8 0,9 0,9 1 1,1 1,1 Andel 1-5 år 5,5 5,4 5,4 4,9 5,1 5,5 5,1 5,3 6,1 6,0 Andel 6-15 år 11,6 11,4 11,4 11,4 11,1 11,6 11,6 10,8 12,5 12,4 Andel år 3,6 3,8 3,7 3,7 3,6 4 3,6 3,6 3,9 4,0 Andel år 8,2 8,3 8,4 9,3 8 7,2 7,3 7,7 7,8 7,9 Andel år 54,4 54, ,9 53,6 54,4 54,2 55,4 54,5 54,2 Andel år 10,5 10,9 11,3 11,5 11,9 11,4 12,1 11,1 9,8 10,1 Andel 80 år og over 5,1 5,1 4,8 5,2 6,1 5,2 5,1 5,2 4,2 4,4 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 11,6 11,9 11,7 10,7 12,9 14,2 12,6 13,2 11,8 11 Andel enslige innbygg. 80 år og over 70,4 68,5 67,1 63,9 63,8 64,6 65,7 64,9 63,3 64,4 Forventet levealder ved fødsel, kv. 82,5 82,5 82,5 82,5 82,1 82,2 82,5 82,7 82,8 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 77,5 78,3 78,1 78,0 78,4 78,4 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,7 9, ,9 8,5 8,3 9,3 9,8 10,8 10,8 Døde per 1000 innbyggere 11,1 9,8 8,9 9,7 9,6 8, ,6 7,6 8,1 Innflytting per 1000 innbyggere 58,6 62,8 64,4 67,2 69,2 44,6 55,1 50,6 61,1 58,1 Utflytting per 1000 innbyggere 51,1 54,3 52,3 58,4 56,9 38,3 48,4 46,6 52,3 51,3 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,7 1,8 1,8 1,6 1,6 1,8 1,8 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 11,2 11,9 12,8 11,3 11,7 12,5 8 12,4 15,2 13,2 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14,2 14,9 16,3 16,3 15,7 17,6 11,2 17,9 17,6 15,5 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 13,6 14,6 15,9 15, ,9 10,7 17,9 17,2 15,2 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 12,9 13,6 14,9 12,6 13,8 15,3 9,1 14,8 15,3 13,1 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 73,7.. 74,8 84,7 86,9 82,9 71,2 68,3 88,5 77,1 7,4 7,4 7,8 4,4 4,5 6,5 5,4 9,4 6,4 7,3 Arbeidsmarked Andel arbeidsledige år 1,9 2,2 2,4 1,4 2,2 2,2 1,9 2,4 2,4 2,2 Andel arbeidsledige år 1,7 1,3 1,4 0,9 1,4 1,5 1 2,1 1,8 1,6 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 23,6 24, ,3 28,6 24,5 33,1 25,2 32,4 29,7

19 18 Kommentar til tallene: Andelen unge i Gjøvik ligger under andelen i kommunegruppe 13. Andelen eldre i Gjøvik ligger over andelen i kommunegruppe 13. Andelen enslige innbyggere 80 år og eldre er høyere i Gjøvik enn i sammenligningskommuner og landet utenom Oslo. Omfanget av både innflytting til og utflytting fra Gjøvik ligger lavere enn i nabobyene rundt Mjøsa. Andelen innvandrerbefolkning har økt i Gjøvik og nærmet seg nivået for landet utenom Oslo Andelen yngre innvandrere ligger noe høyere i Gjøvik enn for landet utenom Oslo. Andelen av befolkningen som bor i tettsteder ligger under kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo Andelen arbeidsledige i alderen år ligger på samme nivå som kommunegruppe 13 og over landet utenom Oslo Andelen arbeidsledige i alderen år ligger under kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo Andelen av arbeidsbefolkningen som pendler ut av kommunen ligger under kommunegruppe 13 og landsnivået.

