Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder

Transkript

1 Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA E-post: Web: Prosjektsøknad Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder Det søkes herved om følgende tilskudd til å gjennomføre første driftsår av prosjektet: Fylkesvise BU-midler Aust-Agder kr for 2013 og kr årlig for 2014, 2015 og 2016 Ta gjerne kontakt dersom det ønskes flere opplysninger. Inger Birkeland Slågedal Daglig leder NLR Agder Hovedkontoret, Brandsvoll Postboks 41 Heggland Reddalsveien Finsland 4575 Lyngdal 4436 Gyland 4886 Grimstad

2 1. Organisering NLR Agder har et godt samarbeid med de andre aktørene i landbruket på Agder, og vi vil gjennom dette prosjektet utvikle samarbeidet med flere av disse. Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Agder. Org. Nr Prosjektperiode: Prosjektleder: Sigbjørn Leidal, NLR Agder Andre prosjektmedarbeidere: Nortura og Bondelaget i Aust-Agder, samt øvrige ansatte i Norsk Landbruksrådgiving Agder som arbeider med grovfor, teknikk, økonomi og bygg Styringsgruppe: Arild Grødum (Nortura), Erik Fløystad (Aust-Agder Bondelag), Torleiv Roland (NLR Agder) og Sven Reiersen (kjøttprodusent, NLRA) Referansegruppe: Felles referansegruppe Fylkesmannen og Innovasjon Agder 2. Bakgrunn for prosjektet Regjeringens stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken, «Velkommen til bords!» (Meld.St. 9), blei lagt fram i desember Her tas det til orde for at matproduksjonen må økes i takt med folketallet, som forventes å øke med 20 % i de neste 20 åra, altså 1 % økning i året. Dette målet er også forankra lokalt i Aust-Agder gjennom Landbruksmelding for Aust- Agder vedtatt i Fylkestinget i juni Av et totalt jordbruksareal på dekar i Aust- Agder blir nesten 90 % brukt til grovfôr. Det vil derfor være naturlig å rette innsatsen mot de grovfôrbaserte produksjonene når man skal iverksette tiltak som kan øke matproduksjonen i fylket. I Landbruksmeldinga for Aust-Agder er også grovfôr utpekt som et satsingsområde. Markedsregulatoren Nortura viser til ei underdekning på tonn storfekjøtt på landsplan. Statistikken viser at det grovfôrbaserte husdyrholdet i Aust-Agder er redusert med 22 % fra 2000 til 2010 målt i antall storfeenheter. Grovfôrarealet er i samme periode omtrent uendra, slik at areal per storfeenhet har økt. Det er som regel noe å hente på å intensivere grovfôrproduksjonen, men utfordringa på Agder er små gårdsbruk med mange og spredte jorder der de aktive driftsenhetene må leie jord som ofte ligger langt fra egen gård. Dette gir dårlig arrondering og betydelige driftsulemper, spesielt ved et større driftsomfang. Da er det viktig å tenke samarbeid og optimal mekanisering sammen med et effektivt og mer systematisk bruk av beitene for å oppnå større lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen. Dette kan være med å frigjøre areal til anna matproduksjon, noe som etter hvert er nødvendig. Mange steder i fylket er de naturgitte forutsetningene utvilsomt best egna for grovfôr, og da velger vi i denne sammenheng å fokusere mest på den muligheten som ligger i en samla økt produksjon av grovfôr til kjøttproduksjon. Landbruksrådgiving Agder har god kompetanse på grovfôrproduksjon, men det er viktig med et tverrfaglig samarbeid mellom landbruksrådgivinga, slakteriene, meieriet og Side 2

3 næringsinteressene for at økt grôvforproduksjon skal kunne gi seg utslag i økt matproduksjon i Aust-Agder. Kommunal og regional forvaltning er også viktige medspillere i denne sammenhengen. Samarbeid med NLR Setesdal er aktuelt, fordi de allerede er i gang med et tilsvarende prosjekt. Tine vil bli kontakta når det gjelder gårdsbruk med melkeproduksjon som også vil satse på kjøttproduksjon. Ut fra ei samla vurdering ønsker vi i samarbeid med slakteriene og faglaga å sette i gang et prosjekt der hovedmålet er å øke kjøttproduksjonen i de 10 kommunene som Norsk Landbruksrådgiving Agder dekker i Aust-Agder, og der vi vil sette inn størst innsats i to definerte områder i starten: Arendal/Froland og Gjerstad/Risør, for så å utvide arbeidet i resten av kommunene: Åmli/Tvedestrand/Vegårshei, Grimstad/Lillesand/Birkenes. 3. Prosjektmål Hovedmål: Øke produksjonen og utnyttelsen av grovfôrressursene i samsvar med målsettingene i landbruksmeldinga som grunnlag for økt storfekjøttproduksjon i Aust-Agder, utenom Setesdal. Delmål: Øke kjøttproduksjonen i det grovfôrbaserte storfeholdet Optimalisere grovfôravlingene på eksisterende grovfôrareal Effektivisere bruken av innmark og utmark til beitedyr Øke lønnsomheten i grovfôrproduksjonen vha samarbeid og optimal mekanisering Utnytte eksisterende driftsbygninger og nybygg Målgruppe: Alle bønder som søker om produksjonstilskudd De som står foran et generasjonsskifte Nye interesserte bønder 4. Tiltak og gjennomføring Vinteren 2013 blei det gjennomført et forprosjekt som besto av fem mobiliseringsmøter i Aust-Agder med tema: Hva skal til for å nå målet med 20 % økt matproduksjon? Møtene var i tett samarbeid med Nortura og Bondelaget og trakk mange interesserte, og deltakerne diskuterte og kom med innspill til aktuelle problemstillinger for et videre hovedprosjekt (se vedlagt rapport). Siden prosjektet er tverrfaglig vil vi organisere innsatsen i prosjektet gjennom ulike startpakker som involverer flere fagfolk. Grovfôrteamet hos oss, samt rådgiverne i økonomi, teknikk og bygg stiller sin fagkompetanse til disposisjon i dette prosjektet. Det er viktig å samle og bruke all kompetanse både innad i Landbruksrådgivinga og gjennom samarbeid med faglaga, landbrukskontorene og omsetningsledda. Det er planer om å starte arbeidet i to utvalgte områder: Arendal/Froland og Gjerstad/Risør. Her har kommunene vist interesse for satsing på landbruk og det er stort potensiale for å øke produksjonen av storfekjøtt, både når det gjelder utvidelser og nyetableringer, men også økt Side 3

4 kjøttproduksjon kombinert med etablert melkeproduksjon. Vi vil så gå videre med tiltak i kommunene Åmli/Tvedestrand/Vegårshei og Grimstad/Lillesand/Birkenes. Prosjektarbeidet vil være bonderetta og organisert gjennom såkalte startpakker (SP), både som grupperådgiving og individuell rådgiving. Den individuelle startpakken har ei ramme på inntil 20 timer som den enkelte bonde kan melde seg på og få hjelp av et tverrfaglig team til å avklare og eventuelt komme i gang med, eller øke sin produksjon av storfekjøtt. Det er lagt opp til at 10 bønder kan få individuell startpakke årlig i tre år. Den økonomiske terskelen bør være lav for å delta på de ulike startpakkene, men noe egenandel er lagt inn. SP1. Fagturer for å se på aktuelle driftsopplegg og driftsbygninger Det vil bli invitert til besøk på gårdsbruk i Agder, Telemark og Rogaland for å se på interessante driftsopplegg for storfekjøttproduksjon, en fagtur per år. Først og framst bruk som har bygd om eller bygd nytt, og som driver rasjonelt og kostnadseffektivt. Det er alltid inspirerende og motiverende å se hvordan andre driver, og vi vil invitere med lokale fagfolk som kan bidra med sin kunnskap sammen med bonden på den enkelte gård. Det vil stort sett være dagsturer med mindre grupper. SP2: Regionale fagmøter om lønnsomhet i grovfôrproduksjonen Det vil bli arrangert fire regionale fagmøter i prosjektperioden: Gjerstad/Risør, Arendal/Froland Åmli/Tvedestrand/Vegårshei og Grimstad/Lillesand/Birkenes. På disse møtene vil hovedtema være økt avlingsnivå og lønnsomhet i grovfôrproduksjonen. NLR Agder har utarbeida et dataprogram (MekØk) for å beregne graden av effektivitet ved mekanisering av grovfôrproduksjonen. Ei optimal mekanisering betyr mye for å redusere kostnadene per grovfôrenhet, og dermed for lønnsomheten i grovfôrbasert kjøttproduksjon. SP3: Faggrupper i grovfôrproduksjon og fôring Interesserte bønder vil bli samla i små, regionale grupper som møtes heime hos hverandre fire ganger i året og utveksler erfaringer omkring riktig bruk av gårdens ressurser, valg av storferase, optimal bruk av beite på innmark og utmark, og strategi i innefôringssesongen. Da kan de velge aktuelle tema og få med rådgivere på møtene som kan bidra med kunnskap. Tanken er at disse gruppene skal være sjølstyrte på den måten at de bestemmer tid, sted, tema og hvilken fagperson de vil ha med seg. Gruppene blir en viktig del av prosjektet der bønder kan lære av hverandre og bli inspirert til å utvide eller starte opp med storfekjøtt. SP4: Individuell rådgiving i skreddersydde startpakker De bøndene som tenker seriøst på å komme i gang med storfekjøttproduksjon kan kjøpe ei skreddersydd startpakke på inntil 20 timers rådgiving til redusert pris. Da står det et team rådgivere klar til å hjelpe hver enkelt med konkrete oppgaver som ressurskartlegging på gården, rådgiving innen aktuelle tema som dyrking, husdyrhold, økonomi, økologi, mekanikk og byggfag. De kan få hjelp med å lage driftsplan og søknad til Innovasjon Norge. Det er lagt inn 10 slike individuelle startpakker per år i tre år. Side 4

5 5. Framdriftsplan og ressursbruk Oppstart 10. okt 2013 Avslutn. 31. des Aktiviteter og milepæler Forprosjekt, mobiliseringsmøter (gjennomført) x Utarbeiding av hovedprosjekt (gjennomført) x x SP 1: Fagturer En fagtur i året til aktuelle gårdsbruk på Agder, og i x x x x Telemark og i Rogaland med interesserte bønder SP 2: Fagmøter Fire regionale fagmøter rundt om på Agder i perioden x x x x SP 3: Faggrupper Fire faggrupper/erfaringsgrupper x x x x x x x x x x x x SP 4: Individuell rådgiving Ti skreddersydde startpakker x x x x x x x x x x x x Styringsgruppe artikler, rapportering etc x x x x x x x Startpakker/timebruk SP1. Fagturer, en dagstur per år SP2. Fagmøter, et møte per år SP3. Faggrupper, fire grupper og fire møter per år SP4. Individuell rådgiving, 10 per år á timer Styringsgruppe, artikler, rapporter etc Samla arbeidsinnsats startpakker Dette er betalte timer i prosjektet, dvs at egeninnsatsen kommer i tillegg. Side 5

6 6. Budsjett og finansiering Utgifter ant t 2013 Budsjett Budsjett Budsjett ant t Årlig Sum hele andre 2014 prosjektperioden år kr/t Ant timer prosjektarbeid Reisekostnader Styringsgruppe, honorar, reise; 2 møter x 4 pers x 1250/møte Møtekostnader, mat, diverse Egeninnsats, produsenter ant t ant pers kr/t (pers) Møtekostnader: fagmøte+gr.møter Fagtur Sum utgifter Finansiering Tilskudd FMLA BU-midler A-Agder Egennbetaling produsenter, startpakker (10 produsenter, 5000/prod) Egeninnsats produsenter Sum finansiering % off finansiering er kun et kvartal, mens 2014, 2015 og 2016 er hele år. Egenandelen for deltakerne er beregna utfra antall timer de deltar på ulike fagarrangement per år. 7. Rapporteringer Etter første hele driftsår skal det lages arbeidsrapport til bevilgende myndighet der følgende er med: Rapport om ulike aktiviteter i forhold til arbeidsplan, og hvordan vi ligger an i forhold til måloppnåelse Regnskapsrapport med avvik fra budsjett. Side 6