NØKKELTALLSHEFTE Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NØKKELTALLSHEFTE 2014 - Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument 2015 -"

Transkript

1 NØKKELTALLSHEFTE Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument Demografisk utvikling 2. KOSTRA 20 analyse 3. Tall for utvalgte tema - Folkehelse - Klima og miljø 4. Undersøkelser i Gjøvik 5. Regional analyse, Gjøvikregionen 6. Henvisninger mer statistikk Rådmannen 27.august 2014

2 1 INNHOLD Side : 1. DEMOGRAFI 2 Befolkningsutvikling 2 Befolkningsstruktur 5 Befolkningsprognose 6 2. KOSTRA 20 Oversikt Behovsprofil 15 Nøkkeltall analyse 16 - Finansielle nøkkeltall 16 - Skole 19 - Barnehage 22 - Helse og omsorg 25 - NAV sosialtjenester 32 - Barn og familie barnevern 35 - Kultur 37 - Teknisk drift, Plan og utbygging 39 - Sentraladministrasjon TALL FOR UTVALGTE TEMA 46 Folkehelseprofil 46 Klima og miljø UNDERSØKELSER I GJØVIK 50 Oversikt 50 Innbyggerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse Brukerundersøkelser REGIONAL ANALYSE, GJØVIKREGIONEN 54 Arbeidsplasser 54 Pendling 55 Arbeidsmarkedsintegrasjon HENVISNINGER MER STATISTIKK 57 Årsrapport for Gjøvik kommune Flere kilder for nøkkeltall og analyse 57

3 2 1. DEMOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING OVERSIKT Befolkningens bevegelser i 20 Tabellen under viser folkemengder ved årsskiftene (01.01) 20 og 2014, med endringene som skjedde gjennom 20. Her vises tall for landet, innlandsfylkene, kommuner og byregioner rundt Mjøsa og for kommunene i Gjøvikregionen. (Befolkningsvekst i 2012 tatt med i parentes.) Landet - Fylke Kommune - Region Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Endringer i 20 Innflytting Utflytting Av Av I alt dette I alt dette fra til utlandet utlandet Nettoinnflytting Folketilvekst Folkemengde Folketilvekst i % (2012) 20 NORGE (1,31) 1,14 Hedmark (0,48) 0,37 Oppland (0,06) 0,30 Ringsaker (0,65) 0,17 Hamar (1,06) 0,57 Elverum (0,95) 1,08 Lillehammer (0,32) 0,66 Gjøvik (0,70) 0,89 Østre Toten (0,) 0,07 Vestre Toten (0,55) 0,58 Søndre Land (- 1,01) - 0,04 Nordre Land (- 0,15) - 0,09 Gjøvikregionen (0,68) 0,41 Lillehammerregionen (0,19) 0,69 Hamarregionen (0,83) 0,69 Nasjonalt perspektiv Befolkningsveksten i Norge var i 20 på 1,14 %. Selv med nasjonalt fødselsoverskudd, skyldes over 2/3 av landets befolkningsvekst nettoinnvandring fra utlandet. Innlandsperspektiv Befolkningsveksten i innlandsfylkene ligger klart under landets - på 0,30-0,37 %. Begge innlandsfylkene har fødselsunderskudd. Fødselsunderskuddene har økt fra 2012 til 20. Relativt stor netto innvandring kompenserer for negativ innenlands flyttebalanse i begge fylker. Regionalt perspektiv Befolkningsveksten i de tre mjøsbyregionene ligger under landets, men over innlandsfylkenes. Veksten i Gjøvikregionen er lavest av de tre regionene. Gjøvikregionen er eneste region med negativ innenlandsk flyttebalanse. Nettoinnvandringen fra utlandet utgjør for alle regionene det største bidraget til befolkningsveksten i 20. Kommunalt perspektiv Befolkningsveksten i bykommunene i Innlandet ligger under landsgjennomsnittet. Veksten i Gjøvik kommune ligger over veksten i Hamar og Lillehammer kommuner. Gjøvik er eneste kommune med fødselsoverskudd blant kommunene i Gjøvikregionen. Befolkningsveksten i Gjøvik kommune skyldes i all hovedsak nettoinnvandring fra utlandet.

4 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING GJØVIK KOMMUNE Samlet befolkningsutvikling År Folkemengde 1.januar Levende fødte Døde Innflytting Utflytting Netto innflytting Folketilvekst Status pr. 1.juli 2014 endringer i 2014 pr. 1.halvår : Oversikten viser at det, med ett unntak, i alle år fra 2000 har vært vekst i folketallet med samlet personer eller vel +191 i snitt pr. år i perioden Dvs. i underkant av 0.71% pr. år. I de siste 3 årene har folketallet økt med i snitt +231 eller i overkant av 0.78 % pr. år. Fødselsoverskuddet har vært varierende i perioden med et samlet relativt lavt fødselsoverskudd siden Det har derfor vært nettoinnflyttingen som har bidratt til det meste av befolkningsveksten. Flyttetallet både inn og ut av kommunen har vokst de senere år. Dettet gjenspeiler økende mobiliteten i befolkningen. Om innenlandsk flytting og inn-/utvandring spesielt År Innenlandsk innflytting Innvandring fra utlandet Innenlandsk utflytting Utvandring til utlandet Fødselsoverskudd Nettoinnflytting vs. Norge Nettoinnvandring vs. utlandet Samlet netto inn Status pr. 1.juli 2014 endringer i 2014 pr. 1.halvår: En stor andel av nettoinnflyttingen siden 2000 består av nettoinnvandring fra utlandet.