20 19 PRIORITERINGER KOSTRA-tallene indikerer også hvilke prioriteringer kommunen gjør. Her kan det være rapporteringsmessige forskjeller/ulik praksis ved sammenligning med enkelt-kommuner som gir behov for nærmere undersøkelser innen de ulike rapporteringsområdene. Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Kommunegruppe 13 Landet u/oslo Styring og kontrollvirksomhet 0,8 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,6 0,5 0,6 0,9 Administrasjon 6,9 6,1 6,4 7,5 6,1 5,1 9,0 7,4 6,6 7,3 Barnehage 13,5 13,4 13,7 13,6 13,0 15,3 12,1 13,6 16,1 14,9 Grunnskoleopplæring 24,7 24,6 24,3 23,5 20,8 22,4 25,3 21,7 24,4 24,4 Helse og omsorg 40,1 38,0 38,5 42,4 42,3 39,5 44,6 39,2 37,1 38,0 Sosialtjeneste 6,1 6,6 6,4 5,5 7,6 6,7 3,9 6,2 5,8 5,1 Barnevnern 3,3 3,4 3,4 3,3 3,3 3,9 5,2 3,5 3,4 3,4 Vann, avløp & renovasjon -0,9-0,6 0,5-1,4-0,2-1,5-1,0-1,1-1,0-0,7 Fysisk planlegging/kulturminne/natur/ nærmijø 1,2 1,0 1,2 1,1 1,5 1,2 0,7 1,1 1,1 1,2 Kultur 3,8 3,4 3,6 3,6 5,0 4,6 3,2 1,9 3,9 3,8 Kirke 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,3 1,3 1,3 1,1 1,2 Samferdsel 1,3 1,4 1,4 1,6 0,8 1,6 1,4 1,2 1,4 1,6 Bolig 0,3 0,2 0,2-0,3 - -0,2 0,1 0,5-0,1-0,1 Næring 0,2 0,1 0,5 0,3 0,1-0,2 0,9-0,5 0,1-0,2 Brann og ulykkesvern 1,6 1,6 1,6 1,5 1,3 1,4 1,1 1,7 1,4 1,5 Note: Korrigert for antall aktuelle innbyggere.

21 20 Note: Tallene er oppgitt antall millioner kroner ut fra aktuelle innbyggere i Gjøvik kommune.

22 21 FINANSIELLE NØKKELTALL Finansielle nøkkeltall Lillehammer Vestre Ringe- Gruppe Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten rike 13 u/oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 3,2 1,9-0,8-1,6-2,8-1,3 0,4 0,4 0,6 0,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 5,2 3,8 1,2-0,7-0,5 0,1-1 1,6 1 1 Frie inntekter i kroner per innbygger Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 47,3 47,2 48,6 44,4 2,2 29,1 20, ,8 14,3 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 57,4 57,7 57,3 56,6 61,8 76,6 88,3 88,1 42,5 83,1 79,3 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 7,0 7,8 11,3 12,6 0,3 6,9 2,5 0,0 0,0 5,9 5,2 Resultat i prosent av driftsinntektene Prosent Gjøvik14 Lillehammer14 Hamar14 Larvik14 Vestre Toten14 Ringerike14 Gruppe 1314 Gj.snitt landet utenom Oslo14 Brutto driftsresultat -0,7-1,6-2,7-0,8 0,4 0,4 1,0 0,7 Netto driftsresultat 1,3-0, ,9 1,6 1,3 1,2 Netto driftsresultat ekskl. pensjonsavvik/fond -1,0-3,0-2,3-1,6-4,0-1,3-0,2 0,0 Bedriftsøkonomisk resultat. (Brutto res - netto finans) 0,4-1,2-2,0-1,7-2,3 1,2 0,2 0,2 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,4 0,0 3,0 1,4 0,7 0,6

