Sakspapirer hovedutvalg teknisk

Transkript

1 Page 1 of 54 Sakspapirer hovedutvalg teknisk Karmøy kommune Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli holdt befaring i forbindelse med følgende saker: 295/05 03/3605 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VESTRE MYKJE REGULERINGSENDRING FRA INDUSTRIOMRÅDE TIL BOLIGOMRÅDE, GNR. 119/ /05 05/2105 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 712/05, DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN OG PBL 17-2, FOR OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR. 73/54 SUND 281/05 05/2566 GNR. 7, BNR. 4, RAGNVALDJORD. DELING AV GRUNNEIENDOM KLAGEBEHANDLING 280/05 05/1846 GNR. 3, BNR. 634, ØSTHUS - NYBYGG, RORBU KLAGE Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller Vormedal brannstasjon kl NB! Det serveres middag i kantina ca kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Tekniske saker: 266/05 04/1953 FORSLAG TIL MØTEPLAN 1. HALVÅR HOVEDUTVALG TEKNISK 267/05 04/3429 GASSLEDNING TIL GOFARNES. NYTT VA-ANLEGG I KITTILVEGEN PÅLEGG OM PÅKOBLING TIL KOMMUNAL KLOAKK, GNR. 66, BNR. 139 Bygg-og delingssaker: 268/05 05/3141 GNR. 55, BNR. 5, VESTRHEIM, TJØSTHEIM. DELING AV GRUNNEIENDOM MED JORDLOVSBEHANDLING 269/05 05/3170 GNR. 115, BNR. 16, EIKE, SØNDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING (TIL GOLFBANE) 270/05 05/2552 GNR. 63, BNR. 5, 6, STØLEN, STOKKE, NORDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM JORDLOVSBEHANDLING 271/05 05/2392 GNR.57, BNR.192, SKUDENESHAVN. NY PRIVAT UTRIGGER I SJØ. KLAGE 272/05 05/1283 GNR. 82, BNR. 95, FJEDLAVEGEN, HINDERÅKER. DELING AV GRUNNEIENDOM 273/05 05/1082

2 Page 2 of 54 GNR. 66, BNR. 58, PILEHAGEN, AUSTREIM. ADKOMSTPLATTING TIL BÅT OVER NÅVÆRENDE BÅTFESTE 274/05 04/2592 GNR. 62, BNR. 1, SØNDENÅ. DELING AV GRUNNEIENDOM - FYLKESMANNEN PÅKLAGER KOMMUNENS VEDTAK OM DISPENSASJON 275/05 04/3565 GNR. 106, BNR. 1, FOSNANESVEGEN, FOSENNESET. DELING AV GRUNNEIENDOM 276/05 05/2843 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 882/05, OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 53/74 HOVDESTAD 277/05 05/2496 PÅKLAGING AV VEDTAK-SAK 814/05 SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTVIDELSE/ PÅBYGG TIL EKSISTERENDE BRYGGE GNR. 109, BNR. 32,50 OG 58 - FOSEN 278/05 05/1669 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 778/05, OPPFØRING AV GARDSHUS, KAI/BRYGGEANLEGG OG 7 NAUST, GNR. 75/8 KVALEVÅG. 279/05 04/2485 GNR. 57, BNR. 96, SKUDENESHAVN, LEVEGG PÅ BRYGGE MOT NABOEIENDOM KLAGE 280/05 05/1846 GNR. 3, BNR. 634, ØSTHUS - NYBYGG, RORBU KLAGE 281/05 05/2566 GNR. 7, BNR. 4, RAGNVALDJORD. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 282/05 05/2105 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 712/05, DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN OG PBL 17-2, FOR OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR. 73/54 SUND 283/05 05/3110 GNR. 92, BNR. 1, RYGGE. DELING AV GRUNNEIENDOM JORDLOVSBEHANDLING 284/05 05/2143 GNR. 61, BNR. 11, MIDT-STOKKE. DELING AV GRUNNEIENDOM JORDLOVSBEHANDLING 285/05 05/3387 GNR. 102 OG GNR. 66, BYGNES SØR, TILTAK OPP FØRT UTEN TILLATELSE I FRIOMRÅDET Plansaker: 286/05 03/972 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HÅLANDSVÅGEN, GNR. 42/7 287/05 01/2632 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VELDE NORD-ØST REGULERINGSENDRING VEDR. SMÅBÅTHAVN, DEL AV GNR. 86/2 288/05 04/3504 PLAN.NR REGULERINGSPLAN FOR DEL AV VARANESODDEN, RØYKSUND 289/05 05/3401 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG PRINSIPPFORESPØRSEL - ENDRING FRA FRIOMRÅDE TIL BOLIG GNR 2, BNR 3 290/05 04/3257 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR TORVVIKA, KOPERVIK

3 Page 3 of /05 04/2343 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATRE, GNR 64, BNR. 106, 296, 1267 OG /05 05/2438 REGULERINGSPLAN REGULERINGSENDRING AVALDSNES BRYGGE GNR. 85, BNR. 8, 29 M.FL. 293/05 99/7126 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 851 FRA ØSTREM TIL SKÅR 294/05 04/3253 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SKÅRTUNET 2, GNR. 72/110 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING. TILTAKSHAVER PETTER KVALEVAAG 295/05 03/3605 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VESTRE MYKJE REGULERINGSENDRING FRA INDUSTRIOMRÅDE TIL BOLIGOMRÅDE, GNR. 119/ /05 05/86 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK Karmøy rådhus, Trygve Hagland (s) Ove Røys leder teknisk sjef Sak 267/05 Side 7 av 102 Sak 267/05 FORSLAG TIL MØTEPLAN 1. HALVÅR HOVEDUTVALG TEKNISK Side 5 av 102 Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 L Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg teknisk vedtar følgende møteplan for 1. halvår Alle møtene begynner kl Torsdag 26. januar Torsdag 23. februar Torsdag 23. mars Torsdag 27. april Torsdag 18. mai Torsdag 15. juni. GASSLEDNING TIL GOFARNES. NYTT VA-ANLEGG I KITTILVEGEN PÅLEGG OM PÅKOBLING TIL KOMMUNAL KLOAKK, GNR. 66, BNR. 139

4 Page 4 of 54 Saksbehandler: Elin Olsgård Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk Hovedutvalget for tekniske saker viser til tidligere utsendt forhåndsvarsel (delegasjonssak nr. 408/05) og vedtar pålegg om tilkobling til kommunal kloakk for eiendommen gnr. 66, bnr Vedtak om påkobling gjøres med hjemmel i planog bygningslovens 66.2, 2.ledd og 92, 1.ledd. SAKSFRAMSTILLING I løpet av sommeren/høsten 2005 har Gassnor lagt ny gassledning frem til Gorfarnes. I den forbindelse ble eksisterende kommunal kloakkledning i Kittilvegen skiftet ut og separert. Før arbeidene ble satt i gang ble det sendt ut forhåndsvarsel om pålegg om påkobling og utbedring av private kloakkledninger. Forhåndsvarslet ble sendt til bebyggelse som allerede var tilkoblet fellesledningen og til de som fra før ikke var tilknyttet kommunal kloakk. I ettertid er de private stikkledningene undersøkt og grunneierne har fått brev som beskriver resultatet av undersøkelsen og hva som må gjøres videre. På bakgrunn av utsendelse av forhåndsvarslet og rapportene, er det kommet inn en søknad om fritak fra eier av gnr. 66, bnr Det har vært ny overtakelse av eiendommen siden forhåndsvarslet ble sendt ut. Det er ny overtaker som søker om fritak. Eiendommen er i dag ikke tilknyttet kommunal kloakk og avløpet går til sjø. Undersøkelsen av eksisterende privat ledning under huset, viste seg å være av pvc og var i orden. Det er derfor pålegg om tilkobling til kommunal kloakk som er aktuelt for denne eiendommen. For at den skal tilknyttes, må det legges ny ledning fra huset og frem til ny spillvannsledning i Kittilvegen. Kostnadene med tilkoblingen vil være i samsvar med punkt 3 i kommunens "retningslinjer for krav om påkobling og krav om utbedring av private kloakkledninger", vedtatt av kommunestyret Det vil si at de anslåtte kostnadene vil være under 2G, der G er grunnbeløpet i folketrygden. Søknad om fritak behandles i henhold til punkt 7 i retningslinjene nevnt ovenfor. Vedtaket gjøres administrativt av rådmannen ved teknisk sjef. Før en slik søknad kan behandles, må det foreligge et pålegg på eiendommen om tilknytning til kommunal kloakk. Teknisk sjef foreslår at eiendom gnr. 66, bnr. 139 pålegges tilknytning til kommunal spillvannsledning i medhold av plan- og bygningslovens 66.2, 2.ledd og 92, 1.ledd. Sak 268/05 Side 10 av 102 Sak 268/05 GNR. 55, BNR. 5, VESTRHEIM, TJØSTHEIM. DELING AV GRUNNEIENDOM MED JORDLOVSBEHANDLING Side 8 av 102 Saksbehandler: Sølvi Johanne Hanssen Arkiv: GNR 55/5 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk

5 Page 5 of 54 I medhold av jordloven 12 avslår Hovedutvalg for tekniske saker fradeling av gårdshus nr. 2 med ca. 0,4 dekar boligtomt fra gnr/bnr 55/5 jfr begrunnelse i saksutredning fra teknisk sjef. SAKSFRAMSTILLING Brit og Edvin Lund søker om fradeling av gårdshus nr. 2 med ca. 0,4 dekar boligtomt fra gnr/bnr 55/5. Omsøkte parsell er tiltenkt deres datter Kari Tjøstheim, som ønsker å benytte huset som fritidsbolig. Kommuneplan: Landbruks,- Natur- og Friluftsareal. (LNF- område). Regulering: Ikke regulert område. Omsøkt parsell: Parsellen består av boligtomt, og ligger midt på gårdstunet. Parsellen grenser mot gårdsvei i nord, vest og sør. I øst grenser parsellen mot gårdstun. Søkers landbrukseiendom: Driftsenheten består av en registerenhet gnr/bnr 55/5, og har et totalareal på ca. 414 dekar. Bruket har 126 da jordbruksareal, hvorav 50 daa fulldyrket mark og 73 daa gjødslet beite. Eiendommen har 2 bolighus, 7 driftsbygninger og 2 landbruksgarasjer og 1 garasje. Bruket driver med kjøttproduksjon av sau (108 lam, 70 søyer og 2 værer). Informasjon er hentet fra kommunens kartverk; V/G-Innsyn. Lovgrunnlag: Det er knyttet sterke samfunnsinteresser til vern av produktivt jordbruksareal. Jordloven 12 har et generelt forbud mot deling av eiendom som "er nytta eller kan nyttast til jordbruk". Dersom "samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedommen kan gi", "kan" kommunen, etter delegert myndighet, samtykke til fradeling. Dersom ikke minst ett av vilkårene er oppfylt, har kommunen ikke kompetanse til å samtykke til fradeling. Selv om ett av vilkårene er oppfylt kan kommunen avslå fradeling. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til "drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" "godkjente planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven" og "omsynet til kulturlandskapet" jfr. Jordloven 12. Vurdering av eiendommen i forhold til jordloven: Eiendommen "er nytta til jordbruk" og omfattes dermed av delingsforbudet i 12. Delingsforbudet skal bidra til en tjenlig bruksstruktur. Formålet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og fremtidige eiere jfr rundskriv M-4/2003. Dette må sees i sammenheng med formålet med jordloven jfr. 1. det fremgår av jordloven 1 at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Når det gjelder personlige eller private interesser av økonomisk eller av annen karakter, vil disse normalt falle utenfor. Målet er å sikre at eiendommens ressursgrunnlag ikke vil bli redusert. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. Som selvstendig enhet vil den omsøkte fradeling frata landbrukseiendommen gårdshus nr. 2. Dette vil ikke være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Eiendommen er av en slik størrelse at ved en eiendomsovergang vil erververen bli pålagt bo- og driveplikt etter konsesjonsloven. For å kunne gjennomføre eiendomsoverdragelsen på en effektiv måte, kan det være av betydning at der er to hus på bruket. Det vil være en driftsmessig god løsning, og en ressurs med to hus på bruket for fremtidige eiere. Teknisk sjef finner på bakgrunn av dette at fradelingen ikke er "forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi". Omsøkte parsell ligger i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Den ligger videre i viktig jordbruksområde (område 2) i Karmøy kommunes plan for LNF. Dette er områder hvor landbruksinteressene skal ha et særlig vern. Dette taler mot fradeling. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med enkeltstående, fritt omsettelige boligeiendommer. Oppstykking av landbrukseiendommer fører generelt til et svakere ressursgrunnlag for den enkelte eiendom. Omsøkt areale ligger midt i gårdstunet til gnr/bnr 55/5, og vil føre til driftsmessige ulemper for landbruket i området, særlig knyttet til spredning av gjødsel. Fradeling av eiendom uten tilknytning til landbruket øker sannsynligheten og risikoen for at landbruket i

6 Page 6 of 54 området båndlegges. Vurdering Etter en totalvurdering av landbruksinteressene, og at driftsenhetens verdi vil synke ved fradeling anbefaler teknisk sjef at omsøkte fradeling av en parsell på 0,4 da boligtomt fra gnr/bnr 55/5 blir avslått etter jordlovens 12. Sak 269/05 Side 13 av 102 Sak 269/05 GNR. 115, BNR. 16, EIKE, SØNDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING (TIL GOLFBANE) Side 11 av 102 Saksbehandler: Birgitte Broshaug Arkiv: GNR 115/16 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk I medhold av jordloven 12 avslår Hovedutvalget for tekniske saker fradeling av ca. 20 da fulldyrket jord, jfr. utredning og vurdering av saken. SAKSFRAMSTILLING Einar Levinsen søker om deling av sin eiendom gnr. 115 bnr 16 i Karmøy. Søknaden gjelder fradeling av 20 da fulldyrket areal. Parsellen er regulet til golfbane. KOMMUNEPLAN Landbruks-, Natur- og Fritidsareal, (LNF-område). REGULERINGSPLAN 552 Kolnes golfpark, med bestemmelser. SAKSUTREDNING ETTER JORDLOVEN: Omsøkte parsell: Arealet består av fulldyrket jord. Søkers landbrukseiendom: Eiendommen har et totalareal på ca. 98,7 dekar - hvorav ca 36 da fulldyrket,ca. 39,2 da gjødslet beite og ca 13,5 da annet areal. Areal hentet fra kommunens kartdata VG-innsyn (digitalt markslagkart). Eiendommen har følgende bygninger: 2 bolighus/våningshus, 1 garasjer/uthus, veksthus og 1 hus for dyr/lager/silo. Lovgrunnlag: Jordloven 12: eiendom som er eller kan nyttes til jordbruk, kan ikke deles uten kommunens samtykke. Kommunen kan samtykke dersom "samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedommen kan gi". Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til "drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" "godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven" og "omsynet til kulturlandskapet". Vurdering av eiendommen i forhold til Jordloven: Eiendommen "er eller kan nyttast til jordbruk" og omfattes dermed av delingsforbudet i 12. "Samfunnsinteresser av stor vekt":

7 Page 7 of 54 Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling i denne saken. "Forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi": Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og fremtidige eiere. "omsynet til den avkasting eiendommen kan gi" må tolkes i lys av dette. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eigedomen har jfr. Rundskriv M-4/2003. Den omsøkte parsellen er regulert til golfbane. I planbestemmelsene til plan 552 Kolnes Golfbane er området satt opp som spesialområde, der jordlovens 12 og delingsforbud er gjeldende. Omsøkte parsell består av fulldyrket jord. Ved å fradele så store arealer med fulldyrket jord vil ressursgrunnlaget på eiendommen blir betydelig svekket. Det er ingen problemer for søker å benytte arealet som golfbane selv om det ligger på nåværende eiendom. Så lenge arealet ligger på nåværende eiendom, kan den i fremtiden tilbakeføres jordbruksproduksjon. Dersom parsellen deles fra vil eiendommen tape store landbruksressurser. Teknisk sjef finner på bakgrunn av dette at fradelingen er "forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eiendommen kan gi" Omsøkte parsell ligger i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Den ligger videre i viktig jordbruksområde (område 5) i Karmøy kommunes plan for LNF- områder, registrering av verdier. Dette er områder hvor landbruksinteressene skal ha et særlig vern. Dette taler mot fradeling. VURDERING: Etter en samlet vurdering med avgjørende vekt på brukets ressursgrunnlag, avslår teknisk sjef i tråd med jordlovens 12, til fradeling av 20 da fulldyrket jord fra gnr./bnr. 115/16. Sak 270/05 Side 16 av 102 Sak 270/05 GNR. 63, BNR. 5, 6, STØLEN, STOKKE, NORDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM JORDLOVSBEHANDLING Side 14 av 102 Saksbehandler: Sølvi Johanne Hanssen Arkiv: GNR 63/5 Arkivsaksnr.: 05/2552

8 Page 8 of /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk I medhold av jordloven 12 samtykker Hovedutvalg for tekniske saker til fradeling av en parsell fra gnr/bnr 63/5 på ca. 1,2 da jfr begrunnelse i saksutredning fra teknisk sjef. SAKSFRAMSTILLING Geir Bjelland søker om fradeling av en parsell på ca. 1,2 dekar fra gnr/bnr 63/5. Søker opplyser om at parsellen skal brukes til boligformål. Den i saksnr. 0227/05 behandlet Hovedutvalg for tekniske saker fradelingssøknaden i forbindelse med dispensasjon fra kommuneplanen. Før saken kan oversendes Fylkesmannen for uttale i dispensasjonssaken, skal søknaden behandles etter jordloven. Vedtaket i jordlovssaken skal sendes Fylkesmannen sammen med dispensasjonsvurderingen for uttale. Saken kommer derfor opp for HTS for behandling etter jordloven. Kommuneplan: Landbruks,- Natur- og Friluftsareal. (LNF- område). Regulering: Ikke regulert område. Omsøkt parsell: Parsellen består av gjødslet beite. Parsellen grenser mot gjødslet beite i nord og øst. I sør og vest grenser parsellen mot vei. Se vedlagt detaljkart. Søkers landbrukseiendom: Driftsenheten består av flere registerenheter (gnr/bnr 63/5 og 63/6), og har et totalareal på ca.108 dekar hvorav ca 43 da jordbruksareal (ca. 17 da fulldyrket og ca. 26 da gjødslet beite). Eiendommen her 2 eneboliger, 1 driftsbygning, 1 garasje, 1 driftsbygning for fiske/fangst, 1garasje og 1 naust. Ingen selvstendig drift på bruket. Informasjon hentet fra Kommunens Kartverk; V/G Innsyn. Lovgrunnlag: Det er knyttet sterke samfunnsinteresser til vern av produktivt jordbruksareal. Jordloven 12 har et generelt forbud mot deling av eiendom som "er nytta eller kan nyttast til jordbruk". Dersom "samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedommen kan gi", "kan" kommunen, etter delegert myndighet, samtykke til fradeling. Dersom ikke minst ett av vilkårene er oppfylt, har kommunen ikke kompetanse til å samtykke til fradeling. Selv om ett av vilkårene er oppfylt kan kommunen avslå fradeling. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til "drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" "godkjente planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven" og "omsynet til kulturlandskapet" jfr. Jordloven 12. Vurdering av eiendommen i forhold til jordloven: Eiendommen "er nytta til jordbruk" og omfattes dermed av delingsforbudet i 12. Delingsforbudet skal bidra til en tjenlig bruksstruktur. Formålet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og fremtidige eiere jfr rundskriv M-4/2003. Dette må sees i sammenheng med formålet med jordloven jfr. 1 hvor det fremgår at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Når det gjelder personlige eller private interesser av økonomisk eller av annen karakter, vil disse normalt falle utenfor. Målet er å sikre at eiendommens ressursgrunnlag ikke vil bli redusert. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. Omsøkte parsell ligger i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Den ligger videre i viktig jordbruksområde (område 8) i Karmøy kommunes plan for LNF. Dette er områder hvor landbruksinteressene skal ha et særlig vern. Dette taler mot fradeling. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med enkeltstående, fritt omsettelige boligeiendommer. Oppstykking av

9 Page 9 of 54 landbrukseiendommer fører generelt til et svakere ressursgrunnlag for den enkelte eiendom. Omsøkt areal består av gjødslet beite, og med gjødslet beite/løvskog rundt. Dette vil føre til driftsmessige ulemper for landbruket i området, særlig knyttet til spredning av gjødsel. Fradeling av eiendom uten tilknytning til landbruket øker sannsynligheten og risikoen for at landbruket i området båndlegges. Vurdering Etter en totalvurdering av landbruksinteresse anbefaler teknisk sjef at omsøkte fradeling av parsell på ca. 1,2 dekar fra gnr/bnr 63/5 avslås etter jordloven 12. På bakgrunn av at Hovedutvalg for tekniske saker den i saksnr. 0227/05 fattet vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven 7, foreslår teknisk sjef likevel at omsøkte fradeling tillates. Sak 271/05 Side 18 av 102 Sak 271/05 GNR.57, BNR.192, SKUDENESHAVN. NY PRIVAT UTRIGGER I SJØ. KLAGE Side 17 av 102 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 57/192 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk HTS finner ikke at klagen inneholder moment som var ukjent ved behandlingen av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0830/05 som opprettholdes. Klage datert fra Reidun Elin Tangjerd tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. HISTORIKK I RESYME. Søknad om anlegg av utrigger for småbåter ble avslått begrunnet med PBL pgr 31, Virkninger av reguleringsplan. Utriggeren er på 1m X 5m, vist plassert innerst i regulert sjøgrunn mrk "Kanal" beliggende helt i østre del av havnebassenget, Skudeneshavn. Jfr vedlagt kart. KLAGEN. Av brev datert framgår bl.a: -viser til avslag og påklager vedtaket -kan ikke se at utrigger for fortøyning av småbåt er av slik art at dette bør ses som en større reguleringsendring som påpekt i vedtaket -påpeker at andre brukere og beboere har fått tilatelse til å sett opp tilsvarende og mer omfattende tiltak enn søkt her. KOMMENTAR Fra tidl. saksbehandling siteres: "Å åpne for utbygging i "Kanalen" vurderes til å måtte ses i større sammenheng, dvs ved en reguleringsendring. Det er kjent at fylkeskommunens Kulturseksjon,v/ Anne Midtrød, har anbefalt at utbygging av sjøgrunn i det indre havnebasseng blir vurdert ved regulering i h.t. PBL kap. VII. Sjøgrunnen mrk "Kanal" slik den framstår i dag, bidrar vesentlig til å gi dette område en identitet som ikke anbefales privatisert ved utbygging av utriggere eller brygger. Det nevnes at det foreligger søknad om oppføring av brygge noen få meter fra omsøkt. "Kanalen" framstår i dag som en vesentlig visuell idyll, i tillegg med vesentlig historisk bakgrunn. Av den grunn blir "Kanalen" benyttet som "fotopunkt". I h.t. gammel protokoll (kilde: Johannes Hellesland) ble

10 Page 10 of 54 "Kanalen" påbegynt opparbeidet i Det er senere utført vedlikeholds-arbeide etter skade (utglidning). Protokollen omtaler at dette arbeide ble utført fra 1907 til "Kanalen" er i eldre dokument omtalt som almenning, opparbeidet med offentlige midler. Eldre foto viser at "Kanalen" er benyttet som havn også for tildels større fiskeskøyter. Det nevnes at omtalt eldre protokoll inneholder, i tillegg, annen interessant historikk vedr. "Kanalen". Av tidligere saksbehandling framgår også at hjemmelsforhold for den aktuelle sjøgrunn ikke er dokumentert. Kommunens oppmålingskontor viser til eldre kart, samt oppmålingsforretning, som viser "fortau" tilhørende Sandsgata. Fortauet er vist kartfestet langs "Kanalens" sjølinje. Omsøkt utrigger er festet til omtalt fortau (vegareal). Søknaden er derfor forelagt kommunens eiendomsavd.som hjemmelshaver av fortauet. Tiltaket anbefales ikke godkjent. Dersom eiendomsforhold for sjøgrunnen i "Kanalen" ikke kan dokumenteres av tiltakshaver, må hjemmel avklares ved en oppmålingsforretning. Ved gjennomgang av arkiv er det ikke registrert godkjent noe utbygging av sjøgrunn i "Kanalen". Klagen vurderes til ikke å inneholde vesentlige opplysninger som tilsier endring av vedtaket. Sak 272/05 Side 20 av 102 Sak 272/05 GNR. 82, BNR. 95, FJEDLAVEGEN, HINDERÅKER. DELING AV GRUNNEIENDOM Side 19 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 82/95 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk På bakgrunn av vedtak i HTS-sak 0204/05 dispenserer HTS i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra samme lovs 20-6, kommuneplanens arealdel, for fradeling av 1700 m2 til boligformål. Som særlige grunner angis: 1. Fradelingen vil ikke ha noen landbruksmessig betydning, da det ikke har vært drevet eller blir drevet jordbruk her. 2. Søker har tidligere fått fradelt 2 tomter til 2 døtre, søker nå om fradeling til datter nr. 3. Fradelingen må sees som forskudd på arv. 3. Positivt med bosetting av yngre folk, utenfor de mest sentrale strøk. Før endelig delingstillatelse kan gis må kravene i 66 i plan- og bygningsloven oppfylles. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Mathias Lilleskog fikk avslag på sin søknad i del. sak 0489/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert Klagen ble behandlet i HTS-sak 0204/05, hvor det ble fattet følgende vedtak: "Hovedutvalg teknisk tar klagen til følge, og anbefaler dispensasjon med medhold i 7, fra Som særskilte grunner angis: Fradelingen vil ikke ha noen landbruksmessig betydning, da det ikke har vært drevet eller blir drevet jordbruk her.

11 Page 11 of 54 Søker har tidligere fått fradelt 2 tomter til 2 døtre, søker nå om fradeling til datter nr. 3. Fradelingen må sees som forskudd på arv. Positivt med bosetting av yngre folk, utenfor de mest sentrale strøk. Saken sendes fylkesmannen for uttale." Saken ble oversendt fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen registrerer at det i området over lengre tid har skjedd en utvikling med fradeling av boligparseller og oppføring av boliger gjennom dispensasjoner fra plan- og bygningsloven. Området har i dag økende preg av å være boligområde, noe som er i strid med LNF-formålet i kommuneplanen og sentrale retningslinjer i arealpolitikken. Av hensyn til overordnede planer og sentrale føreinger i arealpolitikken vil fylkesmannen frarå omsøkte deling, men det vil ikke være aktuelt å overprøve det lokale skjønn. Kommunen må i sitt endelige vedtak ta hensyn til landskapsmessige forhold for å sikre en tilfredsstillende plassering av eventuelle bygg. VURDERING Viser til tidligere HTS-vedtak og legger fram saken uten utfyllende saksutredning. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med fradeling av nye boligtomter i LNF-områdene, men på bakgrunn av tidligere HTS vedtak finner teknisk sjef likevel at dispensasjon kan gis. Sak 273/05 Side 23 av 102 Sak 273/05 Side 21 av 102 GNR. 66, BNR. 58, PILEHAGEN, AUSTREIM. ADKOMSTPLATTING TIL BÅT OVER NÅVÆRENDE BÅTFESTE Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: GNR 66/58 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk Det vises til vedtak saknr. 0831/05, som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING AREALPLAN Regulering : R362 G/S-veg langs RV511 Formål : Friområde TEKNISKE ANLEGG Utslipp : Ingen Atkomst : Ingen BRYGGE Bebygd grunnflate : Ikke oppgitt. PARTER Tiltakshaver : Else M. Risvik m/flere Klager : Per A. Risvik på vegne av Else M. Risvik

12 Page 12 of 54 HISTORIKK Det vises til saksutredning i tidligere klagesak for HTS. VEDTAK I HTS I møte fattet HTS vedtak om at avslaget opprettholdes og at klagen ikke tas til følge. FYLKESMANNENS VEDTAK Fylkesmannen fattet følgende vedtak: "Kommunens avslag og pålegg om fjerning stadfestes. Ny frist for fjerning må settes og varsel om evt. tvangsmulkt må gis. Klagen tas ikke til følge." NY FRIST FOR PÅLEGG OM RETTING OG VARSEL OM TVANGSMULKT I vedtak av ble ny frist for retting satt til og det ble gitt varsel om tvangsmulkt på kr. 100,- pr dag fra fristens utløp. KLAGE OVER VEDTAK innkom Det anmodes om at vedtaket gis utsatt iverksetting inntil Sivilombudsmannens uttalelse foreligger. Det vises til at andre ulovlige tiltak i området ikke blir tatt opp til behandling, selv om kommunen er blitt varslet om dem. Kommunen bør derfor se alle tiltak under ett og gi alle den samme frist om fjerning. Det vises til feil opplysninger i kommunens saksutredning. Tiltaket er bagatellmessig og kvalifiserer ikke til tvangsmulkt. UTSATT IVERSETTING AV VEDTAK En kan ikke se at det foreligger nye opplysninger i saken som medfører at vedtaket vil bli endret. Det er ikke overveiende sannsynlig at klagen vil bli tatt til følge og vedtaket gis derfor ikke oppsettende virkning. TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Det fremmes sak for HTS om opprydding i friområdet i Nordalsbotn. Kommunen er derfor i gang med å ta tak i ulovlige byggetiltak i strandsonen i dette området. Tiltaket er et helt klart avslag, da det strider mot sentrale føringer for ivaretakelse av allmennhetens tilgang til strandsonen og til regulerte friområder. Det er dessuten ulovlig oppført. Kommunens opplysninger i saksfremstilling endrer ikke på noen måte disse fakta. Argumentasjonen prøver å vri saken bort fra hovedpoenget. Varsel om tvangsmulkt er ofte nødvendig for å få gjennomført vedtak. Tiltakshaver har ferdigstilt bryggen etter at han ble stoppet og pålagt å søke om byggetillatelse. Det er i tillegg lagt ut en flytebrygge på utsiden av den avslåtte plattingen. Denne flytebryggen er et ytterligere ulovlig tiltak som det ikke er søkt om. Han har ikke rettet seg etter tidligere pålegg om stopp av arbeidet, og viser ingen forståelse for verken lover, planer eller vedtak. Det anses i høyeste grad nødvendig for kommunen å sikre gjennomføringen ved å gi varsel om tvangsmulkt. Denne klage fører ikke til at videre sanksjoner ved fristoversittelse må utsettes, da det ikke er gitt oppsettende virkning. På denne bakgrunn anbefaler teknisk sjef at vedtaket opprettholdes og at klagen ikke tas til følge. Sak 274/05 Side 25 av 102 Sak 274/05 GNR. 62, BNR. 1, SØNDENÅ. DELING AV GRUNNEIENDOM - FYLKESMANNEN PÅKLAGER KOMMUNENS VEDTAK OM DISPENSASJON Side 24 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 62/1 Arkivsaksnr.: 04/ /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk HTS opprettholder vedtak i HTS-sak 0195/05, som lyder: "På bakgrunn av vedtak i HTS-sak 0277/04 dispenserer HTS i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra samme lovs

13 Page 13 of , kommuneplanens arealdel, for fradeling av 2300 m2 med påstående gårdshus. Som særlige grunner angis: 1. Fradelingen er høyst forsvarlig ut fra hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Er pr. i dag kun hageareal. 2. Eiendommen var tidligere en selvstendig bolig, men ble kjøpt og lagt inn under gnr/brnr. 62/1 for ca 15 år siden. 3. Eiendommen ligger ikke som en naturlig del av gardstunet på gnr/brnr. 62/1. 4. En fradeling av omsøkte parsell vil gjøre det mulig for ny eier å sette påstående bolig i stand (eget panteobjekt)." SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Irene og Lars Engedal fikk tillatelse til fradeling i medhold av jordloven i HTS-sak 0277/04. I HTS-sak 0195/05 ble det innvilget dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven. Fylkesmannen i Rogaland har påklagd vedtaket om dispensasjon. I klagen datert sier fylkesmannen at de frarådde dispensasjon når de hadde saken for uttale. I uttalen ble det blant annet påpekt at Søndenå er en del av et større sammenhengende jordbruksområde sør for Kopervik som over tid er satt under press for å få mer areal til boligbygging. Like i nærheten av dette bruket er det vist tre boligfelt i kommuneplanen. Gjennom kommuneplanen er det dermed tatt stilling til hvordan arealbruken i området skal styres slik at også landbruksnæringen skal sikres for framtiden. Fradeling av fritt omsettelige boligeiendommer i strid med LNF-formålet vil lett komme i konflikt med kommunplanens intensjoner. Fylkesmannen mener det ikke er tvil om at størrelse og driftsgrunnlag på dette bruket gjør at eksisterende bygningsmasse er en viktig og avgjørende ressurs for å sikre næringen et godt fundament for framtiden. Slik fylkesmannen vurderer saken vil det være formålstjenlig at det fremdeles er to boenheter på dette bruket. Fylkesmannen kan ikke se at det i saken er lagt fram særlige grunner somer av en slik karakter og har en slik vekt at de setter til side de interesser som kommuneplanen og fylkesdelplanen er ment å fremme i dette området. VURDERING Viser til tidligere HTS-vedtak og legger fram saken uten utfyllende saksutredning. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med fradeling av fritt omsettelige eiendommer i LNF-områdene, men på bakgrunn av tidligere HTS-vedtak finner teknisk sjef likevel å ikke ta klagen fra fylkesmannen til følge. Sak 275/05 Side 28 av 102 Sak 275/05 GNR. 106, BNR. 1, FOSNANESVEGEN, FOSENNESET. DELING AV GRUNNEIENDOM Side 26 av 102 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 106/1 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk

14 Page 14 of 54 Alternativ A HTS opprettholder vedtak i del. sak 0061/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 17-2 og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1500 m2 fra gnr 106 bnr 1 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Odd Ingar Våga fikk tillatelse til fradeling i medhold av jordloven i HTS-sak 0096/05. I HTS-sak 0076/05 ble det anbefalt dispansasjon i medhold av plan- og bygningsloven. Saken ble oversendt fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen frarår at dispensasjon blir gitt. Fylkesmannen mener en dispensasjon vil føre til et uheldig brudd på hovedtrekkene i den etablerte utbyggingsstrukturen, til ulempe for både landbruksinteresser, kulturlanskap ogstrandsonen. Det legges vekt på at området har karakter av et helhetlig og etter måten godt intakt kulturlanskap, der oppsplitting med nye boligparseller vil være i vesentlig konflikt med kommuneplanen sin areal- og ressursdisponering. Videre mener fylkesmannen at en ikke kan se bort fra området som ressurs i landbrukssammenheng, uavhengig av driftsstatus i dag. Fra nasjonalt hold er det også gjennom mange år siganlisert at kommunene må endre praksis i forhold til tiltak i 100 m beltet. Rogaland fylkeskommune v/ kulturseksjonen har vært på befaring da det erfaringsmessig er mange steinalderboplasser i området. Ved prøvestikk ble det klart at det innenfor parsellen var en steinalderlokalitet. Steinalderlokaliteten er et automatisk fredet kulturminne. Det betyr at det ikke er lov å foreta noen form for fysiske inngrep eller tildekking innenfor det området som lokaliteten dekker. Understreker at dette ikke bare omfatter bygg, men alle former for inngrep som f.eks hageanlegg, atkomstveier etc. Det ble utarbeidet en rapport for kulturhistorisk registrering. Rapporten er vedlagt et kart hvor det klart går fram hvor ingen inngrep tillates. Den omsøkte parsellens sørligste del omfatter dette området. Dette innebærer blant annet at parsellens atkomst ikke er forenlig med vern av steinalderlokaliteten. VURDERING Viser til tidligere HTS- vedtak og legger fram saken uten utfyllende saksutredning. Teknisk sjef ser to mulige løsninger og legger her fram de to alternative forslag til vedtak: Alternativ A: HTS opprettholder vedtak i del. sak 0061/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 17-2 og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1500 m2 fra gnr 106 bnr 1 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling Alternativ B: På bakgrunn av vedtak i HTS-sak 0076/05 dispenserer HTS i medhold av 7 i plan- og bygningsloven fra samme lovs 17-2 og 20-6 for fradeling av 1500 m2 til boligformål på følgende vilkår: 1. Før noen form for bygge- eller anleggsvirksomhet tillates skal Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen være gitt anledning til å uttale seg. Som særlige grunner angis: 1. Jordbrukseiendommmen er av en slik størrelse at den ikke er drivverdig, og har heller ikke vært i drift på mange år

15 Page 15 of Boligen vil bli bygget i et allerede eksisterende bolig- hytte og naustbebyggelse. I forhold til 100 meters regelen vil den omsøkte tomten ikke stikke seg ut, men harmonerer fint med bebyggelse og terrenget rundt. 3. Den omsøkte eiendommen grenser ikke mot sjø. 4. "Fosen bygda" er i tilbakegang og det er viktig at kommunen legger til rette for etablering og tilflytting til området. Dette åpner også kommuneplanen for gjennom adgang til spredt bebyggelse. 5. Det foreligger ingen protester på tiltaket. Før endelig delingstillatelse gis må kravene til atkomst og avløp i plan- og bygningslovens 66 oppfylles. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med fradeling av nye boligtomter i LNF-områdene. Vanlig praksis i Karmøy kommune er imidlertid at signaler fra hovedutvalget blir fulgt opp av administrasjonen i den videre behandllingen av sakene. I kulturseksjonens uttale/rapport i denne saken har det kommet fram viktige momenter som ikke var kjent ved klagebehandlingen og jordlovsbehandlingen. Teknisk sjef finner det derfor naturlig å anbefale alternativ A. Sak 276/05 Side 30 av 102 Sak 276/05 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 882/05, OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 53/74 HOVDESTAD Side 29 av 102 Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 53/74 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtaket i sak 882/05 som opprettholdes. Saken sendes Fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 882/05, OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 53/74 HOVDESTAD. Sammendrag av saken: Søknad om tillatelse til oppføring av fritidsbolig ble avslått i sak 882/05 i medhold av kommuneplanens bestemmelser pkt. 6c (byggets størrelse). Sak 882/05 vedlegges. Arealplan: Regulering : Uregulert område. Kommuneplan: Fritidsbebyggelse Parter: Tiltakshaver: Njål Nordnes v/sørcon, Emil Sørheim Klager : Njål Nordnes Klage over vedtaket: Tiltakshaver har i brev av påklagd vedtaket. Det vises blant annet til at hytten skal leies ut for turisme. Turister krever høy standard, egne soverom og krav til størrelser til oppholdsrom. Ønsker en løsning med alt under samme tak og ikke sett opp flere annekser.

16 Page 16 of 54 Brevet vedlegges. Teknisk sjefs vurderinger og anbefalinger: Området er i kommuneplanen vist til hytteområde, hvor bestemmelsene i planen setter begrensninger for bygget størrelse (maksimal størrelse T-BRA 80 kvm). Likeledes skal bygget tilpasses omkringliggende eksisterende bebyggelse med hensyn til takform, takvinkel og bygningsform. Teknisk sjef kan ikke se at omsøkt fritidsbolig med et oppgitt bebygd areal på 130,8 kvm har tilpasset seg de gitte kriterier som kommuneplanens bestemmelser legger opp til. Teknisk sjef kan ikke se at utleie for turisme er en særlig grunn, jf pbl 7 for å fravike kommuneplanens bestemmelser vedr. bygget størrelse. Teknisk sjef viser til vedtaket i sak 882/05 som opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Saken sendes Fylkesmannen. Sak 277/05 Side 35 av 102 Sak 277/05 PÅKLAGING AV VEDTAK - SAK 814/05 SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTVIDELSE/PÅBYGG TIL EKSISTERENDE BRYGGE GNR. 109, BNR. 32,50 OG 58 - FOSEN Side 31 av 102 Saksbehandler: Ove M. Hansen Arkiv: GNR 109/32 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk / Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk Hovedutvalget viser til tidligere vedtak i sak 0814/05 som opprettholdes. Saken oversendes fylkesmannen SAKSFRAMSTILLING KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. UTVIDELSE/PÅBYGG TIL EKSISTERENDE BRYGGE, GNR. 109, BNR. 32, 50 OG 58 FOSEN. Sammendrag: Byggesaken har tidligere vært behandlet i sak 0814/05. Historikk: Teknisk etat fikk melding om at det foregikk byggeaktivitet i strandsonen. Etter befaring i området ble det lagt ned forbud mot fortsettelse av påbegynt tiltak, utvidelse av eksisterende brygge. Tiltakshaver ble gitt anledning til å søke om byggetillatelse og søknad ble registrert Søknaden ble avslått den med følgende begrunnelse: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet avslår teknisk sjef søknad om dispensasjon for utvidelse/påbygg av eksisterende brygge. Søknaden er i strid både med arealanvendelsen fastlagt i kommuneplanen samt 100-metersbelte langs sjøen, jfr, plan- og bygningslovens 17-2 og Teknisk sjef finner på grunnlag av en konkret vurdering ikke å kunne dispensere i dette tilfellet, jfr. samme lovs 7." Tiltakshaver Sverre Eng har i brev datert påklagd vedtaket.

17 Page 17 of 54 Klagen går i korthet ut på at tiltakshaver mener det er forskjellsbehandling i området, og viser til vedlagt billeddokumentasjon som viser tilsvarende brygger både sør og nord for omsøkte tiltak. Det vektlegges også i protesten at omsøkte er et samarbeidsprosjekt som omfatter tre bruksnummer og må dermed oppfattes som tre separate brygger. Klagen vedlegges Advokat Didrik Ferkingstad har i brev datert utdypet innholdet i ovenstående klage. Det anmodes om at HTS foretar befaring før vedtak fattes i klagesaken. I brevet sies det følgende: 1. Det påpekes i klagen at det i 1972 ble gitt dispensasjon fra tidligere strandplanlov, og det stilles dermed spørsmål om tiltaket er betinget av dispensasjon fra PBL 17-2, jf samme lovs I klagen stilles det også spørsmål om omsøkt tiltak kan vurderes som en vesentlig endring. I forbindelse med vurdering av vesentlig endring vises det til Sivilombudsmannens årsmelding for 1975, 76 og 89, samt Frihagens kommentarutgave bind II. Det vises også til Ot.prp. 72 ( ) og Ot.prp 64 ( ). 3. Et annet moment som vektlegges i klagen er forskjellsbehandling og vurderingen av allmennhetens ferdsel i området. 4. Det bemerkes i klagen at vurderingen av kommuneplanens arealdel i avslaget synes noe malplassert. Klager mener at denne anførsel kun har relevans i de eiendommer som fra før ikke har noe bebyggelse eller anlegg. Klagen vedlegges. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: Tiltaket det søkes om omfatter utvidelse/påbygg til eksisterende brygge. Det framkommer i klage at omsøkte utbedring er prosjektert slik at det er tilpasset den utbyggingen som er foretatt på naboeiendommene. Mer konkret beskriver tiltakshaver tiltaket slik at det ikke vil ligge lenger ut fra eksisterende strandlinje enn omtalte to brygger i sør og nord. Teknisk sjef legger vekt på at det ikke må forekomme forskjellsbehandling i saksbehandlingen. Hver sak må imidlertid behandles/vurderes konkret og individuelt og det må presiseres at det er sjelden to saker er helt identiske. De to bryggene som omtales på naboeiendommene gnr. 109, bnr. 23 og 34 er ikke registrert som byggesaker i våre arkiver, og er dermed ikke vurdert etter 17-2 og 20-6 i plan- og bygningsloven. Dermed kan det vel neppe konkluderes med at det er foretatt forskjellsbehandling vedr. saksbehandling i området. Teknisk sjef vil undersøke om de to omtalte bryggene er oppført uten godkjent byggetillatelse. Dersom dette er tilfellet, vil kommunen be om byggesøknad fra de respektive hjemmelshavere, og tiltakene vil da bli vurdert etter plan- og bygningslovens 17-2 og Teknisk sjef vil peke på at en generell opprydding i strandområdene vil kreve ekstra ressurser. På den andre siden gjør likhetsprinsippet at en må strekke seg langt for å gi like saker lik behandling innenfor de forvaltningsmessige rammer. Det framgår av klagen at det tidligere er gitt dispensasjon (1976) fra tidligere strandplanlov i det aktuelle området. Etter kommunenes vurdering innbefatter ikke dette at det er gitt en generell godkjennelse for utbygging i strandsonen i dette området. Hver sak må behandles konkret og individuelt og det må fortsatt være særlig grunn for å gi dispensasjon for nye tiltak i strandsonen. Strandplanloven er nå opphevet og bestemmelsene om utnyttelse av strandsonen er nå integrert i plan- og bygningsloven. Det omsøkte tiltak må imidlertid under en hver omstendighet behandles i forhold til gjeldende lovbestemmelser og gjeldende forvaltningspraksis. Andre forhold som påpekes i klagen er spørsmål om tolkning av hvilke tiltak som vurderes som vesentlig endring. Kommunen viser i den forbindelse til Miljøverndepartementets svar på brev fra Fylkesmannen datert Her sier departementet : "Byggeforbudet i plan- og bygningslovens 17-2 gjelder etter sin ordlyd for oppføring av bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning, samt for vesentlig endring av slike tiltak. Selv om byggeforbudet bare gjelder fra strandlinjen og 100 meter innover land, er det lagt til grunn at brygger som er fast forankret i land omfattes av forbudet. Forbudet rammer også vesentlige endringer av brygger. Hva som er vesentlig endring må avgjøres etter en konkret vurdering i hver enkelt tilfelle. En forlengelse av en brygge utover i sjøen rammes av forbudet dersom forlengelsen er så omfattende at den etter en konkret vurdering må anses som en vesentlig endring."

18 Page 18 of 54 Teknisk sjef viser i den forbindelse til kommuneplanens tekstdel der det framgår, riktignok i områder vist til byggeområder for fritidsbebyggelse, at brygger ikke skal ha større bredde enn 1,8 m. Etablert praksiser er at disse retningslinjene også omfatter tilsvarende tiltak i kommuneplanens LNF-områder, tiltak som godkjennes etter dispensasjon. Omsøkte forlengelse av brygge viser at ny kailinje trekkes ca. 1,5 m utenfor eksisterende brygge. I følge søknaden skal deler av bryggen etableres på et delvis utfylt sjøareal noe som medfører at den totale størrelsen på bryggen vil bli ca. 23,5 x 4 m (l x b), hvor 4 meter utgjør ca. snitt bredde. Etter teknisk sjefs konkrete vurdering vil dermed omsøkte tiltak oppfattes/vurderes som en vesentlig endring. Når det gjelder områder som i kommuneplanens arealdel er angitt som LNF-områder etter plan- og bygningslovens 20-4 nr. 2, vil det også være begrensninger for bygging av brygger som er fast forankret i land. Dette gjelder også der LNF-området bare omfatter langsiden og der sjøarealene ikke er planlagte. Det framgår av 20-6 annet ledd at tiltak som er nevnt i 81, 86a, 86b, og 93 ikke må være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Brygger og forlengelse av brygger er søknadspliktige tiltak etter 93 første ledd bokstav a. Brygger til andre formål enn landbruk, natur og annet friluftsliv vil derfor være i strid med den forutsatte arealbruken. Offentlige brygger til allmennhetens friluftsliv vil være i samsvar med formålet, og likeledes brygger som er nødvendige i landbruksnæringen. Andre private brygger vil være i strid med LNF-formålet. Dette innebærer at en forlengelse av en brygge utover i sjøen vil være i strid med forutsatt arealbruk i LNF-området og vil kreve dispensasjon. Det påpekes dermed at omsøkte tiltak er i strid med både arealbruken fastlagt i kommuneplanen og 100- metersbelte langs sjøen, jf PBL 17-2 og Det vises til at PBL 7 gir mulighet for å dispensere fra samme lovs 17-2 og Loven setter som forutsetning for å gi dispensasjon at det foreligger "særlige grunner". Dette begrepet er ikke nærmere definert, og dispensasjonsmyndighetene må derfor i det enkelte tilfelle vurdere konkret om særlige grunner foreligger. For å komme fram til om det foreligger særlige grunner, må de hensyn som anføres i søknaden om dispensasjon veies opp mot de samfunnsmessige hensyn PBL-systemet skal ivareta. Bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er da adgang til å gi dispensasjon. Som særlige grunner vises det til at omsøkte tiltak vil føre til at allmennhetens ferdsel i området vil forbedres da tiltaket vil medføre lettere framkomstforhold. Tiltaket er også prosjektert slik at det er tilpasses den utbygging som er foretatt på naboeiendommene, dette gjelder både i sør og nord. Det presiseres at dybdeforholdene er hovedårsaken til at det nå søkes om utvidelse og ikke bare utbedring av eksisterende brygge. I saker som angår bygging i strandsonen hevdes ofte at tiltakene ikke vil hindre den allmenne ferdselen. Kommunen vil i den forbindelse presisere at det ikke bare er fysiske stengsler som hindrer ferdselen. Private tiltak kan ha en mer eller mindre avvisende effekt på folk alt hvordan disse er utformet. Generelt ønsker folk ikke å gå for nær bebygd, privat eiendom. Selv om det allerede er oppført en lovlig brygge på eiendommen vil en ytterligere utbygging langs sjø øke privatiseringen og avvisningseffekten i området. Tiltaket er vurdert som en omfattende utvidelse av eksisterende forhold og vil etter teknisk sjefs vurdering framstå som dominerende. Når det gjelder dybdeforholdene tilknyttet eksisterende brygge må dette kunne løses via andre tiltak, eksempelvis sprengning, endring av eksisterende sjøbunn. Arealbruken fastlagt i kommuneplanen er vist som LNF-område. Med dette menes at en i arealplansammenheng ikke ønsker å åpne for slike tiltak i dette området. Isolert sett er det ikke knyttet spesielle landbruksinteresser til omsøkte parsell, men kommuneplanens vurderinger går ut over vurdering av den enkelte søknad og må ses i en større sammenheng. En må også legge til grunn en vurdering hvilke konsekvenser det totale miljø vil påføres som følge av at omsøkte tillates, samt den signaleffekt som dette vil ha til omkringliggende arealer. Konsekvensen for det totale miljø er etter kommunens mening så negative at en med denne bakgrunn ikke kan anbefale dispensasjon fra arealbruken fastlagt i kommuneplanen, jf plan- og bygningslovens Dispensasjonen det søkes om ligger innenfor 100-metersbelte langs sjø. Viser til plan- og bygningslovens 17-2 (forbud mot bygging i 100-metersbelte langs sjøen) der det framgår følgende: Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra standlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. Forbudet gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av eiendom." Dispensasjon må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Myndighetene har den siste tiden innskjerpet praksisen med å gi dispensasjon for bygging i 100-metersbelte, da allmennheten skal sikres tilgang til strandsonen. Det skal svært gode grunner for å få en slik dispensasjon. Teknisk sjef kan ikke se det foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon, som oppveier de samfunnsinteresser loven skal ivareta.