5 4 Aldersgruppert befolkningsutvikling År Folkemengd e 1.januar 0-5 år 6-15 år år 67 år + 80 år + 90 år % * Analyse i % av tallene pr. 1.januar. De aldersfordelte tallene pr offentliggjøres senere. Tabellen viser at antall 0-5 år (barnehagealder) har variert fra i 2000, ned til i til januar Andelen har sunket fra 7.2 % i 2000 til vel 6.4 % i Antall 6-15 år (grunnskolealder) har variert fra (11.8 %) i 2000, opp til (12.3 %) i 2006 til (nær 11.6 %) i Andelen skolelever har vært relativt stabil. Antall i år (arbeidsaktiv del av befolkningen) har økt jevnt fra 2000: fra til januar Andelen økte fra 65.2 % i 2000 til 66.6 % i 2009 og så sunket til i underkant av 66.2 % i Antall 67 år og eldre (pensjonister) var stabil fra i 2000 til i 2009 og så økt til ved inngangen til Andelen sank fra 15.8 % i 2000 til 14.9 % i 2009 og nå økt til nærmere 15.9 % i Antall som er 80 år og eldre har økt klart fra i 2000 til stabilt nær før det har sunket til i Andelen i økt fra 4.5 % i 2000 til 5.4 % fra og med 2007, før den sank svakt til 5.3 % i 2012 og videre ned til 5.0 % i Antall som er 90 år og eldre, har økt fra 160 i 2000 til januar Andelen har økt fra 0.6 % i 2000 til i nær 0.8 % i Kommunens eldste befolkning er blitt eldre. Befolkningsutviklingen i kommunedelene År Folkemengde Gjøvik byområde* Vardal Snertingdal Biri 1.januar * Gjøvik byområde inkluderer Hunndalen/Gjøvik vest. Andelen av befolkningen som bor i Gjøvik byområde har økt fra 64.4 % i 2000 til 68.3 % i I samme periode har andelene sunket i alle de øvrige kommunedelene: Vardal fra.3 % til 12.0 %, Snertingdal fra 8.2 % til 6.8 % og Biri fra 14.1 % til 12.8 %. Snertingdal har hatt nedgang i folketallet og Biri har vokst fra Snertingdal og Vardal har hatt et relativt stabilt folketall de siste årene. Byen har klart størst vekst.

6 befolkningsendringer 1.halvår I løpet av 1.halvår 2014 har folketallet i Gjøvik kommune økt med kun 41 personer til Utvikling første halvår 20 var -10 og tilsvarende -11 i Alle disse årene har befolkningsveksten kommet i 2.halvår. Fødselsoverskuddet er -7 etter 1.halvår (mot + 10 pr ), men nettoinnflyttingen for perioden er på +48 (mot -20 pr ). I Gjøvikregionen har Vestre Toten og Søndre Land kommuner størst befolkningsvekst større enn Gjøvik sin, med henholdsvis +63 og +54. Alle kommunene i regionen har imidlertid et fødselsunderskudd så langt i år. Veksten 1.halvår i de øvrige store Mjøsbyene er +100 i Lillehammer og +123 i Hamar. BEFOLKNINGSSTRUKTUR 2014 Befolkningstre 1.januar 2014 Dagens befolkningssammensetning kan også framstilles som et befolkningstre gruppert med antall personer og stigende årsklasser. Befolkningstreet gjenspeiler at kommunen har de største årskullene i alderen år. Dette er grupper som om noen år vil bringe kommunen inn i eldrebølgen.

7 6 I figuren under er folketallet i de ulke aldersgrupper pr. 1.januar 2014 sammenliknet med tallene fra 1.januar Sammenstillingen viser de aldersgrupper hvor en i dag er flere/færre enn for 14 år siden. Figuren viser at kommunen har omtrent det samme antall barn 0-10 år i dag som for 14 år siden, flere unge år, i snitt samme antall yngre voksne år, langt flere eldre voksne år, noen færre unge eldre år og noen flere gamle eldre 81år +. BEFOLKNINGSPROGNOSE MOT 2040 Om SSB s befolkningsprognoser Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterer jevnlig prognoser for befolkningsutviklingen i landet og for den enkelte kommune. Her presenteres tall fra den som ble lagt fram i juni Prognosemodell bygger på fire hovedfaktorer: fruktbarhet er aldersspesifikke fødselsrater som angir antall barn kvinner i alderen år får, levealder er aldersspesifikke sannsynlige levealdere for menn og kvinner, mobilitet er flytterater og andre parametere som gir et bilde av det innenlandske flyttemønsteret, innvandring er nivå på innvandring til Norge pr år, fordelt på alder, kjønn og landbakgrunn. Fruktbarheten er en svært viktig variabel for befolkningsutviklingen. Det er særlig fødselstallet som påvirker den framtidige aldersstrukturen. Dødeligheten, flyttingen, herunder inn- og utvandringen, bestemmer i vesentlig grad befolkningens vekst og størrelse i mindre grad aldersstrukturen. Nivået på faktorene kan settes sammen på ulike måter. De nyeste prognosetallene fra 2014 på kommunenivå presenteres i flere ulike alternativer L(lav), M (mellom) og H(høy). SSB anbefaler ofte kommuner å benytte M-alternativene som det mest sannsynlige med middels nasjonal vekst i aktuelle analyser. Usikkerheten i beregninger utover i perioden er slik at det har mer teoretisk interesse å analysere langsiktige forskjeller mellom alternativene.

8 7 Oversikt prognoseforutsetninger (mellomalternativet - alternativ MMMM) Registret Folkemengde Døde Forventet levealder ved fødselen menn 79,6 80,7 83,7 86,5 Forventet levealder ved fødselen kvinner 3 83,5 84,5 87,0 89,1 Levendefødte Samlet fruktbarhetstall 1,78 1,82 1,80 1,80 Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Norge (-2060/2100) Oversikt De siste tiårene har Norge hatt en høy befolkningsvekst sammenlignet med resten av Europa. I befolkningsframskrivingens mellomalternativ vil folketallet fortsette å øke relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Veksten vil være særlig høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter, og i 2060 vil hver femte innbygger være 70 år eller mer i følge mellomalternativet. I mellomalternativet vil befolkningen i Norge vokse med mer enn årlig til Etter 2025 blir veksten noe lavere, men det er fortsatt vekst hvert år fram til neste århundreskifte slik at folketallet passerer 6 millioner i 2031 og 7 millioner i Følgende figur viser utviklingen i følge de tre hovedalternativene som SSB utgir: I høyalternativet (HHMH) bli vekste langt høyere, mens i lavalternativet (LLML) fortsetter veksten noen år før den avtar. Siden tallene mer usikre jo lenger fram i tid en ser, øker forskjellen mellom alternativene.