23 22 Netto lånegjeld og pensjonsforpliktelse som andel av driftsinntekter 160% Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Gjøvik14 Lillehammer14 Hamar14 Larvik14 Vestre Toten14 Ringerike14 Gruppe 1314 Gj.snitt landet utenom Oslo14 Netto lånegjeld 57 % 62 % 77 % 88 % 88 % 42 % 83 % 79 % Pensjonsforpliktelse 120 % 119 % 121 % 123 % 133 % 138 % 116 % 118 %

24 23 Kommentarer til tallene En samlet vurdering av de finansielle nøkkeltallene viser at Gjøvik per i dag har kontroll på kommuneøkonomien - selv om situasjonen er utfordrende. Ulike nøkkeltall kan være med å indikere om kommunen har en bærekraftig økonomisk utvikling og styring knyttet til fire økonomiske utfordringer. Det økonomiske handlingsrommet: Netto driftsresultat var i 2014 på 1,2 %. Til sammenligning viser snittet for kommunene i gruppe 13 et netto driftsresultat på 1,0 %, og det er bare Ringerike som har bedre driftsresultat i 2014 av de kommunene vi sammenligner med. Den fremste målestokk på om man har en sunn kommuneøkonomi er at dette nøkkeltallet over tid bør ligge over +1,75 %. Resultatet er noe svakere enn gjennomsnittet de siste 6 årene. De frie inntektene var i 2014 ca. 3,3 % lavere enn for snittet i gruppe 13, også lavere enn de øvrige kommunene i utvalget. Det tilsier at Gjøvik må drive en rimelig tjenesteproduksjon. Figur 2 viser at det er spesielt skatteinntektene som ligger lavt i forhold til flere av de øvrige kommunene. Den viser også nivå på eiendomsskatt i de ulike kommunene, hvor Hamar krever inn i overkant av 31 % mer i eiendomsskatt pr. innbygger enn Gjøvik. Evne til å betale løpende forpliktelser: Tallene for arbeidskapital viser at kommunens likviditet er svært god. Dette i stor grad som en følge av langsiktige midler tilknyttet kraftfondet. Tallet er likevel det lavere enn de foregående 3 år. Likviditetssituasjonen er reelt svekket, bl.a. som følge av forskuttering av fremtidige pensjonskostnader på 46,7 mill. kroner (premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift). Kommunens likviditet har de senere år vært meget tilfredsstillende. En viktig årsak til dette var realisasjon av store verdier fra kraftsektoren i perioden Finansiell struktur: Vi ser en vekst i netto lånegjeld fra kr til kr pr. innbygger i Det er lenge satt fokus på at lånegjelden vil bli en stor utfordring når rentenivået forventes å stige i årene fremover. Dette vil føre til økte kapitalutgifter, noe som vil måtte fremtvinge ytterligere reduserte driftsutgifter. Som figuren viser utgjør netto lånegjeld 56,6 % av årlig driftsinntekt. Dette er en liten nedgang fra Med unntak av Startlån, ble det ikke foretatt låneopptak i Dette forklarer nedgangen i lånegrad og den lave veksten i netto lånegjeld pr. innbygger. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i utvalget. Dersom vi legger til grunn konserntall ser vi at Vestre Toten (88,1 %) og Larvik (88,3 %) ligger høyest av de øvrige kommunene, Lillehammer er også høyere med 61,8 %, mens Ringerike (42,5 %) ligger lavest. Hamar har økt mye fra 42 % i 2012, til 76,6 % i Gjøvik ligger lavere enn snitt i gruppe 13 på 83,1 % og landssnitt på 79,3 %. Evne til å tåle tap over tid: Økonomiske tap i rene utbetalinger krever oppsparte midler (fond). Gjøvik kommunes ulike disposisjonsfond er inklusiv deler av finansforvaltningen. Trekkes bufferfond finans og inflasjonsjustering av kraftfondet ut, endres disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter fra 12,6 % til kun ca. 3,9 %.

