Medlemsblad nr 6 16.oktober 2013

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 16.oktober 2013 Interessert i produksjon av storfekjøtt? Se side 4 og 5 Innhold: Foto: Bondevennen Fagtur sau til Sirdal s 2 Mineralgjødsel s 7 Fagmøte sau s 2 Info om gjødselplan s 8 Fagdag, mek.økonomi s 3 Erstatning for avlingssvikt s 11 Møte grovfôrproduksjon s 4 Økologisk rådgiving s 13 Fagtur, storfe s 5 Ansatte s 15 Fôrprøver s 6 Møtekalender 1 s 16

2 Fagtur sau til Sirdal Lørdag den 2.november er alle interesserte velkomne til å bli med for å sjå på sauehus. Dykk må ordna transport til dei ulike fjøsa. Kl Sauefjøsen til Arnt Åge Skreå på Skreå. Har bygd sauehus i 2 etasjar der sauemøkka frå andre etasje går ned i ei sjakt til gjødselkjellaren. I første etasje skal han ha rullande fòrbrett. Skal ha plass til Ca 300 sauar. Arnt Åge har planlagt sauehuset. Kl Sauefjøsen til Martin Ådneram, Omlid. Dette er eit sauehus til over 200 sauar med rullande fòrbrett. Sauehuset er planlagt av Fjøssystemer som blir med hjå Martin. Vi vil få servert mat av Fatland. Kl Sauefjøsen til Inger Johanne Ousdal på Ousdal. Ho har fått bygd om eit hønsehus til sauehus. Grovfòret blir gitt i Islandske fòrhekker. Kraftfòrautomat til sau. Innredninga er planlagt og levert av Reime. Reime blir med hjå Inger Johanne. Sauehuset har plass til Ca 160 sauar. Kl Ammekufjøsen til Sigurd Ribe på Tonstad. Her vil fleire firma vere representert. Arrangør: Sigurd Ribe og prosjekt «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» Fagmøte sau Tid og sted: Tirsdag 22.oktober kl 1900 på KVS Lyngdal, og onsdag 23. oktober kl 1900 hos Sigurd Ribe på Tonstad. Program: Sjukdomsforebygging gjennom hausten og vinteren- viktig for neste års resultater, ved Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia. Sauekontrollen- nytten av medlemskap og nyheter i ny versjon i 2014, ved Grethe Ringdal, Animalia. Spørsmål, innspel og diskusjon. Rådgivere frå dei enkelte slakteri blir med på møta. Arrangør: Animalia - Helsetjenesten for sau og Sauekontrollen og prosjekt «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» 2

3 Fagdager i mekaniseringsøkonomi Det inviteres til tre like fagdager i mekaniseringsøkonomi og driftstilpasninger innen grovfôrbaserte produksjoner. Tid og sted: KVS Lyngdal, kl Nabostua, Øvrebø kl Landbrukets Hus, Stoa, kl Jan Karstein Henriksen i Norsk Landbruksrådgiving Agder og Cathinka Jerkø i TINE har utviklet et regneverktøy som tar for seg hele mekaniseringslinjen i fra jordet til fôrbrettet. Dette programmet skal snart tas i bruk som rådgivingsverktøy av rådgivere i hele landet. De ønsker nå å gi bøndene i Agder muligheten til å bli kjent med programmet og mulighetene i det før alle andre. Du kan lese mer detaljer om det nye regneverktøyet i artikkel i Bondevennen nr 42 som kommer nå 18.okt. På dette møtet tar de for seg to melkeproduksjonsbruk som har hatt en fullstendig gjennomgang av hele driftsopplegget og mekaniseringslinjen sin. Det blir også tatt opp andre relevante og aktuelle problemstillinger. Temaer på fagdagen blir økonomiske utslag av blant annet: Tidsbruk i grovfôrproduksjonen Ekstensiv/intensiv drift Nytt/brukt, eneeie/sameie, innleie/utleie. Dyrkings- og gjødslingsstrategier Høstelinje og fôrlager Valg av utfôringslinje og utfôringslager Grad av mekanisering innendørs i forhold til manuelt arbeid Hvor mye man kan investere i bygninger og maskiner i nye og gamle fjøs? Det vil bli servert varm lunsj. Alle vel møtt Arrangør: TINE og Norsk Landbruksrådgiving Agder for Melkeprosjektet i Agder. 3

4 Er du interessert i produksjon av storfekjøtt? Nortura, Bondelaget og Landbruksrådgiving Agder er nå i gang med prosjektet «Økt grovfôrbasert storfekjøttproduksjon i Aust-Agder». Dette er ei oppfølging av mobiliseringsmøtene i vinter. Prosjektet innledes med et temamøte på Brokelandsheia og deretter en fagtur til interessante gårder rundt på Agder. Bakgrunnen for prosjektet er at det produseres for lite storfekjøtt i Norge, og at det er store grovfôrressurser i Aust-Agder som på en lønnsom måte kan omsettes til kjøtt. Det er mange forhold som påvirker økonomien i storfeproduksjonen, men de kostnadene som drar mest er investeringer i driftsbygning og grovfôrmekanisering. Her kan det være mye å hente på smarte løsninger tilpassa det enkelte bruk. Hovedtema for møtet er mekaniseringsøkonomi der tanken er å belyse hvordan ulike faktorer, endringer og valg påvirker grovfôrkostnadene på gården. Temamøte - lønnsom grovfôrproduksjon Tid: Onsdag 23. oktober kl Sted: Lyngrillen på Brokelandsheia i Gjerstad Program kl 19.00: Velkommen! - informasjon om storfekjøttprosjektet v/prosjektleder Sigbjørn Leidal Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter til det nye storfekjøttprosjektet? v/ Erik Fløystad, Bondelaget Konkrete råd for å oppnå best mulig resultat i kjøttproduksjonen valg av rase, fôring og økonomi v/arild Grødum, Nortura Matbete Mekaniseringsøkonomi og økonomiske vurderinger av andre driftstilpassinger i grovfôrproduksjonen v/jan Karstein Henriksen, Landbruksrådgivinga Dette prosjektet skal gi et løft til produksjonen av storfekjøtt i Aust-Agder, og her vil en samla rådgivingstjeneste bistå de som ønsker å starte opp med faglige råd og oppfølging på aktuelle områder. Det gjelder grovfôrdyrking og beiteopplegg, mekaniseringsøkonomi, fôringsstrategi, optimal fôring av kalv, grovfôrprøver og tolking av disse, tilvekstberegninger ved utefôring kontra innefôring, oppfølging i produksjonen med hjelp til å vurdere hold, inseminering kontra naturlig paring, kalvingstidspunkt i forhold til ressursene på garden, bygningsplanlegging og økonomi i forhold til bygningsløsning, kontakt ved innkjøp og salg av dyr, slaktetidspunkt i forhold til økonomi, samt orientering om storfekjøttillegget og slaktefiseringsklasser og fettrekk. Påmelding til fagtur og faggrupper videre i prosjektet Medarrangører: Gjerstad Bondelag, Søndeled Bondelag, Aust-Agder Bondelag og Nortura 4 Kilde: Nortura

5 Fagtur driftsbygninger storfekjøtt, Agder Tid: Torsdag 14. november kl Sted: Rundtur på Agder med avgang fra Gaupemyr i Lillesand kl Program: 1. Jenny Marie Tønnesøl, Grefstad i Grimstad Melkeproduksjonsfjøs som ble ombygd i Plass til 19 ammekyr. Oppfôring av egne ungdyr og innkjøpte oksekalver til slakt. Noe salg av drektive kviger til liv også. 2. Olav Riisland, Åmli Nybygg fra 2011 for 60 ammekyr med påsett. Kaldtfjøs med stålbuer og trekledning. Liggebåser og gjødselskrape. Gjødseltrykker til utvendig kum. Ca kl 13: Lunsj/ middag Pernille Kafé på Evje 3. Sven Reiersen, Tveit i Evje og Hornnes Kaldtfjøs til 40 ammekyr og påsett av kviger i en utradisjonell driftsbygning. Bygger også nå nytt fjøs til 200 vinterfôra sau i bygning av tre. 4. Are Mygland, Knaben i Kvinesdal Nytt fjøs i betongelement til 27 ammekyr, 21 kviger og 76 okser i opplegg med eteliggebås og skrapeareal. Isolert bygg. 5. Tor Arvid Blørstad, Holum i Mandal. Isolert nybygg. Oppforing av 200 innkjøpte ungdyr fra melkebesetninger. Fullfôrblander. Felles transport i buss fra og til Gaupemyr i Lillesand. Privatbiler ved behov. Pris: Deltakerne dekker egne utgifter til mat og transport. Kostnad til buss deles på antall deltakere. Påmelding innen 8. nov til Sigbjørn Leidal på mob eller mail: sigbjorn.leidal@lr.no Foto: Bondevennen 5

6 Viktig med fôrprøver Den viktigste innsatsfaktoren i husdyrproduksjonen er grovfôret. Fôrprøver gir et godt bilde av kvaliteten på fôret og gjør det lettere å tilpasse fôringa med rett type og mengde kraftfôr. Vi i NLR har programmet Surfôrtolken. På bakgrunn av fôrprøver kan vi gjennom surfôrtolken gi tilbakemeldinger om dyrkingsstrategi, gjødsling og ensileringsarbeid med eventuelle forslag til endringer og forbedringer for neste sesong. Vi kan sende prøver til Eurofins eller til Felleskjøpet, som bruker laboratoriet Blgg i Nederland. Nedenfor er det satt opp analysepakker og priser hos begge laboratoriene. For å få full utnyttelse av surfôrtolken anbefaler vi at en velger analysepakkene standard drøv, Ekstra (NorFôr og gjæringskvalitet) og mineraler hos Felleskjøpet. NIR NorFôrpakke + gjæringskvalitet og mineralstandard hos Eurofins. Skal du ta prøver av surfôret med gjæringskvalitet må du vente 6-8 uker etter at graset er lagt i silo/rundballer. Da er gjæringsprosessen ferdig og grasmassen lagringsstabil. Priser for analysepakker hos Blgg/FKRA og Eurofins Laboratoriet sender regning direkte til kunden. Alle priser er eks. mva. DRØVTYGGERE FKRA/Blgg Eurofins Standard Drøv / NIR- NorFôrpakke 650,- 520,- Ekstra (Norfôr og gjæringskvalitet) / Gjæringskvalitet 135,- 385,- + Etanol, gjæringskvalitet og NorFôr 485,- + Mineraler standard Na, K, Mg, Ca, P, Zn, Fe, S 200,- 330,- (+ Cu, Mn, Cl) + Mineraler utvidet 250,- standard + Co, Cu, Mo, I, Se + Hygienepakke for høy 615,- Mugg, bakterier, Aspergillus fumigatus, vannaktivitet + Hygienepakke for surfôr Mugg, gjær, coliforme bakt., enterobakt., smørsyresporer, bacillussporer 665,- HEST FKRA/Blgg Eurofins Standard Hest 600,- 485,- + Gjæringskvalitet 70,- + Mineraler standard (se drøvtyggere) 200,- 330,- + Mineraler utvidet (se drøvtyggere) 450,- + Hygienepakke for høy og surfôr (se drøvtyggere) 615 / 665,- Priser for prøveuttak og oppfølging av NLR Agder Vårt arbeid med uttak, innsending og eventuell vurdering med Surfôrtolken faktureres etter vanlig timepris (700 kr/time). Arbeid med uttak, innsending og vurdering av en prøve blir ca. 1 time. For flere prøver samtidig blir det et tillegg på ca. ½ time per ekstra prøve. Prøver kan bestilles hos Josefa Andreassen ( ) eller Svein Lysestøl ( ). Skrevet av georg.smedsland@lr.no 6

7 Mineralgjødsel oktober 2013 Prisene nå er omtrent som på samme tid i fjor, for noen slag litt høyere og andre lavere. Prisene i tabellen gjelder FKRA fra Frakt fra lager i Sirevåg kommer i tillegg (2-4 %). Alle priser er eks mva. Det blir en gjødselkampanje medio oktober. Kvantumsrabatt på 1% ved minst 6 tonn, 2% ved minst 12 tonn og 3% ved minst 28 tonn. Type Kr/tonn Kr/kg N Fullgjødsel Fullgjødsel Fullgjødsel Se/Na * Fullgjødsel *** Fullgjødsel Fullgjødsel ,98 21,67 18,57 17,73 17,27 13,82 NPK (2S) Russisk, Uralchem ,14 Opti-NK , med selen (Se) ,36 Kalksalpeter 15,5 % N (Tropicote) ,06 Opti-NS (4S) Opi-KAS ,33 9,96 Urea (kun småsekk) ,52 Marihøne Pluss Helgjødsel ,50 20,56 Helgjødsel m/kobolt ,50 Opti-P Opti-PK ( kun småsekk) * 5600 Kaliumgjødsel 49 % 5100 Kaliumsulfat 41 % 5600 Kalimagnesia 24/25 (kun småsekk) 6120 *Sluttselges. ***Bestillingsvare fra Rogaland. GranoCop TM er nå ute av sortimentet. Enkelte av forhandlerne kan ha restlager av GranoCop. Til erstatning kommer YaraVita COPTRAC som kan benyttes ved bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling i jord ved lave kobberverdier. For eksempel i sammenheng med nydyrking av skogsmark kan det være behov for oppgjødsling med kobber. En trenger også vedlikeholde kobbernivåene i gammel kulturjord. Et granulert/prillet produkt blir forsøkt utviklet foran neste sesong. Skrevet av: svein.lysestol@lr.no 7

8 Viktig info om gjødslingsplan Viktig informasjon til alle som ønsker gjødslingsplan for 2014 (+ eventuelt 2015). Vi oppfordrer alle som ønsker gjødselplan, sender inn vedlagte noteringsskjema til oss. Vi trenger en del opplysninger om vekster, husdyrgjødsel m.m. for neste år før vi kan lage ny plan. Det er også viktig at vi får registrert endringer du har gjort i forrige plan, f.eks. om kalking og vekster. Du kan ta kontakt og gi oss opplysninger slik: Fylle ut og send inn skjema i post. Vent til du mottar epost med mulighet til elektronisk utfylling og innsending. Bli oppringt, eller ring oss og gi oss opplysninger pr telefon. NB! Husk eget skjema for 2015 hvis du ønsker plan for 2015 samtidig (det vi kaller 2-årig plan). Det er tilbud om gratis besøk på gården samme år som en har tatt nye jordprøver (hvert 4. år). Dette er særlig nyttig hvis du ikke har hatt plan før, eller det er mange endringer i forhold til forrige plan. Ellers vil besøk i forbindelse med gjødslingsplanlegging bli fakturer pr time. Dersom du lurer på noe, ta bare kontakt med en av rådgiverne under. Vi kan også svare på om du trenger ny plan, hvis du er i tvil om det. Svein Lysestøl Svein.lysestol@lr.no Josefa Andreassen Josefa.andreassen@lr.no Anne Vintland Anne.vintland@lr.no Georg Smedsland Georg.smedsland@lr.no Sigbjørn Leidal Sigbjorn.leidal@lr.no Astrid Gissinger Astrid.gissinger@lr.no Inger Slågedal Inger.slagedal@lr.no Nina Ryen Nina.ryen@lr.no Jan K Henriksen Jan.karstein.henriksen@lr.no Priser 2014/2015: Gjødslingsplan for 2014: 750 kr + 35 kr pr. skifte Plan for 2015 utarbeidet samtidig: 450 kr + 25 kr pr. skifte Du får en rabatt på kr 200,- ved innsending av noteringsskjema før 1/ eller en rabatt pr kr 100,- ved innsending av noteringsskjema innen 1/ Utarbeidet gjødselplan sendes til epostadresse. Ved utsending av gjødselplan i posten påløper et gebyr på kr 100,-. 8

9 9

10 10

11 Erstatning for avlingssvikt Du kan få erstatning for avlingssvikt som skuldast klima. Eigenrisikoen er 30 %. Du får altså inga erstatning før avlingsnivået i vekstgruppa er under 70 % av gjennomsnittsavlinga. Vekstgruppene er: grovfôr, korn/frø, frukt, bær, potet, grønsaker. Minsteutbetalinga er 5000 kr. Føretak med liten produksjon av grovfôr eller korn må difor i praksis noko under 70 % for å få erstatning. Ordninga er ikkje ein nøyaktig inntektsgaranti, men skal hjelpa føretaka over verste kneika etter sesongar med problematisk klima. Det er mengdetap som vert erstatta, ikkje kvalitetstap (med unnatak av direkte skadar på frukt og bær som følgje av frost, hagl eller kraftig regn). Erstatningsutrekninga Gjennomsnittsavlinga vert rekna ut frå føretaket sine eigne avlingstal (med mindre produksjonen er ny for føretaket). Du kan velja dei fem beste av dei siste seks åra som grunnlag i planteproduksjon og dei tre beste av dei siste fire åra i grovfôrproduksjon med husdyr. Verdien på avlinga vert rekna ut frå ein felles pristabell for heile landet. Nokre vekstar er inndelt i industri og konsum. Dette gjeld vekstar som er vanlege til industriproduksjon og har stor prisskilnad mellom industri og konsum. Sjeldne vekstar er ikkje med i pristabellen. I slike tilfelle må Fylkesmannen i saksbehandlinga velja ein annan pris frå same vekstgruppa. Gi opp kor stor del av skaden som skuldast klima direkte Berre direkte klimaskadar vert dekka av erstatningsordninga. Plantevernproblem som følgje av klima vert ikkje dekka. Og tap som følgje av dårleg agronomi skal ut av erstatningsutrekninga. Reduserte avlingar eit år kan ha samansette årsaker. Søknaden skal innehalda eit overslag over kor stor del av avlingsreduksjonen som direkte skuldast klima. Eit døme kan vera at 50 % av tapet skuldast store nedbørsmengder og 50 % skuldast dårleg drenering. Eit anna døme kan vera at 40 % skuldast fuktig ver og 60 % skuldast soppsjukdom. Sjølvsagt kan eit slikt anslag aldri bli heilt nøyaktig, men søkjar og kommunen lyt prøva å koma så nær sanninga som mogeleg. Avgrens tapet For å få erstatning må du altså følgja prinsipp for god agronomi, til dømes: 11

12 Art og sort skal vera tilpassa normale klimatiske forhold. Arealet skal vera godt drenert. Hovudregelen er at arealet må haustast. Landbruksforvaltninga kan gi unnatak frå hausteplikta. Kommunen må i tilfelle gjennomføra kontroll på staden. Unnatak frå hausteplikta kan vera aktuelt ved ekstraordinært vanskelege hausteforhold eller når verdien av avlinga er lågare enn haustekostnaden. Kommunen estimerer mengde uhausta avling, eventuelt i samråd med andre fagfolk. Anslaget skal inn i erstatningsutrekninga som ein del av avlinga i skadeåret. Meld skaden til kommunen Så snart du ser at det kan bli avlingssvikt, må du melda frå til kommunen. Kommunen skal kontrollera ein del av areala. Du må rekna med at Fylkesmannen avviser søknaden om du ikkje har meldt skaden «utan ugrunna opphald». Søknadsfristen er 31. oktober som før. Kommunen tek imot søknaden og sender den til behandling hjå Fylkesmannen. Det er ein føremon å søkja via Altinn. Alle arealtal og dyretal skal stemma med søknadane om produksjonstilskot. Søkjer du via Altinn, får du opp tala frå produksjonstilskotssøknadene i grunnlagsåra. Dette gir mindre feil og mindre arbeid for søkjar og saksbehandlar. Hugs å senda inn rekneskapsutskrifter over seld mengde i den aktuelle vekstgruppa (unntatt korn der leveransane blir innrapportert frå mottak). Få med alle åra som er med i søknaden, både fem grunnlagsår og skadeåret, ev. lageroppgåver for skadeåret. Har du grovfôr med husdyr, sender du rekneskapsutskrifter over kraftfôrinnkjøp og mjølkeleveranse i dei tre grunnlagsåra og ev. kjøpt og seld grovfôr til og med i skadeåret. Kommunen måler opp grovfôrlager ved innsett. Rekneskapsutskriftene må vera stadfesta av rekneskapsførar, eventuelt kommunen om du fører sjølv. Av Kjellfrid Straume, Fylkesmannen i Aust-Agder Aktuelle tilbud til deg som medlem Jordprøvetaking Hjelp til søknader Innovasjon Norge Grøfteplan nydyrkingsplan - gjødselplan Kulturlandskapsplan -Miljøplan trinn I og II Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse Test av åkersprøyte Teknikkrådgiving - Økonomirådgiving Bygningsteknisk planlegging Økologisk rådgiving 12

13 Gratis økologisk rådgiving Norsk Landbruksrådgiving tilbyr Økologisk Førsteråd, og det er gratis. I tillegg tilbys rådgivingstimer, grupperådgiving og foredrag med tema økologisk landbruk. Økologisk Førsteråd: Tilbud om gratis rådgiving for de som vil vite mer om økologisk landbruk. Inkludert gårdsbesøk med gjennomgang av dagens drift sammenliknet med økologisk drift, og skriftlig vurdering av agronomi og økonomi. Rådgivingstimer: Tilbud om ei pakke på 6-10 rådgivingstimer til de som driver økologisk, og som trenger ekstra rådgiving når det gjelder tilpassing til økologiske regler og drift. Skriftlig avtale. Egenandel. Grupperådgiving: Tilbud til alle som driver landbruk om å være med i dyrkingsgrupper etter produksjon (grovfôr/melk, sau, høns, grønnsaker osv), eller å delta på enkelte fagmøter med tema økologisk landbruk. Foredrag: Tilbud om foredrag med tema økologisk landbruk på fagmøter arrangert av andre (landbruksskoler, faglag o.l). Gå inn på vår nettside for mer informasjon om Økologisk Veiledningsprosjekt: Kontakt: inger.slagedal@lr.no, Informasjon på e-post Vi sender ut mye info på e-post. Dersom du ikke mottar info fra oss, så er det fordi vi ikke har registrert din e-post adresse. Send din e-postadresse til oss på agder@lr.no 13

14 Funksjonstesting av åkersprøyte Stemmer det at det er over 5 år siden du sjekka sprøyta di sist? Da er det i så fall på tide med en ny test. Funksjonstesting av traktormonterte åkersprøyter er obligatorisk, og det er krav om at spredeutstyret må testes minst hvert femte år. Det er eier/bruker av spredeutstyret som er ansvarlig for at det er funksjonstestet og har registreringsmerke. Ved funksjonstestingen skal sentrale og viktige egenskaper ved spredeutstyret testes, og bruker/eier få opplæring i egenkontroll, innstilling og bruk av sitt spredeutstyr. Eier/bruker av sprøyta må være tilstede under testen. Funksjonstesten varer 1-3 timer. Astrid Gissinger i Norsk Landbruksrådgiving Agder er godkjent funksjonstester, og hun gjennomfører testen heime hos deg. Ta kontakt med Astrid for å avtale test. Hun utfører tester ut oktober. Areal og kontingent Husk å melde fra til oss om endringer i arealet ditt. Det er arealet som danner grunnlaget for din kontingent. Store endringer bør derfor meldes inn til oss før 31/12. Ring eller sende epost til : agder@lr.no 14

15 Oversikt over ansatte ring og bli satt over eller ring direkte til mobil 15

16 Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: no/ Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Møtekalender 2013 Oktober 22/10 Fagmøte Sau, Tonstad 23/10 Temamøte Grovforproduksjon, Gjerstad 28/10 Dagmøte Mekaniseringsøkonomi, Lyngdal 29/10 Dagmøte Mekaniseringsøkonomi, Øvrebø 31/10 Dagmøte Mekaniseringsøkonomi, Stoa November 2/11 Fagtur sau, Sirdal 14/11 Fagtur driftsbygninger Storfe Brit Mjåland på Mjåland i Marnardal høster i disse dager åretes siste jordbær etter en lang og god sesong. Det er den remonterende sorten Rondo som bærer fra st.hans til midt i oktober som i år blir prøvedyrka flere steder på Agder. Den er en norsk og spesielt velsmakende sort som gir svært god avling. Bærene hos Brit er i tillegg økologiske. Nam nam.. 16