Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid"

Transkript

1 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Ulike satser i ulike geografiske områder Soneinndeling for husdyrtilskuddet Soneinndeling for areal- og driftstilskudd Husdyrtilskudd Intervaller og avgrensninger i antall dyr det gis tilskudd for Maksimalt antall støtteberettigede dyr Spesielle beregningsregler for husdyrtilskuddet Mindre enn 25 bifolk Melkeku og ammeku i samme foretak Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til kumelkproduksjon Driftstilskudd til geitemelkproduksjon Driftstilskudd til foretak med både melkekyr og melkegeiter Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser Tilskudd for dyr på beite Beitetilskudd Tilskudd for dyr på utmarksbeite Spesielle beregningsregler for tilskudd til dyr på utmarksbeite Areal- og kulturlandskapstilskudd Kulturlandskapstilskudd Avgrensning av tilskuddsberettiget grovfôrareal og innmarksbeiteareal...21 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 1

4 7.3 Spesielle beregningsregler for avgrensning av grovfôrareal og innmarksbeiteareal Innmarksbeiteareal avgrenses til 60 prosent Foretak med melkekyr og ammekyr Salg av grovfôr Grovfôrareal i to ulike soner Tilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Økologiske melkekyr og økologiske ammekyr i samme foretak Tilskudd til økologisk arealproduksjon Spesielle beregningsregler for økologisk arealproduksjon Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt matpotet i Nord-Norge Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker Distriktstilskudd for matpotet i Nord-Norge Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Beregnet tilskuddsgrunnlag Minstegrense og øvre grense Spesielle beregningsregler for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Foretak med melkekyr og ammekyr Beregning for foretak i driftsfellesskap Spesielle beregningsregler for foretak i driftsfellesskap Eksempel på tilskuddsberegning for foretak i driftsfellesskap Reduksjoner i produksjons- og avløsertilskuddet Bunnfradrag Beløp under 300 kroner utbetales ikke Avkortinger Motregninger Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

5 Hvilke tilskudd gir koden?...41 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 3

6 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? I denne veilederen finner du forklaring av hvordan produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid blir beregnet. Veilederen bygger på jordbruksavtalen, og kan benyttes som et oppslagsverk av både søkere og forvaltning av tilskuddene. Det blir fastsatt en ny jordbruksavtale hvert år. Denne veilederen er basert på Jordbruksavtale , og henter henvisninger, intervaller og foreløpige satser derfra. Beregninger, intervaller og satser vil derfor kunne endre seg fra det som er beskrevet her. I utgangspunktet vil ikke veilederen bli oppdatert hvis det kun er endringer i satser og intervaller. Se derfor alltid til den gjeldende jordbruksavtalen for å finne de gjeldende bestemmelsene 1. Bestemmelsene om produksjonstilskudd står i kapittel 7 i jordbruksavtalen, og bestemmelsene om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid står i kapittel 9.1. I denne veilederen finner du ikke informasjon om vilkårene for å motta produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Vilkårene for å motta produksjonstilskudd framgår av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket samt gjeldende jordbruksavtale. For veiledning og kommentarer til vilkårene som framgår av forskriften, se rundskrivet «Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket». For veiledning om hvordan du fyller ut søknad om produksjonstilskudd og beskrivelse av kodene i søknadsskjemaet, se «Veileder for utfylling av søknad om produksjonstilskudd». 1 Merk at satsene som fastsettes i jordbruksoppgjøret er foreløpige, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere satsene innenfor bevilgningen. Landbruksdirektoratet publiserer hvert år en oversikt over de endelige satsene for søknadsomgangen. 4 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

7 1 Ulike satser i ulike geografiske områder Landet er delt inn i soner for å kompensere for ulike forutsetninger for jordbruksdrift i ulike geografiske områder. Dette innebærer at enkelte tilskuddsordninger har ulike satser for ulike deler av landet. 1.1 Soneinndeling for husdyrtilskuddet Følgende husdyrslag har sonedifferensierte satser: 2 - avlsgris - slaktegris - verpehøne - avlsdyr av ender, kalkuner og gjess For husdyrtilskuddet er landet delt inn i tre geografiske områder: 2 - Jæren 3 - Nordland, Troms og Finnmark - resten av landet Det er driftssenterets plassering som avgjør hvilket geografisk område foretaket tilhører og dermed hvilken sats tilskuddet skal beregnes ut ifra. 1.2 Soneinndeling for areal- og driftstilskudd Norge er inndelt i 7 soner for areal- og driftstilskudd. Disse sonene er vist i kartet på neste side og i beskrivelsen under kartet. Driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon beregnes med utgangspunkt i hvilken arealsone foretakets driftssenter ligger i. Areal- og distriktstilskuddene beregnes med utgangspunkt i hvilken arealsone arealet ligger i. Dette gjelder beregning av: - maksimalavgrensning av innmarksbeiteareal og av grovfôrareal - distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker - arealtilskudd 2 I avtaleåret Se tabell 7.1 i kapittel i Jordbruksavtale Kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 5

8 6 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

9 Tabell 1 Beskrivelse av soner for arealer og driftstilskudd Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randa-berg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Resten av Sør-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 7

10 2 Husdyrtilskudd Hovedregel halv sats for antall dyr på hver telledato: Foretaket får beregnet husdyrtilskudd for antallet dyr det hadde på telledato 1. mars og 1. oktober. I jordbruksavtalen oppgis satsene per dyr per år. Hovedregelen er at man i beregningen av husdyrtilskuddet benytter halv sats for antall dyr på hver av telledatoene. Eksempel: Et foretak søker om 10 øvrige storfe i mars og 6 øvrige storfe i oktober. Satsen i jordbruksavtalen er 780 kroner per dyr per søknadsår. I beregningen benyttes halv sats for antall dyr på hver av telledatoene. Antall dyr Sats Beregning Beregnet tilskudd 1.mars * oktober * Sum tilskudd Hvert foretak kan maksimalt få kroner i husdyrtilskudd per søknadsår. 4 Unntak fra hovedregelen: For noen dyreslag får foretaket husdyrtilskudd basert på antallet dyr det hadde på én av telledatoene. I disse tilfellene benyttes full sats for alle dyrene foretaket hadde på telledato. Dette gjelder husdyrtilskudd for: - sau født foregående år eller tidligere, som gis for antall dyr 1. mars. - ammegeit, som gis for antall dyr 1. mars. - bifolk som gis for antall bifolk 1. oktober. For slaktegris gis det husdyrtilskudd basert på antall dyr som er slaktet i løpet av søknadsåret. Antall slaktede slaktegriser hentes fra slakterienes innrapportering til Leveransedatabasen hos Landbruksdirektoratet og ganges med satsen som framgår av jordbruksavtalen. 2.1 Intervaller og avgrensninger i antall dyr det gis tilskudd for For noen dyreslag er satsen høyere for de første dyrene i besetningen. Tilskuddene er innrettet slik for å imøtekomme smådriftsulempene for foretak med færre dyr. Antall dyr er delt inn i intervaller. Intervallene angir hvor mange dyr foretaket får tilskudd for, og til hvilken sats. Intervallene for de enkelte dyreslagene framgår av den gjeldende jordbruksavtalen. 4 I avtaleåret Maksimalt husdyrtilskudd framgår av kapittel 7 i gjeldende jordbruksavtale. 8 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