25 24 OPPVEKST SKOLE Nto dr.utg til grunnskole (202,214,215,222,223) per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213) per innbygger Lillehammer Hamar Larvik Toten ike gruppe 13 u/oslo Vestre Ringer Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Prioritering Dekningsgrad Andel elever i gr.sk m spesialunderv. 5,7 6,8 7,8 6,0 5,6 7,8 7,2 8,8 7,6 8,1 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202,222,223) per elev Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,5 12,9 13,2 17,3 14,6 15,4 14,5 15,0 15,2 14,3 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Personell 84,1 81,7 86,2 91,7 90,2 87,9 83,7 90,2 88,6 87,8

26 25

27 26

28 27 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring utgjør kr per innbygger 6-15 år. Dette er høyere enn de andre referansekommunene, landsgjennomsnittet og gruppe 13. Tallet er om lag kr høyere pr. innbygger 6-15 år enn snittet i gruppe 13. Nøkkeltallet har økt med 3,8 % siden Andelen av elevene som får særskilt norskopplæring er høyere enn snitt. Dette er også noe av bakgrunnen for de lave gruppestørrelsene i KOSTRA. Under skoleporten.no vises lærertetthet i ordinær undervisning 16,9 elever pr lærer for skoleåret Tilsvarende tall var 15,9 forrige skoleår. Fra skoleporten.no, tallene er hentet fra GSI: Lærertetthet i Skole ordinær undervisning 14/15 Skrinnhagen 13,7* Blomhaug 22,0 Fredheim 16,6 Gjøvik 17,6 Grande 15,3 Vidingstad 17,1 Lundstein 15,0 Biristrand 11,1 Redalen 12,7 Kopperud skole 17,1 Snertingdal skole 17,5 Biri u-skole 15,5 Bjørnsveen u-skole 16,5 Vardal u-skole 17,9 * Gjøvik kommune 16,9 Vestre Toten kommune 16,1 Østre Toten kommune 14,1 Nasjonalt 17,0 Lærertetthet bør ses i sammenheng med opplæringslovens paragraf 8-2 om forsvarlig pedagogisk gruppestørrelse. Lærertetthet er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer * Skrinnhagen er midlertidig styrket med 2 stillinger. Bruker av øremerket fond. Ligger vanligvis rundt 16,0. Vardal har inne 4 ekstra lærerstillinger finansiert av staten. Ville ligget på rundt 20 til 21 uten disse ekstra stillingene. Den tredje figuren viser netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (inkl. spesiell undervisning) i.f.t. gjennomsnittlig antall elever pr. skole. Gjøvik som i snitt har 223 elever pr skole bruker ca kr pr. elev, mens gruppe 13 med et snitt på 273 bruker ca. kr pr. elev. I gruppe 13 er det 258 elver pr. skole. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev har gått fra å være blant de laveste i utvalget, til å være blant de kommunene med høyest nøkkeltall her.

29 28 BARNEHAGE Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Lillehammer Vestre Ringerik Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten e gruppe 13 u/oslo Prioritering Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,1 92,6 92,1 94,5 94,9 89,7 91,7 91,7 91,4 90,9 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med 11,5 12,1 13,9 11,7 13,4 14,1 9,9 13,6 14,1 12,4 barnehageplass Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 8,6 8,8 8,3 11,5 11,3 11,1 3,8 4,4 9,0 7,6 Personell Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35,1 38,6 41,1 34,1 34,5 35,2 34,5 33,8 35,0 35,0

