Sakspapirer hovedutvalg teknisk

Transkript

1 Page 1 of 36 Sakspapirer hovedutvalg teknisk Karmøy kommune Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli holdt befaring i forbindelse med følgende saker: 0057/05 04/0368 GNR. 25, BNR. 32, LANGÅKER. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM KLAGEBEHANDLING 0067/05 03/03281 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM REGULERINGSENDRING - FRIOMRÅDE/VEGTRASE TIL BOLIGFORMÅL Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller Kiwi v/ferkingstad skole kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Tekniske saker: 0054/05 05/00259 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL - GARDSHUS - GNR. 63, BNR. 23, 38 - OVE A. SØRVIK 0055/05 05/00664 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL, HUS NR. 2 - GNR. 20, BNR JOHAN OLSEN LIKNES Brannstyresak: 0056/05 04/00397 MELDING OM BRANNVERNET FOR 2004 Bygg- og delingssaker: 0057/05 04/03684 GNR. 25, BNR. 32, LANGÅKER. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM KLAGEBEHANDLING - Befaring 0058/05 05/00392 GNR. 138, BNR. 5, 6, TORVASTADVEGEN, HÅLAND, NORDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING 0059/05 04/03565 GNR 106 BNR 1, FOSENNESET. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0060/05 03/02167 GNR. 114, BNR. 3, EIKE, NORDRE - DELING AV GRUNNEIENDOM 0061/05 05/00076 GNR 106 BNR 6, SINAPLASSEN, FOSENNESET. DELING AV GRUNNEIENDOM

2 Page 2 of /05 04/03256 GNR. 43, BNR. 42, HØYNES. ENDRET ADKOMSTVEG 0063/05 04/02477 GNR. 57, BNR. 615, SKUDENESHAVN. REKKVERK PÅ BRYGGE OG FLYTEBRYGGE - KLAGE 0064/05 04/03156 GNR. 59, BNR. 70, ØSTREMLIA, KOPERVIK, NORDRE. RESTAURERING AV SJØHUS, BRYGGE OG NY FLYTEBRYGGE 0065/05 04/02114 GNR. 21, BNR. 20, STAVA. NYBYGG, DRIVHUS 0066/05 04/03836 PÅKLAGING AV VEDTAK -SAK 0063/05 BRUKSENDRING FRA SILDEKUM TIL OPPFØRING AV RORBU GNR. 110, BNR VÅGE Plansaker: 0067/05 03/03281 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM REGULERINGSENDRING - FRIOMRÅDE/VEGTRASE TIL BOLIGFORMÅL- Befaring 0068/05 04/01267 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK - REGULERINGSENDRING GNR. 4/ /05 04/01409 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATREVN. 7 OG TELEBYGGET 0070/05 04/03681 R REGULERINGSPLAN FOR NORHEIM - "NYREGULERING" REGULERINGSENDRING VEDR. GNR. 148, BNR. 838 OG /05 04/03796 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR RØYSANE, DEL II - GNR. 15, BNR. 2, 5, 229 OG /05 04/03257 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR TORVVIKA, KOPERVIK 0073/05 05/00086 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK Karmøy rådhus, Trygve Hagland (s) Leder Ove Røys Teknisk sjef Sak 0054/05 Side 5 av 71 Sak 0054/05

3 Page 3 of 36 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL - GARDSHUS - GNR. 63, BNR. 23, 38 - OVE A. SØRVIK Side 3 av 71 Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk I medhold av jordloven 9 avslår Hovedutvalg for tekniske saker omdisponering av ca.0,5 da til boligformål jfr saksfremstilling og begrunnelse fra teknisk sjef. SAKSFRAMSTILLING Ove A. Sørvik søker om omdisponering av ca. 0,5 da til boligformål. Søker opplyser at hensikten med gardshus nr.2 er at boligen skal fungere som kårhus når neste generasjon skal overta bruket. Kommuneplan: Landbruks-, Natur- og Friluftsareal. (LNF- område). Regulering: Ikke regulert område. Omsøkt parsell: Parsellen består av ca. 0,5 da barskog og overflatedyrket jord. Se vedlagt detaljkart. Søkers landbrukseiendom: Driftsenheten består av fire registerenheter gnr. 63, bnr. 23, 38, 99 og 222. Huset ønskes plassert på bnr. 38. Eiendommen har et totalareal på ca. 450 da, hvorav ca. 82,5 da jordbruksareal ( ca. 41 da fulldyrket jord, ca. 8,5 da overflatedyrket jord og ca. 33 da gjødslet beite). Resten er skog og annet areal. Driftsenheten har følgende bygninger: 1 bolighus, 2 driftsbygninger og 2 andre landbruksbygg. Bruket har aktiv drift, med sau. Lovgrunnlag: Det følger av jordloven 9 at: "Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon." "Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika." "Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon." Kommunen kan, etter delegert myndighet, samtykke til omdisponering etter en samlet vurdering av forholdene. Vurdering: Omsøkte parsell består delvis av overflatedyrket jord. Dette er "dyrka jord". Oppføring av gårdshus nr 2 er ikke "jordbruksproduksjon" og krever dermed omdisponeringssamtykke. jfr Rundskriv M- 4/2003 Omdisponeringsforbudet legger opp til et sterkt vern av dyrka og dyrkbar jord jfr kravet om "særlege høve". Formålet med jordvernet er å sikre matproduserende areal for fremtidige generasjoner. Det er en rikspolitisk målsetting å halvere nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord. Jordvern er en nasjonal interesse og et landbrukspolitisk hovedsatsningsområde jfr. Rundskriv M- 4/2003. "godkjende planar etter plan- og bygningsloven" I tettstedsnære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk, så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal benyttes til andre formål jfr Rundskriv M- 4/2003. Det vil også være dårlig arealutnyttelse med tanke på eventuell fremtidig

4 Page 4 of 36 regulering og bebyggelse å tillate bebyggelse i uregulerte områder. Huset søkes oppført i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Disse områdene har et generelt bygge- og deleforbud. I Karmøy kommunes registrering av verdier og kvaliteter (LNF plan, område 8) er dette "viktig jordbruksområde med husdyrproduksjon". Videre er det "prioritert landbruksområde" i Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. I disse områdene skal jordbruksinteressene ha et særlig sterkt vern. Fra brukets hovedhus er det også kun noen hundre meter til flere områder som er avsatt til boligområde i kommuneplanens arealdel. Se vedlagt detaljkart. "det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi" Tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer går inn under bestemmelsen jfr Rundskriv M- 4/2003. Teknisk sjef kan ikke se at omdisponeringen vil ha slike konsekvenser. Kun kort avstand fra omsøkte parsell, er det lagt ut boligområder i kommuneplanens arealdel. Det har ikke betydning for bosettingen i området å tillate omdisponering ettersom det er tilgang på regulert boligareal i området. "om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon" Arealet kan ikke tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Dette taler mot omdisponering. Teknisk sjef finner at det ikke er behov for gårdshus nr.2 på et bruk med denne størrelse og drift. På bakgrunn av dette anbefaler teknisk sjef at Hovedutvalg for tekniske saker etter jordloven 9, ikke tillater omdisponering av ca. 0, 5 da til gårdshus nr.2. Sak 0055/05 Side 8 av 71 Sak 0055/05 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL, HUS NR. 2 - GNR. 20, BNR JOHAN OLSEN LIKNES Side 6 av 71 Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk I medhold av jordloven 9 avslår Hovedutvalg for tekniske saker omdisponering av ca. 0,75 da jordbruksareal til oppføring av bolighus jfr saksutredning og begrunnelse fra teknisk sjef. SAKSFRAMSTILLING Johan Marton Olsen Liknes søker om oppføring av bolighus på gnr 20 bnr 23. Dette krever omdisponering av ca. 0,75 da jordbruksareal til boligformål. Bolighuset blir det 3. på driftsenheten. Kommuneplan: Landbruks-, Natur- og Friluftsareal. (LNF-område). Regulering:

5 Page 5 of 36 Ikke regulert område. Omsøkt parsell: Parsellen består i hovedsak av gjødslet beite, men det må opparbeides veg. Denne vil gå over fulldyrket jord, men kan med enkelhet legges utenom. Parsellen omkranses for det meste av gjødslet beite, men grenser mot fulldyrket jord i sørvest. Se vedlagt detaljkart. Søkers landbrukseiendom: Driftsenheten består av tre registerenheter gnr 20, bnr. 23 og 106 og gnr.19, bnr.37. Bruket har et totalareal på ca 192 da hvorav ca. 66 da jordbruksareal ( ca.22 da fulldyrket jord og ca 44 da gjødslet beite). Areal oppmålt av jordbrukskontoret sammen med søkers sønn. I tillegg leier søker ca 47 da jordbruksareal, hvorav ca 26 da fulldyrket jord og ca 21 da gjødslet beite. Driftsenheten har følgende bygninger: 2 bolighus, 2 driftsbygninger og 1 landbruksgarasje/redskapshus. Hus nr.1 ligger på gnr.20, bnr. 23 og hus nr.2 ligger på gnr.19, bnr 37. Begge husene reknes som en del av driftsenheten. Bruket er i aktiv drift med sauehold. Lovgrunnlag: Det følger av jordloven 9 at: "Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon." "Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika." "Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon." Vurdering: Omsøkte parsell består av gjødslet beite og noe fulldyrket jord.. Dette er "dyrka jord". Oppføring av gårdshus nr 3 er ikke "jordbruksproduksjon" og krever dermed omdisponeringssamtykke. jfr Rundskriv M- 4/2003 Omdisponeringsforbudet legger opp til et sterkt vern av dyrka og dyrkbar jord jfr kravet om "særlege høve". Formålet med jordvernet er å sikre matproduserende areal for fremtidige generasjoner. Det er en rikspolitisk målsetting å halvere nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord. Jordvern er en nasjonal interesse og et landbrukspolitisk hovedsatsningsområde jfr. Rundskriv M- 4/2003. Kommunen kan, etter delegert myndighet samtykke til omdisponering etter en samlet vurdering av forholdene. "godkjende planar etter plan- og bygningsloven" I tettstedsnære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk, så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal benyttes til andre formål jfr Rundskriv M- 4/2003. Huset søkes oppført i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Disse områdene har et generelt bygge- og deleforbud. I LNF-områder skal jordbruksinteressene ha et særlig sterkt vern. Det ligger videre i "viktig jordbruksområde" i Kommuneplanens LNF-områder, registrering av verdier og kvaliteter. Dette taler mot å tillate omdisponering. "drifts- eller miljømessige ulemper" og "kulturlandskapet" Huset er søkt plassert midt i et beiteområde. Det har ikke betydning at parsellen består av en del fjellknauser da dette er verdifull beitemark og dermed nyttig jordbruksareal. Teknisk sjef finner plasseringen av huset ugunstig, da et bolighus midt i et beiteområde vil kunne begrense bruken av omliggende beiteområder og dermed vedlikeholdet av det eksisterende kulturlandskapet. Dette taler mot omdisponering. "det samfunnsgangnet ei omdisponering vil gi" Tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer går inn under bestemmelsen jfr Rundskriv M- 4/2003. Teknisk sjef kan ikke se at omdisponeringen vil ha slike konsekvenser. Kun kort avstand fra omsøkte parsell, er det lagt ut boligområde i kommuneplanens arealdel. Det har ikke betydning for bosettingen i området å tillate omdisponering ettersom det er tilgjengelig boligareal i nevnte område. "om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon" Arealet kan ikke tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Dette taler mot omdisponering. Teknisk sjef finner at det ikke er behov for gårdshus nr.3 på et bruk med denne størrelse og drift. Teknisk sjef anbefaler heller ikke omsøkte plassering av huset.

6 Page 6 of 36 På bakgrunn av dette anbefaler teknisk sjef at Hovedutvalg for tekniske saker etter jordloven 9, ikke tillater omdisponering av ca. 0,65 da til gårdshus nr.3. Sak 0056/05 Side 10 av 71 Sak 0056/05 MELDING OM BRANNVERNET FOR 2004 Side 9 av 71 Saksbehandler: Onar Walland Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk Melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om brannvernet for år 2004, samt fortegnelse over særskilte brannobjekt, tas til orientering. SAKSFRAMSTILLING Kommunen skal innen 1. mars hvert år sende skriftlig melding til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) om brannvernet i kommunen foregående år. Jfr. Forskrift av 26. juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-3 Årlig melding om brannvernet. Direktoratet sender hvert år ut et skjema som skal fylles ut eller korrigeres. Innsendt skjema tilfredstiller kommunens plikt til å sende melding som omtalt. Det er utarbeidet veiledning for utfylling av skjemaet. DSB samarbeider med Statistisk sentralbyrå om statistikker som utarbeides med utgangspunkt i opplysningene gitt i skjemaet. Det vil derfor være med å danne grunnlag for bl.a. KOSTRA og DSB`s "Ressursoversikt". Hvert 5. år skal det dessuten sendes inn en fullstendig liste over særskilte tilsynsobjekter i kommunen. For mellomliggende år skal det bare sendes inn en oppgave over tilgang og avgang. For 2004 må det sendes inn en fullstendig liste over det særskilte tilsynsobjektene i Karmøy kommune. Direktoratet krever ikke at meldingen behandles av kommunestyret eller det organ som er delegert myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven, men det forutsettes at den blir lagt fram for aktuelt organ. Sak 0057/05 Side 12 av 71 Sak 0057/05 GNR. 25, BNR. 32, LANGÅKER. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 11 av 71 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 25/32

7 Page 7 of 36 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk HTS opprettholder vedtak i del. sak 0039/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1 parsell fra gnr 25 bnr 32 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0039/05 Behandling: Per Inge Eriksen foreslo: Saken utsettes for befaring. Eriksens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Roy Malvin Warholm fikk avslag på sin søknad i del. sak 0039/05. Avgjørelsen blir påklagd i brev datert Omsøkt parsell ligger i LNF-område i arealdelen til kommuneplanen hvor det foreligger et bygge- og deleforbud. Klager mener følgende momenter burde medført at søknaden ble innvilget: - Kan ikke se at omsøkte fradeling medfører at viktig jorbruks-/kulturlandskapsområde forsvinner da omsøkte parsell ligger på gårdstunet for eiendommen. - Bakgrunnen for søknaden er at søkers sønn ønsker å gjenoppta drift på gården som en binæring og fradelingen kan karaktiseres som " i tilknytning til stedbunden næring." - Områdene i nærheten som er regulert til boligformål er ikke byggemodnet og det er uvisst når kommunen har planlagt å byggemodne disse. Søker ser derfor ikke bygging her som et reelt alternativ. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Ei fritt omsettelig boligtomt slik det søkes om, anses ikke å være i tilknytning til stedbunden næring.

8 Page 8 of 36 Omsøkte parsell ligger i et viktig jordbruksområde i LNF-plan for Karmøy kommune. Søker mener at fradeling som omsøkt ikke vil føre til at viktig jordbruksjord forsvinner, men at arealet er å anse som en del av tunet på eiendommen. Om omsøkte areal kan betegnes som en del av tunet på eiendommen kan diskuteres da kommunens digitale markslagskart viser at omsøkte areal er dyrket jord. Fradeling av en fritt omsettelig boligeiendom på dyrkbar jord er ikke ønskelig og taler mot fradeling. Skulle en falle ned på at omsøkte areal er en del av tunet på eiendommen, vil også dette være en lite ønskelig situasjon. En fradeling av en fritt omsettelig boligeiendom inne på tunet til en landbrukseiendom kan skape konflikter mellom boliginteresser og landbruksinteresser ved et eventuelt salg av landbrukseiendommen. Dette igjen kan på sikt føre til at landbruksinteressene må vike og en slik utvikling er således lite ønskelig. Dette taler mot fradeling. Om lag 1,5-2 km lenger nord ligger et område regulert til boligformål. Store deler av disse områdene eies av Karmøy kommune. Søker mener dette området ikke er et reelt alternativ for de som ønsker å etablere seg i området da områdene ikke er byggemodnet. Det er også ukjent når kommunen har tenkt å byggemodne området. Kommuneplanen er en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike den. I kommuneplanen legges det føringer for hvor i kommunen det er ønskelig med utbygging. Dette er for å kunne ivareta en best mulig arealutnyttelse. Fradeling av enkelttomter i LNF-områdene kan også føre til vanskeligheter med framtidig planarbeid dersom det skulle bli aktuelt. En kan da ha endt opp med en situasjon med for mange "uplanlagte" enkeltsituasjoner som gjør en ev. framtidig plan vanskelig å realisere. Boligområdet det vises til er omfattet av reguleringsplan. Bygging i dette området vil naturlig nok utløse krav om opparbeidelse av nødvendige tekniske anlegg. Tilsvarende krav til tilfredsstillende tekniske anlegg blir også stilt i LNFområder. At det regulerte området i nærheten ikke er byggemodnet kan neppe anses som en særlig grunn for å heller bygge i LNF-området. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0058/05 Side 15 av 71 Sak 0058/05 GNR. 138, BNR. 5, 6, TORVASTADVEGEN, HÅLAND, NORDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING Side 13 av 71 Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: GNR 138/5 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk I medhold av jordloven 12 avslår Hovedutvalg for tekniske saker fradeling av en parsell på ca. 1,8 da med bolighus jfr saksfremstilling og begrunnelse fra teknisk sjef. SAKSFRAMSTILLING Jakob K. Haaland søker fradeling av bolighus med ca. 1,8 da tomt. Arealet består i hovedsak av beplantet hage. I sak 03/00805 fikk søker sønn, Jarle Haaland, tillatelse til oppføring av gårdshus nr. 2 på bruket, samtidig som et eldre

9 Page 9 of 36 våningshus ble innvilget bruksendring til driftsbygning. Omdisponeringstillatelsen bygget på en forutsetning om at det var behov for to hus på bruket ved fremtidige generasjonsskifter. I følge søker er generasjonsskifte nå aktuelt. Kommuneplan: Landbruks-, Natur- og Friluftsareal (LNF-område). Regulering: Ikke regulert område. Omsøkt parsell: Parsellen består av bolighus med opparbeidet og inngjerdet hage. Se vedlagt detaljkart. Søkers landbrukseiendom: Driftsenheten består av gnr. 138 bnr 5,6. Eiendommen har et totalareal på ca. 111,5 da hvorav ca. 86 da jordbruksareal ( ca. 26 da fulldyrket, ca. 15 da overflatedyrket og ca. 45 da gjødslet beite.) Areal hentet fra Digitalt markslagskart. Resten er ca. 10 da barskog og annet areal. Bruket har aktiv drift med ca 35 vinterfôra sau. Bruket har følgende bygningsmasse: 1 bolighus, 1 garasje, 1 landbruksbygg, 1 driftsbygning, 1 gammelt våningshus bruksendret til driftsbygning/verksted/lager og tillatt oppført 1 bolighus og 1 garasje. Lovgrunnlag: Det er knyttet sterke samfunnsinteresser til vern av produktivt jordbruksareal. Jordloven 12 har et generelt forbud mot deling av eiendom som "er nytta eller kan nyttast til jordbruk". Dersom "samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedomen kan gi", "kan" kommunen, etter delegert myndighet, samtykke til fradeling. Dersom ikke minst ett av vilkårene er oppfylt, har kommunen ikke kompetanse til å samtykke til fradeling. Selv om ett av vilkårene er oppfylt kan kommunen avslå fradeling jfr "..kan kommunen..". Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til "drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" "godkjente planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven" og "omsynet til kulturlandskapet" jfr. Jordloven 12. Vurdering: Eiendommen "er eller kan nyttast til jordbruk" og omfattes dermed av delingsforbudet i 12. Delingsforbudet skal bidra til en tjenlig bruksstruktur. Formålet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere jfr rundskriv M-4/2003. Dette må sees i sammenheng med formålet med jordloven jfr. 1. Det fremgår av jordloven 1 at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. "Samfunnsinteresser av stor vekt": Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling i denne saken. "Forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi": Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og fremtidige eiere. "omsynet til den avkasting eiendommen kan gi" må tolkes i lys av dette. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Dette gjelder både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme jfr. Rundskriv M-4/2003. Når det gjelder fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Selv om den aktuelle bygningen ikke er nødvendig av hensyn til driften av arealene, kan den bidra til å skaffe inntekter til gården gjennom for eksempel gårdsturisme eller utleie. Dersom det er en påregnelig inntektsmulighet, vil det ikke være i samsvar med hensynet til den avkasting eiendommen kan gi å samtykke i fradeling av slike bygninger jfr rundskriv M-4/2003. Parsellen som søkes fradelt består av gårdshus nr.1 med omliggende areal. I sak 03/00805 fikk søkers sønn tillatelse til oppføring av gårdshus nr.2 på bruket. Det ble lagt til grunn at det var behov for to hus på bruket ved generasjonsskifte. Det ville innebære et klart brudd på forutsetningene for denne byggetillatelsen å tillate fradeling av omsøkte parsell. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at situasjonen er annerledes i dag enn da hus nr.2 ble tillatt oppført.

10 Page 10 of 36 Teknisk sjef finner på bakgrunn av dette at fradelingen ikke er "forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi" Omsøkte parsell ligger i LNF- område i kommuneplanens arealdel. Den ligger i "viktig jordbruksområde" (område 11) i Karmøy kommunes plan for LNF- områder, registrering av verdier og kvaliteter. I LNF- planen står følgende: "Torvastad er det største jordbruksområdet på Karmøy. Mange store bruk og relativt unge brukere. Det er stor produksjon av husdyrprodukt, både storfe, sau og gris." Videre ligger eiendommen i prioritert landbruksområde i fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Dette er områder hvor landbruket skal ha et særlig sterkt vern. Dette taler mot fradeling. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med enkeltstående, fritt omsettelige boligeiendommer i områder som i hovedsak skal prioritere landbruk. Dette på grunn av at oppstykking av landbrukseiendommer generelt fører til et svakere ressursgrunnlag for den enkelte eiendom, men også at økt konsentrasjon av boliger uten tilknytning til landbruket, øker risikoen for at det aktive landbruket båndlegges når det gjelder blant annet gjødsling, sprøyting og oppføring av bygg som er nødvendig for å drive landbruksnæring. Dette taler mot fradeling. Omsøkte parsell ligger tett opp i gårdstunet. Teknisk sjef finner at parsellens plassering tilsier at fradeling vil kunne medføre ulemper for landbruket i området i forhold til lukt- og støyplager. På bakgrunn av dette anbefaler teknisk sjef at Hovedutvalg for tekniske saker ikke samtykker til omsøkte fradeling av en parsell på ca 1,8 da med bolighus fra gnr/bnr 138/5,6 etter jordloven 12. Sak 0059/05 Side 18 av 71 Sak 0059/05 GNR 106 BNR 1, FOSENNESET. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 16 av 71 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 106/1 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk HTS opprettholder vedtak i del. sak 0061/05, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 17-2 og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 1500 m2 fra gnr 106 bnr 1 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN

11 Page 11 of 36 Odd Ingar Våga fikk avslag på sin søknad i del. sak 0061/05. Avgjørelsen ble påklagd i brev datert Omsøkte parsell ligger i LNF-område i arealdelen til kommuneplanen samt i 100 m beltet langs sjø. I disse områdene foreligger et generelt bygge- og deleforbud. Klager mener følgende momenter burde medført at søknaden ble innvilget: - Kommuneplanen åpner for spredt boligbygging på Fosen. - Parsellen er tenkt i et område med eksisterende bolig-, hytte- og naustbebyggelse. I forhold til 100 meters regelen vil omsøkte tomt ikke "stikke seg ut", men harmonere med resten av bebyggelsen og terrenget rundt. - Jordbrukseiendommen er av en slik størrelse at den ikke er drivverdig. - I avslaget er det ikke tatt stilling til vaa og avløp. Fosen fikk kommunalt vann i 2002/2003. Kloakk er tenkt tilknyttet eksisterende renseanlegg. - I ferd med å bli en forgubbing på Fosen. Fosen trenger nye familier for å fortsatt være en "levende bygd". VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Å dele fra ei fritt omsettelig boligtomt slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr i plan- og bygningsloven. Det er riktig som klager anfører at det er åpnet for spredt boligbygging på Fosen dersom området inngår i en bebyggelsesplan (vist grønt m/gule prikker i kommuneplanen). Dette gjelder imidlertid ikke hele Fosen, men kun i enkelte områder som er merket av på kommuneplanen. Klagers eiendom ligger ikke innenfor disse områdene og da er det de vanlige reglene for LNF-områder som gjelder. Klager viser videre til kommuneplanen at det i boligområder kun er krav til bebyggelsesplan dersom eiendommen er mindre enn 3 daa. Den omsøkte parsellen er 1,3 da og vil da ikke bli omfattet av denne bestemmelsen mener klager. Omtalte bestemmelse er knyttet til byggeområder for boliger, altså rene boligområder (vist som heldekkende gult i kommuneplanen) og gjelder ikke i LNF-områdene. LNF-områdene går ikke inn under begrepet byggeområde i kommuneplansammenheng og det foreligger derfor et generelt bygge- og deleforbud her. De omtalte 3 daa henviser til avgivereiendommen, altså eiendommens størrelse før fradeling. Videre ligger parsellen på det nærmeste 35 m fra sjøen og vil også komme i strid med 17-2 i plan- og bygningsloven (bygge- og deleforbud i 100 m beltet langs sjø). Klager anfører at omsøkte parsell er lagt i et område med allerede eksisterende bebyggelse og at parsellen ligger i bakkant av eksisterende fritidsbolig. Strandloven kom i Flertallet av naboeiendommene til omsøkte parsell er eldre fritidseiendommer etablert i perioden , altså før vi hadde noen strandlov. Fra sentrale hold kommer det stadig føringer på innskjerpinger i den nasjonale strandproblematikken. Det at det er etablert eiendommer i området for så lang tid tilbake kan dermed vanskelig tillegges særlig vekt. Klager sier videre at det i avslaget ikke er tatt stilling til vann og avløp. Fosen fikk kommunalt vann i 2002/03 og avløpet er tenkt tilknyttet eksisterende renseanlegg på naboeiendommen. Tilfredsstillende tekniske anlegg er en forutsetning for å få bygge-/delingstillatelse, og er ikke å regne som særlig grunn for å gi dispensasjon. Tekniske anlegg blir først vurdert etter at ev. dispensasjon fra arealanvendelsen er gitt. Til slutt nevnes det at det er i ferd med å bli en "forgubbing" av Fosen, og det vises til lave fødselstall og få nye oppførte boliger. Karmøy kommune lanserte for noen år siden en visjon om bl.a. et ønske om "levende bygder". Klager mener Fosen trenger nye familier for å fortsatt være en levende bygd. Viser igjen til kommuneplanens arealdel hvor det er åpnet for stredt boligbebyggelse i enkelte områder. Ny bebyggelse på Fosen er derfor ønskelig innenfor disse områdene. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gi dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har krav på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis.

12 Page 12 of 36 Sak 0060/05 Side 20 av 71 Sak 0060/05 GNR. 114, BNR. 3, EIKE, NORDRE - DELING AV GRUNNEIENDOM Side 19 av 71 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 114/3 Arkivsaksnr.: 03/ /03 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk På bakgrunn av vedtak i HTS sak 0171/04 og et prinsipp om likebehandling gis det i medhold av 7 i plan- og bygningsloven dispensasjon fra samme lovs 17-2 og 20-6 for fradeling av 2 naustparseller. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Hovedutvalg teknisk behandlet søknad om fradeling fra Judith Tørresdal og fattet følgende vedtak i HTS sak 0171/04: "HTS anbefaler utfra et prinsipp om likebehandling, at det gis tillatelse til fradeling av de to omsøkte naustparseller. Det anbefales dispensasjon fra PBL 7, 17, 2 og Saken utsettes og oversendes fylkesmannen for uttale." Søknaden ble behandlet etter jordloven og følgende vedtak ble fattet i HTS sak 0283/04: "I medhold av Jordloven 12 gir Hovedutvalget for tekniske saker gir samtykke til fradeling av to naustparseller a 90 m2 fra gnr./bnr. 114/3 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Saken ble sendt for uttale Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune har samlet uttalt i skriv datert at de frarår at dispensasjon blir gitt. De påpeker at arveoppgjør er et forhold det ikke kan legges vesentlig vekt på i vurderingen om det er grunnlag for dispensasjon. Vedrørende momentet om forskjellsbehandling, vises det til saksframstillinga der det blir referert til innskjerpinger i den nasjonale strandsoneproblematikken. Fylkesmannen mener dette gir grunnlag for en saklig forskjellsbehandling om sakene ellers skulle være like. Videre anfører fylkesmannen at det allerede finnes et stort antall boliger som sogner til strandsonen på vestsiden av Førresfjorden, og i følge den langsiktige fylkesdelplanen som nylig er vedtatt, vil boligbygging i denne sonen øke framover. Det er således viktig å unngå videre nedbygging av strandsonen, både ut i fra landskaps- og visuelle hensyn, ferdsel langs strandlinja på land og på sjøen, og ut i fra hensynet til å sikre strandsonen som leveområde for en rekke arter. VURDERING Viser til tidligere HTS-vedtak og legger fram saken uten utfyllende saksutredning. Det er gitt tillatelse etter jordloven i HTS sak 0283/04.

13 Page 13 of 36 Teknisk sjef finner det generelt betenkelig med fradelinger i LNF-områdene og i 100 m beltet langs sjø, men på bakgrunn av signaler i tidligere vedtak fra HTS, foreslår teknisk sjef likevel at dispensasjon blir gitt. Sak 0061/05 Side 22 av 71 Sak 0061/05 GNR 106 BNR 6, SINAPLASSEN, FOSENNESET. DELING AV GRUNNEIENDOM Side 21 av 71 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 106/6 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Hovedutvalg teknisk Søknaden avvises uten realitetsbehandling. SAKSFRAMSTILLING Ingvald M. Johannessen har søkt om å dele 1000 m2 fra gnr 106 bnr 6 til boligformål. Søknaden framtrer som en ren gjentagelse av tidligere avslått søknad fra 1998 (også avslått av Rogaland fylkeslandbruksstyre), og avlsåtte/avviste søknader fra 2000 og Avgjørelsen i sakene fra 2000 og 2001 ble ikke påklagd og klagefristen er gått ut, jfr. 29 i forvaltningsloven. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger nye vektige momenter i saken og søknaden avvises derfor uten realitetsbehandling. Avvisningsvedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser og kan derfor påklages av søker, naboer, gjenboere og øvrige definerte parter i saken. Sak 0062/05 Side 25 av 71 Sak 0062/05 GNR. 43, BNR. 42, HØYNES. ENDRET ADKOMSTVEG Side 23 av 71 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 43/42 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk HTS finner at klagen ikke inneholder moment som var ukjent ved behandlingen av søknaden.

14 Page 14 of 36 Det vises derfor til vedtak i sak 0040/05 som opprettholdes. Søknad om oppsettende virkning innvilges ikke. Saken har vært gjenstand for grundig saksbehandling. Det legges vekt på at søknaden er i samsvar med rettskraftig reg. plan samt at det ikke er annen løsning som vurderes rimelig. HTS vurderer saken slik at sjansen til at klagen kan føre fram, er svært liten. Jfr. PBL pgr 15 og FVL pgr 42. Klage datert fra Arve Steffen Nilsen v/ adv Trond Hjelde tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Saken i resyme. Søknad om endring av avkjørsel ble godkjent i sak 0040/05, den Protest fra nabo Arve Steffen Nilsen ble ikke tatt tilfølge begrunnet med at omsøkt er i samsvar med rettskraftig reg. plan samt at det foreligger nødvendig dokumentert tinglyst vegrett. Jfr kopi av Karmsund Tingrett sin dagbok, nr Det er satt fram påstand om at kommunen bl.a. ikke kan godkjenne omsøkt ettersom vegretten bestrides av Arve Steffen Nilsen. Imidlertid er dette, som kjent, et privatrettslig forhold som faller under rettsapparatet, ikke kommunen. Jfr vedlegg. Klagen Klagen framgår av brev datert til Karmøy Kommune og Fylkesmannen i Rogaland. Det framgår bl.a: -reg.planen anviser overhode ikke at bnr 42 skal ha adkomst over bnr 172 KOMMENTAR. Rettskraftig reg.plan kart viser at gnr 43 bnr 42 er en av flere eiendommer som ligger i et område merket BOLIGER. Området grenser i nord mot Gamle Syreveg, mot øst til en ikke opparbeidet regulert veg, mot sør til plan nr 163 og mot vest til Høynesvegen. Plankartet viser 2 regulerte avkjørsler, fra dette området, til off. veg, begge til Gamle Syreveg. Reg.plan kartet viser ikke kartfestet internt vegnett, og reg. best. setter ikke krav til bebyggelsesplan før tiltak etter PBL kan godkjennes. Reg.plan kartet viser entydig at en evt endring av avkjørsel for en etablert boligtomt der, skal skje til en av de to nevnte regulerte avkjørsler. -er ikke riktig at den reg. avkjørsel ble opparbeidet i forbindelse med oppføring av bygg på bnr 172, og det er ingen felles adkomst for bakenforliggende eiendom KOMMENTAR Krav til opparbeidelse av regulert avkjørsel ble satt i sak vedr. oppføring av boligbygg på bnr 172. Bygget ble tatt i bruk i Selve avkjørselen ligger i reg. plan Høynes, stadfestet Krav til opparbeidelse av avkjørselen er i h. t. PBL pgr 67, og skal være ferdigstilt, ettersom bygget er tatt i bruk.. Den omtalte regulerte avkjørselen har hattt rettskraft siden 1975 i Høynesplanen og siden tilpasset reg plan Skudeneshavn i Det nevnes at tilgang på disse opplysninger har vært tilgjengelige etter den tid. -evt rettsgyldig vegrett gir ikke hjemmel for endring av reg.planen KOMMENTAR. Endring av reg. planen er ikke registrert, og er ikke en forutsetning for godkjenning av omsøkt. -søker fremholder at det er avtale med kommunen i forbindelse med opparbeidelse av GS veg som forårsaket at eksisterende adkomst ble sperret KOMMENTAR. Kommunen behandler saken i samsvar med PBL pgr 93. Evt. avtale mellom kommunens driftsavd og søker tillegges ikke vekt. Jfr omtale i forrige saksbehandling vedr. at opprinnelig adkomst til Høynesvegen må tilbakeføres dersom omtalt tinglyst vegrett oppheves av rettsapparatet. -kan overhode ikke se at adkomst til Gamle Syreveg for bnr 42 er dokumentert. I forbindelse med bygging av hus på bnr 172 ble det ikke stilt krav til at avkjørselen også tjener som avkjørsel for bnr 42. Av dette følger at det er en etterfølgende begrunnelse som eier av bnr 42 mener er mest tjenlig for han. Dette er ikke akseptabelt og er i strid med PBL generelt og spesielt da det ikke er hjemlet i reg.planen. KOMMENTAR. Under henvisning til tidligere omtale tilbakevises påstanden. Godkjenning av omsøkt har som konsekvens at uheldig avkjørsel til GS vegen og Høynesvegen, blir sanert. Høynesvegen betjener trafikk til større boligområde (Hålandshøgda) samt til industriområder. -kopi av reg. planen vedlegges hvor det ikke er anvist noen som helst avkjørsel over bnr 42. KOMMENTAR. I dette område hvor det ikke er krav til bebyggelsesplan før tiltak etter PBL kan behandles, vil slike søknader bli behandlet i samsvar med bygningslovgivningen og innenfor rammer i reg. planen.

15 Page 15 of 36 -at lovlig avkjørsel til Høynesvn. er sperret kan ikke tillegges vekt. Han må selv sørge for å få gjenopprettet sin lovlige avkjørsel. KOMMENTAR. Det er som kjent ikke forbud mot å søke eller å få godkjent en endret avkjørsel. -det foreligger ikke lovlig fattet vedtak i h.t. eksisterende reg. plan, og innvilget søknad er derfor ugyldig KOMMENTAR. Påstand tilbakevises. Tiltaket er i samsvar med rettskraftig reg. plan. At dette aktuelle område kun har 2 avkjørsler til off. veg har vært kjent i lengre tid. Jfr reg. plan nr 125 egengodkjent i Karmøy kommunestyre i sak , den , (tilpasset reg. plan Høynes fra 1975). Det kan nevnes at reg.planforhold er et vesentlig moment før kjøp av eiendom. -søker om oppsettende virkning KOMMENTAR. Saken anbefales ikke gis oppsettende virkning. Jfr FVL 42 og begrunnelse i vedtaket.. SLUTTKOMMENTAR. Samlige registrerte dokument i saken vil bli lagt fram på møte. Sak 0063/05 Side 27 av 71 Sak 0063/05 GNR. 57, BNR. 615, SKUDENESHAVN. REKKVERK PÅ BRYGGE OG FLYTEBRYGGE KLAGE Side 26 av 71 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 57/615 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk HTS finner ikke at klagen inneholder vesentlig nye moment som var ukjent ved behandling av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0018/05 som opprettholdes. Klage datert fra Arnleiv Dale tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Saken i resyme. Søknad om oppføring av rekkverk, levegg/vindfang samt flytebrygge ble avslått i sak 0018/05, den Omsøkt er utført. Hjemmel for avslaget var at tiltaket ligger i "Område av kulturell og historisk verdi" samt PBL pgr 74, krav til tilpassing til omgivelsene. Klagen. Arnleiv Dale har ved brev datert påklaget vedtaket. Det framgår bl.a: -foreslår å finne løsninger i samråd med forslaget fra foreningen Gamle Skudeneshavn -rekkverk langs kaikant fjernes. Rekkverket/vindfanget ble bygget i for å skjerme uteplassen på bryggen -naboskillene i enden av kai kan utformes/endres i samarbeide med kommuneantikvar. -naboskillene er kommet til i forbindelse med godkjenning og utbygging av kai i 1984/85 -flytebryggen søkes beholdt men kan fjernes om den er til hinder eller sjenanse. Alternativt å legge ut fortøyningsbøyer som er mer til sjenanse og hinder.

16 Page 16 of 36 Kommentar. Kommunen plikter å behandle slike søknader nøyaktig slik de foreligger, kartfestet og presisert ved tegninger. Omtalte endringer er gjenstand for separat søknad. Jfr også reg. best. pgr. 4 som setter krav til at byggesaker skal forelegges antikvariske myndigheter før kommunen fatter sitt vedtak.. Det nevnes at tiltaket er kartfestet på en brygge som framgår av reg. plankartet og bryggen inngår således i reguleringsplanen. Etter ny gjennomgang av saken samt klagen, anbefales vedtaket å bli opprettholdt. Sak 0064/05 Side 29 av 71 Sak 0064/05 GNR. 59, BNR. 70, ØSTREMLIA, KOPERVIK, NORDRE. RESTAURERING AV SJØHUS, BRYGGE OG NY FLYTEBRYGGE Side 28 av 71 Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: GNR 59/70 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk Det vises til vedtak i HTS-møte, saksnr. 0014/05, som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING AREALPLAN Regulering : I sjøen: Uregulert. På land: R319 Østrem. Formål : I sjøen: Natur, friluftsliv, ferdsel og akvakulturanlegg. På land: Bolig. BRYGGE Bebygd grunnflate : 15 m2 PARTER Tiltakshaver : Hans Petter Hansen Klager : Hans Petter Hansen REGULERING Sjøområdene i Eidsbotn er uregulerte. Det er meldt oppstart av ny reguleringsplan for den sørvestre delen av Eidsbotn. Det er ikke foretatt noen planavgrensning ennå. I forbindelse med bryggeutvidelser i småbåtanlegget har det fremkommet innvendinger fra andre berørte parter i området. Innvendingene gjelder uavklarte grenser i sjøen, problemer med tilflott for tilgrensende eiendommer, og problemer for båttrafikken dersom innløpet blir for smalt. Både grunneiere, ledelse ved verftet/slipen og Havnevesenet har uttrykt behov for å regulere forholdene i dette området. Denne eiendommen ligger vis à vis småbåtanlegget og det vil være naturlig at reguleringen omfatter hele innløpet til Eidsbotn. SØKNAD om brygge innkom

17 Page 17 of 36 UTTALELSER Saken lå i bero hos Havnevesenet på grunn av det igangsatte reguleringsarbeidet. Saken ble forberedt for HTS uten at uttalelse fra Havnevesenet forelå. Like etterpå, den , ga imidlertid Havnevesenet midlertidig tillatelse til bryggen for ett år. VEDTAK I HTS I møtet den nedla HTS midlertidig bygge- og deleforbud i påvente av godkjent reguleringsplan. KLAGE innkom Bryggen er bestilt etter at det forelå tillatelse fra Havnevesenet, da han hadde forstått det slik at det var denne tillatelsen en godkjenning fra kommunen var avhengig av. De lange bryggene på sørsiden av vågen har presset båttrafikken nordover, slik at båtene der ligger mindre skjermet enn før. Båtene er blitt påført skader. En flytebrygge vil sikre at båtene ligger trygt. Bryggen vil ligge der dybden er mindre enn 5 meter, som er den minste seilingsdybden båtene må ha. Bryggen vil ikke ligge der sundet er smalest. TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Saksbehandler avventet uttalelsen fra Havnevesenet for å kunne behandle saken. Denne beskjeden ble gitt tiltakshaver. Det kan ha blitt forstått slik at en tillatelse etter plan- og bygningsloven ville bli gitt når Havnevesenets tillatelse forelå. Det er ikke gitt et avslag, men et midlertidig forbud til reguleringspørsmålet er avklart. Kravet om regulering har sin grunn nettopp i ønsket om at godene (les sjøarealene) skal fordeles på en slik måte at både samfunnsinteressene og interessene til den enkelte grunneier ivaretas. En ønsker at grunneierne på nordsiden skal ha mulighet til å legge ut brygger og forankre båtene sine. Samtidig må trafikken til og fra slippen, og behovene til marinaen ivaretas. En reguleringsplan vil sikre dette. Midlertidig byggeforbud sikrer at planen kan utformes fritt, og uten for mange eksisterende brygger å ta hensyn til. Leia må sikres og plassering av nye brygger må styres av byggelinjer/byggeområder. På denne bakgrunn anbefaler teknisk sjef at klagen ikke tas til følge og at vedtaket opprettholdes. Sak 0065/05 Side 32 av 71 Sak 0065/05 GNR. 21, BNR. 20, STAVA. NYBYGG, DRIVHUS Side 30 av 71 Saksbehandler: Karl Inge Stumo Arkiv: GNR 21/20 Arkivsaksnr.: 04/ /04 Meldingsaker -BYG /04 Hovedutvalg teknisk /05 Meldingsaker -BYG /05 Hovedutvalg teknisk Det vises til vedtak 0012/05 av den som opprettholdes. Klagen videresendes til Fylkesmannen for videre klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: mottok kommunen melding om tiltak, drivhus på eiendom Gnr 21 Bnr mottok kommunen protest fra nabo Gnr 21 Bnr 61

18 Page 18 of mottok kommune protest fra nabo Gnr 21 Bnr mottok kommunen kommentar til protester fra tiltakshaver godkjente kommunen meldingen mottok kommunen en felles klage fra naboer Gnr 21 Bnr 61 og Gnr 21 Bnr opprettholdt HTS vedtak av den opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak av den , og returnerte saken til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen mente at kommunen ikke hadde foretatt en tilstrekkelig vurdering av plasseringen av drivhuset mottok kommunen reviderte tegninger og nytt situasjonskart fra tiltakshaver, naboer ble varslet i nytt nabovarsel mottok kommunen opprettholdelse av tidligere protest fra naboer, med tillegg hadde kommunen ved saksbehandler og saksbehandler fra landbruksavdelingen felles befaring. Alle parter m tte til befaringen mottok kommunen svar põ tillegg til protest fra tiltakshaver godkjente kommunen innkommet melding mottok kommunen klage põ godkjenning av den fra nabo Gnr 21 Bnr 61 Klagen I klagen påpeker naboene at høyden på 4m er høyere enn gesimshøyden på nabohusene, slik at tiltaket vil ta mye utsikt. Naboene mener at Karmøy kommune ignorerer problemet med lysforurensning. Naboene skriver også at det går kommunal vannledning under omsøkte drivhus, og at dette kommer i konflikt med kommunestyrets bestemmelser om avstand til kommunale ledninger. Naboene er av den oppfatning at denne delen av Gnr 21 Bnr 20 i liten grad er benyttet til jordbruk etter at bolighusene på naboeiendommene ble bygget, og at andre løsninger burde blitt vurdert. Tillegg til tidligere klage etter 2.behandling hos kommunen: Naboer fra Gnr 21 Bnr 61 mener at kommunen ikke har vurdert verdiforringelsen i sin saksbehandling. Kommentar til klage Tiltakshaver viser til tidligere kommentar til protester, og har ikke kommentert klagen ytterligere. Tiltakshaver ønsker ikke å kommentere tillegg til klage utover det som er skrevet tidligere i saken. Kommunens kommentar til klage Etter kommuns mening er omsøkte tiltak innenfor det en må kunne forvente i et område avsatt til LNF-område i kommuneplanen. Drivhuset er ikke i konflikt med bestemmelser i verken kommuneplan eller bestemmelser i Plan-og bygningsloven. Nevnte vannledning er privat, da kommunen ikke har ledninger over det aktuelle området, se vedlegg fra kommunens VAR-avdeling. Private ledninger omfattes ikke av kommunens regel eller lovverk, og er derfor privatrettslig område. Tillegg til klage: Saksbehandler har kommentert dette i pkt 5 side 5 i godkjenning av melding Teknisk sjef kan ikke se at det er kommet nye momenter i saken, vedtaket i 0012/05 opprettholdes. Saken videresendes Fylkesmannen for videre klagebehandling. Sak 0066/05 Side 35 av 71 Sak 0066/05

19 Page 19 of 36 PÅKLAGING AV VEDTAK -SAK 0063/05 BRUKSENDRING FRA SILDEKUM TIL OPPFØRING AV RORBU GNR. 110, BNR VÅGE Side 33 av 71 Saksbehandler: Ove M. Hansen Arkiv: GNR 110/14 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg teknisk viser til tidligere vedtak i sak 0063/05 som opprettholdes. Saken oversendes fylkesmannen SAKSFRAMSTILLING KLAGE PÅ VEDTAK, BRUKSENDRING FRA SILDEKUM TIL OPPFØRING AV RORBU, SAK 0063/05 GNR. 110, BNR. 14. Sammendrag: Byggesaken har tidligere vært behandlet i sak 0063/05 hvor følgende vedtak ble fattet: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet avslår teknisk sjef søknad om dispensasjon for bruksendring fra sildekum til rorbu. Søknaden er i strid både med arealbruken fastlagt i kommuneplanen samt 100-metersbelte langs sjøen, jf plan- og bygningslovens 17-2 og Teknisk sjef finner på grunnlag av en konkret vurdering ikke å kunne dispensere i dette tilfellet. Jf, samme lovs 7." Ansvarlig søker har i brev datert påklagd vedtaket. Klagen går i korthet ut på at tiltaket ikke medfører ny bebyggelse, og at prosjektet har tatt utgangspunkt i allerede eksisterende byggverk. Det vektlegges i klagen at det kan bekreftes av omkringliggende naboer, at daværende sildekum var kombinert med en boligseksjon for å huse arbeidere ved mottaket. Det presiseres derfor at omsøkte rorbu ikke kan vurderes som en nyetablering i strandsonen, men må betraktes som en gjenoppretting av en eksisterende bygningsmasse. Tiltaket vil dermed ikke endre den allmenne ferdselen i området. Klagen vedlegges. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: Det påpekes at omsøkte tiltak er i strid med både arealbruken fastlagt i kommuneplanen og 100- metersbelte langs sjøen, jf PBL 17-2 og Det vises til at PBL 7 gir mulighet for å dispensere fra samme lovs 17-2 og Loven setter som forutsetning for å gi dispensasjon at det foreligger "særlige grunner". Dette begrepet er ikke nærmere definert, og dispensasjonsmyndighetene må derfor i det enkelte tilfelle vurdere konkret om særlige grunner foreligger. For å komme fram til om det foreligger særlige grunner, må de hensyn som anføres i søknaden om dispensasjon veies opp mot de samfunnsmessige hensyn PBL-systemet skal ivareta. Bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt, og det er da adgang til å gi dispensasjon. Som særlige grunner vises det til at omsøkte rorbu ikke vil føre til at allmennhetens ferdsel i området endres, da tiltaket er et erstatningsbygg for eksisterende sildekum. Det vektlegges også at tidligere bruk av området må betraktes som et kombinertbygg, formål sildekum m/boligseksjon. Det framgår av klagen at tiltaket ikke kan betraktes som nyetablering/bebyggelse i strandsonen. Ansvarlig søker viser da til at det allerede er oppført en sildekum på omsøkte parsell. Rorbuen det søkes om ligger innenfor 100-metersbelte langs sjø. Viser til plan- og bygningslovens 17-2 (forbud mot

20 Page 20 of 36 bygging i 100-metersbelte langs sjøen) der det framgår følgende: Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra standlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. Forbudet gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av eiendom." Det framkommer som referert i plan- og bygningslovens 17-2 at tiltak i strandlinjen ikke kan endres vesentlig. Etter en konkret vurdering er teknisk sjef av den formening, at dette tiltaket er så omfattende, at det må betraktes som en vesentlig endring. Dette tilsier at omsøkte tiltak er betinget av dispensasjon fra nevnte lovverk. Dispensasjon må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Myndighetene har den siste tiden innskjerpet praksisen med å gi dispensasjon for bygging i 100-metersbelte, da allmennheten skal sikres tilgang til kystsonen. Det skal svært gode grunner for å få en slik dispensasjon noe som etter kommunens oppfatning ikke er tilstede i dette tilfellet. I saker som angår bygging/vesentlige endringer i strandsonen hevdes ofte at tiltakene ikke vil hindre den alminnelige ferdselen. Kommunen vil presisere at det ikke bare er fysiske stengsler som hindrer ferdselen. Private tiltak kan ha mer eller mindre avvisende effekt på folk alt etter hvordan disse er utformet. Generelt ønsker folk ikke å gå for nært bebygd, privat eiendom. Selv om det allerede er oppført en sildekum på eiendommen vil en ytterligere oppgradering/bruksendring øke privatiserings- og avvisningseffekten i området. Arealbruken fastlagt i kommuneplanen er vist som LNF-område. Med dette menes at en i arealplansammenheng ikke ønsker å åpne for videre tiltak i dette området, jf 93 i plan- og bygningsloven. Det må presiseres at kommuneplanen viser hvilke områder som er utlagt til hyttebebyggelse. Med unntak av områder som er spesielt avsatt til dette formål, er det ikke tillatt å oppføre fritidsboliger eller fradele tomt til dette formål. Isolert sett er det ikke knyttet spesielle landbruksinteresser til omsøkte parsell, men kommuneplanens vurderinger går ut over vurdering av den enkelte søknad og må ses i en større sammenheng. En må også legge til grunn en vurdering hvilke konsekvenser det totale LNF-område vil påføres som følge av at omsøkte tiltak tillates, samt den signaleffekt som dette vil ha til omkringliggende arealer. Konsekvensen for det totale miljø er etter kommunens mening så negative at en med denne bakgrunn ikke kan anbefale dispensasjon fra arealbruken fastlagt i kommuneplanen, jf plan- og bygningslovens Det har vært flere søknader om oppføringer av tilsvarende tiltak i denne sonen av kommuneplanen, jf dispensasjon fra 17-2 og Kommunen har hele tiden hatt lik praksis og avslått med samme begrunnelse som ovenfor. Det kan etter en konkret vurdering ikke ses at denne søknaden skiller seg ut fra tilsvarende søknader i området. Teknisk sjef kan ikke se det foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon, som oppveier de samfunnsinteresser loven skal ivareta. Teknisk sjef vil foreslå at tidligere vedtak opprettholdes, idet en ikke kan se at klagen har tilført nye momenter i saken som er av en slik art at vedtaket bør endres. Sak 0067/05 Side 40 av 71 Sak 0067/05 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM REGULERINGSENDRING - FRIOMRÅDE/VEGTRASE TIL BOLIGFORMÅL Side 36 av 71 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR Arkivsaksnr.: 03/ /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk