Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Foto: NLR Agder Medlemsblad 5 20.august 2014 Foto: NLR-Agder-Potethøsting Innhold: Bedre bunnlinje s. 2 Fagråd s. 11 Sauehald i Vest-Agder s. 3 Høstens arrangementer s Jordbruksavtalen s. 5 Ansatte s. 19 Jordprøver s 9 Møtekalender s 20 1

2 Veien til Bedre Bunnlinje - Steg for steg mot lønnsom drift på gården - Målet med NLR Bedre Bunnlinje er å bedre lønnsomheten gjennom å redusere kostnader og øke inntjeningen ved helhetlig oversikt for bedre økonomisk resultat. Tiltakene skal også føre til bedre velferd. Skrevet av: torleiv.roland@lr.no Rådgivningstilbudet "NLR Bedre Bunnlinje" er til deg som ønsker fokus på et bedre produksjonsresultat og bedre økonomi. Det kan være utfordringer i produksjon, utvikling av gården, oppstart av ny virksomhet på gården eller rett og slett for å systematisere egen drift. NLR Bedre Bunnlinje er et redskap til å skaffe seg bedre oversikt over produksjon og systematisere nødvendige tiltak framover. Hvem passer så NLR Bedre Bunnlinje for? Du som ønsker at gården din skal være et framtidsretta bruk og som vil ha fokus på: Økt inntjening i eksisterende produksjon. Få tid til ferie og sosialt liv med å systematisere arbeidsdagen. Står foran planer om utvida drift. Har planer om nye investeringer og ønsker økonomisk oversikt. Ser på muligheter i nye produksjoner. NLR Bedre Bunnlinje passer for alle produksjoner. Driftsgjennomgangen på gården kan også omfatte temaene ledelse og strategi, banktjenester, forsikring, mekanisering, driftsbygninger, kjøp og salg, arbeidsrutiner, og utfordringer i produksjonen. I opplegget med Bedre Bunnlinje er det hele tiden bonden som setter premissene. Ansatte i NLR skal hjelpe deg på vegen og hjelpe til å sette tiltak i system. NLR Agder tilbyr dette opplegget til deg som bonde. Vi kan tilby opplegget til kr 5 000,- for 15 timers arbeid. Det er begrensa hvor mange som kan tilbys opplegget for denne prisen så her gjelder det å melde seg på. Du kan ta kontakt med sigbjorn.leidal@lr.no tlf eller toleiv.roland@lr.no tlf for å avtale tid for besøk på gården din 2

3 Sauehaldet i Vest-Agder Sauehaldet i Vest-Agder har frå år 2000 til 2012 gått ned med 8200 sauar. Dei 2 siste åra har sauetalet stabilisert seg og det ser no ut som vi kan få ein liten auke. 1. januar 2014 var det småfe i Vest-Agder. Skrevet av: ove.myklebust@lr.no, prosjektleiar for «Ny giv i sauehaldet i Vest- Agder» Av dei rundt sauene i Vest-Agder har vi ca villsauar som beiter ute ved kysten og på holmar og øyar i skjergarden. Av desse er ca ute heile året. Ved behov får dyra grovfòr og på dei fleste plassane villsauen går er det sett ut mineral/vitaminbøtte. For å få til eit godt miljø og for at villsauen skal få eit godt stell og tilsyn er det i Vest-Agder blitt danna Agder Kystbeitelag. Dei som har utegangersau har og ei eigen faggruppe på sau. Frå år 2000 til 2012 gjekk antal bruk med sau ned med 363 til 427 bruk. Statistikken om produksjonstilskot visar at det var 8 fleire som søkte produksjonstilskot enn året før. Dette er positivt, men vi reknar ikkje med at det blir ein auke i antal personar som kjem til å driva med sau i Vest-Agder. Det er for tida ein del unge som vil starta opp med sau, men vi har og mange som er eller blir pensjonistar snart. Desse vil halda på med sau så lenge dei har helse til det. Å stella med sau og ta vare på kulturlandskapet er for desse bøndene ein livsstil. Over 60 % av bøndene i Vest-Agder har under 50 vinterfòra sauar. Gjennomsnitt besetning er i dag på 52 sauar. Dei 2 siste åra har Innovasjon Norge Agder gitt investeringstilskot til 21 bruk med gjennomsnitt plass til 200 sauar. Det blir og i Vest- Agder bygd ein del mindre sauehus utan støtte i frå Innovasjon Norge. Vi ser ein trend i mot større besetningar på mellom 100 og 300 vinterfòra sauar. Kvinesdal og Sirdal er dei kommunane i Vest-Agder som har mest sau. Dei har ca vinterfòra sauar i kvar kommune. Åseral kommune har dei største besetningane med eit gjennomsnitt på 108 sauar. Farsund kommune har flest gardsbruk som søkjer om produksjonstilskot på sau. Det kjem til å bli ein auke i sauetalet i Farsund kommune og i indre strøk av Vest-Agder. Vest-Agder har store utmarks- og heibeiter til småfe. På heiane er tilveksten på lam mange stader for låg, heilt ned i under 200 gram pr dag i visse periodar. I beiteområda i Kvinesdal kommune vil det i år bli gjennomført veging av lam ved heisending eller når lamma skal på 3

4 utmarksbeite. Når tvillinglam har same kjønn vil eit av desse lamma få ein bolus som inneheld mineralar og vitaminar. Det vil og i enkelte beiteområder bli satt ut mineral/vitamin bøtte. Lamma vil ved heimkost bli vegen og det vil bli undersøkt om lamma som har fått tilskot har hatt høgare tilvekst enn dei lamma som ikkje har fått tilskot. Det vil og bli undersøkt om det er forskjell på tilvekst på hei/utmarksbeite for ulike sauerasar. Dette forsøket skal gå over 2 år og i beitesesongen 2015 skal ein få laga eit innhald i vitamin/mineralbøttene som passar i beiteområdet. Fleire områder i Vest-Agder har i dag for lite sau på beite. Dette kan på sikt føre til meire igjengroing og ringare beite. Vest-Agder må rekne med meir streifdyr av rovdyr, spesielt ulv, som vil føre til tap og ikkje minst uro i heiane. Det er ein del heiområder i Vest-Agder som i utgangspunktet ikkje blir beita med sau. I beitesesongen trekker det sauar med lam inn i desse områda som gjer at sauesankinga tar meir tid. Rundt 3 % av sauene i Vest-Agder og mellom 7 og 8,5 % av lamma går tapt på utmarksbeite i løpet av beitesesongen. Utfordringa framover blir å få sauebøndene til å nytta heibeite. Dei bør få til organisert tilsyn og sanking på ein effektiv og god måte, ikkje minst frå såkalla sauetomme områder. I Vest-Agder har det vore eit prosjekt frå 1. januar 2012 som heiter: «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» Dette prosjektet har ført til ein viss optimisme. Sauetalet har stabilisert seg, ein del personar er blitt betre til å driva med sau og vil få betre økonomi. Det har blitt større aktivitet av bygging av sauehus, frå 1 til 3 sauehushus om året til rundt 15 nye sauehus i 2013/14. Samarbeidet mellom ulike aktørar som skal hjelpa bonden har i denne tida vore svært god. Er det fortsatt grunn til optimisme i sauehaldet i Vest-Agder? Ein del unge personar går med planar om å starta opp med sau. Dei vil trenge hjelp til planlegging av drifta. Dei treng og råd til fòring og stell av sau og lam i gjennom året. Ser ein på Staten sitt tilbod til sauenæringa vil dei med under 50 vinterfòra sauar som driv godt, kunne få eit betre økonomisk resultat. Dei som har under 100 sauar og som har låg avdrått vil få eit dårligare resultat. Har ein over 100 sauar vil ein i alle fall kunne få eit økonomisk løft. Kanskje vil det i framtida kunne gå an å leva av å ha 200 til 300 vinterfòra sauar om ein driv godt? Ein må då ha god avdrått og halda investeringa under kontroll. I Vest-Agder blir nok dei fleste bruka deltidsbruk. Gardsbruk med sau der bonden med familie kan ha ei grei økonomisk utkomme vil glede mange, ikkje minst forbrukarane av lammekjøt. 4

5 Jordbruksavtalen Som kjent ble det i år brudd mellom partene i jordbruksoppgjøret. Ved tidligere brudd i jordbruksoppgjøret er det vanlig at statens tilbud blir gjeldene. Denne gangen ble statens tilbud justert etter forlik i Stortinget. Skrevet av: torleiv.roland@lr.no Forliket i Stortinget utgjør jordbruksavtale for Rammen for avtalen er på 420 mill. kr til fordeling, av dette er 320 mill. kr målprisøkning. 80 mill. kr er overførte midler fra 2013 og effekt av økt jordbruksfradrag. Rammen for avtalen er på 420 mill. kr til fordeling, av dette er 320 mill. kr målprisøkning. 80 mill. kr er overførte midler fra 2013 og effekt av økt jordbruksfradrag. Inntektene for Agderbonden avhenger svært mye av driften på garden og varierer mye fra bruk til bruk. Inntekten er også avhengig av pris oppnådd i markedet. Tilskudd framforhandla over jordbruksavtalen betyr også mye og avhenger mer eller mindre av hvilken produksjon som drives. Nedenfor er det oppstilling av endringer i jordbruksavtalen. Tiltak som heving av målpriser i jordbruksavtalen henger direkte sammen med omlegging av tollvernet til prosenttoll på visse landbruksprodukter vedtatt vinteren Det er omfattende strukturendringer i jordbruksavtalen, det er også flere grunnleggende nye ordninger. De viktigste nevnes her: Det er lik sats på arealtilskudd for alt areal på alle vekster. Det gis husdyrtilskudd utover 50 melkekyr. Også på mer enn 250 storfe og 300 sau. Maksimalbeløpet for samla husdyrtilskudd for et bruk økes fra kr ,- til kr ,-. Produksjonsbegrensning for alle melkebruk ( samdrifter og enkeltbruk) økes til liter. Nytt produksjonskrav til melkekyr og ammekyr : Det er kun kyr som har kalva de siste 15 måneder som skal regnes som melkekyr eller ammekyr og som får husdyrtilskudd etter disse satsene. Ny ordning for sau: Vinterfora sau over 1 år og utegangersau over 1 år får like ordninger. Avløysertilskudd kan kun utbetales til søker og ikke til avløyserlag. Fra 1. jan 2015 må også samdrifter dokumentere utgifter til avløysing. Krav om miljøplan faller bort fra og med 1. jan og erstattes av krav i KSL ordningen. 5

6 Omsetningskravet med tidligere krav til mva. registrering eller omsetningskrav over kr ,- for å få produksjonstilskudd avvikles. Bunnfradraget økes fra kr 3 000,- til kr 6 000,-. Det er ingen øvre grense for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Produksjon Sone Tidligere Endring Ny sats kr. sats kr. kr. Distriktstilskudd melk C 0,31 0,00 0,31 D 0,44 0,00 0,44 Grunntilskudd kjøtt lam over 13,5 kg 3,81 0 3,40 Grunntilskudd kjøtt sau og ungsau 4,70 Storfe kvalitettilskudd O og bedre 3,70 3,70 Distriktstilskudd kjøtt, storfe, sau og geit 2 4,55 0 4,55 3 7,35 0 7,35 Distriktstilskudd i svineproduksjonen på Agder 6 Ingen endring. Kr 1,10 pr kg slakt. Fordeles etter avtale mellom smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter. Distriktstilskudd frukt unntatt moreller 5 5,23-0,31 4,92 Distriktstilskudd moreller 5 6,28-0,38 5,90 Distriktstilskudd epler til press 5 1,62 0,05 1,67 Distriktstilskudd bær 5 3,47-0,21 3,26 Distrikt / kvalitet tilskudd tomat 5 2,81-0,10 2,71 Distrikt / kvalitet tilskudd slangeagurk 5 1,65-0,06 1,59 Distrikt / kvalitet tilskudd salat 5 1,02-0,03 0,99 Innfrakt egg til pakkeri 5 0,28 0 0,28 Pris nedskriving av korn Kornpris øker med 5 øre som nedskrives med tilskudd Driftstilskudd til melkeproduksjon Landet Driftstilskudd til ammeku 6-39 pr stk Landet Driftstilskudd til ammeku 40 og flere dyr Landet Melkeku pr dyr 1-16 stk Landet Melkeku pr dyr stk Landet Melkeku pr dyr 26-50stk Landet Nytt melkeku 51 + Landet Ammeku pr dyr 1-25 stk Landet Ammeku pr dyr stk Landet Ammeku pr dyr +50 stk Landet Øvrige storfe pr stk stk Landet Nytt Øvrige storfe pr stk Landet Bevaringsverdige storferaser Landet Sau, ammegeiter pr 1. jan pr stk 1-50 stk Landet Sau, ammegeiter pr 1. jan pr stk Landet Sau, ammegeiter pr 1. jan pr stk Landet

7 Produksjon Sone Tidligere Endring Ny sats kr sats kr kr Sau, ammegeiter pr 1. jan pr stk Landet Nytt Sau, ammegeiter pr 1. jan pr stk Landet Lammeslakt kvalitet O og bedre Landet Avlsgris Sør-Norge Alvsgris fra 36 stk Slaktegris Verpehøner Sør- Norge Bikuber Hjort Tilskudd til norsk ull landet 0, ,316 Utmarkbeitetilskudd pr dyr, ku, storfe, Landet hest Utmarkbeitetilskudd pr dyr sau, lam geit Landet ,kje Beitetilskudd pr dyr, ku, storfe, hjort, Landet hest, lama Beitetilskudd pr dyr sau, lam geit, Landet kje,alpakka Kulturlandskapstilskudd, alt areal Landet Arealtilskudd, grovfor daa Arealtilskudd, grovfor over 250 daa Arealtilskudd korn daa Arealtilskudd korn over 800 daa Arealtilskudd potet Arealtilskudd grønnsaker 0-80 daa Nytt Arealtilskudd grønnsaker over daa Arealtilskudd frukt og bær 0-40 daa Nytt Arealtilskudd frukt og bær over daa Omleggingstilskudd til økologisk drift pr Landet år Økologisk tilskudd til melkeku pr stk Økologisk tilskudd til ammeku pr stk Økologisk tilskudd til annet storfe pr stk Økologisk Sau over 1 år pr 1.1 og utegangersau Økologisk melkegeit og ammegeit Økologisk avlsgris Økologisk slaktegris Tilskudd til avløysing, maksimalbeløp

8 Bunnfradrag er økt fra kr 3 000,- til kr 6 000,-. Tabellen inneholder de viktigste produksjonene og endringene, for andre ting vises til dokumentet i jordbruksavtalen. Det er ikke tatt med framforhandla målpriser på produkter, uttak av målpriser er avhengig av om dette kan tas ut i markedet. De fleste områdene for grunntilskudd melk på Agder er innenfor sone C. De fleste områdene for distriktstilskudd kjøtt på Agder er innenfor sone C. Alle arealsoner på Agder er innenfor sone 5. Kilde til tabellen er jordbruksavtalen Forfatter er ikke ansvarlig for eventuelle feil. Aktuelle tilbud til deg som medlem Jordprøvetaking Hjelp til søknader Innovasjon Norge Grøfteplan nydyrkingsplan Gjødselplan Kulturlandskapsplan Miljøplan trinn I og II Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse Test av åkersprøyte Teknikkrådgiving Økonomirådgiving Bygningsteknisk planlegging Økologisk rådgiving Hold deg oppdatert Les aktuell info og fagartikler. Sjekk vår møtekalender for interessante møter og kurs. Informasjon på e-post Vi sender ut mye info på e-post. Dersom du ikke mottar info fra oss, så er det fordi vi ikke har registrert din e-postadresse. Send din e-postadresse til oss på agder@lr.no 8

9 Jordprøver høsten 2014 Landbruksrådgiving Agder tilbyr jordprøvetaking for medlemmer hvert år. Nye medlemmer får tilbud om jordprøver første høsten som nye medlemmer. Skrevet av nina.ryen@lr.no Alle som står for tur vil bli kontaktet enten pr brev eller telefon før prøvetakingen for avtale om tidspunkt. Dersom du ønsker noen prøver utenom tur må du selv ta kontakt med oss. Tilbud om uttak av jordprøver høsten 2014: Du får tilbud/ikke tilbud om uttak av jordprøver høsten *=se korrekt avkrysning i blad som kommer i posten. Jordprøver er det viktigste grunnlag for planlegging av rett og mest mulig økonomisk gjødsling og kalking. Jordprøver er derfor en god investering. Jordprøver er også nødvendig for å ha godkjent grunnlag for gjødselplanen. Vi satser i størst mulig grad på å ta jordprøvene på de samme stedene som tidligere for å se utviklingen. I tillegg er det viktig å få med nye skifter. Analysene må betales direkte til laboratoriet. Landbruksrådgiving Agder bruker Eurofins Norsk Matanalyse AS i Moss. Analysekostnadene pr. prøve (eks. mva) er i år: Pakke 1 (normalt) = Jordart, volumvekt, moldklasse, leirklasse, glødetap, ph, fosfor, kalium, magnesium, kalsium og natrium: Kr 170,- Pakke 2 = Pakke 1 + syreløselig kalium Kr 230,- Kopper (tas bare ved mistanke om mangel) Kr 215,- ph alene Kr 115,- I tillegg krever laboratoriet en administrasjonsavgift pr. gårdbruker for prøveregistrering, rapportering, lagring av prøver, fakturering med mer på kr 170,-. Landbruksrådgiving Agder sine kostnader med jordprøvetaking koster kr 500,- i grunnpris og kr 80,-/prøve. 9

10 Funksjonstesting av åkersprøyte Stemmer det at det er 5 år siden du sjekka sprøyta sist? Da er det i så fall på tide med en ny test. Funksjonstesting av traktormonterte åkersprøyter er obligatorisk. Det er eier/bruker av spredeutstyret som er ansvarlig for at det er funksjonstestet og har registreringsmerke. Ved funksjonstestingen skal sentrale og viktige egenskaper ved spredeutstyret testes, og bruker/eier få opplæring i egenkontroll, innstilling og bruk av sitt spredeutstyr. Eier/bruker av sprøyta må være tilstede under testen, som er heime hos deg. Funksjonstesten varer 1-3 timer. Pris pr sprøytetest: For medlemmer: 700,- pr time. Det faktureres for minimum 3 timer For ikke-medlemmer 900,- pr time. Det faktureres for minimum 3 timer. I tillegg kommer kjøregodtgjørelse og kjøretid. Deler faktureres i tillegg. Ta kontakt med astrid.gissinger@lr.no tlf: eller lars.fossdal@lr.no tlf: for å avtale test. Vi utfører tester ut oktober. Plantevernkurs Vi skal ha en del fornyingskurs denne vinteren. For dere som skal ta gjør dette for første gang blir det kurs på våren. Mer info kommer seinere. 10

11 Fagråd NLR Agder Styret har opprettet fagråd innenfor de ulike kulturene. Fagrådene har møte 1 gang pr år. Fagrådenes mandat og arbeid er følgende: Fagrådene er rådgivende for styret og ansatte Fagrådene skal bidra med synspunkter og prioriteringer til fagsektoren innen alle emner: o Rådgivings og servicetilbud generelt og for den enkelte o Markdager, møter, turer og kurs o Forsøk, utviklingsarbeid og prosjekter o Nye emner og annet aktuelt innen vedkommende fagsektor De enkelte personene i fag-rådene bør være lydhøre overfor andre som driver innen fagsektoren. Medlemmer i fagråd velges for 4 år om gangen, med en rullering, slik at ikke alle er nye samtidig. Vi har følgende fagråd: Fagråd Fra styret Produsenter Ansatte Grønnsaker Jan Frode Studsrød Geir Dehlin Astrid Gissinger Terje Haraldstad Potet Kåre Dybesland Tor Helge Arnevik Sigbjørn Leidal Per Try Korn/engfrø Astrid Gissinger Ole Didrik Steensohn Sigbjørn Leidal Stanley Nilsen Frukt/bær Lars Johan Midstue Olav Kristensen Hildur Brøvig Jan Karstein Henriksen Grovfor Odd Harald Reve Tellef Hodnebrog Vidar Løvdal Oddgeir Steinberg Økologisk Liv Vasland Kjell Magne Larsen Eskild Bothner Anne Vintland Ansatte som arbeider med grovfor Georg Smedsland Dersom du har ideer til forsøk, prosjekter eller arrangementer innenfor de ulike kulturene, så ta gjerne kontakt med noen i fagrådene, eller noen av de ansatte. 11

12 Bær- og fruktarrangementer Markdag bringebær (for de som er med på nybegynnerkurset) Sted: Lyngdal, hos Anne og Karl Petter Vintland Tid: 26.august kl Erfaringer fra vekstsesongen og befaring i 2 forsøksfelt. Høsttiltak i nyplanta og etablerte felt. Skadegjørere som opptrer om høsten Matpause med servering undervegs i arrangementet Markdag remonterende jordbær Sted: Marnardal, hos Brit Mjåland Tid: 4.september kl Erfaringer fra vekstsesongen og befaring i forsøksfelt. Høsttiltak i nyplanta og etablerte felt. Matpause med servering Markdag frukt Sted: Evje, hos Wenche og Sjur Høgetveit Tid: 10.september kl Erfaring fra vekstsesongen i morellfeltet hos Wenche og Sjur Høgetveit Matpause Besøk i plommefeltene hos brødrene Kjetså Resultatmøte fra frukt- og bærforsøkene 2014 og årsfest Sted: ikke bestemt, detaljinvitasjon kommer senere. Tid: Fredag 12.desember kl På den festen skal det «Slås en til ridder av det gyldne bær/frukt». Vi vil gjerne ha forslag til hvem som skal få den prisen i år. Forslag meddeles eller sendes til Anne eller Karstein. 12

13 Markdag sikori som haustbeite til lam I vårt område er det lite tradisjon for å bruke anna enn håbeite til sluttforing av lamma. Forsøk fra bl.a New Zealand og Storbritannia viser økt tilvekst på lam som beiter på Sikori. Tid: torsdag 4. september kl Sted: Smedsland i Audnedal kommune Program: Sikori som beiteplante. Vi ser på et forsøksfelt med sikori og italiensk raigras. Utplukking av slaktemodne lam. Når vil det svare seg å slakte lamma i år Sikori er en fleirårig vekst i korgplantefamilien. I dei seinaste åra har fleire forsøk frå New Zealand og Storbritannia vist at ein ved beiting på sikori finn mindre egg fra innvollsnyltere i avføringa. Dette resulterer i raskere tilvekst og dermed tidlegare slaktemodne lam. Den engelske organisasjonen for biff og saueindustri, EBLEX, anbefaler sine medlemmer og dyrke sikori med tanke på sluttfôring av lamma. Meir info ved henvendelse til: ove.myklebust@lr.no eller georg.smedsland@lr.no Alle er hjertelig velkommen! Arrangør: Norsk Landbruksrådgiving Agder 13

14 Fagtur til Jæren økologisk storfekjøtt Det blir dagstur til Jæren for alle som er interessert i produksjon av økologisk storfekjøtt. Vi besøker en spennende gård med Tiroler Grauvieh og 2 melkebruk med oppal av okser Tid: tirsdag 9. september, avreise ca kl 0800 Sted: gårder på Jæren Program: Vi kjører felles i minibuss, eller i private biler med mulighet for oppsamling av deltakere. Vi starter besøket hos Geirmund Øglænd. Han driver kombinert produksjon av økologisk melk og kjøtt. Deretter drar vi videre til Kolbjørn Anda som driver med melk og kjøtt på Randaberg. Han planlegger sammen med en annen produsent og starte med direktesalg av kjøtt fra garden. Han er dessuten kjent for å ta svært store grôvforavlinger. På ettermiddagen besøker vi Nils Ove og Ann Elin Tveita på Nordland Gard. De driver spesialisert økologisk kjøttproduksjon. De har produksjon av kjøttferasen Tiroler Grauvieh og sau av rasene Gammelnorsk Spelsau, Dal og Suffolk. De selger kjøttet direkte gården. Du kan lese mere om garden deres på Fagturen er åpen for alle interesserte, både reine kjøttprodusenter og de som kombinerer melk og kjøtt, og ikke minst de som tenker på å starte opp! Info/påmelding: georg.smedsland@lr.no, tlf , innen 1. september Alle er hjertelig velkommen! Arrangør: NLR Agder Bilde: Økologiske melkekyr på beite på Augland i Sandnes. 14

15 Samling for unge bønder Sammen med Tine og Nortura inviterer NLR-Agder til samling for unge bønder. Sted : Hos Jon Rislå. Eikeland i Lillesand Tid :onsdag 10. september kl ca kl På gården er det helt nytt melkefjøs, spennende med utradisjonelle løsninger. Samlingen er for unge bønder på Agder som driver gård, akkurat har overtatt gårdsbruk, eller går med planer om å starte. Samlingene kombinerer faglig påfyll og innføring i viktige emner i produksjonen, med sosialt samvær og erfaringsutveksling. Kjenner du noen i din omgangskrets så tips de gjerne. Omvisning i ny driftsbygning til melkeproduksjon på gården. Korte orienteringer fra andre unge bønder som driver med ammeku, sau eller bærproduksjon. Grilling, god mat og drikke. Orientering om fagtilbud og rådgiving fra organisasjonene, Tine, Nortura, og NLR Agder. Samlinga er gratis Arrangører: NLR Agder, Tine og Nortura. Påmelding innen onsdag 8.september til agder@lr.no, torleiv.roland@lr.no tlf , kristin.skranefjell.eikeland@nortura.no tlf eller til eivind.kallhovd@tine.no tlf

16 Levende jord markdager om jordpakking Som ei oppfølging av de fire fagmøtene i vinter med tema: Levende jord jordkvalitet og jordpakking, blir det to parallelle markdager midt i september med vurdering av jord og maskindemonstrasjoner. Tid: tirsdag 16. september kl Sted: Oppmøte hos Gudrun Thompson Rebbestad i Reddal i Grimstad. Seinere i arrangementet besøker vi også Aanon og Lars Johan Midstue. Tid: tirsdag 16. september kl Sted: hos Kjell Magne Larsen, Lyngdal Program: Vurdering av pakkegraden i jorda ved hjelp av spadeprøver og penetrometer Biologisk liv i jorda nedbrytning, næringsomsetning Nærende og tærende planter. Biologisk jordløsning med grønngjødsling og fangvekster, f.eks pionèrblanding Maskinbruk for optimal plantevekst Betydningen av riktig lufttrykk i dekkene Demonstrasjon av jordarbeidingsmaskiner og antakelig også spademaskin Øystein Haugerud fra Fylkesmannen i Buskerud og Jan Karstein Henriksen, Georg Smedsland og Inger Birkeland Slågedal fra NLR Agder blir med. Info/påmelding: inger.slagedal@lr.no, tlf , eller Alle er hjertelig velkommen! Arrangør: Norsk Landbruksrådgiving Agder 16

17 Fagtur for å sjå på sauehus i Farsund kommune laurdag den 18. oktober Møt opp hjå Turid og Ingemann Årikstad-Nielsen i Spind kl Ta av frå riksvegen ved skilt til Rødland og Spind kyrkje. Kjør ca. 500 m. Det nye sauehuset ligg på høgre side av vegen mot Rødland/ Spind kyrkje. Nytt talle fjøs til ca. 200 sauar. Skal bruka eigenprodusert flis som talle. Kl hjå Tove Egra og Øystein Gilja på Meberg gard på Lista. Nytt sauehus med plass til opp mot 200 sauar. Har både plastgolv og strekkmetallgolv i sauehuset. Nortura vil spandere grillmat. Farsund kommune spanderer drikke og diverse. Jordbrukssjef Aud Irene Vatland vil orientere om husdyrhaldet i kommunen. Kl hjå Heidi og Eivind Årsland på Vestre Hauge på Lista. Bygger nytt sauehus til rundt 200 sauar. Islandske fôrkassar til grovfòr. Fjøssystemer blir med og visar utstyr til sau og lam. Interesserte er velkomne til å bli med på turen. Arrangør: Lista Sau og Geit, Farsund kommune, Nortura, Fjøssystemer og prosjekt «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» 17

18 Fagmøter økologisk kjøttproduksjon Det er ikke så mange som driver økologisk med rein storfekjøttproduksjon på Agder, men det er en del som kombinerer melk og kjøtt. Etterspørselen etter økologisk kjøtt øker, og flere ønsker å starte opp gjerne i kombinasjon med lokal foredling. Vi tilbyr derfor to fagmøter i høst som ei oppfølging av fagturen til Jæren i september. Tid: tirsdag 28. oktober kl 19 Sted: Brandsvoll, hovedkontoret, Songdalen Tid: tirsdag 25. november kl 19 Sted: Pernille kafé, Evje Program: Fagmøte økologisk storfe, Brandsvoll. Tema: økonomien i økologisk grovfordyrking ved Karstein Henriksen Fagmøte økologisk storfe, Evje. Tema: grovfôrkvalitet, surfôrtolken ved Georg Smedsland, Jakob Saaghus?, Tine Per i dag er produksjonen av økologisk kjøtt er forholdsvis liten i Norge, men i år har SLF gitt tilskudd til flere prosjekter med omsetning av økologisk kjøtt som formål, der det er utviklet nye og kreative salgsopplegg, blant annet med nye salgskanaler. Alle har til felles at det formidles historier rundt produksjonen, som f.eks beite, raser og dyrevelferd. Flere prosjekter kan vise til salgsvekst og positiv oppmerksomhet. I disse møtene vil vi ha ett spesielt fokus på kvalitet og økonomi. Info/påmelding: georg.smedsland@lr.no, tlf , eller Alle er hjertelig velkommen! Arrangør: Norsk Landbruksrådgiving Agder 18

19 Oversikt over ansatte ring og bli satt over eller ring direkte til mobil 19

20 Til Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Songdalsvegen 837, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Møtekalender 2014 August 20/8 Markdag Kjølmark i potet og gulrot, Landvik 22/8 Markdag Hageblåbær, Grimstad 26/8 Markdag Bringebær, Lyngdal September 4/9 Markdag Jordbær, Marnardal 4/9 Markdag Sikori, Audnedal 9/9 Fagtur til Jæren Økologisk Storfekjøtt 10/9 Markdag Frukt, Evje 10/9 Samling for unge bønder, Lillesand 16/9 Markdag Levende jord, Grimstad 16/9 Markdag Levende jord, Lyngdal Oktober 18/10 Fagtur Farsund Sauehus 28/10 Fagmøte Økologisk Kjøttproduksjon, Finsland 20