30 29

31 30 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner til barnehager utgjør iht. KOSTRA-tallene for 2014 kr , en økning på 7,8 % siden Tallet er lavere enn snitt for kommunene i gruppe 13 (- kr. 997) og landssnitt. Av kommunene i utvalget ligger Lillehammer, Hamar og Larvik høyere, mens Vestre Toten og Ringerike ligger lavere. Dette forholdet har ikke endret seg siden Andel barn 1-5 år med barnehageplass er på 92,1 %, høyere enn snitt for gruppe 13 og landssnitt. Av den tredje figuren fremgår forholdet mellom kommunale og private barnehageplasser pr Vi ser av figuren at Gjøvik har flere private enn kommunale plasser. Nøkkeltallet kalt korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage utgjør kr , en økning på 11,8 %. Dette er om lag på samme nivå som snittet for gruppe 13 og landssnitt. I den fjerde figuren belyses produktiviteten i driften av de kommunale barnehagene. Figuren viser at antall korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i de kommunale barnehagene utgjorde , noe som er høyere enn landssnitt og snitt for kommunene i gruppe 13. Gjøvik ligger høyest av alle kommunene i utvalget, med unntak av Ringerike. Statens målsetting er at 20 % av de ansatte i barnehagene skal være menn. Status pr viser at andelen er 8,8 % for Gjøvik, dvs. likt med gjennomsnittet i gruppe 13 og litt bedre enn landsgjennomsnittet. Lillehammer og Larvik ligger her høyere med 12,1 og 12,0 %. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ligger litt i overkant av landsgjennomsnittet.

32 31 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Lillehammer Vestre Ringe- Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten rike gruppe 13 u/oslo Prioritering Dekningsgrad 4,3 5,0 5,1 5,1 5,0 4,8 5,4 6,3 5,5-4,8

33 32 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barneverntjenesten utgjør kr 8 333, en økning på 4,7 % i.f.t. året før. Dette er både høyere enn snitt i gruppe 13 og landsgjennomsnittet. Av utvalgskommunene er Gjøvik den med laveste verdi. I den første figuren vises netto driftsutgifter pr. innbygger samt pr. innbygger korrigert ut fra «behov» fra inntektssystemet. Figurene viser relativt små forskjeller i utvalget, med unntak av Vestre Toten. Neste figur viser antall årsverk innenfor barnevernet pr. 100 barn med undersøkelse eller tiltak hvor Gjøvik ligger lavest kommunene. Hamar har hatt en økning på 0,8 siden 2013, mens de andre kommunene ligger uendret eller noe lavere enn året før. Den siste figuren viser andel undersøkelsessaker i barnevernet med behandlingstid under tre måneder. For 2014 betyr det at Gjøvik har hatt 39 % saker som har hatt en behandlingstid over tre måneder. Tilsvarende tall for saksbehandling under tre måneder var 64,6 % i 2013.

34 33 HELSE OG OMSORG Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i hele tusen kroner Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerik e Kommunegruppe 13 Landet u/oslo Prioritering Dekningsgrad 8,1 8,4 8,5 13,3 11,1 10,3 7,6 9,9 12,2 13,4 Produktivitet/enhetskostnader Utdypende tjenesteindikatorer 100,0 100,0 95,4 99,1 95,3 100,0 100,0 100,0 94,5 94,8 Personell ,3 9 8,8 8,8 9,3 6,9 7,9 11,2 8,9 8,9 NOTE: Nøkkeltallet korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass ligger noe høyt for Gjøvik sin del. I 2014 kjøpte Gjøvik kommune 1 plass på Røysumtunet og 1 plass i Søndre Land kommune Dette tilsvarte til sammen 4,2 mill kr Andelen av utskrivningsklare pasienter utgjorde 2,35 mill kr.

35 34 NOTE: Det fremkommer av figuren at Gjøvik sine netto driftsutgifter utgjør kr pr innbygger justert for behov. Dette er av de laveste i utvalget, omlag kr.932,- lavere enn snitt for kommunene i gruppe 13. (Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt om lag 28 mill. kr. mer på pleie- og omsorgstjenester dersom man la seg på snitt for kommunene i gruppe 13). NOTE: Figuren viser netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger fordelt på de ulike KOSTRAfunksjonene: Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet (254), pleie og omsorg - hjelp i institusjon (253), dagtilbud i institusjon og aktivisering av eldre og funksjonshemmede (234). Figuren viser at Gjøvik bruker relativt lite på institusjon og relativt mye på hjelp i hjemmet, i tråd med Helse og omsorgsplan2025

36 35

37 36

38 37 NOTE: Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon utgjør 8,0 %. Det er av de laveste kommunene i utvalget. Til gjengjeld ligger Gjøvik høyt ift. andelen innbyggere over 80 år som bor i bolig med heldøgns bemanning. Den 6. figuren viser at antall institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning til sammen utgjør om lag 23,5 % av befolkningen over 80.