9 8 Størst vekst i og rundt storbyene SSB framskriver befolkningen i fylker og kommuner til og med år I denne perioden vil befolkningen vokse i alle fylker, ifølge mellomalternativet. Befolkningsveksten blir høyest rundt Oslo og på Sør- og Vestlandet. Fylkene Akershus, Oslo og Rogaland får den høyeste veksten - lavest i Sogn og Fjordane. I mellomalternativet blir det omtrent uendret folketall (+/- 5 prosent endring fra 2014 til 2040) i 75 av landets 428 kommuner. 294 kommuner får høyere folketall i 2040 enn i dag, mens det blir nedgang i folketallet i 59 kommuner. Hvilke kommuner som ifølge mellomalternativet får vekst og hvilke som får nedgang, er vist i følgende figur: ( Gjøvik med blant kommunene med 5-20 % vekst i perioden.) I lavalternativet blir det befolkningsnedgang i langt flere kommuner: 5 av kommunene får et lavere folketall på sikt sammenliknet med i dag, mens 202 får et høyere folketall. I høyalternativet er antallet vekstkommuner 391, mens kun 14 kommuner opplever en befolkningsnedgang. Alle de seks landsdelssentrene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø får vekst i innbyggertallet framover. I mellomalternativet passerer Oslo kommune innbyggere i Selv om landsdelssentrene vil vokse, ser veksten ut til å bli enda større i kommunene som ligger rundt disse storbyene. Hele 18 av de 20 kommunene som får høyest prosentvis folketallsvekst i mellomalternativet, har relativt kort avstand til en storby - med Ås, Våler, Hobøl, Ullensaker, Sørum og Hole i nærheten av Oslo. NB! I framskrivingene av befolkningen på fylkes- og kommunenivå forutsetter SSB at de siste fem års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet vil fortsette. Betyr at SSB ikke har tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig vei- og togutbygging, boligbygging osv. Flere innvandrere I mellomalternativet antar vi at innvandringen til Norge på sikt vil gå ned, samtidig som utvandringen øker noe særlig i de første årene. Dermed går nettoinnvandringen ned, og i mellomalternativet stabiliserer den seg etter 2040 på mellom og Stadig flere av innvandrerne vil ha lang Norges-erfaring: Om to tiår har de fleste innvandrerne i Norge en botid på 16 år eller mer, ifølge mellomalternativet.

10 9 Gjøvikregionen (MMMM mellomalternativet) Reg Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land SUM REGION Tallene viser en samlet regional vekst på 14,2 % i perioden , med en vekst i Gjøvik på 19,6 %. Den nedjusteringen av befolkningsveksten som SSB har lagt inn fra forrige prognose i 2012, viser at kommuneplanens befolkningsvekstambisjon ( innbyggere innen 2025 ) sannsynligvis først vil kunne nås noe etter 2025 om kommunen og regionen ikke lykkes med etableringer og tiltak for økt attraktivitet. Gjøvik kommune / Oversikt alternative befolkningsprognoser Følgende tabell viser hvordan befolkningsutvikling påvirkes av ulike forutsetninger i SSB s modell: Reg Middels nasjonal vekst (alt. MMMM) Lav nasjonal vekst (alt. LLML) Høy nasjonal vekst (alt. HHMH) Lav nettoinnvandring (alt. MMML) Høy nettoinnvandring (alt. MMMH) Sterk aldring (alt. LHML) Svak aldring (alt. HLMH) Ingen nettoinnvandring (alt. MMM0) Ingen flytting (alt. MM00) Det teoretiske alternativet ingen flytting viser at nettoinnflytting er en forutsetning for befolkningsvekst! I mellomalternativet viser prognosen en befolkningsvekst i Gjøvik på totalt personer fram til 2040, som tilsvarer i snitt innbyggere pr. år. (Mot henholdsvis og i SSB sin prognose i 2012!) Befolkningsveksten er størst den første del av perioden, dvs. rundt +247 pr. år fram mot 2025 synkende til rundt pr. år mot (I høyalternativet er veksten i perioden eller vel pr. år ) Aldersfordelt befolkningsutvikling (MMMM - mellomalternativet) Som en generell basiskommentar, påpekes det at i prognoser er usikkerheten er størst for de yngste aldersgruppene (de yngste aldersgruppene er ennå ikke født) og minst for de eldste aldersgruppene (disse er voksne i dag og har ofte bosatt seg for godt i kommunen). Følgende tabell gir en oversikt over prognosen brutt ned på aldersgrupper her vist med undergrupper for de yngst og eldste:

11 10 Basis år - fødselstall år år år år år år eller eldre år eller eldre år eller eldre SUM Kommentarer ( 2040 sett i forhold til ) Fødselstallene vil øke fram mot 2025 (346) og så stabilisere seg rundt 335 mot Antall 0-5 år vil øke noe (+184). Andelen øker fra 6.4 % i 2014 til 6.6 % i 2025, så synke til 5.9 % i Antall 6-15 år vil øke (+491). Andelen varierer mellom 11.3 og 11.0 % Nede på 10.9 % i Antall år vil øke (+2.143). Andelen vil avta i hele perioden fra 66.2 % i 2014 til 61.4 % i Antall 67 år og eldre vil øke klart (+3.006). Andelen vil øke klart - fra 15.9 % i 2014 til 21.8 % i Antall 80 år og eldre vil også øke (+1.354) etter først å vært relativt stabilt mot rundt år 2020 (-15) for så å øke meget sterkt videre til år 2040 ( eller rundt +67 pr. år i snitt i 20-årsperioden). Andelen synker fra 5.0 % i til 4.8 % i 2020 før den stiger markant til 8.0 % i Antall 90 år og eldre vil øke (+306) først +65 til 2030 (dvs. + 4 pr. år), deretter +241 (dvs. 24 pr. år) fram til Andelen øker fra 0.8 % i 2014, via 0.9 % rundt 2030 og deretter øke til 1.5 % i Økonomiplanperioden (MMMM / 1.januar januar 2019) Registrert år - fødselstall år år år år år år eller eldre år eller eldre år eller eldre SUM Kommentarer Prognose: jevn vekst på personer i perioden, dvs pr. år, eller rundt 0.8 % pr. år. Antall 0-5 år øker med +81. Andelen holder seg på rundt 6.4 % avbefolkningen. Antall 6-15 år øker med (+25). Andelen av befolkningen synker fra vel 11.3 % til under 11.1 %. Antall år øker jevnt (+388), mens andelen synker allikevel - fra 66.1 % til nærmere 65.2 %. Antall 67 år og eldre øker (+483), og også andelen øker klart fra 16.2 % til opp mot 17.2%. Antall 80 år og eldre øker svakt (+11), andelen synker svakt fra 4.9 % til i underkant av 4.8 %. Antall 90 år og eldre øker noe i perioden (+35), andelen øker fra vel 0.8 % til vel 0.9 %.

12 11 Grafiske kurver aldersgrupper

13 12

14 2. KOSTRA OVERSIKT Kostra er en forkortelse for KOmmune STat RApportering. Kommunenes innrapportering til staten gir et omfattende informasjons- og styringsgrunnlag for kommunesektoren. Kvaliteten på tallene er under stadig utvikling, men fremdeles er det flere feilkilder i innrapporteringen. Særlig gjelder dette ved bruk av tall til sammenlikninger mellom kommuner. Det er derfor viktig å vurdere tallene og nødvendig å gå grundig gjennom grunnlaget bak ved analyseformål. Det er enklere å sammenlikne tallene over tid i samme kommune, enn å sammenlikne tallene for ulike kommuner samme år. I presentasjonen av tallene brukes det noen begreper som SSB definerer slik: Prioritering viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Dekningsgrad - viser tjenestetilbudet i forhold til målgrupper for tilbudet. Produktivitet/enhetskostnad viser kostnad/ressursbruk i forhold til tjenesteproduksjon. I tillegg oppgis det for tjenesteområder flere utdypende tjenesteindikatorer - som viser nøkkeltall som supplerer indikatorene presentert under prioritering, dekningsgrad og produktivitet/ enhetskostnad, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Innen enkelte sektorer er det også valgt å skille ut en egen nøkkeltallsgruppe for personell. Det er i dette heftet valgt å ta utgangspunkt i de sammenstilte nøkkeltallene som SBB legger ut som beskrivelse av behovsprofil på nivå 2, de sammenstilte nøkkeltallene på nivå 1 samt enkelte utvalgte nøkkeltall for de ulike sektorer. Det arbeides kontinuerlig med å velge ut nøkkeltall som antas å bety mest for kommunal ressursbruk og utvikling av kommunens tjenester. En kan gå inn på de mer detaljerte nøkkeltallene på nivå 3 her: og hente ut de tallene og sammenlikninger som er interessante for videre analyser. Analysemodell Gjøvik kommune har inngått avtale med Agenda Kaupang AS om tilgang til å benytte deres analysemodell til internt utviklingsarbeid. Modellen baserer seg på bruk av offisielle KOSTRA-data fra Statistisk Sentralbyrå og gir mulighet for å sammenligne Gjøvik sine nøkkeltall med fem ulike kommuner, samt snitt for den aktuelle kommunegruppa og landssnitt. Dette er den samme modellen som benyttes av Agenda Kaupang as ifm. deres oppdrag rundt gjennomgang av kommuneøkonomi. Som et skritt i arbeidet med å videreutvikle kommunens bruk av nøkkeltall er det i dette heftet valgt å dele opp nøkkeltallene for nivå 1 i KOSTRA pr tjenesteområde. Det er valgt å benytte grafiske fremstillinger fra Agendamodellen for å illustrerer utvalgte nøkkeltall. Det er også utarbeidet enkle kommentarer til hva tabellene og figurene viser. Valg av sammenligningskommuner I Agendamodellen velges det ut og gjennomføres sammenlikninger med kommuner i samme region, og med kommuner med lignende størrelse og eller rolle i sin region. De utvalgte kommunene, befolkning, vekst og antall innbyggere pr. kvadratkilometer fremgår av tabellen nedenfor. Kommunene er valgt ut dels som en følge av at de er i samme KOSTRAgruppe som Gjøvik (herunder Lillehammer, Hamar, Larvik og Ringerike) mens Vestre Toten er valgt ut blant nabokommunene i regionen. Det er lagt vekt på at det er tradisjon for å sammenligne seg med Lillehammer og Hamar samtidig som det også er forsøkt å finne kommuner hvor Gjøvik antas å kunne ha mye å lære.

15 14 Oversikt over referansekommunene Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2000 Innbygger pr km2 areal Gjøvik ,8 % 47,0 Lillehammer ,3 % 59,7 Hamar ,2 % 87,2 Larvik ,1 % 85,6 Vestre Toten ,1 % 56,5 Ringerike ,1 % 20,6 Gruppe ,6 % 81,3 Gj.snitt landet utenom Oslo ,8 % 14,7 Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene har fra 075 til innbyggere. De har vokst fra 0,1 % til 18,6 % de siste 14 årene. Gjennomsnittsveksten for kommunene utenom Oslo er,8 %. Det ble foretatt en grensejustering i Kolbu pr hvor 488 innbyggere ble overført fra Vestre til Østre Toten kommune. Korrigert for effekten av grenseendringen utgjør veksten ca. +3,8% for Vestre Toten. Gjøvik kommune har en befolkningstetthet på 47,0 innbyggere pr. km2. De andre kommunene har fra 20,6 i Ringerike til 87,2 i Hamar. Gjøvik har på forskjellige måter likhetstrekk med alle sammenligningskommunene. Sammenstilte nøkkeltall på nivå 2 Tabellene som følger gjengir nøkkeltall i Statistisk Sentralbyrå sin database for Gjøvik i 2011, 2012 og 20, for kommunene Lillehammer, Hamar, Larvik, Vestre Toten og Ringerike, kommunegruppe (som består av de mest sammenliknbare kommuner for Gjøvik),samt landsgjennomsnittet for alle kommunene i Norge eksklusive Oslo (NB!)- alle i 20. Kun noen få nøkkeltall er beregnet ut fra KOSTRA-tall på nivå 3, grunnlagsdata. Kvalitet Kvalitet er et sammensatt og krevende begrep som ikke kan beskrives med bare ett tall. Kvalitetsindikatorene som presenteres i KOSTRA må derfor ses på som forslag som kan bli videreutviklet og komplettert. Definisjonen som her er lagt på begrepet kvalitet er: helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har - som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov. En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene. Det tas utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Utvalgte kvalitetsindikatorer presenteres for hvert tjenesteområde. For å få fram det vesentligste om kvalitet på de ulike tjenesteområdene er det nødvendig med et knippe av nøkkeltall - som hver for seg dekker bare en del av det samlede kvalitetsbegrepet. Behovsprofil Som underlag for vurdering av tallene presenteres den såkalte behovsprofilen som SSB setter opp for Gjøvik. Bygger på demografisk statistikk og arbeidsmarkedsstatistikk.

16 15 BEHOVSPROFIL Gjøvik Gjøvik Gjøvik Hamar Larvik Vestre Toten Lillehammer Ringerike Kommun e-gr. Landet u/oslo Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 50,7 50,4 50,3 51, ,3 49,7 50,1 50,1 49,7 Andel menn 49,3 49,6 49,7 48, ,7 50,3 49,9 49,9 50,3 Andel 0 åringer 1,1 1,1 1 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 1,1 1,1 Andel 1-5 år 5,5 5,5 5,4 5,3 5,1 5,7 5,3 5,3 6,3 6,1 Andel 6-15 år 11,8 11,6 11,4 11,4 11,1 11,6 11,6 10,8 12,5 12,4 Andel år 3,6 3,6 3,8 3,7 3,7 4,1 3,7 3,6 4 4 Andel år 8 8,2 8,3 9,4 7,8 7,2 7,1 7,9 7,8 7,9 Andel år 54,7 54,4 54,1 52,8 53,9 54,5 54,7 55,5 54,6 54,2 Andel år 10,1 10,5 10,9 11,1 11,3 10,9 11,5 10,6 9,5 9,7 Andel 80 år og over 5,3 5,1 5 5,3 6,2 5,2 5,1 5,3 4,2 4,4 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 12,4 11,6 11,9 11,2 14,1 12,6,3 11,9 11 Andel enslige innbygg. 80 år og over 68,7 70,4 68, ,2 65,9 63,1 67, ,3 Forventet levealder ved fødsel, kv. 82,5 82,5 82,5 82,5 82,1 82,2 82,5 82,7 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 77,5 78,3 78,1 78,0 78,4 78,4 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,4 10,7 9,8 8,7 8,9 8,9 8,7 9, Døde per 1000 innbyggere 10,4 11,1 9,8 8,7 8,9 8,9 8,7 9, Innflytting per 1000 innbyggere 59,9 58,6 62,8 65,7 67,4 41,1 55,3 52,2 61,6 59,2 Utflytting per 1000 innbyggere 52,1 51,1 54,3 58,5 59,9 37,4 49,0 44,6 52,6 51,4 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,8 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 10,6 11,2 11,9 10,6 11,1 11,9 7,3 11,9 14,6 12,6 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år,4 14,2 14,9 14,5 15,6 16,2 10,4 17,8 16,6 14,4 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år,5,6 14,6 14, , ,5 16,3 14 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 12,3 12,9,6 11,7,2 14,5 8,2 14,2 14,6 12,3 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 73,5 73, ,4 7,4 7,4 4,4 4,6 6,4 5,4 6,3 7,3 Arbeidsmarked Andel arbeidsledige år 2,0 1, Andel arbeidsledige år 1,8 1, Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 23,5 23,6 24, ,5 32,6 24,5 31,4 29,3 Kort kommentar til tallene: Andelen unge i Gjøvik ligger under andelen i kommunegruppe. Andelen eldre i Gjøvik ligger over andelen i kommunegruppe. Andelen enslige innbyggere 80 år og eldre er høyere i Gjøvik enn i sammenligningskommuner og landet utenom Oslo. Omfanget av både innflytting til og utflytting fra Gjøvik ligger lavere enn i nabobyene rundt Mjøsa. Andelen innvandrerbefolkning har økt i Gjøvik og nærmet seg nivået for landet utenom Oslo Andelen yngre innvandrere ligger noe høyere i Gjøvik enn for landet utenom Oslo. Andelen av befolkningen som bor i tettsteder har tidligere ligget under kommunegruppe og landet utenom Oslo, KOSTRA mangler data for 20 (pr. 19.august, se gul markering i oversikten). Andelen av arbeidsbefolkningen som pendler ut av kommunen ligger under kommunegruppe og landsnivået.

17 16 NØKKELTALL - ANALYSE Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe Landet u/oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 3,2 1,9-2 0,7-0,1 4,3 0,7 1,8 1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 5,2 3,8-1,6 4,8 1,5 3,2 0,3 2,2 2,4 Frie inntekter i kroner per innbygger Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 47,3 47,2 48,6 7,5 29,7 23,8 0,3 0,5 15,1 14,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 57,4 57,7 57,3 59,7 65,0 81,6 82,8 42,5 80,3 75,9 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 7,0 7,8 11,3 3,0 7,4 1,4 0,0 0,0 5,8 5,1

18 17

19 18 Kommentarer til tallene: En samlet vurdering av de finansielle nøkkeltallene viser at Gjøvik per i dag har kontroll på kommuneøkonomien - selv om situasjonen er utfordrende. Ulike nøkkeltall kan være med å indikere om kommunen har en bærekraftig økonomisk utvikling og styring knyttet til fire økonomiske utfordringer. Det økonomiske handlingsrommet: Netto driftsresultat var i 20 på 3,8% mot 5,2% i 2012 og 0,1% i 2011.Til sammenligning viser snittet for kommunene i gruppe et netto driftsresultat på 2,2%, mens både Hamar fikk svært gode driftsresultat i 20. Den fremste målestokk på om man har en sunn kommuneøkonomi er at dette nøkkeltallet over tid bør ligge over +3%. De frie inntektene var i 20 ca 2,5% lavere enn for snittet i gruppe, også lavere enn de øvrige kommunene i utvalget. Eneste unntaket er Ringerike. Det tilsier at Gjøvik må drive en rimelig tjenesteproduksjon. Figur 2 viser at det er spesielt skatteinntektene som ligger lavt i forhold til flere av de øvrige kommunene. Den viser også nivå på eiendomsskatt i de ulike kommunene, hvor eksempelvis Hamar ( som krever inn mest ) ligger høyere enn Gjøvik. Evne til å betale løpende forpliktelser: Tallene for arbeidskapital viser at kommunens likviditet er svært god. Dette i stor grad som en følge av langsiktige midler tilknyttet kraftfondet. Finansiell struktur: Vi ser en vekst i netto lånegjeld fra kr. 37 til kr. 38 pr. innbygger i 20. Det er lenge satt fokus på at lånegjelden vil bli en stor utfordring når rentenivået forventes å stige i årene fremover. Dette vil føre til økte kapitalutgifter, noe som vil måtte fremtvinge ytterligere reduserte driftsutgifter. Som figuren viser utgjør netto lånegjeld 57,3% av årlig driftsinntekt. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i utvalget. Dersom vi legger til grunn konserntall ser vi at Vestre Toten (83%) og Larvik (80%) ligger høyest av de øvrige kommunene, Lillehammer på om lag samme nivå, mens Ringerike (42,5%) ligger lavest. Hamar har ligget lavt med 42% i 2012, men er i 20 oppe i 65%. Gjøvik ligger lavere enn snitt i gruppe på 80% og landssnitt på 76%. Evne til å tåle tap over tid: Økonomiske tap i rene utbetalinger krever oppsparte midler (fond). Gjøvik kommunes ulike disposisjonsfond er inklusiv deler av finansforvaltningen. Trekkes bufferfond finans og inflasjonsjustering av kraftfondet ut, endres disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter fra 11,3% til kun ca. 5,7%.

20 19 Skole Skole Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Kommunegruppe Landet u/oslo Prioritering Nto dr.utgi.til grunnskole (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Dekningsgrad Andel elever i gr.sk. m spesialunderv. 5,6 5,7 6,8 6 5,3 7,8 6 11,0 7,7 8,4 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn,5,5 12,9 15, ,8,9,9 15,1 14,3 Personell Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 85,4 84,1 81,7 91,5 90, ,6 85,4 87,8 87,1

21 20

22 21 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Uttrykk for voksentetthet Gj.snitt landet Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe utenom Oslo Totalt 12,4 14,0 14,4 14,7,5,4 14,5,5 1 4 trinn 11,6,1 14,5 14,4,5 12,9 14,3,3 5 7 trinn 12,9,6,8 15,1,0,3 14,0 12, trinn 12,9 15,6 15,0 14,8,9,9 15,1 14,3 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring utgjør kr per innbygger 6-15 år. Med unntak av Lillehammer dette høyere enn de andre referansekommunene, landsgjennomsnittet og gruppe. Tallet er om lag kr høyere pr. innbygger 6-15 år enn snittet i gruppe. Vi ser at andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen er lavere enn snittet for gruppe og landssnitt. Andelen av elevene som får særskilt norskopplæring er høyere enn snitt. Den tredje figuren viser netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (inkl. spesiell undervisning) ift. gjennomsnittlig antall elever pr. skole. Gjøvik som i snitt har 222 elever pr skole bruker ca kr pr. elev, mens gruppe med et snitt på 273 bruker ca. kr pr. elev. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev har gått fra å være blant de laveste i utvalget, mens for 20 er det kun Lillehammer som har høyere enn Gjøvik.

23 22 Barnehage Barnehage Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Kommun e-gruppe Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,4 91,1 92,6 94,1 94,5 88,9 89,1 89, ,8 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 9,5 11,5 12,1 9,3 12,1 12,4 8,2,1 12,9 11,2 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Personell Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærereller annen pedagogisk utdanning 8 8,6 8,8 12,1 9,9 12 3,8 5,0 8,8 7,6 35,6 35,1 38,6 32,8 31,2 21,9 34,4 29,6 27,6 30,2 Note: Det ble gjennomført en endring i statlig finansiering av barnehagesektoren fra og med Barnehagene er nå finansiert gjennom det statlige rammetilskuddet og ikke lenger som øremerkede midler til barnehagesektoren. Derved er inntektene på barnehagefunksjonene vesentlig redusert fra 2010 til Relativt nivå innbyggere i aldersgruppen 1 5 år 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo 1 5 år 87,7 % 85,7 % 82,9 % 92,2 % 86,1 % 85,5 % 101,1 % 98,9 %

24 23 Netto driftsutgifter pr. barn 1-5 år, barnehageformål Kroner pr. innbygger 1-5 år Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo

25 rk ve å rs r p e r e 24 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk Kommunale barnehager tim s h o ld p O Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner til barnehager utgjør iht. KOSTRA-tallene for 20 kr , en økning på 6,8% siden Tallet er lavere enn snitt for kommunene i gruppe (- kr ) og landssnitt. Av kommunene i utvalget ligger Lillehammer, Hamar og Larvik høyere, mens Vestre Toten og Ringerike ligger lavere. Andel barn 1-5 år med barnehageplass er på 92,6%, høyere enn snitt for gruppe og landssnitt. Av den tredje figuren fremgår forholdet mellom kommunale og private barnehageplasser pr Vi ser av figuren at Gjøvik har flere private enn kommunale plasser. Nøkkeltallet kalt korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage utgjør kr Dette er om lag på samme nivå som snittet for gruppe og landssnitt. I den siste figuren belyses produktiviteten i driften av de kommunale barnehagene. Figuren viser at antall korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i de kommunale barnehagene utgjorde , noe som er høyere enn landssnitt og snitt for kommunene i gruppe. Gjøvik ligger høyest av alle kommunene i utvalget. Det høye tallet viser at ingen har så mange barn per voksen som Gjøvik, dvs. Gjøvik er den mest effektive i utvalgsgruppen. Statens målsetting er at 20% av de ansatte i barnehagene skal være menn. Status pr viser at andelen er 8,8% for Gjøvik, dvs. likt med gjennomsnittet i gruppe og litt bedre enn landsgjennomsnittet. Lillehammer og Larvik ligger her høyere med 12,1 og 12,0%. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ligger litt i overkant av landsgjennomsnittet.

26 25 Helse og omsorg Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i hele tusen kroner Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerik e Kommunegruppe Landet u/oslo Prioritering Dekningsgrad 8,8 8,1 8,4 11,8 9,3 6,9 9,1 12,3,5 Produktivitet/enhetskostnader Utdypende tjenesteindikatorer 100,0 100,0 100,0 100,0 95,3 100,0 100,0 100,0 92,6 93,7 Personell ,8 9,3 9,0 9,4 9,3 7,9 10,1 10,0 8,9 8,6 NOTE: Nøkkeltallet korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass ligger høyt for Gjøvik sin del. I 20 kjøpte Gjøvik kommune 1 plass på Røysumtunet, 1 plass i Sør-Aurdal, 1 plass i Søndre Land kommune samt 1 plass ved Rena ungdoms- og familiesenter. Dette tilsvarte til sammen kr '. Andelen av utskrivningsklare pasienter utgjorde kr 2.600'

27 26

28 27 Andel institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning i prosent av befolkningen Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning under 80 år Plasser i instusjon bebodd av beboere under 80 år Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 80 år og over Plasser i instusjon bebodd av eldre over 80 år 0 Gjøvik Lilleham mer Hamar Larvik Vestre Ringerik Toten e Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo 5,6 4,0 6,6 6,2 7,5 7,6 7,2 6,6 3,5 5,0 4,4 5,0 3,9 4,0 5,1 5,3 6,5 8,7 3,1 6,8 8,3 4,1 3,5 3,8 8,0 11,1 9,7 10,2 4,4 7,4 11,4,2

29 28 Andel institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning i prosent av befolkningen Gjøvik Lilleham mer Hamar Larvik Vestre Toten Ringerik e Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 12,1 12,7 9,7,0 15,8 11,7 10,7 10,4 Plasser i institusjoner 11,5 16,1 14,1 15,2 8,3 11,4 16,5 18,5 Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo

30 29 Lege- og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Gjøvik Lillehamm er Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,72 0,99 0,46 0,64 0,71 0,41 0,54 0,47 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,53 0,04 0,15 0,96 0,71 0,45 0,38 0,37 Kommentarer til tallene: Det fremgår av tabellen at netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorgstjenesten utgjør kr Dette tallet bør justeres for behov (herunder forskjellig alderssammensetting i befolkningen og antall PUbrukere samt spesielle forhold vedr. vertskommuner) for å gjøres mer sammenlignbart. I den første figuren vises ulikheter i behov mellom kommunene basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet for 20. Vi ser at Gjøvik ligger på 108,4% av landssnitt, mens snittet for gruppe ligger på 95%. I den andre figuren vises netto driftsutgifter før og etter behovskorrigering. Det fremkommer av figuren at Gjøvik sine netto driftsutgifter utgjør kr..725,- pr innbygger justert for behov. Dette er av de laveste i utvalget, omlag kr. 1289,- lavere enn snitt for kommunene i gruppe. (Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt om lag 38 mill. kr. mer på pleie- og omsorgstjenester dersom man la seg på snitt for kommunene i gruppe ). Vi ser av tabellen at andelen plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner pr ble rapportert å utgjøre 100%. I den tredje figuren vises netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger fordelt på de ulike KOSTRAfunksjonene: Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet (254), pleie og omsorg - hjelp i institusjon (253), dagtilbud i institusjon og aktivisering av eldre og funksjonshemmede (234). Figuren viser at Gjøvik bruker relativt lite på institusjon og relativt mye på hjelp i hjemmet. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon utgjør 8,4%. Det er lavest av kommunene i utvalget. Til gjengjeld ligger Gjøvik høyere ift. andelen innbyggere over 80 år som bor i bolig med heldøgns bemanning. Den 6. figuren viser at antall institusjonsplasser og boliger med heldøgnsbemanning til sammen utgjør om lag 23,6% av befolkningen over 80. Nest siste figur viser at andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem utgjør 31%, en økning fra 22% i Den siste figuren viser lege- og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem hvor Gjøvik etter de senere års satsinger har kommet opp på et relativt godt nivå.

31 30 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik Vestre Toten Ringeri ke Kommun e-gruppe Landet u/oslo Prioritering Dekningsgrad 10,1 10,0 10,6 12,9 11,1 9,9 10,0 8,0 9,6 10,2 12,3 12,7 12,9 10,1 11,1 8,7 10,9 9,5 8,7 8,9 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten slik det fremkommer i Kostra-tabellen utgjør kr , noe høyere enn snittet i gruppe på kr og litt lavere enn landssnitt på kr Bildet endres ikke vesentlig ved behovskorrigering jfr. figuren over hvor Gjøvik ligger nest høyest i utvalget og noe over snitt for gruppe og landsgjennomsnittet. Figuren på neste side viser antall årsverk innen helsetjenestene sett ift. befolkningens størrelse. Antall årsverk leger ligger på 10,6 pr innbyggere litt over landssnitt, fysioterapiårsverk på 12,9 pr innbyggere mot et landssnitt på 8,9, antall ergoterapeutårsverk utgjør 3,9 pr innbyggere mot et landssnitt på 3,3, antall helsesøsterårsverk utgjør 5,3 pr innbyggere 0-5 år mot et landssnitt på 6,0 og årsverk jordmødre på 1,7 pr fødsler mot et landssnitt på 5,2. Den siste figuren på neste side viser netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering pr. innbygger (samhandling) og tilsvarende justert for behov utfra KRD s kriterier.

32 31

33 32 NAV (Sosialtjenester) NAV (Sosialtjenester) Lillehammer Hamar Larvik Toten ke gruppe u/oslo Vestre Ringeri Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne ,7 6,5 7,7 5,1 6,2 9,1 : : år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne ,0 5,0 5,1 3,7 5,5 3,5 3,8 5,1 : 3,8 år Utdypende tjenesteindikatorer Antall sosialhjelpsmottagere : 257 Gj.sn. stønadslengde i mndr år 5,0 5,0 5,2 4,9 5,1 4,2 3,5 5,6 :.. Gj.sn. stønadslengde i mndr år 4,8 4,9 5,4 5,5 6,9 5,2 3,6 6,1 :.. Antall sos.hjelpmottagere med stønad 6 mndr. eller mer : 86

34 33 Årsverk pr innbyggere justert for behov 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Gjøvik Lillehamme r Hamar Larvik Vestre Toten Ringerike Gruppe Gj.snitt landet utenom Oslo Introd ord 0,18 0,35 0,26 0,23 0,00 0, 0,00 0,00 Sos tj 1,36 0,74 1,20 1,00 1,58 1,24 1,07 1,11 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og gjennomsnittlig antall 9 stønadsmåneder Sos.hjelp Gj utbetaling pr. stønadsmåned i 1000kr Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 0 Gjøvik Lilleha mmer Hamar Larvik Vestre Toten Ringeri ke Grupp e Gj.snitt landet uteno m Oslo 7,9 7,0 7,7 8,2 7,9 7,8 0,0 0,0 5,2 4,9 5,1 4,2 3,5 5, ,4 5,5 6,9 5,2 3,6 6,1 0 0

35 34 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år slik det fremkommer i KOSTRAtabellen utgjør kr , kun Hamar og Ringerike har høyere tall i utvalget. Snitt for gruppe utgjør kr Nøkkeltallet kommunalt disponerte boliger pr innbyggere viser at Gjøvik har god dekningsgrad sett i forhold til øvrige kommuner i utvalget. I den første figuren vises netto driftsutgifter pr. innbygger samt pr. innbygger korrigert ut fra behov slik dette defineres i inntektssystemet. Som figuren viser fremstår Gjøvik sine driftsutgifter til sosialhjelp av de høyeste blant utvalget av sammenlikningskommuner (likevel lavere enn Hamar) og høyere enn både snitt i gruppe og landssnitt. Det er også medtatt en graf som viser antall årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere som viser at Gjøvik (sammen med Hamar og Vestre Toten) er blant kommunene i utvalget som har høyest bemanning, over snitt for gruppe og landssnitt. Den siste figuren viser at Gjøvik ligger midt i utvalget når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og av de laveste ift. gjennomsnittlig antall stønadsmåneder. Av de utdypende indikatorene ser vi blant annet at Gjøvik fortsatt har et stabilt antall mottagere av sosialhjelp. Antall måneder man mottar stønad er noe økende. Bekymringen forunge sosialhjelpsmottaker synes tydelig, hvor andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe utgjør 9,7%, høyest av de andre kommunen i utvalget.

36 35 Barn og familie (Barnevern) Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Lillehammer Hamar Larvik Toten rike gruppe u/oslo Vestre Ringe- Kommune- Landet Gjøvik Gjøvik Gjøvik Prioritering Dekningsgrad 4,3 5 5,1 4,3 4,4 5 4,9 5,5 4,4 4,8

37 36 Kommentarer til tallene: Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barneverntjenesten utgjør kr , noe som er høyere enn snitt i gruppe på kr og landssnitt på kr I den første figuren vises netto driftsutgifter pr. innbygger samt pr. innbygger korrigert ut fra behov fra inntektssystemet. Som figuren viser har Gjøvik de nest høyeste driftsutgiftene til barnevern av alle sammenlikningskommunene (etter Vestre Toten), høyere enn snitt i gruppe og landssnitt. Imidlertid har tallene for gruppe / landssnitt relativt sett nærmet seg Gjøvik sitt nivå i 20. Neste figur viser antall årsverk innenfor barnevernet pr. 100 barn med undersøkelse eller tiltak hvor Gjøvik ligger på om lag samme nivå som Hamar, Vestre Toten og Ringerike. I den siste figuren vises andel undersøkelsessaker i barnevernet med behandlingstid over tre måneder. I Gjøvik hadde 35,4% av sakene en behandlingstid på over tre måneder i 2012 (19% i 2012, 32% i 2011), mot et landssnitt på 27,3%. Larvik har gått fra 3,0% i 2012 til 2,7% i 20.

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

NØKKELTALLSHEFTE 2015 - Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument 2016 -

NØKKELTALLSHEFTE 2015 - Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument 2016 - NØKKELTALLSHEFTE 2015 - Fakta og analyser / Underlagshefte for Styringsdokument 2016 - Demografisk utvikling KOSTRA 2014 Undersøkelser og fakta Rådmannen 25.august 2015 1 INNHOLD INNHOLD... 1 DEMOGRAFI...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Økonomiske analyser 3/1 Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Stefan Leknes og Astri Syse Flere innbyggere i Norge, flere eldre,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

Eldrebølge lge eller tsunami?

Eldrebølge lge eller tsunami? 1 Eldrebølge lge eller tsunami? Hvilke demografiske utfordringer står r vi overfor? Konferansen "Eldre og bolig Trondheim 9.9.2008 Helge Brunborg Seksjon for demografi og levekårsforskning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Økonomiske analyser 4/214 Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Astri Syse og Kjersti Norgård Aase De siste tiårene har

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater Økonomiske analyser 4/212 Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Helge Brunborg, Inger Texmon og Marianne Tønnessen Folketallet i Norge har vokst svært

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0 RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0 Innhold INNLEDNING.......2 TYPER NØKKELTALL... 2 KOMMUNEGRUPPER... 3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 5 BEFOLKNINGSDATA...

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune KOSTRA analyse 215 kommune Økonomiavdelingen kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 2.1 Om KOSTRA... 3 2.2 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 3 2.3 Ny gruppering av kommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2013-2016. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert)

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2013-2016. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert) Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2013 2016 Rådmannens forslag (revidert) Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer