Husk! Årsmøte, 9.mars Kl 1000

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr februar 2011 Husk! Årsmøte, 9.mars Kl 1000 På Landvik i Grimstad Innhold: Markdag moreller Fagmøte økologiske grønnsaker Medlemsmøte økologisk landbruk Rådgivingstilbud-husdyrgjødsel og grasmekanisering Nytt om mineralgjødsel Fagmøte Chipspotet Gjødsling til potet Vi søker forsøksassistent Næringsrik og organisk gjødsel Kontakt oss Møtekalender Bilde: NLR Agder Spredning av husdyrgjødsel se side 4

2 Markdag beskjæring moreller og plomme Tid: Tirsdag 15. mars kl Sted: Olav Kristensen og Geir Skjæveland, Spangereid. Veibeskrivelse: Kjør til Spangereid, forbi bensinstasjonen, fortsett ca 1 km, ta til høyre vis a vis vikingland. Du kan da se tunnelene på høyre side. Oppmøte i feltet. Program: Beskjæring hos Olav Kristensen og Geir Skjæveland o Olav og Geir har 11 dekar moreller planta november o Olav har i tillegg ca 3 dekar moreller, med trær i ulike aldere. Demonstrasjon av beskjæring i feltet o Beskjæringsprinsipper for moreller og plomme o Rasping over knopp for å få ut nye greiner effekter og tidspunkt o Tilbakeskjæring av gammel ved for fornyelse av greiner o Forming av trær ved planting, og årene etter planting. Matpause Faglig foredrag inne V/Wenche Rundsag Høgetveit o Beskjæring, rask teoretisk gjennomgang o Viktige emner innenfor produksjon av moreller med værvern gjennom året. o Tidspunkt for gjødsling, plantevern og andre tiltak i feltet. o Godkjente midler i dyrking av moreller under værvern. o Faglig diskusjon, spørsmål og erfaringsutveksling. o Erfaringer sesongen 2010 produksjon og salg Agder Morelldyrkerlag har sitt årsmøte etter det faglige programmet. Håper det passer for mange å komme, og vel møtt! Husk å kle dere godt og varmt! Arrangør: Agder Morelldyrkerlag/Norsk Landbruksrådgiving Agder

3 Fagmøte økologiske grønnsaker Thomas Holz er landbruksrådgiver i økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold. Han vil dele sine erfaringer om funksjonelle dyrkingsopplegg og omsetning. Det blir anledning til spørsmål og erfaringsutveksling. Tid: onsdag 23. februar kl til ca kl Sted: på Bioforsk Landvik, Grimstad Program: Mekanisk ugrasregulering og falskt såbed v/thomas Holz Formiddagsmat ca kl Resultater fra økologiske felt v/astrid Gissinger m.fl Prosjektet Økogrønt Agder er i ferd med å avsluttes, og vi ønsker å oppsummere, samt diskutere veien videre; behov for forsøk, oppfølging, nye prosjekter. Alle som er interessert i økologisk produksjon av økogrønt vil få høre siste nytt denne dagen. Velkommen! Påmelding innen fredag 18. feb: inger.slagedal@lr.no, Medlemsmøte økologisk landbruk Alle medlemmer i Landbruksrådgivinga som er interessert i økologisk landbruk er velkommen! På medlemsmøtet vil bare de som er Debio-godkjent ha stemmerett, de andre har talerett. Tid: torsdag 3. mars kl til ca kl Sted: på Ryen Grendehus i Tveit (like ved Kjevik) Program: Info om Rørosmeieriet v/trond Vilhelm Lund Formiddagsmat ca kl Medlemsmøte i Fagråd økologisk landbruk; Handlingsplan, Culturafondet, valg. Økomat Røros BA ovetok driften etter Tine Midt-Norge i Tine er fortsatt andelshaver sammen med ansatte og andre privatpersoner. Rørosmeieriet har 9 ansatte og satser på økologisk tradisjonsmat; tjukkmjølk, skjørost, rømme, gome, smør og cottage cheese. Daglig leder Hans Vilhelm Lund vil fortelle om driften av meieriet. Økomjølklaget og representant for Tine blir med. Velkommen! Påmelding innen fredag 25. feb: inger.slagedal@lr.no,

4 Rådgivingstilbud husdyrgjødsel- og grasmekanisering. Landbruksrådgiving Agder har utviklet to dataprogrammer innen mekaniseringsøkonomi. De er aller best egnet for rådgiving ute på de enkelte gårdsbruk - da får vi konkrete svar på hva som er økonomiske utslag av ulike tiltak og tilpasninger hos deg. Vi bruker de også for å belyse ulike spørsmål og temaer i forbindelse med fagmøter og fagartikler. Det ene programmet er for husdyrgjødselhandtering/ husdyrgjødselmekanisering. Det blir nå brukt som rådgivingsverktøy i Landbruksrådgivingsenheter i store deler av landet. Det andre er et totalprogram for grasdyrkings- og grashøstingsmekanisering. Begge programmene kombinerer planteproduksjon, teknikk og økonomi på en unik måte. De er blitt effektive rådgivingsverktøy for deg som medlem. Så dersom du går med tanke om endringer i driftsopplegg og mekanisering på din gard ta kontakt med Jan Karstein Henriksen tlf for en gjennomgang fullt tilpasset din gard og dine forutsetninger. Som for andre servicetilbud gjelder vår vanlige timepris for arbeid uten at reise og reisetid belastes deg. Nedenfor presenteres litt om opplegg og muligheter. Bakgrunnen for å lage programmene var behov for bedre rådgivingsverktøy som kan gi svar på de totale økonomiske effekter av ulike valg, tilpasninger, investerings- og mekaniseringsløsninger. Alle opplysningene blir koblet sammen. Ved å endre på en eller flere faktorer så får en raskt svar på de økonomiske totalutslag. Vi får ut tabeller, kurver o.l. for hvert alternativ slik at vi kan få en sammenligning av kostnad pr tonn husdyrgjødsel eller pr forenhet gras ved ulike kjøreavstander og ved ulike mekaniseringsløsninger. Ut fra kjøreavstanden på gården, kan vi da finne billigste og beste mekaniseringsalternativ. Eksempler på aktuelle spørsmål vi kan få svar på: Er det lønnsomt med dyrere husdyrgjødselutstyr som utnytter gjødsla bedre? Hvor mye bedre N-effekt/meravling før dyrt husdyrgjødselutstyr kan lønne seg? Hvor langt det lønner seg å transportere husdyrgjødsla? På din gård lønner det seg å ha eget utstyr kontra å leie utstyr? Når gjødselprisen stiger bør vi drive mer ekstensivt på større areal eller er det andre tilpasninger som lønner seg bedre? Hvor mye kan du betale i leie for ny leiejord feks 8 km vekke uten at gjennomsnittsprisen/fem øker utover det du har i dag? Økonomisk effekt ved endringer i fortørkingsgrad?. Lønner det seg å investere i siloanlegg og bruke eksisterende maskiner mere eller bør en leie til rundballehøsting på det arealet som ligger lengst vekke? Hvordan blir den økonomiske effekten av å ha utstyret sammen med andre eller å utnytte det bedre på større areal? Skrevet av: jan.karstein.henriksen@lr.no

5 Nytt om mineralgjødsel Felleskjøpet Rogaland Agder har satt ned prisen på Helgjødsel med kr 100,- per tonn for februar mens Fullgjødsel har en terminprisstigning på kr 50,- per tonn. Det gjør at Helgjødsel hevder seg noe bedre i forhold til Fullgjødsel som den kan sammenlignes med, men det er likevel et stykke igjen til lik pris per kg N. Det er ingen prisstigning på N-gjødsel. Priser hos Felleskjøpet Rogaland Agder i februar 2011: Type Kr/tonn Kr/kg N Fullgjødsel mikro 4640,- 39,32 Fullgjødsel ,- 22,95 Fullgjødsel Se/Na 3940,- 18,76 Fullgjødsel ,- 17,78 Helgjødsel ,- 19,44 Helgjødsel kobolt 3800,- 21,11 Marihøne Pluss ,- 28,13 Fullgjødsel ,- 14,39 Opti-NK ,- 15,96 Kalksalpeter (uten svovel) 2400,- 15,48 CAN 27% N (uten svovel) 2490,- 9,22 Opti-NS (4S) (med svovel) 2790,- 10,33 Skrevet av: tonnes.hamar@lr.no Fagmøte chipspotet Tid: Fredag 18.mars kl Sted: Lasses kafè, Brevik (fellesmøte for alle dyrkere til Sørlandschips) Program: Nytt fra Sørlandschips, gjødsling til chipspotet, tiltak for bedre kvalitet nye sorter m.m. Mer informasjon kommer senere.

6 Gjødsling til potet Det er ingen forandringer i sortiment for potetgjødsel til kommende sesong. Prisøkningen for fullgjødsla er på omtrent 10 %, noe mindre for kaliumgjødsel. Nitrogengjødsla følger verdensmarkedet og prisen svinger fra måned til måned. Prisøkningen på fullgjødsel vil ikke få innvirkning på de normer som gjelder i gjødslingsplanleggingen, jfr. tabell nedenfor. Tabell 1. Gjødslingsnormer til potet ved ulikt forventet avlingsnivå. Kg/daa av ulike næringsstoffene. Kilde: Per Møllerhagen, Bioforsk Øst. Forventet avling tonn/daa Næringsstoff 3 3,5 4 4,5 Forutsetning Nitrogen (N) Normal N-min Fosfor (P) 4,5 4,75 5 5,25 P-tall 4-10 Kalium (K) 15, ,5 20 K-tall Kalsium (Ca) 1,4 1,5 1,6 1,7 Ca tall over 80 Magnesium (Mg) 0,9 1 1,1 1,2 Mg tall over 4 Valg av gjødselslag Fullgjødsel er den totalt dominerende mineralgjødsla til potet. Med 100 kg /daa tilfører man 11,8 kg nitrogen, 4,0 kg fosfor, 17,6 kg kalium, 2,0 kg kalsium og 1,6 kg magnesium. Sammenlignet med tabellen over ser vi at dette passer godt med næringsbehovet til en potetavling på 4 tonn pr dekar, med unntak av fosfor som mangler 1 kilo pr dekar. Siden vi i Agder stort sett dyrker potet på jord med høyt innhold av fosfor, går det vanligvis bra å tilføre 1 kg mindre enn normen. Likevel finnes det potetarealer spesielt i indre bygder, der fosforverdiene i jorda er relativt lave og man derfor bør gi ekstra tilførsel av fosforgjødsel i tillegg til fullgjødsel Kalium ofte behov for ekstra tilførsel til potet Kaliuminnholdet i sand og siltjord i Agderfylkene ligger ofte lavt, gjerne med verdier under 10 på jordanalysene. Dette gjør at behovet for kalium er større enn normen, og da er ikke fullgjødsel tilstrekkelig. Kalium kan tilføres enten i form av kaliumsulfat eller kalimagnesia. Pris pr kilo kalium er lavest for kaliumsulfat, men siden kalimagnesia også inneholder en del magnesium kan merprisen på 40 kr/daa som regel forsvares. Tilførsel av kalium er spesielt viktig for poteter som skal brukes til råskrelling eller andre former for ferdigpotet, siden god kaliumtilførsel motvirker mørkfarging etter skrelling. Men også vanlige matpotetsorter som lett får støtblått, f.eks, Pimpernell, Troll og Oleva bør tilføres godt med kalium for å oppnå en akseptabel konsumkvalitet. Spesielle tilpasninger for chipspoteter Dersom man planlegger å dyrke Saturna chipspotet på arealer der jordanalysene viser lave verdier av kalsium (Ca tall under 80), har forsøk og erfaringer vist at vanlig gjødsling med fullgjødsel ikke alltid er å anbefale. Ofte vil man få brunfarging i sentrum av potetene (sentralnekrose, indre defekt), noe som betyr trekk i oppgjør på fabrikken. I slike tilfeller bør man vurdere å bruke fullgjødsel , som i kombinasjon med kalksalpeter vil tilføre 4 ganger så mye kalsium ved samme tilførsel av nitrogen. Gjødselkostnaden øker med 60 kr/daa, og man må tilføre gjødsla i flere operasjoner, men praksisen kan likevel lønne seg dersom antall feilenheter reduseres og man oppnår høyere kvalitetstillegg. Bruk av husdyrgjødsel til potet? Prisøkningen reiser spørsmål om det nå blir mer aktuelt å bruke husdyrgjødsel til potet. I praksis vil f.eks 3 tonn blautgjødsel fra storfe kunne erstatte kg fullgjødsel Besparelsen blir m.a.o. ca 200 kr pr daa, og er et betydelig beløp. Spørsmålet er da om bruken av husdyrgjødsel vil gi like stor avling av like høy kvalitet som mineralgjødsel alene. Ofte vil det være såpass ujevn spredning av blautgjødsel at åkeren blir merkbart ujevn. Deler av åkeren får en N-tilførsel som er under norm og taper da avling, og deler av åkeren får en N-mengde som er over norm, og taper da kvalitet i form av redusert tørrstoffinnhold etc. Totalt sett kan

7 derfor resultatet gjerne bli at vinninga i form av reduserte gjødselkostnader spises opp av tapet av avlingsmengde og kvalitet. Et annet viktig moment er at mye av nitrogenet i husdyrgjødsel finnes i organisk form som frigis seinere enn nitrogen fra fullgjødsel. Dette kan gi forsinket risvekst utover ettersommeren og problem med avmodningen og skalldannelsen på potetene. Blautgjødsel har dessuten et ganske høyt innhold av klor, og det er negativt for tørrstoffinnholdet i potetene. Samlet sett er vurderingen derfor at bruk av husdyrgjødsel til potet ikke er blitt vesentlig mer aktuelt enn tidligere, prisøkningen til tross. Plassering av gjødsa kontra breispredning Mange potetdyrkere i vårt område breisprer fortsatt mineralgjødsla med vanlig sentrifugalspreder. Forsøksserier i Norge og andre land har vist at plassering av gjødsla under og ved siden av settepotetene gjør at man kan bruke ca 10 % lavere gjødselmengde og likevel oppnå samme avling. På jord med lave fosforverdier vil trolig effekten være enda større. Dessuten er det lettere å tilføre nøyaktig lik mengde på hele arealet, noe som gir gevinst på avling og kvalitet. Man slipper også bortkastet gjødsel på vendeteiger der det ikke settes poteter. Holder vi oss til 10 % reduksjon i mengde, vil besparelsen på å plassere gjødsla ved en produksjon på 100 dekar utgjøre nesten 5000 kroner pr år. Verdt å tenke på når man skal fornye potetsetteren! Skrevet av: sigbjorn.leidal@lr.no Landbruksrådgiving Agder har ca 1050 medlemmer i 25 kommuner. Vi har 13 ansatte, fordelt på 4 avdelingskontor. Vi arbeider med forsøksarbeid, utvikling og rådgiving i landbruket. En viktig del av vår virksomhet er forsøksarbeid, og vi hadde i 2010 ca 70 forsøk. Vi søker etter FORSØKSASSISTENT Vi har ledig en 60% midlertidig stilling som forsøksassistent fra ca 26. april og i 5 måneder. Start og slutt tidspunkt kan være fleksibelt. Arbeidsoppgaver vil være forsøksarbeid og feltarbeid av diverse slag, for eksempel registrering av jordbærforsøk, slått og veiing av grasfelt, setting og høsting av potetforsøk, for å nevne noe. Ellers kan andre arbeidsoppgaver i landbruksrådgivinga også være aktuelle ved behov. Vi søker etter en person med godt humør som kan arbeide selvstendig og nøyaktig, og som har interesse for landbruk. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Søker må disponere egen bil. For mer informasjon, kontakt: Wenche Rundsag Høgetveit, tlf: Søknad med CV og referanser sendes Norsk Landbruksrådgiving Agder, 4646 Finsland, eller gjerne på mail til wrh@lr.no, innen 7. mars 2011.

8 Næringsrik organisk gjødsel Organisk gjødsel er viktig mat for livet i jorda og for plantene. Egen husdyrgjødsel og ulike typer innkjøpt gjødsel som pelletert kyllinggjødsel, kompost og kjøttbeinmel beriker jorda og øker humusinnholdet. Kunstgjødsel består av lettløselige næringsstoffer (hovedsakelig N-P- K) i molekylform som tas opp av planterøttene direkte i form av ioner. Nitrogen blir tatt opp som ammonium og nitrat. Organisk gjødsel inneholder bare en liten del lettløselig næring, mens det meste er bundet til karbonforbindelser. Biokompost på Støleheia i Vennesla. Foto: IEBS Det betyr at næringsstoffene i gjødsla må brytes ned av meitemark og mikrober før opptak i planterøttenene. Mikrolivet er på en måte plantenes fordøyelse, og næringsstoffene frigjøres over lenger tid i forhold til kunstgjødsel der næringsstoffene opptas direkte i planterøttene som intravenøs næring. I tillegg tilfører organisk gjødsel karbon (energi) til jorda og bidrar til å øke moldinnholdet (humus), dvs jordforbedring. Energien er helt nødvendig for at mikrolivet skal leve og ha krefter til å bryte ned organisk bundet næring; et økologisk samspill. Et rikt mikroliv fører også til en god og stabil jordstruktur, noe som er svært viktig for planterøttenes opptak av næring. Jo dypere og videre røttene går, jo mer næring har de tilgang på; makro- og ikke minst mikrostoffer. Det ikke bare er jordarealet som betyr noe for avlinga, men også jordvolumet! Pakka jord fører til lavere avlinger også ved konvensjonell dyrking, og gir en dårligere vannhusholdning. Det er derfor viktig å ikke kjøre i hjel jorda med altfor store maskiner. God hjulutrustning hjelper, men høy totalvekt pakker jorda i dypere lag og dette er ikke reversibelt. Dette kan man lett undersøke med en spadeprøve der man tar opp ei jordblokk på Spadeprøver for å sjekke jord- Cm, og røttenes utbedrelse og retning, samt strukturen. Foto: IEBS ploglag og pakkegrad.

9 Oversikt over aktuelle typer organisk gjødsel: Biokompost Kjøttbeinmel Marihøne Marihøne Næring N-P-K 9,3-0,4-0,8 1 kg lettløst 9-4-0,6 7 kg lettløst Binadan Pluss 4,5-1,5-2, Binadan Binadan Ekstra Binadan 9-1,5-4 (ny) Bina-Græs Bina-Skov (Mn) Pris kr/tonn kr/kg N 50 kr/t 0,6 kr/kg N 400 kr/t 4,5 kr/kg N 2150 kr/t 48 kr/kg N 2250 kr/t 28 kr/kg N Priser ikke klare for : ca 30 kr/kg N Bestilling poe@verdieniavfall.no, Norsk Protein Felleskjøpet Felleskjøpet janvidar.haug@hotmail.com Restriksjoner Kl 0 øko Kl 1 konv (mer tungmetall) 3 ukers karantene på eng og beite Tillatt øko etter behov, maks 17 kg N/daa 3 ukers karantene på eng og beite Bina-Græs og Bina-Skov ikke tillatt økologisk. De andre tillatt øko etter behov, maks 17 kg N/daa Emballasje Bulk 1350 kg sekk 500 kg sekk 500 kg sekk Storsekk Skrevet av: inger.slagedal@lr.no Hjelp med Miljøplan trinn I og trinn II. Vanlig timepris. Også mulig med en kurskveld for deltakere. Kontakt: inger.slagedal@lr.no, tlf , eller les meir på nettsida Gjødselplanlegging Vi er i full gang med gjødselplanlegging for sesongen 2011 (og evt 2012). Dersom du planlegger innkjøp av gjødsel, ta kontakt med oss snarest for utarbeidelse av gjødselplan. Hold deg oppdatert Les aktuell info, fagartikler og sjekk vår møtekalender for interessante møter/kurs.

10 Funksjonstest av åkersprøyter Det er obligatorisk for alle åkersprøyter å bli funksjonstesten hver 5 år. Har du spørsmål eller ønsker få din sprøyte testet. Kontakt astrid.gissinger@lr.no, tlf Aktuelle tilbud til deg som medlem: Gjødselplanlegging Oppmåling av arealer - GPS Grøfteplan - nydyrkingsplan Økonomirådgiving Kulturlandskapsplan Miljøplan trinn I og trinn II Funksjonstest av åkersprøyte og sentrifugalspreder Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse Limfellestasjoner for gulrot og moreller Beskjæring av frukttrær Hjelp i erstatningssaker og taksering Teknikkrådgiving Økonomirådgiving Bygningsteknisk planlegging

11 Kontakt oss Du kan ringe og bli satt over, eller du kan ringe direkte til mobiltelefon: Wenche R. Høgetveit Sigbjørn Leidal Daglig leder, rådgiver frukt, Potet, grovfôr Nina Ryen Kontoransvarlig, medlemsblad Jan Karstein Henriksen Bær, teknikkrådgiving Tønnes Hamar Grovfôr, GPS oppmåling, grøfteplan Torleiv Roland Økonomirådgiving, driftsplan Jon Marvik Grovfôr, korn, fôrprøver Hjemmeside: Inger Slågedal Økologisk rådgiving, miljøplan Aina Øverland Jordprøver, gjødselplaner, forsøksarbeid Astrid Gissinger Grønnsaker, sprøytetesting, Plantevernkurs Rolf Inge Pettersen Grôvfor, engfrøavl, fôrprøver, oppmål GPS og grøfteplan Tore Tønnessen Byggteknisk planlegging, tegning Ana Solberg kulturlandskap/miljøplan for tiden sykemeldt

12 «Adresseblokk» Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: Møtekalender 2011 (Arrangementene vil bli annonsert fortløpende) Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Februar 23/2 Økogrønnsaksdyrking med Thomas Holz, dyrkingsgruppe Mars 1-2/3 Plantevernkurs, teorikurs for nye, i Søgne 3/3 Medlemsmøte økologisk landbruk 15/3 Markdag, beskjæring i morell og plomme 15-16/3 Plantevernkurs, teorikurs i Grimstad 18/3 Fagmøte i chipspotet 22/3 Plantevernkurs, teorikurs i Lyngdal April 28/4 Plantevernkurs, teorikurs i Tvedestrand