39 38 NOTE: Begge figurene viser at Gjøvik ligger høyt, da en ønsker at pasientene skal få komme fortest mulig hjem i vante omgivelse, i tillegg til og demme opp for pasienter fra sykehus med behov for omfattende medisinsk behandling.

40 39 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Kommun Lillehammer Vestre Ringeri e-gruppe Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten ke 13 u/oslo Prioritering Dekningsgrad 10,0 10,6 11,2 12,8 11,3 10,5 10,0 8,0 9,8 10,4 12,7 12,9 12,7 10,0 11,1 8,7 10,6 9,2 8,7 9,0 NOTE: Figuren viser antall årsverk innen helsetjenestene sett ift. befolkningens størrelse. Antall årsverk leger ligger på 11,2 pr innbyggere godt over landssnitt, fysioterapiårsverk på 12,7 pr innbyggere mot et landssnitt på 9,0, antall ergoterapeutårsverk utgjør 4,0 pr innbyggere mot et landssnitt på 3,5.

41 40 NOTE: Figuren viser at Gjøvik kommune har en høy andel faglært personell, og andelen høgskole/universitet ligger godt over landsgjennomsnittet. En indikator også på høy kompetanse og kunnskap i de hjemmebaserte tjenestene.

42 41 NAV SOSIALTJENESTER NAV - SOSIALTJENESTER Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år Kommunal disponerte boliger pr innbyggere Andel sosialhjelpsmottagere i alderen år av innbyggere år Andel sosialhjelpsmottagere i alderen år av innbyggere år Lillehammer Vestre Ringer Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten ike gruppe 13 u/oslo Prioritering Dekningsgrad ,4 9,7 8,6 6,6 7,4 6 6,6 8,6 5,0 5,1 5,3 3,9 5,7 3,9 4,0 5,0 Utdypende tjenesteindikatorer Antall sosialhjelpsmottagere Gj sn stønadslengde i mndr år 5,0 5,2 5,3 4,4 5,3 4,1 3,9 5,6 Gj sn stønadslenge i mndr år 4,9 5,4 5,6 5,8 6,9 5,3 4,1 5,8 Antall sosial hj mottagere med stønad 6 mndr eller mer

43 42 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år slik det fremkommer i KOSTRAtabellen utgjør kr , en økning på 3,6 %. Som tidligere år, ligger Hamar og Ringerike med høyere tall i utvalget. Gjøvik ligger over gjennomsnittet for landet og for gruppe 13. Nøkkeltallet kommunalt disponerte boliger pr innbyggere viser at Gjøvik har god dekningsgrad sett i forhold til de øvrige kommuner i utvalget. I første figuren vises netto driftsutgifter pr. innbygger samt pr. innbygger korrigert ut fra «behov» slik dette defineres i inntektssystemet. Figuren viser at Gjøvik fremstår å ligge noe høyere i utvalget og gjennomsnittstallene, med unntak av Hamar. Av de utdypende indikatorene ser vi blant annet at Gjøvik fortsatt har et stabilt antall mottagere av sosialhjelp, men at gjennomsnittlig stønadslengde fortsetter å øke noe.

44 43 SAMFUNNSUTVIKLING KULTUR Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for Kultur per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Lillehammer Vestre Ringeri Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten ke gruppe 13 u/oslo Prioritering 3,8 3,4 3,6 3,6 5,0 4,6 3,2 1,9 3,9 3, Produktivitet/enhetskostnader

45 44 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter til kultursektoren utgjør kr per innbygger for Gjøvik kommune. Dette er i underkant av snittet for gruppe 13 som lå på kr Av kommunene i utvalget bruker Lillehammer, Hamar og Larvik mer, mens Vestre Toten og Ringerike bruker mindre. I den første figuren synliggjøres forskjeller i netto driftsutgifter til ulike kulturformål basert på regnskapstallene for Det synes ut fra tallene som om Gjøvik bruker mindre enn snitt i gruppe 13 på kategorien andre kulturaktiviteter, idretts- og kulturbygg, aktivitetstilbud for barn og unge, Kino, museer og kunstformidling og noe mer enn snitt på kategoriene musikk og kulturskole, idrett, og bibliotek. Gjøvik har netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler med kr pr innbygger 6-15 år. Kun Ringerike og snittet for kommunegruppe 13 har lavere i utvalget som er valgt. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler per bruker utgjør kr , noe som etter er litt over snitt for gruppe 13. I den andre grafen fremkommer det at andelen elever i grunnskolealder i kommunenes musikk- og kulturskole utgjør 13,1 % av antall barn i alderen 6-15 år. Dette er under landssnittet på 14,5 %, og over snittet for gruppe 13 på 11,0 %.

46 45 Landbruk Kommentar til tallene: Figuren viser netto driftsutgifter til næringsvirksomhet inkl. tilrettelegging pr. innbygger. Gjøvik bruker mer enn sammenligningskommunene på landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. For tilrettelegging og bistand for næringslivet bruker Lillehammer og Larvik mer, mens de andre sammenligningskommunene bruker mindre enn Gjøvik. Det er til dels store variasjoner mellom kommunene.

47 46 ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT Administrasjon og forvaltning LilleGjøvik Gjøvik Gjøvik 2014 V estre Ringer Kommune- Landet hammer Hamar Larvik Toten ike 2014 gruppe 13 u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. Pr. innb

48 47

49 48 Kommentarer til tallene: I 2014 brukte Gjøvik kommune kr pr. innbygger til administrasjon, nest lavest av kommunene i utvalget etter Larvik. I den første figuren vises både brutto og nettotall ekskl. premieavvik og fellesutgifter med kr for Gjøvik mot snitt gruppe 13 på kr Den andre figuren viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring fordelt på ulike funksjoner. Det er til dels store variasjoner mellom kommunene. I den tredje figuren er det justert for kommunestørrelse og ulikt aktivitetsgrunnlag. Den siste figuren viser snittutgifter til administrasjon og styring fordelt på ulike kommunestørrelser inndelt ut fra antall innbyggere. Tallene viser at Gjøvik kommune bruker relativt lite ressurser på administrasjon. Kirkelig fellesråd Kommentar til tallene: I 2014 brukte Gjøvik kommune kr. 419 pr. innbygger til kirkelige formål, lavest av kommunene i utvalget.

50 49 Teknisk drift / Arealbruk og utvikling Lillehammer Vestre Ringerik Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Toten e gruppe 13 u/oslo Dekningsgrad Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger Sykkel-, gangveger/ turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, opprettelse av grunneiendom (kalenderdager) 8,1 8,1 8,1 5,3 5,3 6,3 10,5 7,6 5,4 8, Produktivitet/enhetskostnader Utdypende tjenesteindikatorer Andel husholdningsavfall utsortert Avfall Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall * Antall hentinger av matavfall i løpet av et år Vann Forsyningssikkerhet, vann 100,0 100,0 100, ,0 99,9 100, ,0 E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfreds. 100,0 100,0 100, ,0 100,0 100, ,2 Prøveresultater Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder 35,0 35,0 35,0.. 27,0 31, ,0 Samferdsel Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Andel kommunale veier og gater med fast dekke. Prosent ,8 50,4 50,2 76,9 87,5 90,8 58,8 86,3 89,8 67,4 * Antall dager med utvidet åpningstid utover normal åpningstid hos GLT-avfall

51 50

52 51

53 52 Kommentarer til tallene: Tabellen viser utvalgte nøkkeltall for teknisk sektor. Under produktivitet/ enhetskostnader fremgår årsgebyr for vann, avløp og renovasjon for Gjøvik ligger totalt kr. 814,- under snitt for kommunene i gruppe 13 for vann og avløp, og kr. 367,- under snitt for renovasjon. I sammenligningsgrunnlaget er det kun Larvik som ligger lavere. Nivået i Gjøvik ligger godt under de øvrige kommuner i utvalget når det gjelder vann og avløp. Gjøvik kommunes saksbehandlingstid til vedtatte byggesaker har gått ned fra 2012 og 2013, selv om kommunen fortsatt ligger over landsgjennomsnittet, og de andre sammenligningskommunene. Saksbehandlingstiden til vedtatte reguleringsplaner ligger godt under landsgjennomsnittet og sammenligningskommunene. Når det gjelder saksbehandlingstiden til opprettelse av grunneiendom, ligger vi over gjennomsnittet. Den første figuren viser netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger fordelt på enkeltområder. Av figuren ser vi at Gjøvik nå ligger om lag midt i utvalget når det gjelder ressursbruk og bruker omlag som snitt for gruppe 13 på de fleste områder. Brutto driftsutgifter i kr. pr. km. kommunal veg og gate utgjør iht. Kostra kr ,- mot snitt i gruppe 13 på kr ,- og landsgjennomsnitt på kr ,-. Tre av referansekommunene bruker mer, mens to bruker mindre. Av figur nr. 2. fremgår brutto driftsutgifter til samferdselsformål pr. meter kommunal vei og gate og per. innbygger. Figur nr. 3 viser antall byggesøknader mottatt siste år pr innbyggere. Som vi ser av figuren ligger Gjøvik under snittet for gruppe 13 og landet. Hamar skiller seg ut med spesielt høy aktivitet. Netto driftsutgifter til samferdselsformål utgjør kr. 677 per innbygger mot et landssnitt på kr 886. Samtidig har Gjøvik 7,98 km kommunale veier og gater pr innbyggere mot et landssnitt på 8,39, jfr figur nr. 4. * NOTE: KOSTRA-tallene beregnes ut fra en bolig på 120 kvm i kommuner som benytter areal mens det beregnes ut fra et årsforbruk på 150 kubikk for kommuner som benytter vannmåler/ forbruk. Dette gjør at sistnevnte kategori fremstår som dyrere enn de reelt er. Det antas at årsforbruket på en bolig i snitt er lavere enn 150 kubikk.

54 53 Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter., konsern Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter, konsern Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, konsern Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Kommunegruppe 13 Landet u/oslo Prioritering 3 350, , , , , , , , , , Dekningsgrad 3,9 4,0 3,9 4,4 5,5 3,8 5,0 3,9 4,3 4,9 Produktivitet/enhetskostnader Utdypende tjenesteindikatorer Kommentarer til tallene: Det er første gang Gjøvik kommune har med nøkkeltall for eiendomsforvaltning i Nøkkeltallsheftet. Noe av grunnen er at de har vært utelatt tidligere er at kommunene har forskjellig praksis i regnskapsføring og at forskjellig organisering faktisk kan forklare noen av forskjellene. Gjøvik kommune har nylig deltatt i et KS-prosjekt for å se på eiendomsforvaltningen i KOSTRAsammenheng, og samarbeidet har avdekket bl.a.: Renholdstallene er ikke riktige i sammenligningskommunene p.g.a. av feil føring på lønn hos mange kommuner. Arealgrunnlagene for Gjøvik og andre er ikke gode nok. KS-samarbeidet ga en indikasjon på at Gjøvik må gå gjennom arealene på nytt. Den største mangelen i KOSTRA er at ikke alle arealene er med; blir ikke innrapportert, men skal føres på driftsfunksjonen. F.eks helsestasjon Tallstørrelser med antall innbyggere som nevner er beste indikator når man skal sammenlikne.

55 54 UTVALGTE TEMA FOLKEHELSEPROFIL

56 55

57 56

58 57