19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster:
|
|
- Trine Tollefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 19. Grønnfôr Av Atle Horn Helgeland Landbruksrådgivning Hva er grønnfôr? Grønnfôr vil egentlig si plantemateriale som høstes til fôr før det er fullt modent. De kan høstes mekanisk eller beites direkte, og de kan oppfôres i frisk tilstand eller etter kortere eller lengre tids lagring. Det vanligste hos oss er at grønnfôrvekstene er en-sesongs vekster. De høstes i såingsåret, og overvintrer ikke. Det vi i dag kaller grønnfôrvekster, er særlig noen arter innen korsblomstfamilien, og dessuten bygg, havre, ettårig raigras og erter. Grønnfor kan gi gode avlinger. Bildet viser korn, erter og vikke. (Foto: Atle Horn) Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Det viktigste formålet med grønnfôrvekstene er å skaffe næringsrikt og billig tilskuddsfôr til de flerårige beiter utover ettersommeren og høsten. Andre gode grunner kan være: Kort veksttid God avling på ettersommeren Mulighet for vekstskifte Kan utnytte store mengder husdyrgjødsel Mulighet til å ta flere avlinger av samme eller forskjellig art i løpet av en vekstsesong God forgrøde til andre vekster Sikre fôrtilgangen etter vinterskadd eng - grønnfôr kan gi større avling enn eng i innsåingsåret Høstbeiting på grønnfôrvekster kan avlaste flerårig grasmark, slik at denne tåler vinteren bedre. Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg Grønnfôr kan gi muligheten til intensiv drift på engarealer som burde vært snudd på våren, f.eks etter overvintringsskader. Innsåing av grønnfôrvekster om våren til ensilering eller nullbeiting, for deretter å så inn ordinært grasgjenlegg om høsten, kan gi gode avlinger i såingsåret. Dette vil også være en sjanse til å bli kvitt en del ugras. Arter og sorter av grønnfôrvekster: Korsblomstfamilien: Fôrraps, fôrreddik, fôrmargkål og grønnfôrnepe Grasfamilien: Bygg, havre og raigras Erteblomstfamilien: Fôrerter og fôrvikker Det finnes en rekke arter og sorter av grønnfôrvekster. I beskrivelsene under har en valgt å konsentrere seg om de meste aktuelle for Nord-Norge. Fôrmargkål og grønnfôrnepe er ikke tatt med i oversikten, ettersom disse har et svært marginalt omfang. En oversikt over anbefalte
2 sorter og dyrkingsegenskapene finner du i denne samletabellen. Norgesfôr har også lagt ut en fyldig beskrivelse av raigrasarter, og andre grønnfôrvekster fra Strand Unicorn på sine nettsider. Fôrraps På jord med god struktur, næringstilstand og kalktilstand (ph > 6,0) kan fôrraps gi god avling etter vekstdøgn. En lengre veksttid vil kunne gi større tørrstoffavling, men næringsverdien vil synke. Fôrraps kan være en utmerket vekst for høstbeite til sau. (Foto: Atle Horn) Det finnes høyvokste og lavvokste sorter. De lavvokste bladrike sortene bør velges til beiting, mens de høye har fordeler ved ensilering. Fôrraps kan være en utmerket vekst for høstbeite til sau. De korsblomstrete vekstene utsatt er for klumprot, og fôrraps er mer utsatt enn f.eks fôrmargkål. Fôrreddik På lett og veldrenert jord med god kalktilstand (ph > 6,0) kan fôrreddik gi god avling. Den vokser raskest av de korsblomstra fôrvekstene, og passer godt i de tilfeller der man har en kort vekstperiode å benytte. Ved vårsåing blomstrer den alt etter vekstdøgn. Etter blomstring taper den seg raskt i kvalitet, og den gir ikke gjenvekst ved slått rundt blomstring.
3 Såingstidspunktet må derfor tilpasses ønsket høstetidspunkt. Dette gjør den aktuell som forkultur før for eksempel grasgjenlegg eller som etterkultur etter 1. høsting av enga. Ettårig raigras Westerwoldsk og italiensk raigras blir ofte regnet blant grønnfôrvekstene. Westerwoldsk raigras er ettårig, mens italiensk raigras er vinterettårig. Selv om italiensk raigras egentlig er 2-årig vil det normalt under våre forhold ikke kunne overvintre. Begge raigrastypene kan gi store avlinger i innsåingsåret, såfremt vanntilgangen er god. De tåler sterk gjødsling og det er vanlig å bruke forholdsvis store mengder husdyrgjødsel. Westerwoldsk raigras etablerer seg raskt, og vil etter vekstdøgn skyte og sette frøstengler. Etter skyting vil graset raskt tape seg i kvalitet. Det egner seg godt til ensilering, gjerne i kombinasjon med nullbeiting, og i gunstige områder er det ikke uvanlig med både 3 og 4 slåtter. Italiensk raigras etablerer seg senere enn westerwoldsk raigras, men vokser til gjengjeld langt utover høsten. Det mangler struktur og egner seg ikke like godt til ensilering, men er et utmerket beitegras. Det vil ikke skje noen rask forringelse av kvaliteten, noe som gjør italiensk raigras godt skikket til høsting over et lengre tidsrom. De ulike egenskapene til westerwoldsk og italiensk raigras er mulig å kombinere med å så inn begge artene. En vil da kunne få muligheten til å ta en siloslått og samtidig ha et utmerket beitegras utover sensommeren og høsten. Havre og bygg Både havre og bygg er aktuelle kornarter som grønnfôrvekst. Havre har ikke snerpet til bygget og den tåler noe lavere ph. Forverdien til havregrønnfôr går sterkt ned ved høsting etter skyting, og den må høstes i løpet av relativt kort tid for å gi et godt fôr. Bygg derimot kan stå 2-3 uker etter skyting før vi får noen vesentlig nedgang i fôrverdien. Dette gjør at vi står mye friere i valg av høstetid ved bruk av bygg enn ved bruk av havre. Samtidig vil bygg som står for lenge danne en strårik, stri masse som er vanskelig å pakke i siloen. Dette kan gi problemer med varmgang både ved innlegging og uttak. For å bøte på dette blir byggrønnfôr nå ofte dyrket sammen med fôrraps, westerwoldsk raigras eller erter. Dette gir bedre pakking i siloen og høyere proteininnhold enn ved bruk av rent korngrønnfôr.
4 Blandinger av grønnfôrvekster Blandinger av flere grønnfôrvekster kan være særlig aktuelt om avlinga skal ensileres. Fôret blir mer tørrstoffrikt, og proteininnholdet kan stige noe. Følgende blandinger kan være aktuelle: Korngrønnfôr + fôrraps Korngrønnfôr + raigras Korngrønnfôr + erter / vikker Korngrønnfôr + raigras + fôrraps Blanding av korn, erter og vikke. (Foto: Atle Horn) Det er fullt mulig å blande artene selv, men det vanligste er å velge ferdige grønnfôrblandinger fra såvareleverandørene. Ferdige grønnfôrblandinger kan kjøpes hos både Felleskjøpet og Norgesfôr. Et utvalg av grønnfôrblandingene (2009) vises i tabellen under: Bruksområder Felleskjøpet Strand Unikorn Grønnfôr og dekkvekst Spire Grønnfôr 60 % Bygg Edel 20 % Grønnfôrert Javlo 20 % Grønnfôrert Bohatyr Grønnfôr SPIRE Grønnfôr Pluss % Bygg Edel 20 % Grønnfôrert Javlo 15 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 15 % Italiensk raigras Fabio / Barpluto Grønnfôr beite SPIRE Raigras / perserkløver 85 % It. raigras Macho Økologiske Blandinger 15 % Perserkløver Accadia Natura Grønnfôr Bygg 60 % Bygg Edel 20 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 10 % Italiensk raigras Fabio Natura Grønnfôr Havre 60 % Havre Gere 20 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 10 % Italiensk raigras Fabio Frøblanding nr % Bygg Edel 50 % Grønnfôrert Bohatyr Førblanding nr % Havre Belinda 45 % Grønnfôrert Bohatyr 5 % Sommervikker Nitra Frøblanding nr % Bygg Edel 45 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Italiensk raigras Macho Frøblanding % It. raigras Macho 15 % Perserkløver Valg av grønnfôrvekst Ved valg av grønnfôrvekst bør en først og fremst være klar over hvordan det skal brukes. Skal det beites, høstes for direkte oppfôring eller skal det legges i silo? En skal også være klar over at grønnfôrvekstene har ulik vekstlengde, og krav til arbeidsbehov og teknisk utstyr.
5 Grønnfôr til beiting Grønnfôr som skal beites må ha god smakelighet og høy fôrenhetskonsentrasjon. Både italiensk raigras og arter av korsblomstfamilien er svært aktuelle beitevekster. På jord med god struktur og god kalktilstand vil fôrraps kunne være en utmerket vekst til høstbeite for sau. Grønnfôr til direktefôring, nullbeiting Blandinger mellom bygg og havre, blandinger av korn + ert, korn + raigras eller korn + fôrraps egner seg til direktefôring. Ved høsting av korsblomstra vekster bør vi unngå for sterk knusing, da dette går utover smakeligheten, og fôropptaket. Grønnfôr til ensilering Ensilering av grønnfôr kan være problematisk. Sent slått korngrønnfôr kan gi en strårik, stri masse som er vanskelig å pakke i siloen. Noe som kan medføre varmgang både ved innlegging og uttak. Innblanding av fôrraps, westerwoldsk raigras eller erter er etter hvert blitt ganske vanlig. Dette gir bedre pakking i siloen og høyere proteininnhold enn ved bruk av rent korngrønnfôr. Blanding med korn vil også redusere pressaftavrenningen i forhold til de andre grønnfôrvekstene i reinbestand. For å redusere pressafttapet fra westerwoldsk raigras kan denne med fordel fortørkes før innkjøring i siloen. Grønnfôr som dekkvekst Ved vårsåing av grasgjenlegg blir grønnfôrvekstene ofte brukt som dekkvekst. Hensikten med dette er å gi ugrasartene større konkurranse samt å øke avlingene i såingsåret. De fleste grønnfôrvekstene kan være aktuelle, men den bør være ståstiv og gi lys nok til grasplantene. Erfaringer viser at bygg, havre og fôrraps er de artene som er best egnet. De varige engvekstene bør få tid og rom til å utfolde seg, og dekkveksten bør derfor høstes tidlig.
6 Grønnfôr som dekkvekst øker avlingene i såingsåret, og gir ugrasartene større konkurranse. Her er det brukt ei blanding med korn, erter og vikke som dekkvekst til vårsåingen. (Foto Atle Horn) Raigras er svært aggressivt og har en sterk gjenvekst etter slått. Dette kan fort ødelegge de varige engvekstene og det er derfor en del dårlige erfaringer med raigras som dekkvekst. Jord og jordarbeiding Selv om artene stiller noen ulike krav, forutsetter en vellykket grønnfôrdyrking at grunnleggende jordkultur er ivaretatt. Dette gjelder så vel drenering som kalking og jordarbeiding. Grønnfôrvekstene setter pris på jord med god luftveksling. Korngrønnfôr stiller samme krav som korn, der bygg er mer kravstor til kalktilstanden enn havre. De korsblomstrete vekstene er enda mer kravfulle i jordkulturen. Her står fôrraps i en særstilling når det gjelder krav til god drenering.
7 Gjødsling De fleste grønnfôrvekstene tåler ganske sterk gjødsling, og i de fleste tilfeller vil det faktisk lønne seg. Korngrønnfôr bør f.eks gjødsles sterkere enn korn til modning. Husdyrgjødsel passer bra til grønnfôret og ofte brukes det store mengder (6-8 m 3 /daa), som suppleres med handelsgjødsel. Men det er viktig å være oppmerksom på faren for skader ved fôring med grønnfôr med høgt nitratinnhold. Nitratinnholdet i plantene vil være høgest: når det er gjødslet sterkt med nitrogen kort tid etter gjødsling på et tidlig utviklingstrinn for plantene ved langsom vekst f. eks ved lave temperaturer Gjødselbehovet er oftest størst i vekster som har lang veksttid, eller i vekster som høstes flere ganger. Anbefalt nitrogenmengde til grønnfôrvekstene finner du i denne samletabellen. Såing For vekster som kan utnytte lang veksttid er det viktig å få såarbeidet utført snarest etter at jorda er blitt lagelig. Raigras og fôrmargkål står i en særstilling med hensyn til såtid fordi der utnytter veksttiden helt til frosten kommer. Korsblomstrete vekster (unntatt fôrmargkål) må likevel ikke såes utpreget tidlige på grunn av fare for stokkløping. Ideell sådybde avhenger av fuktighet og frøstørrelse, og bør være grunnest mulig med tilfredsstillende fuktighet. Både for grunn og for dyp såing gir ujevn spiring. Optimal sådybde er avhengig av jordtype, der sandjord krever dypere såing enn leirjord. Som en tommelfingerregel kan en si at sådybden bør være 10 ganger frøets diameter. I praksis bør sådybden vær slik: 1-2 cm de minste frøene 2-3 cm raigras 3-4 cm korn 4-6 cm ert Ved samdyrking av arter med forskjellig frøstørrelse såes det største frøet først, og det mindre frøet i kryssende eller skrå retning i forhold til det første. Vekstdøgn og såmengder til grønnfôrvekstene finner dere i denne samletabellen. Plantesykdommer og ugras De korsblomstrete vekstene, og spesielt fôrraps er svak mot klumprot. Bruk av husdyrgjødsel på klumprotsmittet areal vil få raskere angrep, selv om husdyrgjødsla er smittefri. God kalktilstand og vekstskifte på 5-6 år mellom hver gang vi dyrker korsblomstrete kulturer vil være viktige tiltak mot klumprot. Videre kan disse vekstene angripes av de samme skadedyr som kål og kålrot. Et av formålene til grønnfôrvekster er å finne en kultur som ikke er for mye i slekt med de andre vekstene vi har på gården. Har du mye rotvekster, kålrot eller nepe, vil kanskje raigras eller korngrønnfôr være mer aktuelle en de korsblomstrete vekstene. Som vekstskifte på gårder med mye grovfôr vil de korsblomstrete vekstene kunne være kjærkomne.
8 Generelt vil rasktvoksende grønnfôrarter konkurrere godt mot ugraset, men det kan bli brysomt også her. I blandinger med flere ulike vekster kan bekjempelsen være vanskelig. Det er viktig å ha i tankene at sår vi f. eks raps og raigras i blanding, kan vi verken bruke de selektive plantevernmidlene mot frøugras som ellers nyttes i korn og gras, eller de som nyttes i korsblomstrende vekster. Kilder Berg Hjalmar Overvintringsskader i Nord-Norge. Særtrykk av artikkelserier i Norden Nome, Andreas og Nedrebø, Ole Plantekultur. 2. utgave. Landbruksforlaget. ISBN Forsøksringene i Nordland Plantehåndboka 2000 Skaland, Nils Grønnfôrvekster Forelesninger om grønnfôrvekster. Landbruksbokhandelen. ISBN
Økologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
Detaljer20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord
20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerFornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA
Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerMer om økologisk korn
Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerBedre matjord
Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerLag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!
Prosjektet "JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite" Tips til demofelt med røtter og jordliv Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2019. Alle foto: Reidun
DetaljerFrøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016
Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,
DetaljerJordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG
Jordbruksfrø 2013 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av
DetaljerFangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Fangvekster og Conservation Agriculture Maren Holthe og Else Villadsen Tema Fangvekster Hva skjer i utlandet? Forskning Conservation Agriculture Hva skjer i NLR Øst? Gjort i 2017 Hva skal vi gjøre i 2018
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerSådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster
157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
Detaljeri Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971
ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerHvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil
Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil 19.07.2018 Stein Jørgensen Grovfôrrådgiver NLR Innlandet Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Smålapper setervanger
DetaljerManuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.
ENtIUTtiR INtlRD Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård Tegninger: Edvard Valberg Økonomien i jordbruket
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerOppgaver, Grovforskolen
Oppgaver, Grovforskolen Klima: 1. Definer begrepene vær og klima 2. Beskriv hva som menes med klimafaktorer og forklar hvilken betydning de har for klimaet i et område. 3. Hvordan kan hver enkelt av klimafaktorene
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerYaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe
YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerForsøk med gjenlegg av timoteieng i Nordland
r":{ t:!....,r, j}4i? 'l.1. I j i',,' Statens forsøksgard Vågønes - Særtrykk nr. 2't' 1968 Forsøk med gjenlegg av timoteieng i Nordland Ao oitcnskapelig øssistent Edaard Valbcrg Særtrykk rv «Jord og avling»
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerSåfrø du kan stole på
SÅFRØ 2010 Tema-ark 01-05 Såfrø du kan stole på legg grunnlaget for eit t resultat Velkomen til ny sesong! Våren nærmar seg og det er tid for å tenkje såvarer. Felleskjøpa i Noreg samarbeider om produksjon
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerERSTATNING ved AVLINGSSVIKT
ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske
DetaljerSelvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk
Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerGrovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA
Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerJordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken
www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerNIBIO POP. Etablering av våroljevekster
VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerTabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden
Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerJordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken.
Jordbruksfrø 2017 Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Strand Unikorn produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Bladfaks Rødkløver Hvitkløver Strandrør
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerGrovfôrbasert norsk kjøtt
Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerFangvekster etter tidlige kulturer
Fangvekster etter tidlige kulturer Tekst og fotos: Torgeir Tajet, GA-FA Vestfold 1.12.2008 Fangvekst etter tidlig gulrot under plast ved Gusland i Brunlanes. Fra venstre sees pionerblanding, vintervikke,
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerJORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL!
Jordbruksfrø 2018 Strand Unikorn produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Bladfaks Rødkløver Hvitkløver Strandrør Rødsvingel Sauesvingel Engkvein JORDBRUKSFRØ
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerGrovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA
Grovfôrdyrking 2011-12 Olav Aspli fagsjef FKA Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerGRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN
GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerHøstetid høsteintensitet I grasproduksjonen
66 Dyrking ay grovf6r Driftsmetodene er endret- P I antene trenger opplagsnæring. Mange høstinger tærer på opplagsnæringa i plantene. Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen Mange hevder at timoteisortene
DetaljerVekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid
Detaljer