Rådgivingsnytt. Årsmøte 4.mars. Agder. Nummer 2. Februar Nr. 1, januar 2015 Side 2

Transkript

1 Årsmøte 4.mars Agder Nummer 2. Februar 2015 Nr. 1, januar 2015 Side 2

2 Snart vår!? Kollega Josefa kom tilbake fra Danmarkstur nylig og kunne melde at der sto bøndene klar natt til 1. februar for å kjøre ut gjødsla. Hva med nitrogenet? Hva med klima og miljø? Skrevet av: 2015 er FN s internasjonale jordår, og EU satser på reint vann innen Klokt fokus og høye mål! Matjorda er et levende mysterium som fylkesagronom i Buskerud, Øystein Haugerud pleier å si. Det er mye mellom himmel og jord, er et gammelt ordtak, men jammen mye nede i jorda også kanskje like mye spennende som ute i himmelrommet? Jorda er i hvert fall full av levende liv, mikro og makro, organismer som lever av å bryte ned organisk materiale og frigjøre næringsstoffer til plantene. Og effekten av det arbeidet er at jorda får en bedre struktur og en større bufferevne mot pakking. FN ønsker at vi skal ta vare på jorda, og ikke ødelegge den med nedbygging og rovdrift, men pleie den med omhu; jordvelferd er et nytt, godt ord for det. Planteveksten er ikke bare avhengig av god jord, men også av reint vann. Det er en mangelvare mange steder, og næringsstoffer på avveie er et problem både for miljøet og for lommeboka. Spredning av husdyrgjødsel fra 1. februar er lov også i Norge, så sant det er telefritt, men det er ikke lurt om målet er å utnytte næringsstoffene til plantevekst og ikke tape det meste. Nitrogen og fosfor koster penger, og i vann og hav fører det til algevekst og forstyrrelser av det økologiske samspillet. Norge er i ferd med å innføre vanndirektivet, og på Agder er landbruket en av flere kilder til næringslekkasje. Målinger i vann og vassdrag viser at nitrogeninnholdet er på grensa og i blant over grensa for forurensing, spesielt nederst i de minste vassdraga. Fylkeskommunene lager nå tiltaksplaner og informasjonsmøter om saken. NLR Agders vinkling på jord og vann er å utvikle ny, praktisk kunnskap, og få informasjonen ut til medlemmer og andre slik at jordbruket kan drives best mulig. Vi ønsker å sette i gang et større prosjekt om jordvelferd der vi tester ut både mekaniske og biologiske jordløsnere, og vi kommer også til å ha fokus på nitrogen og vannkvalitet i året som allerede er godt i gang. Lykke til med våronna, men vent litt! Nr. 2, februar 2015 Side 2

3 Innhold Snart vår!?... 2 Sammenslåing med Rogaland?... 4 Ønsker mer økologisk fra Agder... 5 Nye vekster innen grøntnæringa... 7 Grunnlag for fornuftige investeringer på gården... 8 Strengere krav til støtte fra Innovasjon Norge... 9 Stormøte - Ny giv i sauehaldet i Aust-Agder Fagmøte produksjon av storfekjøtt Nytt om plantevernkurs Bonde i medgang og motgang Medlemsmøte økologisk landbruk Kontakt oss Møtekalender Vi minner om Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder onsdag 4.mars kl på Brandsvoll i Finsland En viktig sak i år blir struktursaken, hvordan NLR enhetene skal organiseres. Gamle og nye medlemmer er hjertelig velkommen på årsmøtet! Nr. 2, februar 2015 Side 3

4 Sammenslåing med Rogaland? Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving vedtok i fjor å utrede en ny organisasjonsstruktur der målet er å tjene medlemmene på en best mulig måte. Styret sentralt anbefaler å velge regionmodellen med færre og større enheter, og i forslaget ligger ei sammenslåing av alle enhetene i Agder og Rogaland. Skrevet av inger.slagedal@nlr.no Styret i NLR Agder har behandla struktursaken på flere møter i 2014, og det samme har de ansatte. Sigbjørn Leidal var også med i det sentrale strukturutvalget som ansattes representant. I fjor høst deltok vi på et møte sammen med de andre enhetene i Agder og Rogaland, og sendte inn et felles innspill til strukturutvalget. Midt i januar blei saken sendt ut på høring og på årsmøtet i NLR sentralt mars skal saken vedtas. Tre styremedlemmer og daglig leder i NLR Agder skal delta på årsmøtet. høringa at de to enhetene i Agder slår seg sammen med fire enheter i Rogaland. Det er ulike meninger om dette, og flere synes dette blir en altfor stor enhet, og tenker at det vil være best om Rogaland slår seg sammen innen sitt fylke og Agder innen våre to fylker, i første omgang i hvert fall. Vi ønsker innspill fra dere medlemmer i spørsmålet om sammenslåing! Ring, meld eller skriv til: inger.slagedal@nlr.no, Både styret og de ansatte i NLR Agder har behandla høringsnotatet. Vi har informert medlemmene gjennom medlemsblad, nettside og e-post, og styreleder Odd Harald Reve har stilt opp på to fagmøter i grovfôr for å få innspill fra medlemmene. Høringssvaret er ikke sendt, men alle går inn for regionmodellen med færre og større enheter, og til forslaget om å opprette en hovedavtale som regulerer forholdet mellom sentralleddet og enhetene. NLR Agder er fra før en av de største enhetene som allerede oppfyller kravene til å inngå en hovedavtale med NLR sentralt. Likevel er forslaget i Nr. 2, februar 2015 Side 4

5 Ønsker mer økologisk fra Agder Avigo Grønnmat selger økologiske varer til privatkunder på Sørlandet. De ønsker økt samarbeid med lokale produsenter, og kan ta imot ulike mengder av forskjellige produkter. Skrevet av: Grønnmat er en av attføringsbedriften Avigo s fem praktiske avdelinger i Lillesand. Gjennom yrkesrettet attføring og praksis får arbeidssøkere arbeidstrening og kvalifisering for jobb i det ordinære arbeidslivet. Bedriften har også ansatte med varig tilrettelagt arbeid. Grønnmat selger økologiske varer til privatkunder gjennom nettbutikken Bestillingene pakkes i kasser og leveres på døra til kunder i Arendal, Grimstad, Lillesand, Birkeland, Kristiansand, Vennesla, Søgne, Mandal og distriktene rundt, samt i deler av Telemark, med hentestasjoner langs E18 for kunder i Tvedestrand og Risør. Produktene er frukt og grønnsaker, tørrvarer og brød, yoghurt, egg m.m. De leverer også bedriftsfrukt, skolefrukt og til barnehager, og de har åpent butikkutsalg to dager i uka. Nr. 2, februar 2015 Side 5

6 Grønnmat ønsker seg flere lokale produkter, og siden de har kjøreruter over store deler av kyst-agder, kan de hente varene hos produsenter i disse områdene. Produktene som kommer fra Agder per i dag er egg, poteter og litt epler, jordbær og blåbær. Fra Telemark får de flere grønnsaker og epler. Ellers kommer varene fra Økokompaniet og Lunde Gård som er norske grossister, og de importerer et par paller med frukt og grønt fra Frankrike hver uke. I vekstsesongen er behovet dekket for salat, kål, squash, agurk med leveringene fra Telemark, men dette kan jo endre seg. Grønnmat håper å øke antallet kunder som bestiller varer, gjennom økt markedsføring. Grønnmat har også samarbeid med en produsent av økologisk høglandsfe fra Telemark, der det legges ut info til kundene om når han slakter og har kjøtt til salgs, så bestiller folk kjøtt direkte hos han og henter det hos Grønnmat i butikkens åpningstid. Det samme ble prøvd høsten 2014 med økologisk lam fra Grimstad. Den første leveransen av økologisk ost fra Birkeland har også slått godt an i butikken. Dersom det er noen produsenter som har økologiske varer, ta gjerne kontakt med Grønnmat. Kontaktinfo finner du på hjemmesiden Nr. 2, februar 2015 Side 6

7 Nye vekster innen grøntnæringa Hvordan kan vi forsyne markedet på Sørlandet med det som trengs av nye og spennende vekster? Og hvordan kople sammen råvareprodusenter, videreforedlere, gårdsbutikker og lokalmatbedrifter? Skrevet av: Dette skal vi prøve å få svar på gjennom prosjektet Nye vekster innen grøntnæringa på Agder. Bakgrunnen er at forbrukerne ønsker et stort utvalg produkter, og mange av disse kan dyrkes i vår landsdel slik at gårdbrukerne kan få del i denne verdiskapinga. NLR Agder har fått innvilget prosjektet fra BU-midler i Aust-Agder og Vest- Agder. Hovedmål er økt produksjon og verdiskaping av nye lokalmatprodukter på Agder. Delmål er et større mangfold av produkter med særpreg og kvalitet, produsert på Agder, mobilisere produsenter, og skape et samarbeid og nettverk mellom produsenter, samt å avdekke utfordringer og økonomi i produksjon av nye vekster. Ønsket resultat Når utviklingsprosjektet er avsluttet vil vi ha svar på: 1. Hvilket behov for råvarer har lokale grossister, lokalmatbedrifter og gårdsbutikker? (her er det naturlig å samarbeide/få informasjon fra lokalmat Agder) 2. Hva kan bonden produsere, som lokale aktører ønsker å kjøpe? 3. Hvilke produkter er mest lønnsomme å produsere? 4. Gode samarbeidsløsninger som gir varig sammenkopling av bedrifter og råvareleverandører, til beste for begge parter Vi ønsker i medlemsbladet å presentere aktuelle kjøpere av landbruksprodukter i mindre og større skala, som kan være aktuelle for dyrkere/produsenter på Agder. Dersom du har ideer til et nytt produkt/ny vekst, eller ønsker en prøveproduksjon, ta gjerne kontakt med Astrid Gissinger, tlf , eller e-post astrid.gissinger@nlr.no Nr. 2, februar 2015 Side 7

8 Grunnlag for fornuftige investeringer på gården En god regel: Bruk god tid på forberedelser til større investeringer på gården. Skrevet av: Det har de siste åra vært økende investeringer i landbruket på Agder. Investeringer i bygning og anlegg er i mange tilfeller avgjørende for at gården din skal være framtidsretta. Dersom du nå har planer om nye investeringer i bygninger eller anlegg på gården vil vi anbefale deg å bruke rikelig tid og også penger på planleggingen. Gode tips er: Besøk andre gårdsbruk som har gjort tilsvarende investeringer. Hent erfaringer både positive og negative. Hent inn flere forslagstegninger. Se på tunløsninger på gården din. Bygget skal passe inn i kulturlandskapet. Trekk også inn HMS rådgiver i planleggingsprosessen. Beregne størrelse på investeringen både ut fra grunnlaget på gården, framtidig drift, økonomi, mulig inntjening og i forhold til framtidige mål. Hent inn gode og sikre kostnadskalkyler. I planleggingsprosessen kan vi i NLR Agder være en samarbeidspartner. Vi kan hjelpe til med å sette opp strategiske mål for deg, din familie og gården din. Vi kan tilby å beregne kostnader også i vurderingen av mekaniseringen på bruket. Vi kan også tilby deg bygningsplanlegging og komme med ulike planløsninger. Vi kan beregne økonomi i nåværende og framtidig produksjon. Vi kan hjelpe deg i søknadsprosessen og også vurdere om det er aktuelt med et forprosjekt (utredningssøknad til Innovasjon Norge) i planleggingsprosessen. Vi samarbeider også med andre rådgivere i andre organisasjoner. Ta gjerne kontakt med oss i NLR så blir du henvist til rådgiver i ditt fagområde. Nr. 2, februar 2015 Side 8

9 Strengere krav til støtte fra Innovasjon Norge Vær obs på nye forskrifter fra 1. januar Innovasjon Norge har ikke lenger mulighet til å gi investeringstilskudd eller rentestøtte til påbegynte tiltak før saken er behandlet. Skrevet av: Tidligere stod det at tilskudd «kunne nektes innvilget» dersom prosjektet var satt i gang før saken var behandlet. Nå er det innskjerpet. I ny forskrift står det «Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort». Dette er en betydelig endring og skjerping av reglene. For deg som bonde som muligens står foran investeringer betyr dette at du må komme tidlig i gang med planleggingen. Dette gjelder også søknadsprosessen. Det er kun enkle tiltak med planlegging og eventuelt rydding av tomt som er tillat. Dersom du har gjort ting som ikke er i henhold til nye regler kan det ha store økonomiske konsekvenser. Fakturering Vi sender ut faktura på epost til alle som står registrert med sin epostadresse. Du kan fremdeles få den i postkassen, men da må du gi beskjed om det. Send epost til agder@nlr.no, sms til eller ring Nr. 2, februar 2015 Side 9

10 Stormøte - Ny giv i sauehaldet i Aust-Agder Aust-Agder Sau og Geit har tatt initiativ til prosjektet «Ny giv i sauehaldet ». Målet er å styrkje fagmiljøet, medverke til betre lønsemd, auka produksjon og kvalitet i sauehaldet i fylket. Me tek sikte på etablering av minst fem faggrupper for å nå måla. Det viktigaste arbeidet skal skje her, og desse vil difor få ei sentral rolle i prosjektet. Med seg på laget har Aust-Agder Sau og Geit Fylkesmannens landbruksavdeling, Bondelaget, Småbrukarlaget, Norsk landbruksrådgiving Agder og Norsk landbruksrådgiving Setesdal. Alle som er interessert i sauehald er velkommen til møte følgjande stader: Froland, kommunehuset, onsdag 4. mars kl Ose, grendehuset, torsdag 5. mars kl Program: Presentasjon av prosjektet «Ny giv i sauehaldet », ved Kåre Blålid, fylkesleiar i Aust-Agder Sau og Geit. Erfaring frå tilsvarande prosjekt i Vest-Agder, ved prosjektleiar Ove Myklebust. Motivasjonsføredrag ved sauebonde og spesialrådgjevar i Animalia, Grethe Ringdal. Presentasjon av gruppeleiarar og forslag til arbeidsplan for prosjektet ved prosjektleiar Jakob J. Saaghus, Norsk landbruksrådgiving Setesdal. Det blir matøkt og tid til ein god fagprat. Hjarteleg velkommen! Meir informasjon: Jakob J. Saaghus, jakob.saaghus@nlr.no, tlf Kåre Blålid, leder.austagder@sauoggeit.no, tlf Nr. 2, februar 2015 Side 10

11 Fagmøte produksjon av storfekjøtt Det er stort behov for mer storfekjøtt i Norge. Prognoser for 2015 viser at underskuddet er på over 8000 tonn. I Storfekjøttprosjektet som NLR Agder gjennomfører sammen med Nortura og Bondelaget ønsker vi å bidra til økt produksjon her på Agder. Benytt anledningen til å lære mer om produksjonen og hva som er viktig for å få til en lønnsom drift. Sted: Holt jordbruksskole, Tvedestrand Tid: Torsdag 5. mars kl Program Kalvestell, kusignal- kalv (Bengt Egil Elve, Nortura) o Kalvestell for fine og trivelige kalver-> bedre kvalitet på sluttproduktet, enten om det er til melkeproduksjon eller kjøtt. Oppfôring av okser (Bengt Egil Elve, Nortura) o Fôringstrategi for best mulig resultat. Fokus på klasse, vekt og kvalitet på sluttproduktet. Kvigeoppdrett (Gry Heidi Omland Hansen og Cathinka Jerkø, Tine) o Fôringsstrategier avhengig av beitetilgang og kalvingstidspunkt. Slik driver jeg med storfe (Jenny Marie Tønnesøl, Bonde i Grimstad) Grovfôr til storfekjøttproduksjon (Norsk Landbruksrådgiving Agder) o Lønner det seg med tidlig eller seint slått grovfôr? Er sterk gjødsling og hyppig fornying av enga lønnsomt? Totaløkonomisk vurdering for grovfôr- og kraftfôrutgiftene på gården. (Jan Karstein Henriksen) o Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet og godt beite? Hvordan tolke en grovfôrprøve? (Josefa Andreassen Torp) Økonomien i storfekjøttproduksjonen o Tillater økonomien i storfekjøttproduksjonen å bygge ny driftsbygning? Er bruk av trekonstruksjon aktuelt? (Torleiv Roland) Storfekjøttprosjektet sitt tilbud til nye og etablerte storfekjøttprodusenter (Sigbjørn Leidal) Pris: Kr 300,- til dekning av serveringskostnader etc. Påmelding innen 25.februar til: kristin.skranefjell.eikeland@nortura.no mobil: sigbjorn.leidal@nlr.no mobil: Arrangør: Nortura, TINE og Norsk Landbruksrådgiving Agder Nr. 2, februar 2015 Side 11

12 Nytt om plantevernkurs Ekstra plantevernkurs - teori blir det på Brandsvoll, Finsland mandag 9. mars klokken Kurset på Brandsvoll er for deg som skal fornye, da tar du eksamen i timen etter kurset. Hvis du tar kurset for første gang må du bli med på praksisdagen i Søgne 20. mars eller i Tvedestrand 23. april. Hvis du har meldt deg på et annet teorikurs, men synes at kurset i Finsland passer bedre, så gi beskjed til astrid.gissinger@nlr.no, Alle andre plantevernkurs går som planlagt. Praksiskurset 13. mars er fulltegnet. Nr. 2, februar 2015 Side 12

13 Bonde i medgang og motgang Presset på bonden er stort. Ansvaret vokser, økonomien er pressa - og marginene blir stadig mindre. Det er av og til helt nødvendig å sette seg ned i lag med gode venner, med nettverket, og samtale om "de nære ting". Vi inviterer bønder, bondefamilien, landbrukets rådgivere og andre interesserte til åpent møte om gårdens viktigste ressurs menneskene. Tid: Tirsdag 10.mars, kl 11:00 14:00 Sted: Quality Hotel & Resort Kristiansand ved Sørlandsparken. Når sørlandsbonden Magne Vegge holder foredrag pleier han å si «Nå ska mi lære mer om noe mi er goe til som bønder. Å se naturlige sammenhenger». Og så prater han videre om hvordan vi er «skrudd sammen», med følelser og erfaringer. Kan vår store styrke blir en svakhet? Bondens fem om dagen Se hverandre gjør en forskjell Yrkesfellesskapets betydning Hva er god hjelp, og hvor er det profesjonell hjelp å få? Som bonde og familiemann kommer han med gjenkjennelige, eksempler og gir praktiske råd til å møte ulike utfordringer i landbrukshverdagen. Det blir enkel servering og anledning til spørsmål og samtale. Velkommen! Arrangører: Nr. 2, februar 2015 Side 13

14 Medlemsmøte økologisk landbruk Vi oppfordrer alle som driver økologisk og alle som er interessert i økologisk landbruk om å komme på dette møtet. Tid: Onsdag 11. mars kl Sted: NLR Agder sine lokaler på Brandsvoll i Finsland. Dette er det årlige medlemsmøtet for medlemmer i NLR Agder som driver økologisk. Program: Godkjenning av handlingsplan og valg på fagråd Enkel lunsj Fagdel: Gjennomgang av tilskuddsordningene i landbruket ved Anne Kari Birkeland fra Fylkesmannen i Vest Agder Påmelding innen 10. mars: Norsk Landbruksrådgiving Agder. Tlf.: , E-post: georg.smedsland@nlr.no Nr. 2, februar 2015 Side 14

15 Kontakt oss Ring direkte på mobil, eller og bli satt over Nr. 2, februar 2015 Side 15

16 Til Kontortelefon: , Bankgiro: Epost: Internett hjemmeside: Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Songdalsvegen 837, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Facebook vi er der Norsk Landbruksrådgiving Agder Møtekalender Februar 23/2 Autorisasjonskurs i plantevern, Søgne 24/2 Autorisasjonskurs i plantevern, Søgne Mars 3/3 Fagmøte Jordbær, Kristiansand 4/3 Årsmøte NLR Agder, Brandsvoll i Finsland 4/3 Stormøte Ny giv i sauhaldet i A-Agder, Froland 5/3 Stormøte Ny giv i sauehaldet i A-Agder, Ose 5/3 Autorisasjonskurs i plantevern, Lyngdal 5/3 Fagmøte storfekjøttproduksjon, Tvedestrand 6/3 Fagdag rips og stikkelsbær, Grimstad 9/3 Autorisasjonskurs i plantevern, Finsland 10/3 Bonde i medgang og motgang, Kristiansand 11/3 Økologisk medlemsmøte, Brandsvoll i Finsland 12/3 Fagmøte Bringebær, Kristiansand 19/3 Fagmøte Frukt, Kristiansand 24/3 Fagdag Hageblåbær, Grimstad Nr. 2, februar 2015 Side 16