Satsing på auka storfekjøttproduksjon Se side 4 og 5

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 7 27.november 2013 Satsing på auka storfekjøttproduksjon Se side 4 og 5 Innhold: Sørlandssamlinga 2014 s 2 Info om medlemskap s 7 Rotvekstdagen 2014 s 3 Endring i personalet s 8 Storfekjøttproduksjon s 4 Surfôrkvaliteten 2013 s 9 Vinterklar sprøyte s 6 Ansatte s 11 Plantevernkurs s 7 Møtekalender 1 s 12

2 Sørlandsamlinga 2014 Sørlandsamlinga 2014 blir arrangert med 35 års jubileum den 10. og 11. januar. Sett av denne helga til din deltakelse. Tid: Fredag 10. jan starter samlinga kl Avsluttes etter lunsj lørdag 12. jan kl Sted: Quality Hotell Sørlandsparken Kristiansand Program på fredag: Innsjekking og lunsj Åpning av samlingen v/ Jon Leif Eikaas, Norsvin. Kan unge satse på landbruket på Agder, hva er framtidsutsiktene? v/ Kristian Anton Smedshaug, Agri Analyse Spørsmål fra salen. Trenger fremtidas bønder samvirke?v/ Heidi Engeset, regionssjef Nortura, Pause med mat og kaffe. Bondelagets Time. Optimist på bondens vegne v/ Olav Eik-Nes, direktør Norsvin Avrunding for dagen. Kl blir det middag / underholdning / musikk / sosialt samvær/overraskelser. Utdeling av «Mi har det greit prisen». Lørdag er det fagprogram med seminarer for : Sau gris melk/kjøtt fjørfe grønt, ( frukt og bær). Pris for hele samlinga kr 1.890,- i dobbeltrom. Kr 1.390,- for ungdom under 30 år. Tillegg for enkeltrom kr 100,- Påmelding innen 20 desember For mer info agder@lr.no, torleiv.roland@lr.no tlf Alle er hjertelig velkommen! 2

3 Rotvekstdagen 2014 Norsk Landbruksrådgiving inviterer produsenter fra hele landet til seminar om dyrking og lagring av gulrot, rotpersille, pastinakk og knollselleri, på Gardermoen den januar Det markerer også avslutning av gulrotsugerprosjektet. Rotvekster 2014 foregår på Gardermoen og omfatter tema som tilgjengelighet av plantevernmidler, kjemisk og mekanisk ugraskamp, samt tiltak mot skadedyr som gulrotflue og nematoder. Det blir en gjennomgang av biologi og tiltak mot de ulike sjukdommer i rotvekstene. Andre tema innen dyrkningsteknikk som dyrkingssystemene flatland, bed, drill og hvordan man skal oppnå god spiring blir tatt opp. Lagring og gjødsling er også blant temaene. Innledere på seminaret er Mattilsynet, dyrkere og grønnsaksrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. Seminaret går over i avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet som nå har gått i tre år. Prosjektledelsen ligger hos NLR Viken, og prosjektet har samarbeidet med flere andre enheter i NLR og Bioforsk. Oppsummeringen tar opp hva vi nå vet om gulrotsugerens biologi, fangstplanter, utprøving av felletyper, nye plantevernmidler og bakterielle undersøkelser. Det blir også pekt på praktiske råd mot gulrotsugeren. Innledere er personell ved Bioforsk foruten grønnsaksrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. Gå inn på nettsiden til Norsk Landbruksrådgiving ( for å melde dere på! Påmeldingsfrist 5. desember. Velkommen! 3

4 Satsing på auka storfekjøttproduksjon i Aust- Agder Norsk Landbruksrådgiving Agder har fått innvilga treårig prosjekt for å motivere og sjå på mogelege tiltak for auka storfekjøttproduksjon i Aust-Agder. Prosjektet skal vera i samarbeid med Nortura og Bondelag.Sigbjørn Leidal er prosjektleiar. Vi har retta spørsmål til Sigbjørn for å få meir informasjon om prosjektet. Korfor er slikt prosjekt satt i gang Sigbjørn? Sigbjørn Leidal Vi har tatt stortingsmelding og landbruksmelding for Aust-Agder om auka matproduksjon på alvor % av jordbruksarealet i fylket er grasareal. Det er rom for meir grasproduksjon og med det kan meir storfekjøt bli produsert. Kva er gjort til nå for å skape interesse og korleis er responsen?. Vi hadde ein møteserie i fylkes sist vinter med god oppslutning. Nå i haust har vi arrangert møte i Gjerstad og Froland med 60 oppmøtte på dei to møta. Samarbeid med lokale bondelag har vore veldig god og det vil vi bygge vidare på. Så arrangerte vi fagtur der Arild Grødum hadde ordna med svært gode bruk for omvisning. Bruka var både i Aust og Vest- Agder. Det var totalt 17 stk med på fagturen. Korleis ser du på framtida for dei som vil satse på storfekjøttproduskjon? Det er heilt klart at vi må sjå på grunnlaget på den einskilde gard. Dei som satsar skal ha ein lønsam produksjon som ikkje krev for mykje arbeidsinnsats. Eg meier med det det tverrfaglege tilbodet vi har med å sjå på bygningsløyinger, maskinutgifter, økonomiske vurderingar og ikkje minst ei god oppfølging i produksjon er det gode vilkår for å lykkas. Kva er så dei største utfordringane? Det er klart det kan vera politiske utfordringer, men dei kan vi ikkje gjera så mykje med. Vi må heller sjå på utfordringane med å hjelpe med tiltak for gode produksjonstilpasningar både i produksjonen på eng og beite og i sjølve husdyrproduksjonen. Kva er så målet for prosjektet og kva ser du for deg er oppnådd etter tre år? Hovudmålet er å auke kjøttproduksjonen og å utnytte grovfôrressursane i Aust-Agder i samsvar med målsettinga i landbruksmeldinga. For å få til dette er det eit delmål å skape gode produksjonsmiljø gjennom faggrupper som lærer av kvarandre og av rådgjevingstenesta. 4

5 Kva kan ein så tilby bonden som vil satse i prosjektperioden? Eg meiner vi kan tilby ei tverrfagleg rådgjeving der bonden kan få hjelp ut frå sitt behov. Eg meiner og at styrken her er at vi samarbeider på tvers av alle rådgjevingseiningane. Er det då bare å ta kontakt for den som har planer eller lurer på framtida for bruket? Ja, nå kan storfeprodusenter eller den som går med planer gjerne ta kontakt på tlf eller sigbjorn.leidal@lr.no så kan du få hjelp og eg kan bringe kontakt vidare til andre som kan hjelpa. Skreve av: torleiv.roland@lr.no 5

6 Gjør sprøyta di klar for vinteren For deg som ennå ikke har klargjort sprøyta di for vinteren, her kommer noen tips. 1. Vask først sprøyta med vann, inn- og utvendig. Sprøyt gjennom dysene. 2. Fyll så på med lunket vann, 1/3 full tank (minst 300 liter) og tilsett 1 kg vaskesoda eller 0,5 liter husholdningssalmiakk pr 100 liter vann som er i tanken. Følg ellers anvisningen som på etiketten. Rør godt ut og pump en del av skyllevæska gjennom slanger og dyser. Betjen alle seksjonsventiler, trykkomrøring, kjemikaliepåfylling etc. Er det brukt lite oppløselig plantevernmiddel bør dysene skrus av og skyllevann sprøytes gjennom spredebommen uten dyser. Dette hindrer tetting av dysene. Rensk filter. 3. Etter at skyllevæska er pumpet kraftig gjennom åkersprøyta, lar du væska stå i tanken i 5 timer eller over natta slik at alle forurensninger blir oppløst. Dysene og dysesiler legges i eget bad og reingjøres med myk børste og eller trykkluft. Sprøyt ut væska over et biologisk aktivt område, men ikke matnyttige kulturer. Skyll tanken med reint vann flere ganger. Hvis sprøyta di ikke står frostfritt: Fyll frostvæske (lik mengde frostvæske og vann) Sprøyt frostvæske gjennom dysene Skru opp dryppvernet for hver seksjon, slik at det ikke står vann i bommen. Manometeret oppbevares frostfritt. Pass på at oljen ikke renner ut. Tapp vannet av reintvannstanken Avlast alle fjærer Smør alle bevegelige deler som tilrådd Skrevet av: astrid.gissinger@lr.no Areal og kontingent Husk å melde fra til oss om endringer i arealet ditt. Det er arealet som danner grunnlaget for din kontingent. Store endringer bør derfor meldes inn til oss før 31/12. Ring eller sende epost til : agder@lr.no 6

7 Autorisasjonsbevis - plantevern For å kunne kjøpe og bruke plantevernmidler må brukere inneha et autorisasjonsbevis, såkalt sprøytesertifikat. Dette utstedes av Mattilsynet etter gjennomført kurs (7 timer) og bestått eksamen. Beviset har 10 års gyldighet. Norsk Landbruksrådgiving Agder arrangerer kurs i vinter på forskjellige steder på Agder. Vi holder kurs både for deg som tar det for første gang og dere som ønsker fornying. Mer informasjon om dette kommer senere. Mer informasjon: astrid.gissinger@lr.no Møte om elektronisk overvaking av sau Tystad 3.desember kl 1900 på Røde-Kors huset i Eiken. Informasjon om utstyr frå Telespor og Findmysheep. Erfaringar sauebønder har med elektronisk overvaking av sau. Arrangører: Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelinga Vest-Agder Sau og Geit Prosjekt «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» Info om medlemskap Medlemskap hos Landbruksrådgiving Agder gjelder for kalenderåret. I følge vedtektene skal en oppsigelse, for å være gyldig, sendes skriftlig innen 31/12 året før. Endringsopplysninger/oppsigelse sender du til agder@lr.no eller til Norsk Landbruksrådgiving Agder, Brandsvoll, 4646 Finsland 7

8 Endringer i personalet Tønnes Hamar har fra 1.oktober gått ned i 50 % stilling (delvis pensjonist). Han jobber nå hovedsakelig med grøfteplaner og nydyrkingsplaner, og noe veiledning. Aktuelle tilbud til deg som medlem Jordprøvetaking Hjelp til søknader Innovasjon Norge Grøfteplan nydyrkingsplan - gjødselplan Kulturlandskapsplan -Miljøplan trinn I og II Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse Test av åkersprøyte Teknikkrådgiving Økonomirådgiving Bygningsteknisk planlegging Økologisk rådgiving økologisk førsteråd Informasjon på e-post Vi sender ut mye info på e-post. Dersom du ikke mottar info fra oss, så er det fordi vi ikke har registrert din e-post adresse. Send din e- postadresse til oss på agder@lr.no Spelsaubesettning selges Ca 50 voksne dyr økologisk godkjent. Diverse utstyr. Kontakt Kjell H Gilje, Grimstad,

9 Surfôrkvaliteten på Agder i 2013 Graset fikk en dårlig start med en kald og sein vår, og mye nedbør som førte til sein første slått som har gitt et fôr med lite energi. Mye varme og lite nedbør utover sommeren førte til en bedre andre slått. En mild og god høst fikk også rettet opp en del fôrmangel med en god tredje slått. Under er det en oppsummering av årets kvalitet på Agder ut i fra 239 prøver tatt per 19/11. Det er likevel store variasjoner og vi anbefaler alle å ta en prøve fra hver slått av eget fôr. Nedenfor er vist analyseresultater fra 141 prøver fra 1.slått og 98 prøver fra 2.slått i 2013 på Agder, både i gjennomsnitt for alle og for de 20 % høyeste og 20 % laveste prøvene for hver karakter. 1.slått Ønskelig innhold ved høy produksjon Gjennomsnitt av: Alle 20 % høyeste 20 % laveste Antall prøver Tørrstoffprosent ,6 61,6 24,2 FEm/kg TS 0,88 0,80 0,89 0,71 Råprotein, g/kg TS Sukker g/kg TS Høyt NDF, g/kg TS (fiber) indf (ufordøyelig fiber) NH3-N, g/kg total-n < slått Ønskelig innhold ved høy produksjon 9 Gjennomsnitt av: Alle 20 % høyeste 20 % laveste Antall prøver Tørrstoffprosent ,3 55,2 24,5 FEm/kg TS 0,88 0,84 0,91 0,77 Råprotein, g/kg TS Sukker, g/kg TS Høyt NDF, g/kg TS (fiber) indf (ufordøyelig fiber) NH3-N, g/kg total-n <

10 Tørrstoffprosent I gjennomsnitt ligger tørrstoffinnholdet på rundt % i begge slåttene. Det er bra med tanke på at de fleste prøvene så tidlig i analysesesongen er fra rundballer. Men de 20 % høyeste prøvene har et innhold på over 60 %. Dette er for høyt og tyder på for sterk tørking. Det var stort sett meget gode tørkeforhold, så mye har trolig blitt for tørt ved breispredning. Energiverdi (FEm) Første slåtten ble tatt sent i år, noen fikk ikke tatt den før i juli. Dette gir utslag på lav energikonsentrasjon (0,80 Fem/kg TS). Ser man på de 20 % høyeste er de heller ikke svært gode (0,89 Fem/kg TS). Andre slåtten i år har brukbar energiverdi (0,84 FEm/kg TS). Selv med litt lav energikonsentrasjon er det likevel et godt grunnlag for stort grovfôropptak og muligheter for høy produksjon. Proteininnhold Gjennomsnittlig proteininnhold i første slåtten er middels. Det tyder på at nitrogengjødslinga har vært godt tilpasset behovet, og det har gitt et grovfôr med optimalt innhold med tanke på produksjon av melk og kjøtt. Likevel varierer det mye fra høyest til lavest. Det var mye nedbør i vår som har vasket ut en del nitrogen, samtidig som utsatt slått gir noe redusert proteininnhold. I andre slåtten er det derimot et høyt innhold av protein, samt middels energikonsentrasjon og middels innhold av NDF(fiber). Dette tyder på litt for sterk gjødsling i forhold til avling, og skyldes trolig at det ble litt for kort tid fra gjødsling til slått. NDF (fiber, struktur) Lav-middels energiverdi henger som regel sammen med middels- høyt innhold av NDF. I gjennomsnitt ligger første slåtten over 500 g/kg TS. Dette gir nok struktur til at vomma fungerer optimalt, men ikke så mye at det går ut over fôropptak og produksjon. Likevel ligger de 20 % høyeste opp mot 600 g/kg TS som er svært høyt, men er da et optimalt fôr for sinkyr. I andre slåtten er NDF-innholdet like under 500 g/kg TS og vil også gi nok struktur til at vomma fungerer optimalt, samtidig et godt fôropptak. Andelen av ufordøyelig fiber (indf) er i gjennomsnitt en god del før høy i første slått og litt for høy i andre slått. Gjæringskvalitet Alle surfôrprøver blir analysert for ammoniakk (NH3-N), som er et godt mål for gjæringskvaliteten. I gjennomsnitt er innholdet lavt i begge slåttene og det er få prøver med for høyt innhold. Det indikerer at gjæringa har foregått med lite næringstap og at surfôret har god smaklighet. Grovfôrprøver NLR og Tine tar ut grovfôrprøver til timebetaling. Analyseprisene hos FKRA og Eurofins er: Prøvepakke FKRA (Blgg) Eurofins Standard Drøvtygger 660,- (+ porto) 520,- (+ porto) Gjæringskvalitet 138,- 385,- Mineraler standard 205,- 330,- Skrevet av josefa.andreassen@lr.no 10

11 Oversikt over ansatte ring og bli satt over eller ring direkte til mobil 11

12 Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: no/ Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Møtekalender 2013/2014 Desember 3/12 Møte om elektronisk overvåking av sau, Eiken 5/12 Mobiliseringsmøte «Grip Sjansen» frukt og bær, Lyngdal 9/12 Dyrkingsgruppe grovfôr, Kvinlog Januar 10-11/1 Sørlandssamlinga, Kristiansand 29-30/1 Rotvekstdagen, Gardermoen 12