11 Eksempel: Husdyrtilskuddet til melkekyr er delt inn i fire intervaller: Antall melkekyr/intervall Sats per år Det benyttes halv sats for hver av telledatoene. Et foretak som hadde 28 kyr på telledato 1. mars ville dermed fått kroner for de første 16 kyrne, kroner for de ni neste (ku nummer 17 25), og 488 kroner for ku nummer 26, 27 og 28. Beregningen for del 1 av søknaden vil dermed se slik ut: 1. mars Intervall Antall dyr Sats del 1 av søknaden Beregnet tilskudd Sum Maksimalt antall dyr det gis tilskudd for I noen tilfeller begrenser intervallet hvor mange dyr det maksimalt gis tilskudd for. I Jordbruksavtale er det for eksempel lagt inn et begrensende intervall på avlsgris: I slike tilfeller vil foretaket maksimalt få tilskudd for 35 avlsgriser. Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 9

12 Dyreslag med felles satsintervall Noen dyreslag har felles satsintervall. Felles satsintervall innebærer at det er det samlede antallet dyr av begge dyreslag som benyttes i beregningen. 5 I Jordbruksavtale gjelder det følgende dyreslag: - melkegeit og melkesau - sau og ammegeit - verpehøne og avlsdyr av ender Eksempel: Et foretak disponerte 100 sauer og 100 ammegeiter på telledato 1. mars. Husdyrtilskuddet til sau og ammegeit er delt opp i to intervaller: Antall sauer og ammegeiter/intervall Sats del 1 av søknaden Foretaket hadde til sammen 200 sauer og ammegeiter, og beregningen for husdyrtilskudd for del 1 av søknaden blir dermed slik: 1. mars Intervall Antall dyr Sats del 1 av søknaden Beregnet tilskudd Sum Maksimalt antall støtteberettigede dyr Jordbruksavtalen fastsetter et maksimalt antall dyr det kan gis produksjonstilskudd for på landsbasis: 6 5 Dette er aktuelt når foretaket søker om tilskudd til begge dyreslagene som inngår i felles satsintervall. 6 Tabell 7.1 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

13 Maksimalt antall støtteberettigede dyr er fastsatt for alle dyr som er berettiget husdyrtilskudd, med unntak av bikuber og hjort over 1 år. 7 Når antallet omsøkte dyr på landsbasis overstiger maksimalt antall dyr det kan gis tilskudd for, avgrenses antall dyr foretakene får tilskudd for av en reduksjonssats. Dette innebærer at alle foretakene får tilskudd for en prosentandel av antall dyr de har oppgitt i søknaden. Reduksjonssatsen settes på et slikt nivå at man ikke gir tilskudd for mer enn maksimalt antall støtteberettigede dyr på landsbasis. Reduksjonssats på slaktegris For slaktegris kan det maksimalt gis tilskudd for dyr. 8 De siste årene har antall omsøkte slaktegriser på landsbasis vært høyere enn maksimalt antall støtteberettigede slaktegriser, og det har derfor vært en reduksjonssats på slaktegris. Det har tidligere vært gitt tilskudd for rundt 90 prosent av antall slaktegriser Spesielle beregningsregler for husdyrtilskuddet Mindre enn 25 bifolk Dersom et foretak har mindre enn 25 bifolk, gis det tilskudd for bifolk kun hvis foretaket mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag Melkeku og ammeku i samme foretak I tilfeller der foretak søker om tilskudd for både melkekyr (kode 120) og ammekyr (kode 121), vil husdyrtilskudd for melkekyr beregnes som ellers, men for ammeku det gis det bare husdyrtilskudd for de kyrne som er av minst 50 prosent kjøttferase (kode 118). De ammekyrne som ikke er av minst 50 prosent kjøttferase, får samme tilskuddssats som øvrige storfe (kode 119): Antall ammekyr (kode 121) antall ammekyr av minst 50 % kjøttferase (kode 118) = antall ammekyr som får samme tilskuddssats som øvrig storfe 7 Tabell 7.1 i Jordbruksavtale Tabell 7.1 i Jordbruksavtale Reduksjonssatsen endres fra år til år, i samsvar med antall omsøkte og antall støtteberettigede dyr. Reduksjonssatsen fastsettes av Landbruks- og Matdepartementet samtidig som endelige satser fastsettes. 10 I dette kapitlet redegjøres det for de spesielle beregningsreglene som fremgår av tabell 7.1 i kapittel og kapittel i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 11

14 Eksempel: Et foretak har 10 melkekyr og 20 ammekyr. 5 av ammekyrne er av minst 50 prosent kjøttferase. Foretaket får da husdyrtilskudd for 10 melkekyr og 5 ammekyr. De 15 ammekyrne som ikke er av minst 50 prosent kjøttferase får tilskuddssats som øvrige storfe. 12 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

15 3 Driftstilskudd til melkeproduksjon 3.1 Driftstilskudd til kumelkproduksjon 11 For å få driftstilskudd til kumelkproduksjon, må foretaket ha minst én melkeku (kode 120) ved en av telledatoene. Det gis ett driftstilskudd per foretak, og tilskuddet beregnes ut ifra antall melkekyr på hver av telledatoene. Tilskuddet beregnes med halve satsen for antall dyr på hver av telledatoene. Foretaket får maksimalt driftstilskudd dersom det har 5 kyr eller flere ved begge telledatoene. Som nevnt i kapittel 1.2, er tilskuddssatsen ulik i ulike geografiske soner for driftstilskudd til kumelkproduksjon. Det er driftssenterets plassering som avgjør hvilken sone foretaket tilhører og dermed hvilken sats driftstilskuddet skal beregnes ut fra. Eksempel: Et foretak som har driftssenter i Nordland (sone 6) hadde 3 melkekyr på telledato 1. mars, og 10 melkekyr på telledato 1. oktober. Med utgangspunkt i at satsen for 1 melkeku per foretak er kr i året i sone 6, er satsen per ku for hver del av søknaden /2 = kr. Maksimalt driftstilskudd for én del av søknaden (for foretak med 5 eller flere kyr) er /2 = Tilskudd 1. mars del 1 av søknaden Foretaket hadde 3 kyr. Antall kyr ganges med satsen per ku for én del av søknaden. 3* = kroner. Tilskudd 1. oktober del 2 av søknaden Foretaket hadde flere enn 5 dyr, og får dermed maksimalt driftstilskudd ( kroner) for del 2 av søknaden. 5* = kroner. Antall dyr Sats per ku Beregning Beregnet tilskudd 1. mars * oktober * Sum Tabell 7.2 i kapittel 7.3 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 13

16 3.2 Driftstilskudd til geitemelkproduksjon 12 For å få driftstilskudd til geitemelkproduksjon, må foretaket ha minst én melkegeit (kode 140) ved en av telledatoene. Foretaket oppnår maksimalt driftstilskudd for søknadsåret dersom det har 27 melkegeiter eller flere ved begge telledatoene. Satsen for driftstilskuddet er lik for hele landet. Dersom foretaket har færre enn 27 melkegeiter, vil maksimalt driftstilskudd reduseres med en gitt sats for differansen mellom 27 melkegeiter (maksimalt driftstilskudd) og antallet melkegeiter foretaket disponerer. Man tar med andre ord utgangspunkt i maksimalt driftstilskudd for søknadsomgangen, og trekker fra reduksjonssatsen per geit. Eksempel: Et foretak hadde 30 melkegeiter på telledato 1. mars, og 20 melkegeiter på telledato 1. oktober. Med utgangspunkt i at satsen for maksimalt driftstilskudd er kroner per år, er maksimalt driftstilskudd for hver del av søknaden /2 = Reduksjonssatsen per geit er per år. Reduksjonssatsen per søknadsdel er 6 076/2 = Tilskudd 1. mars del 1 av søknaden Foretaket hadde flere enn 27 melkegeiter på telledato, og får dermed maksimalt driftstilskudd ( kroner) for del 1 av søknaden. Tilskudd 1. oktober del 2 av søknaden Foretaket hadde færre enn 27 geiter. Dermed må man beregne hvor mye maksimalt driftstilskudd skal reduseres. Dette gjør man ved å finne differansen mellom antall melkegeiter foretaket disponerte på telledato og 27 melkegeiter (som ville gitt maksimalt driftstilskudd). Ettersom foretaket hadde 20 geiter, blir differansen: = 7 Denne differansen ganges deretter med reduksjonssatsen per geit, for å finne ut hvor mye maksimalt driftstilskudd skal reduseres. 7*3 038 = kroner. For å finne driftstilskudd for del 2 av søknaden, trekkes reduksjonsbeløpet på kroner fra maksimalt driftstilskudd = Foretaket får kroner for del 2 av søknaden 12 Tabell 7.3 i kapittel 7.3 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

17 Antall dyr Maksimalt Reduksjonssats Beregnet Reduksjonsbeløp Beregning driftstilskudd per geit tilskudd 1. mars oktober *7 = Sum Driftstilskudd til foretak med både melkekyr og melkegeiter 13 Foretak med både geitemelk og kumelkproduksjon får driftstilskudd med utgangspunkt i antall melkegeiter dersom foretaket hadde 27 melkegeiter eller flere på telledato. Hvis foretaket hadde færre enn 27 melkegeiter på telledato, vil driftstilskuddet først beregnes ut ifra antall melkegeiter, og deretter ut ifra antall melkekyr. Tilskuddet for antall melkekyr beregnes som en andel av maksimalt driftstilskudd for kumelk i det geografiske området der foretaket har driftssenteret sitt. Eksempel: Et foretak i sone 5 hadde 30 melkegeiter og 5 melkekyr på telledato 1. mars, og 14 melkegeiter og 3 melkekyr på telledato 1. oktober. Tilskudd 1. mars del 1 av søknaden Foretaket hadde flere enn 27 melkegeiter på telledato, og får dermed driftstilskudd med utgangspunkt i antall melkegeiter. Foretak som har 27 geiter eller flere, får maksimalt driftstilskudd for geitemelkproduksjon ( kroner). Tilskudd 1. oktober del 2 av søknaden Ettersom foretaket hadde færre enn 27 melkegeiter på telledato, vil tilskuddsberegningen først ta utgangspunkt i antall melkegeiter: A driftstilskudd for geitemelkproduksjon Beregnes på samme måte som driftstilskudd for geitemelkproduksjon for foretak med færre enn 27 melkegeiter, beskrevet i kapittel 3.2. Foretaket hadde 14 melkegeiter på telledato. Differansen mellom 27 og antall disponerte geiter (27-14 = 13), ganges med reduksjonssatsen på Reduksjonsbeløp: 13*3 038 = Delen av driftstilskuddet som gis for geitemelkproduksjonen, blir da: = Deretter beregnes andelen av tilskudd som skal gis for kumelkproduksjonen. B driftstilskudd for kumelkproduksjon 13.3 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 15

18 Det gis driftstilskudd for kumelkproduksjonen på bakgrunn av det laveste beløpet av to alternative utregninger: Alternativ 1: Basert på en avgrensningsfaktor Avgrensningsfaktoren beregnes på bakgrunn av formelen: (27 antall geiter på telledato) 27 I dette eksempelet blir beregningen da: (27-14)/27 = 0,4815 Maksimalt driftstilskudd for kumelkproduksjon i sone 5 er kroner. Maksimalt driftstilskudd ganges med avgrensningsfaktoren for å finne tilskuddsberegningen i alternativ 1: *0,4815 = kr Alternativ 2: Basert på antall melkekyr Driftstilskuddet beregnes som beskrevet i kapittel 3.1. Foretaket har 3 melkekyr i sone 5. Satsen for en melkeku i sone 5 er for én av søknadsdelene. Beregningen blir dermed: 3* = kr Driftstilskudd for kumelkproduksjonen gis for det laveste beløpet av alternativ 1 og alternativ 2. Fordi beløpet i alternativ 1 er lavere enn i alternativ 2, gis det tilskudd for kumelkproduksjon på kr. Tilskuddsbeløp for del 2 av søknaden tilsvarer driftstilskuddet for geitemelkproduksjonen (beregning A) + driftstilskuddet for kumelkproduksjonen (beregning B) = kr Antall kyr Antall geiter Reduksjonsbeløp Beregning geit geitemelk Beregning kumelk Beregnet tilskudd 1. mars oktober *3 038 = = er mindre enn 2, så alternativ 1 brukes i beregningen Sum Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

19 4 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon Foretak med ammekyr mottar driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. Dersom et foretak har både ammekyr (kode 121) og melkekyr (kode 120), mottar foretaket kun driftstilskuddet for de ammekyrne som er av minst 50 prosent kjøttferase (kode 118). Tilskuddet beregnes ved å gange antall ammekyr med sats fastsatt i jordbruksavtalen. Det er ulike satser avhengig av hvilken sone man har driftssenter i. Se kapittel 1.2 for oversikt over hvordan sonene fordeler seg i landet. Minste- og maksimalantall For å motta tilskuddet må foretaket ha minst 6 ammekyr. Altså vil et foretak med 5 ammekyr ikke motta tilskuddet, mens et foretak med 6 ammekyr vil motta 6 ganger gjeldende sats. Man mottar maksimalt tilskudd for 40 ammekyr. Halv sats for antall dyr ved hver telledato I beregningen av tilskuddet benyttes halv sats for antall dyr på hver av telledatoene. Hvis satsen er kr per ammeku per år 14, får man 3 282/2 = kroner per ammeku foretaket disponerte ved hver telledato. Eksempel: Et foretak som har driftssenter i Vestfold (sone 1) hadde 5 ammekyr på telledato 1. mars, og 41 ammekyr på telledato 1. oktober. Satsen for 1 ammeku per foretak er kr i året i sone 1. Foretak som har mindre enn 6 ammekyr får ikke driftstilskudd, og foretak med flere enn 40 ammekyr får maksimalt tilskudd for 40 kyr. Tilskudd 1. mars del 1 av søknaden Foretaket hadde 5 kyr, og har derfor for få kyr for å få beregnet driftstilskudd for spesialisert storfekjøttproduksjon i del 1 av søknaden. Tilskudd 1. oktober del 2 av søknaden Foretaket hadde 41 kyr. Siden det maksimalt gis tilskudd for 40 kyr, får foretaket tilskudd for 40 kyr, selv om det har flere kyr enn 40. I del 2 av søknaden har foretaket dermed rett på kr. 14 Gjeldende sats for sone 1 4 i Jordbruksavtale , tabell 7.4. Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 17

20 Antall dyr Sats per ku per søknadsdel Beregning Beregnet tilskudd 1. mars /2 = Færre enn 6 kyr gir ikke tilskudd 0 1. oktober /2 = * = Sum Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

21 5 Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser Tilskuddet beregnes ved å gange antall dyr med satsen som framgår av jordbruksavtalen. Det gis tilskudd for bevaringsverdige hester, storfe, sau og geit. Hvilke raser det gis tilskudd for framgår av jordbruksavtalen Tabell 7.5 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 19

22 6 Tilskudd for dyr på beite 6.1 Beitetilskudd Foretak som har hatt sau, lam, geit, kje, alpakka, storfe, hjort, hest og lama på beite kan motta beitetilskudd for disse dyrene. 16 Tilskuddet beregnes ved å gange antall dyr med satsen som framgår av jordbruksavtalen. 6.2 Tilskudd for dyr på utmarksbeite Foretak som har hatt storfe, hest, geit, kje, sau og lam på utmarksbeite i minst 5 uker kan motta utmarksbeitetilskudd for disse dyrene. Tilskuddet beregnes ved gange antall dyr med satsen som framgår av jordbruksavtalen Spesielle beregningsregler for tilskudd til dyr på utmarksbeite Sau og lam på utmarksbeite Tilskuddet for sau og lam på utmarksbeite beregnes på grunnlag av et veid gjennomsnitt av antall dyr sluppet på utmarksbeite og antall dyr sanket etter minst 5 uker på utmarksbeite. Dyr sluppet teller 70 prosent og dyr sanket teller 30 prosent. Eksempel: Et foretak som slipper 100 sauer på utmarksbeite, og kun sanker 90, vil få tilskudd for 97 sauer. Sluppet på utmarksbeite Sanket fra utmarksbeite Sum Antall sau og lam Vekting 70 % 30 % Antall dyr man får tilskudd for Tabell 7.6 i Jordbruksavtale Tabell 7.7 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

23 7 Areal- og kulturlandskapstilskudd Arealtilskuddet beregnes ved å gange størrelsen på arealet (målt i dekar) med satsen som gjelder for vekstgruppen som dyrkes på arealet. Satsen varierer etter hvilken sone arealet befinner seg i. De foreløpige satsene fremgår av jordbruksavtalen. 7.1 Kulturlandskapstilskudd I tillegg til arealtilskudd kan man få kulturlandskapstilskudd for areal med disse vekstene: - grovfôr - korn - potet - grønnsaker - frukt - bær Det gis også kulturlandskapstilskudd for: - økologisk areal med grønngjødsling - areal i 2. års karens med grønngjødsling - arealer der satsen for arealtilskuddet er 0 (for eksempel grovfôrarealer i sone 1 og 2). Kulturlandskapstilskuddet beregnes ved å gange størrelsen på arealet i antall dekar med satsen for kulturlandskapstilskudd. 7.2 Avgrensning av tilskuddsberettiget grovfôrareal og innmarksbeiteareal 18 Antall dyr foretaket disponerer og kg solgt grovfôr brukes for å beregne hvor stort innmarksbeiteareal og hvor stort grovfôrareal 19 man maksimalt kan få tilskudd for i Jordbruksavtale Overflatedyrka og fulldyrka jord med vekstgruppen grovfôr. Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 21

24 For å beregne hvor store arealer foretaket maksimalt kan få tilskudd for, brukes faktorer for maksimalavgrensning i jordbruksavtalen. Det er én tabell med faktorer som brukes til å beregne maksimalt innmarksbeiteareal og én tabell med faktorer som brukes til å beregne maksimalt grovfôrareal. Det beregnes ett tall for hvor stort innmarksbeite det maksimalt gis tilskudd for, og ett tall for hvor stort grovfôrareal det maksimalt gis tilskudd for. Man beregner først det maksimale innmarksbeitearealet, og deretter det maksimale grovfôrarealet. Først beregnes maksimalavgrensning for innmarksbeiteareal. Hvis man har større innmarksbeiteareal enn det beregnede maksimale innmarksbeitearealet, blir innmarksbeitearealet avgrenset til maksgrensen. Deretter reduseres arealet med 60 prosent, jf. kapittel Annet grovfôrareal legges til det innmarksbeitearealet man kan få tilskudd for. Innmarksbeiteareal (etter eventuell maksimalavgrensning)* 0,6 + Annet grovfôrareal = Grovfôrareal før eventuell avgrensning Deretter beregnes hvor stort grovfôrareal det maksimalt gis tilskudd for, ut fra antall dyr foretaket har disponert. Hvis foretaket har større grovfôrareal enn maksimalgrensa, avgrenses arealet man har rett på tilskudd for. Grovfôrareal etter eventuell maksimalavgrensning * sats for grovfôrareal = tilskudd for grovfôrareal For å beregne det maksimale arealet finner man faktoren som gjelder for sonen foretaket har driftssenter i og rett dyregruppe. Hovedregelen er at faktoren ganges med gjennomsnittet av antall dyr foretaket har disponert på telledatoene 1. mars og 1. oktober. Hvis foretaket har disponert dyr i flere dyregrupper, summeres alle beregningene for å finne maksimalt areal. Eksempel: Et foretak har driftssenter i sone 3. Foretaket har 10 øvrige storfe i mars og 10 i oktober, og har dermed i gjennomsnitt 10 øvrige storfe i søknadsåret. Samme foretak har 4 hester i mars og 2 hester i oktober, og har dermed i gjennomsnitt 3 hester i søknadsåret. Foretaket har 50 dekar innmarksbeite (kode 212) og 30 dekar fulldyrket eng (kode 210). For å beregne hvor mye foretaket kan få i tilskudd må man først beregne hvor mye areal det maksimalt kan få tilskudd for. Det beregnes først om innmarksbeitet avgrenses. 22 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

25 Foretaket kan maksimalt få godkjent 46,5 dekar innmarksbeiteareal, selv om foretaket har 50 dekar innmarksbeite. I tillegg får man kun tilskudd for 60 prosent av innmarksbeitearealet, jf. kapittel Foretaket kan derfor få tilskudd for 46,5 * 0,6 = 27,9 dekar innmarksbeiteareal. Antall dyr/kg Faktor for Kode Type 1. mars innmaksbeiteavgrensning 1. oktober sone 3 Sum maksimalavgrensning innmarksbeitaareal 119 Øvrige storfe daa 115 Hester under ,5 16,5 daa Sum 46,5 daa Deretter må det beregnes hvor mye grovfôrareal foretaket maksimalt kan få godkjent. Antall dyr/kg Faktor for grovfôravgrensning Sum maksimalavgrensning Kode Type 1. mars 1. oktober sone 3 grovfôrareal 119 Øvrige storfe daa 115 Hester under daa Sum 86 daa Foretaket kan maksimalt få tilskudd for 86 dekar grovfôrareal. Foretaket har 27,9 dekar innmarksbeiteareal og 30 dekar fulldyrket eng, til sammen 57,9 dekar grovfôrareal. Arealet blir dermed ikke begrenset av maksimalavgrensningen, og foretaket kan få tilskudd for 57,9 dekar grovfôrareal. Foretakets arealtilskudd for grovfôrareal blir da 57,9*85 = 4 921,5 kroner. Unntak fra hovedregelen: Ammegeit Antallet ammegeiter foretaket disponerte 1. mars ganges med gjeldende sats for rett sone, i stedet for gjennomsnittet av antall dyr på de to telledatoene. Sau på utmarksbeite I beregningene av maksimalt innmarksbeiteareal og grovfôrareal for sau, brukes det ulike faktorer for sau foretaket har sluppet på utmarksbeite, og sau foretaket hadde 1. mars som ikke ble sluppet på utmarksbeite. Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 23

26 Hester i pensjon i beitesesongen For hester i pensjon i beitesesongen legger man til grunn antall dyr som gikk på innmark i beitesesongen, og ganger antallet med gjeldende sats for rett sone. Økologiske slaktegriser For økologiske slaktegriser legger man til grunn alle økologiske slaktegriser som har blitt slaktet i løpet av søknadsåret, og ganger antallet med gjeldende sats for rett sone Spesielle beregningsregler for avgrensning av grovfôrareal og innmarksbeiteareal Innmarksbeiteareal avgrenses til 60 prosent Det gis tilskudd for 60 prosent av innmarksbeitearealet. Hvis innmarksbeitearealet foretaket disponerer er mindre enn det maksimale innmarksbeitearealet som beregnes ut ifra dyretall, så får man tilskudd for 60 prosent av innmarksbeitearealet. Hvis foretaket har større innmarksbeitearealer enn det maksimale innmarksbeitearealet som beregnes ut ifra dyretall, gis det tilskudd for 60 prosent av det beregnede maksimale innmarksbeitearealet. Man kan nedjustere arealet til 60 prosent ved å gange med 0, Foretak med melkekyr og ammekyr Hvis et foretak har både melkekyr og ammekyr, vil ammekyr (kode 121) bli brukt i beregning av arealavgrensning uavhengig av om disse kyrne er av kjøttferase (kode 118). 20 Antallet økologiske slaktegris er hentet fra slakterienes innrapportering til Leveransedatabasen i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

27 7.3.3 Salg av grovfôr For å beregne maksimalt grovfôrareal foretaket kan få tilskudd for, brukes antall kg grovfôr foretaket har solgt og/eller antall dyr foretaket har disponert. Beregningene av maksimalt grovfôrareal basert på salg av grovfôr gjøres på samme måte som for dyr, ved å bruke en fastsatt faktor hentet fratabellen i jordbruksavtalen. Faktoren ganger man med antall kg solgt grovfôr. Eksempel: 22 Et foretak har 10 øvrige storfe i mars og 10 i oktober, og har dermed i gjennomsnitt 10 øvrige storfe i søknadsåret. Samme foretak har 4 hester i mars og 2 hester i oktober, og har dermed i gjennomsnitt 3 hester i søknadsåret. Foretaket har også solgt kg høyensilasje. Tabellen under viser hvordan maksimalt grovfôrareal for foretaket regnes ut. Antall dyr/kg Kode Type 1. mars 1. oktober Faktor for sone 3 Sum maksimalavgrensning 119 Øvrige storfe daa 115 Hester under 3 år daa 523 Høyensilasje / daa Sum 96 daa Foretaket kan maksimalt få tilskudd for 96 daa grovfôrareal ut ifra det dyretallet foretaket har hatt på telledatoene og salget av grovfôr foretaket har hatt. 7.4 Grovfôrareal i to ulike soner Hvis foretaket har grovfôrareal i to ulike soner blir beregningen av maksimalt grovfôrareal fordelt på de to sonene. Det samme gjelder innmarksbeiteareal, og begge beregningene gjøres på samme måte. Trinn 1: Beregning av andel areal i hver sone Først må det beregnes hvor stor andel av grovfôrarealet som befinner seg i hver sone. Dersom et foretak har 10 dekar grovfôrareal i sone 3 og 90 dekar grovfôrareal i sone 5, blir fordelingen 10 prosent i sone 3 og 90 prosent i sone 5. Når det totale grovfôrarealet i hver sone beregnes, regner man med innmarksbeite før avgrensningen til 60 prosent. Dersom man har 10 dekar fulldyrket eng (kode 210) og 10 dekar innmarksbeite (kode 212), er det totale arealet man regner med på 20 dekar. 22 Eksempelet er basert på kapittel i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 25

28 Trinn 2: Beregning av maksimalt grovfôrareal per sone Når man har regnet ut hvor stor andel av arealet som befinner seg i hver sone, beregnes maksimalt grovfôrareal per sone. Dette gjøres ved å gange sammen følgende tre tall: - faktoren for sonen - totalt antall dyr - andelen med areal det totale arealet som befinner seg i sonen. Eksempel: Et foretak har 5 melkekyr i gjennomsnitt på telledatoene, 10 dekar grovfôr i sone 3 og 90 dekar grovfôr i sone 5. Dekar grovfôr Faktor for maksimalavgrensning Andel grovfôr i hver sone Areal i sone ,1 Areal i sone ,9 Sone 3: 5 melkekyr * 14 * 10 % = 7 dekar Sone 5: 5 melkekyr * 15 * 90 % = 67,5 dekar Totalt kan foretaket da maksimalt få tilskudd for 7 dekar i sone 3 og 67,5 dekar i sone Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

29 8 Tilskudd til økologisk landbruk 8.1 Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Foretak som har økologiske dyr eller dyr i karens (under omlegging til økologisk) kan motta ekstra tilskudd for disse dyrene. Dette tilskuddet kommer i tillegg til husdyrtilskuddet. Tilskuddet beregnes ved å gange antall dyr med satsen som framgår av jordbruksavtalen. 23 Halv sats for antall dyr ved hver telledato Hovedregelen er at man i beregningen av tilskuddet benytter halv sats for antall dyr på hver av telledatoene. Hvis satsen er kr per økologiske melkeku per år 24, gis det 3 000/2 = kroner per økologiske melkeku foretaket disponerte ved hver telledato. For økologisk sau født foregående år eller tidligere (inkl. melkesau) og ammegeit beregnes tilskuddet ved å gange hele satsen med antallet dyr i per 1. mars. For økologiske slaktegriser gis det tilskudd for alle dyrene som er slaktet i løpet av søknadsåret Økologiske melkekyr og økologiske ammekyr i samme foretak I tilfeller der foretak søker om tilskudd for både økolgiske melkekyr (kode 801) og økologiske ammekyr (kode 802), gis det bare husdyrtilskudd og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon for ammeku for de kyrne som er av minst 50 prosent kjøttferase, se også kapittel Foretaket kan maksimalt få tilskudd for ammeku for antall kyr i kode 118. Dette innebærer at foretaket får tilskudd for ammeku for det laveste antallet kyr av kyrne registrert i kode 118 og kode 802. Resten av kyrne får samme sats som øvrige storfe. 8.2 Tilskudd til økologisk arealproduksjon Foretak som har økologiske arealer eller arealer i 2. eller 3. års karens kan motta ekstra økologisk tilskudd for disse arealene. Dette tilskuddet kommer i tillegg til areal- og kulturlandskapstilskuddet. Tilskuddet beregnes ved å gange sammen størrelsen på arealet målt i dekar med satsen som gjelder for vekstgruppen som dyrkes på arealet. De foreløpige satsene fremgår av jordbruksavtalen Spesielle beregningsregler for økologisk arealproduksjon Grovfôravgrensning 23 Tabell 7.14 i Jordbruksavtale Gjeldende sats i tabell 7.14 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 27

30 På samme måte som for konvensjonelt areal, kan det økologiske grovfôrarealet (kode 870 og 871) man får tilskudd for bli begrenset av grovfôravgrensningen som blir beregnet ut ifra antall dyr og salg av grovfôr. Les om disse beregningene i kapittel 7.1. Innmarksbeiteareal avgrenses til 60 prosent På samme måte som for konvensjonelt innmarksbeiteareal blir økologisk innmarksbeiteareal avgrenset til 60 prosent av innmarksbeitet. Les om denne beregningen i kapittel Maksimalt grønngjødslingsareal Foretak med økologisk grønngjødslingsareal eller grønngjødslingsareal i 2. års karens kan motta økologisk tilskudd for disse arealene. Det er imidlertid en maksimalgrense for hvor stort grønngjødslingsareal man kan motta tilskudd for 25, og det kan ikke gis tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år. Økologisk grønngjødslingsareal I jordbruksavtalen er det bestemt at opptil 1/3 av det økologiske arealet kan være grønngjødsling, forutsatt at 2/3 er økologisk korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang. Dette er det samme som at det økologiske grønngjødslingsarealet maksimalt kan være like stort som halvparten av arealet med økologisk korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang. Grønngjødslingsareal i 2. års karens I jordbruksavtalen er det bestemt at opptil 1/3 av arealet kan være grønngjødsling i 2. års karens, forutsatt at 2/3 av arealet (også konvensjonelt), er korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang. Dette er det samme som at det økologiske grønngjødslingsarealet maksimalt kan være like stort som halvparten av arealet med korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær (også konvensjonelt) i samme søknadsomgang. Eksempel: Et foretak har 10 dekar økologisk kornareal og 20 dekar økologisk epleareal, totalt 30 dekar. Foretaket kan da få tilskudd for opptil halvparten av dette, altså 15 dekar økologisk grønngjødslingsareal. 25 Med mindre foretaket har fått innvilget dispensasjon fra bestemmelsen. 28 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

31 9 Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt matpotet i Nord-Norge 9.1 Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker Tilskuddet beregnes ved å gange sammen kg vare (stk. for salat) med satsene som framgår av jordbruksavtalen. Satsene varierer fra sone til sone, og fra kultur til kultur. Man skal bruke den satsen som gjelder for sonen hvor produksjonen har skjedd. Hvis foretaket har produsert samme kultur i flere soner, brukes satsen som gjelder for den sonen hvor størsteparten av det tilskuddsberettigede arealet av veksten befinner seg. Oversikt over sonene i Norge står i kapittel 1.2. Minstekvantum 26 For å motta tilskudd må man ha levert mer enn minstekvantum. Hva minstekvantum er for de ulike produktene framgår av jordbruksavtalen. Samlet for frukt og Samlet for tomat og pressfrukt Bær slangeagurk Salat Minstekvantum kg kg kg stk Hvis for eksempel et foretak leverer 500 kg jordbær og 500 kg bringebær, gis det tilskudd for hele kvantumet. Maksimalkvantum 27 Det er begrensninger for hvor mye grønnsaker man kan få tilskudd for. Hva maksimalkvantum er framgår av jordbruksavtalen. Uansett hvor mye man har levert, får man ikke tilskudd for mer enn disse mengdene. Tomat Slangeagurk Salat Maksimalkvantum kg kg stk 9.2 Distriktstilskudd for matpotet i Nord-Norge 28 Tilskuddet beregnes ved å gange sammen kg matpotet med satsen som framgår av jordbruksavtalen. 26 Kapittel i Jordbruksavtale Tabell 6.12 i kapittel i Jordbruksavtale Tabell 6.11 i kapittel i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 29

32 10 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Foretaket kan få tilskudd til avløsning ved ferie og fritid for den summen som er lavest av foretakets faktiske utgifter til avløsning og foretakets beregnede tilskuddsgrunnlag Beregnet tilskuddsgrunnlag For å få refundert utgifter til avløsning ved ferie og fritid må foretaket ha et tilskuddsgrunnlag. Tilskuddsgrunnlaget er en beregning av hvor mye foretaket maksimalt kan få i avløsertilskudd. Hovedregelen er at tilskuddsgrunnlaget beregnes ved å gange gjennomsnittet av antall dyr på telledatoene med satsene som framgår av jordbruksavtalen 29. Unntak fra hovedregelen: Sau født foregående år eller tidligere og ammegeiter Foretak som har sau født foregående år eller tidligere og ammegeiter får beregnet tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av antallet dyr på telledato på våren, ikke et gjennomsnitt av antallet på våren og høsten. Slakta fjørfe og gris Foretak som har slaktet gjess, kalkuner, ender, slaktekyllinger og slaktegriser i søknadsåret får alle dyrene som er slaktet i søknadsåret medregnet i sitt tilskuddsgrunnlag. Landbruksdirektoratet bruker de tallene som er rapportert inn fra slakteriene i sine beregninger. Livdyrsalg (kylling og kalkun) Foretak som har solgt kyllinger og kalkuner som livdyr får alle dyrene som er solgt i løpet av søknadsåret medregnet i tilskuddsgrunnlaget Minstegrense og øvre grense For å kunne få tilskudd til avløsning ved ferie og fritid må man ha et tilskuddsgrunnlag som overstiger minimumsbeløpet som framgår av jordbruksavtalen. Det er også en øvre grense for hvor stort tilskuddsgrunnlag foretaket kan få. Denne maksimalgrensen framgår av jordbruksavtalen Tabell 9.1 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

33 Eksempel 30 Et foretak har 20 melkekyr 1. mars og 30 melkekyr 1. oktober. I gjennomsnitt har foretaket da hatt 25 melkekyr i søknadsåret. Satsen per melkeku er kr. Tilskuddsgrunnlaget før avgrensning blir da: 25 * = Siden jordbruksavtalen sier at et foretak maksimalt kan få et tilskuddsgrunnlag for avløsertilskudd på kr per søknadsår, blir grunnlaget redusert til dette. Foretaket kan få refundert avløserutgifter opp til kr. Dersom foretaket har hatt kr i avløserutgifter, får det kr i avløsertilskudd. Dersom foretaket har hatt kr i avløserutgifter, får det kr i avløsertilskudd Spesielle beregningsregler for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Foretak med melkekyr og ammekyr Hvis et foretak har både melkekyr og ammekyr, vil bare ammekyr av kjøttferase (kode 118) få beregnet tilskuddsgrunnlag med sats for ammekyr. Øvrige ammekyr (kode 121 minus kode 118) får beregnet tilskuddsgrunnlag med sats for øvrige storfe (kode 119). 30 Eksempelet er basert på kapittel 9.1 i Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 31

34 11 Beregning for foretak i driftsfellesskap 31 Foretak som inngår i driftsfellesskap kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretallet og arealet som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Foretak i driftsfellesskap som har levert hver sin søknad, skal samlet få utbetalt det samme som de ville fått dersom de søkte som en felles enhet. Flere av tilskuddsordningene avgrenser hvor mye et foretak maksimalt kan få i tilskudd. De samme maksimalbeløpene og maksimalkvantumene gjelder for driftsfellesskapet som helhet. Følgende tilskuddsordninger er avgrenset av et maksimalt tilskuddsbeløp/maksimalkvantum: 32 - husdyrtilskudd - driftstilskudd til melkeproduksjon - driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon - distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker - tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Driftsfellesskapets maksimalavgrensning av grovfôrareal beregnes på bakgrunn av foretakenes samlede dyretall. Tilskudd til foretak i driftsfellesskap skal beregnes på samme måte som om de søkte som en felles enhet med en felles søknad. Dersom beregningen av en felles søknad gir samme tilskuddsutbetaling som foretakene ville fått dersom de ikke var i driftsfellesskap, trenger ikke beregningene å følge beregningsreglene i dette kapitlet. For å finne ut om dette er tilfellet tas det utgangspunkt i følgende beregninger for hver av tilskuddsordningene: 1. Beregning av søknadene som om de ikke var i driftsfellesskap. 2. Beregning som om de er en felles enhet som leverte én felles søknad. Dersom summen i punkt 1 er ulik summen i punkt 2, vil det bli beregnet hvor stor prosentandel av driftsfellesskapets tilskudd hvert enkelt foretak er berettiget for hver tilskuddsordning: 31 Bestemmelsene for utmåling av tilskudd til foretak i driftsfellesskap framgår av Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Jf. Jordbruksavtale Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

35 Hvert av foretakene vil få utbetalt sin prosentandel av driftsfellesskapets tilskudd. Dette sikrer at tilskuddene til foretakene til sammen ikke blir større enn om det var beregnet for en felles søknad (i punkt 2). I noen tilfeller kan foretakene være berettiget et høyere tilskudd når man ser søknadene under ett enn de ville vært dersom de hadde søkt uten å være i driftsfellesskap (summen i punkt 2 er høyere enn summen i punkt 1). Det er foretakenes berettigede tilskudd for hver tilskuddsordning 33 som brukes i beregningen av foretakets andel av driftsfellesskapets tilskudd. Det innebærer at det er tilskudd etter eventuelle avgrensninger som brukes i beregningene for ordninger med minimumsgrense eller maksimalavgrensninger. Dette vil for eksempel gjelde for avløsertilskudd, distriktstilskudd, driftstilskudd for melkeproduksjon og ved grovfôravgrensninger. Eksempel 1 Beregning av foretakets andel av driftsfellesskapets tilskudd minimumsavgrensning: Foretak A og B er i driftsfellesskap og søker om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Foretak A har et tilskuddsgrunnlag på kroner, og har hatt utgifter til avløsning for kroner. Foretak B har tilskuddsgrunnlag på kroner, og har hatt utgifter til avløsning for kroner. Ettersom foretak A sitt tilskuddsgrunnlag er under kroner, ville ikke foretak A vært berettiget tilskudd dersom det søkte alene. Summen av det berettigede tilskuddet for alle foretakene, dersom de ikke var i driftsfellesskap blir da: = kroner. Dermed blir foretak As andel av avløsertilskuddet: 0/ = 0 prosent. Foretak Bs andel av avløsertilskuddet blir: / = 100 prosent. Driftsfellesskapets tilskuddsgrunnlag er kroner, og alt avløsertilskuddet blir utbetalt til foretak B. Eksempel 2 Beregning av foretakets andel av driftsfellesskapets tilskudd maksimumsavgrensning: Foretak A og B er i driftsfellesskap og søker om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Foretak A har maksimalt tilskuddsgrunnlag på kroner, og har brukt kroner på avløsning. Foretak B har et tilskuddsgrunnlag på kroner, og har også brukt kroner på avløsning. Summen av det berettigede tilskuddet for alle foretakene dersom de ikke var i driftsfellesskap blir da: 33 Dette innebærer at man tar utgangspunkt i samlet tilskudd for tilskuddsordningen (for eksempel arealtilskudd), og ikke underkategoriene i tilskuddsordningen (for eksempel tilskudd for grovfôrareal, tilskudd for kornareal, osv). Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? 33

36 = kroner. Foretak As andel av avløsertilskuddet blir da: / = 59,74 prosent. Foretak Bs andel blir: / = 40,26 prosent Spesielle beregningsregler for foretak i driftsfellesskap I enkelte tilfeller beregnes ikke tilskuddet for foretak i driftsfellesskap på samme måte som beskrevet over. I følgende avsnitt beskrives tilfeller hvor beregningene skiller seg fra utgangspunktet som er redegjort for over. Beregning av driftstilskudd for spesialisert storfekjøttproduksjon Driftstilskuddet for spesialisert storfekjøttproduksjon for foretak i driftsfellesskap fordeles forholdsmessig etter antall ammekyr hvert foretak disponerer. For eksempel vil et foretak som disponerer 75 prosent av ammekyrne i et driftsfellesskap få 75 prosent av driftsfellesskapets driftstilskudd for spesialisert kjøttproduksjon. Dersom alle foretakene i driftsfellesskapet oppnår maksimalt driftstilskudd, vil hvert av foretakene få en lik andel av driftstilskuddet. Beregning av tilskudd når ingen av foretakene alene når minimumsgrensen Dersom et tilskudd har en minimumsgrense for hvor stor produksjon som må til for å få tilskudd, og ingen av foretakene i et driftsfellesskap alene ville nådd minimumsgrensen, vil tilskuddet for tilskuddsordningen fordeles med en lik andel til hvert av foretakene. Dette forutsetter at driftsfellesskapet samlet er over minimumsgrensen. Hvis driftsfellesskapet ikke er over minimumsgrensen, vil ingen avforetakene få tilskudd. Eksempel: Foretak A og B er i driftsfellesskap, og søker om distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Foretak A søker om tilskudd for 500 kg epler, og foretak B søker om tilskudd for kg epler. Eplene er produsert i sone 5. Minstekvantum for frukt er kg. Dersom foretakene ikke var i driftsfellesskap, ville ingen av dem være berettiget tilskudd. Driftsfellesskapet er berettiget distriktstilskudd for kg epler. Med en sats på 6,47 kr blir driftsfellesskapets tilskudd: * 6,47 = kroner. Hvert av foretakene får halvparten av tilskuddet, det vil si kroner på hvert foretak. Foretak i driftsfellesskap i to forskjellige soner Dersom foretakene i driftsfellesskapet ligger i to ulike soner, vil tilskuddet beregnes med satsene og faktorene for den sonen som foretaket med den høyeste tilskuddsberegningen ligger i. 34 Hvordan beregnes produksjonstilskuddet?

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438 7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tabell 7.6 Foreløpige satser kroner per dyr per år Bevaringsverdige storferaser 1) Søknadsfrist 2) Sats i kr/dyr/år Ku 3) og Okse 4) 20. januar 2016 2 200

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid VEILEDningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-006 Søknadsfrist 20. januar 2015 1 VEILEDNINGSHEFTE Innholdsfortegnelse 1 KORT OM SØKNAD OM

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknad med frist 20. Januar 2015

Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknad med frist 20. Januar 2015 Rundskriv 2015-21 Kommune Fylkesmann Kontaktperson: Vår dato: 01.06.2015 Vår referanse: 15/1 dskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknad med frist 20. Januar 2015 Hovudutbetaling av

Detaljer

Inspirasjonsbønder Landbrukets ØKOLØFT

Inspirasjonsbønder Landbrukets ØKOLØFT Inspirasjonsbønder Landbrukets ØKOLØFT Navn: Anders Eggen Kommune: Melhus Fylke: Sør-Trøndelag Telefon: 906 03 562 Epost: anders.eggen@nlr.no Navn: Anders Lerberg Kopstad Produksjon: Reint, grasfora lammekjøtt

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20. august 2014 1 VEILEDNINGSHEFTE Innhold 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd 5 1.1 Søk elektronisk og finn det du

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter 0 STATISTIKK virksomheter arealer produkter Statistikk 00 Innhold Debios kontrollordning.............................................. Kontroll og sertifisering.... Nye tilknytninger..................................................

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Rundskriv 2015-26 Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Vår dato: 10.07.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013 Sole, 10.01.2013 Søknadsomgangen i januar 2013 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad Wespa eller papir

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

6 NQDG RP SURGXNVMRQVWLOVNXGG L MRUGEUXNHW RJ WLOVNXGG WLO DYO VQLQJ YHG IHULH RJ IULWLG 6 NQDGVIULVW DXJXVW RJ MDQXDU

6 NQDG RP SURGXNVMRQVWLOVNXGG L MRUGEUXNHW RJ WLOVNXGG WLO DYO VQLQJ YHG IHULH RJ IULWLG 6 NQDGVIULVW DXJXVW RJ MDQXDU 6/) Veiledningshefte 6 NQDG RP SURGXNVMRQVWLOVNXGG L MRUGEUXNHW RJ WLOVNXGG WLO DYO VQLQJ YHG IHULH RJ IULWLG 6 NQDGVIULVW DXJXVW RJ MDQXDU Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Oppbygging av veiledningsheftet

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

KOMMUNESAMLINGER HØSTEN 2015. Produksjonstilskudd

KOMMUNESAMLINGER HØSTEN 2015. Produksjonstilskudd KOMMUNESAMLINGER HØSTEN 2015 Produksjonstilskudd AVLØSNING VED FERIE OG FRITID 2 6 TILSKUDD TIL AVLØSNING VED FERIE OG FRITID Det kan gis tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på grunnlag av det dyretallet

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

JORDBRUKSAVTALE 2005-2006

JORDBRUKSAVTALE 2005-2006 JORDBRUKSAVTALE 2005-2006 Inngått mellom Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 19. mai 2005 2 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 4 2. PRISBESTEMMELSER... 4 2.0 GENERELLE BESTEMMELSER...4 2.1 MELK

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms

Utviklingen i jordbruket i Troms Utviklingen i jordbruket i Troms Hanne Eldby Rapport 4 2016 Forord Utviklingen i Troms-jordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store arealer med grasmark gått ut

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET Revidert utgave 14.12.15 SLF-005 Søknad om PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2015 OG 20. JANUAR 2016 2 Innholdsfortegnelse 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd

Detaljer

Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk Høringsinstansene (se adresseliste) Deres ref Vår ref Dato 14/1538 12.05.2015 Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk Landbruks- og matdepartementet fastsatte

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2013 og 20. januar 2014 1 VEILEDNINGSHEFTE Innhold 1 Kort om søknad

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SLF-005 Søknad om PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2015 OG 20. JANUAR 2016 2 Innholdsfortegnelse 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning

Detaljer

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no 29.01.2010 201000001 6. Utbetaling

6/10. Fylkesmennene Kommunane. For kommunen: Fylkesmannen. Williksen. Jan-Endre. dep.no 29.01.2010 201000001 6. Utbetaling Rundskriv 6/10 Kontaktperson: Vår dato: Vår referanse: Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunane For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Sverre Saxebøl (24131199), Cathrine

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Innhold. 1 Innledning 3. 2 Veiledning for utfylling av søknad 6

Innhold. 1 Innledning 3. 2 Veiledning for utfylling av søknad 6 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Søknadsomgangen 20. august 2006 3 1.2 Endringer som følge av jordbruksavtalen 2006/2007 3 1.2.1 Produksjonstilskudd 3 1.2.2 Andre endringer 4 1.3 Enhetsregisteret er kilde for

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/2006 21. mars 2006 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 10 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2010 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet 'karens' brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Utmåling av arealtilskudd Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe

Utmåling av arealtilskudd Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe Utmåling av arealtilskudd Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe 6. april 2010 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Bakgrunn og mandat... 6 1.1 Mandat... 6 1.2 Tolkning av mandatet... 6 1.3

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2013-14 Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Torun Bue (24 13 10 43), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67), Bente Malonæs (24 13 10 49) Vår dato: 19.12.2013

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

TEKNISK JORDBRUKSAVTALE TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 4 2. PRISBESTEMMELSER... 4 2.1 Produkter med målprisregulering... 4 2.1.1 Generelle bestemmelser... 4 2.1.2 Melk og melkeprodukter...

Detaljer

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SLF-005 Søknad om PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2015 OG 20. JANUAR 2016 2 Innholdsfortegnelse 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og

Detaljer

Bodø Travlag 229 Ørland Travklubb 150 Momarken Travbanes Damegruppe 121 Trømborg Travlag 121 Forus Travbane (DS) 114 Eina Travlag 93 Biri Travbane

Bodø Travlag 229 Ørland Travklubb 150 Momarken Travbanes Damegruppe 121 Trømborg Travlag 121 Forus Travbane (DS) 114 Eina Travlag 93 Biri Travbane Organisasjonsnavn Antall vervet Bodø Travlag 229 Ørland Travklubb 150 Momarken Travbanes Damegruppe 121 Trømborg Travlag 121 Forus Travbane (DS) 114 Eina Travlag 93 Biri Travbane (DS) 86 Leangen Travbane

Detaljer

Rundskriv 2014-29. Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Rundskriv 2014-29. Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Rundskriv 2014-29 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 23.12.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: Kommentarer

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget.

Detaljer

JORDBRUKSAVTALE 2004-2005

JORDBRUKSAVTALE 2004-2005 JORDBRUKSAVTALE 2004-2005 Inngått mellom Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 24. mai 2004 2 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 4 2. PRISBESTEMMELSER... 4 2.0 GENERELLE BESTEMMELSER...4 2.1 MELK

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2012 og 20. januar 2013 Innhold 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd

Detaljer

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Landbrukets verdiskaping i Buskerud Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer