Spis riktig yt mer!! Hva er egentlig sunt kosthold? Gir dette bedre helse? La mat være din medisin og din medisin være din mat.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spis riktig yt mer!! Hva er egentlig sunt kosthold? Gir dette bedre helse? La mat være din medisin og din medisin være din mat."

Transkript

1 Sunt & godt - en mulig kombinasjon??? La mat være din medisin og din medisin være din mat. Hippokrates, legekunstens far (ca f.kr) Av klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør Spis riktig yt mer!! 2 FRA MAGI TIL KJEMI?(- og fysiologi og fysikk) Økt fokus på sunnhet Gir dette bedre helse? 4 Hva er egentlig sunt kosthold? Økologisk mat Middelhavsmat Lav-karbo Lav-fett Protein rikt kosthold Lav GI Vegetarisk kosthold Super food 1

2 Folk er forvirret? Hva skal vi spise? Så enkelt og så vanskelig... Vi vet ofte hva som er sunt Er gulrøtter fortsatt sunt? Blir vi fete av brød og poteter? Er sukker giftig? Bør vi bare spise bacon og egg? Bør vi i det hele tatt kanskje slutte å spise...? Hva påvirker våre valg? 8 r_embedded&v=tevqob3lbto Hva påvirker våre matvarevalg? Alder, kjønn og utdanning Livsstil og vaner Dagsform og gjøremål Sykdom og helse Familiesituasjon og forventninger Status og bosted Tilgjengelighet og utvalg i butikken Matens utseende, smak og lukt Kultur og tradisjon Livssyn og etikk Reklame og media Kvalitet og matsikkerhet.og mye mer? 9 Den moderne verden setter spor.. Innen 2020 vil 70 % av all sykdom være livsstilsrelatert (WHO) 1 0 Hver 5.nordmann har BMI > personer mellom 0-79 år, bruker Legemidler mot diabetes Kan dette forhindres og behandles? Figur 2. Prosentandel med overvekt og fedme blant 8-åringer i 2008, 2010 og Mørk farge viser andelen med overvekt uten fedme. Lys farge på toppen av søylene markerer andelen med fedme

3 Livsstilssykdommer Hjerte- og karsykdom Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Diabetes type II Osteoporose, beinskjørhet Kreft Overvekt, ikke en sykdom Belastningslidelser, muskel og skjelett plager Spiseforstyrrelser Dødsårsaker, nøkkeltall hele landet, døde per , år, 2007, kilde: Folkehelseinstituttet Spiseforstyrrelser er når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. (Finn Skårderud, 2000). Sunn livsstil skal være en ressurs til et rikere og friskere liv, ikke en 16 belastning! Undervektige ungdommer i Oslo Datagrunnlaget som er benyttet i denne artikkelen er hovedsakelig fra sesjon del 1, altså egenrapporterte skjemaopplysninger. Tallene for 2011 er beregnet på grunnlag av svarskjema fra 17-åringer født i Dette utgjorde 94 prosent av alle 17-åringer bosatt i Norge per 1. januar At 17- åringene oppgir høyde og vekt selv, kan medføre usikkerheter i datamaterialet, og dette drøftes mot slutten av artikkelen. Overvekt vs. undervekt - et sammensatt bilde Flere undervektige enn overvektige barn 1 av 5 nordmenn går på diett ved vestkant-skoler % av alle pasienter i sykehus/sykehjem er underernærte Hver tiende jente på 17 år er undervektig Anoreksi den 3. største dødsårsaken blant europeiske jenter- etter ulykker og kreft 7 av 10 nordmenn ønsker å gå ned i vekt 1 8 3

4 Din mat er din medisin og din medisin er din mat Hippokrates legekunstens far f. Kr. Utfordringer 80 % av hjerte-karsykdom 90 % av type II diabetes 30 % av alle krefttilfeller kunne vært unngått gjennom sunn livsstil Livsstil 19 Gener Er unge opptatt av å spise sunt? HEVAS er et samarbeidsprosjekt tilknyttet Verdens helseorganisasjon (WHO). HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen står bak den norske delen av rapporten, som er laget på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. og så: Hvem skal vi tro på? Ernæring - en vitenskap, ikke ulike trosretninger Grundig vitenskapelig dokumentasjon Helsedirektoratet gir anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet som baserer seg på en vurdering av den til enhver tid gjeldende vitenskapelig dokumentasjon. 4

5 Hva kreves for å kunne si at vi har en SAMMENHENG? Sterke samvariasjoner Tilsvarende funn i mange og ulike typer studier in vitro in vivo dyreforsøk klinisk kontrollerte studier epidemiologiske studier Dose-respons Biologisk sammenheng Intervensjon virker Ten red flags of junk science American Dietetic Associations (nå Academy of Nutrition and Dietetics) 1. Recommendations that promise a quick fix. 2. Dire warnings of danger from a single product or regimen. 3. Claims that sound too good to be true. 4. Simplistic conclusions drawn from a complex study. 5. Recommendations based on a single study. 6. Dramatic statements that are refuted by reputable scientific organizations. 7. Lists of good and bad foods. 8. Recommendations made to help sell a product. 9. Recommendations based on studies published without peer review. 10. Recommendations from studies that ignore individual or group differences. J Am Diet Assoc. 2006;106: De Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (2005) er laget på grunnlag av Nordic Nutrition Recommendations 2004 integration nutrition and physical activity (NNR 2004) NY VERSJON AV NNR KOMMER SNART Anbefalt inntak av fett Totalt fettinntak bør begrenses til E% Befolkningsmål: 30 E% Andelen hardt fett bør begrenses til høyst 10 E% Inntak av cis-enumettede: E% Flerumettede fettsyrer: 5-10 E% Essensielle flerumettede (omega3 og omega6): minst 3 E% Omega3: minst 0,5 E% For gravide og ammende bør de essensielle fettsyrene dekke minst 5 E%. Hva betyr dette i praksis? Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer. Pasienter som har en diagnose bør rådføre seg med behandlende lege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell. Grønnsaksspisersang (fra Hakkebakkeskogen) Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen. Men - den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille - han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Nøkkelrådene er basert på Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. forebygge kroniske Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, sykdommer fra Nasjonalt fremfor hard margarin og smør. råd for ernæring. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Konkretisering av disse rådene er tema i dag! 5

6 Råd nr 1: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Hvor mye er 1 porsjon? Hva slags frukt og grønnsaker er sunnest? Er økologisk best? Hvorfor? 31 Rikelig med frukt og grønnsaker kan forebygge: 13% av alle krefttilfeller og 15% av tilfellene av hjerte- og karsykdommer Frukt og grønnsaker senker kolesterolet med 30 % 5 om dagen kan gi like god blodtrykkssenkning som blodtrykksmedisiner RÅD NR. 2. Spis grove kornprodukter hver dag. HVORFOR? Er knekkebrød sunnere enn brød? Hvilket brød er grovest? Kreft % kan forebygges ved sunt kosthold og fysisk aktivitet Den siste rapporten Food, nutrition and the prevention of cancer laget på oppdrag av de bristiske og amerikanske kreftforeninger Kost og aktivitetsendringer er vist å kunne forhindre utviklingen av diabetes og være bedre behandling enn medisin Minsket risikoen for utvikling av diabetes hos høyrisikopersoner med 58 % Knowler WC et al. N Engl J Med 2002;346: Spis grove kornprodukter hver dag. RÅD nr.3: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. 3 om dagen 35 6

7 RÅD nr. 4: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 37 Lav-karbo-dietter /LCHF, mange varianter med varierende fett, protein og karbohydrat og ulikt fokus på fettkvalitet Atkins Påstand: Du går mindre opp i vekt av fettkalorier enn av andre kalorier 4 faser/ dietter Atkins diett / fettdietten Introduksjondietten (14 dager): maks 20 g KH, ketose Vedvarende vekttapsdietten Pre-vedlikeholdsdietten Vedlikeholdsdietten En svært ekstrem diett uten brød, poteter, ris, pasta, frukt, grønnsaker som vokser under bakken, melk, yoghurt, sukker + + Noe mer grønnsaker og frukt etter introduksjonsfasen Ved å redusere inntak av karbohydrater kommer kroppen i ketose. Ketose er en tilstand hvor frie fettsyrer forbrennes i høy grad og det dannes blant annet ketonlegemer. 7

8 Sammenligning av Atkins, Ornish, Weight watchers og zone Atkins: g karbohydrat Ornish: vegetarkost maks 10 E% fett Weight watchers: kaloripoeng (= 50 kcal) per dag Zone: E% fra karbohydrat-fett-protein ingen signifikant forskjell i vekt mellom de ulike diettene Oppfølging i 1 år 40 deltagere i hver gruppe 43 Dansinger, M. L. et al. JAMA 2005;293: Dansinger 2005 Direct-studien (Shai 2008) Lav fett (30 E%) med energibegrensing 1500/1800 Middelhavskost (35 E% fett) med energibegrensing 1500/1800 Lav karbo-diett ( gram per dag) Langtidsstudie - 2 år Over 100 deltagere i hver diettgruppe Lunch ble servert på jobb til hver gruppe (fargekodet) Studien ble kritisert pga lavfettgruppen ikke reduserte fettinntaket nok. Vektendring over 2 år Shai et al. NEJM 2008;359: Atlantis Medisiske Høgskole Mean Changes in Body Weight and Waist Circumference at Various Time Points Mye eller lite fett og protein Randomisert kontrollert klinisk studie vurderte ulike dietters effekt på vektreduksjon og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom etter 2 år n = 811, BMI > 25 4 ulike dietter. 20 E% fett 15 E% protein 65 E% KH 20 E% fett 25 E% protein 55 E% KH 40 E% fett 15 E% protein 45 E% KH 40 E% fett 25 E% protein 35 E% KH Sacks FM, et.al. Comparison of weight-loss diets with different compositions of fat, protein, and carbohydrates. N Engl J Med 2009;360(9): Sacks FM et al. N Engl J Med 2009;360:

9 Oppsummering Forskning viser ingen store forskjeller i vektendringer mellom lavkarbo og lavfett. DET GIR EFFEKT Å REDUSERE KALORIINNTAK UANSETT OM MAN REDUSERER «FETT»- ELLER «KARBOHYDRATKALORIER» Effekt på blodlipider Kan lavkarbodietter kan være ugunstig for kolesterolet? Mettet vs umettet fett Mettet fett Mettede fettsyrer har ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene De har høyere smeltepunkt Fysisk stivere Hardt i kjøleskapstemperatur. Kan ha en kolesteroløkende effekt Finnes i kjøtt- og meieriprodukter Umettet fett Enumettet fett = en dobbeltbinding Den mest utbredte enumettede fettsyren i mat er oljesyre Olivenolje, avokado, peanøtter, maisolje, rapsolje frø og nøtter. Flerumettet fett = To eller flere dobbeltbindinger Flytende konsistens Kroppen kan lage flerumettede fettsyrer selv, men ikke alle typer. Gunstig for kolesterolet Rapsolje, soyaolje, myk margarin, tran, fet fisk Aterosklerose 5 1 Oljesyre, 18:1, n-9 Alfa-linolensyre, 18:3, n-3 9

10 Konklusjon blodlipider forutsatt vektnedgang Alle diettene som gir vektnedgang har positiv effekt på blodlipider på gjennomsnittsnivå. Store individuelle forskjeller Lavkarbo-diettene øker LDL mer i starten, men HDL øker også Lavkarbo uten vektnedgang er i liten grad studert. 5 5 Lav karbo vs høy fett Studier på lav-karbohydrat/høy-fett dietter har vist et gjennomsnittlig energiinntak på kcal pr dag Vektreduksjon vil være et resultat av restriksjon i energi/kalorier og ikke karbohydrat-restriksjon i seg selv Lav-karbohydrat dietter synes å resultere i noe større vekttap etter 6 mnd vs. lav/moderat-fett dietter. Etter mnd oppfølging er det ingen forskjell Foster GD et al 2003, Vessby B 2001 Harper A & Astrup A 2005, Mann J et al 2004, Samha FF et al 2003, M et al 2001 Hession M, Rolland C, Kulkarni U, Wise A, Broom J. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. lowfat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev Jan;10(1): Epub 2008 Aug 11 RÅD nr 5: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Begrens sukker og siktet hvetemel? Begrens mettet fett Smart karbo Smart fett 58 Hvorfor velge fisk til middag og som pålegg? Er informasjonen på nettsidene riktig? D-vitamin Jod Langkjedede omega 3 fettsyrer (EPA og DHA) Lite mettet fett Skviser ut noe kjøtt God proteinkilde

11 Syntese av essensielle fettsyrer n-6 fettsyrer Enzymer n-3 fettsyrer Omdanningen til EPA ogdha er begrenset hos mennesker, men mer effektiv hos kvinner enn hos menn. RÅD nr.6: Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør Linolsyre 18:2 α-linolensyre 18:3 6-desaturase -Linolensyre 18:3 Octadecatetraensyre 18:4 elongase Dihomo- -linolensyre 20:3 Eikosatetraensyre 20:4 5-desaturase Arakidonsyre 20:4 Eikosapentaensyre 20:5 elongase Adrensyre 22:4 Dokosapentaensyre 22:5 elongase Tetracosatetraensyre 24:4 Tetracosapentaensyre 24:5 6-desaturase Tetracosapentaensyre 24:5 Tetracosaheksaensyre 24:6 β-okisidasjon Dokosapentaensyre 22:5 Docosaheksaensyre 22: RÅD nr. 7: Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med prosent av saltinntaket. Råd nr. 8: Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. - Hvorfor begrense sukkerinntaket? - Hva er de viktigste kildene til sukker i norsk kosthold? Inntak av sjokolade og sukkervarer pr. person pr. år fra Sjoklade 2,3 4,6 6,2 7,6 7,9 8,2 8,6 8,3 8,7 Sukker-varer 1,9 2,7 3,7 4,3 4,2 4,6 4,8 4,6 4,5 Kilde: Norske Sjokoladefabrikkers Forening Totalt 4,2 7,3 9,9 11,9 12,1 12,7 13,5 12,9 13,2 11

12 Er det mye sukker og kalorier i frukt? 10 mellomstore epler 11 mellomstore appelsiner Nesten 2 hele bokser med druer 100 g sjokolade har i snitt 550 kcal dette tilsvarer 1,2 liter/ 6 glass appelsinjuice Råd nr 9: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Hva er gjennomsnittlig energibehov for en mann og en kvinne? Hvor mange kalorier er det i en porsjonspizza, ½ liter eplejuice og en pose småsulten? Ca kcal Ca. 230 kcal Ca. 350 kcal Totalt 1600 kcal Ca.1000 kcal 3 x Ca. 750 kcal 1 liten pose a 250 g ca kcal Hva spiser du? Hvor mye er du i aktivitet (trening og hverdagsaktivitet)? Ønsker du endring? Totalt 3350 kcal 12

13 Matdagbok Tid Type mat/drikke Mengde Hvorfor Hvilke tanker gjorde du deg mens du skrev matdagbok? På hvilken måte spiser du/dere annerledes? Har du/dere forslag til endringer i forhold til dine/deres kostholdsvaner? Velg smart! 1 muffins 450 kcal/26 g fett 3 havreknekkebrød - 1 kokt egg og 1 tomat - 2 skiver fiskepudding 3 skiver rødbete - 2 skiver skinke Agurk- og purreskiver 1 pære og 1 kiwi 1 glass skummet melk 450 kcal/10 g fett Velg smart! Daglige huskelapper - et kosthold som dekker de flestes behov Magre melkeprodukter Magert kjøtt, kylling eller egg Spis fisk som pålegg og til middag tilsvarende 2-3 middagsporsjoner minimum 5 porsjoner frukt og grønt HVER DAG! Ta tran Velg grovt brød eller grove kornblandinger Litt umettet fett Ta lørdagen tilbake, og kose deg da med god samvittighet 13

Lavkarbo; mote eller helse

Lavkarbo; mote eller helse Sunt & godt - en mulig kombinasjon??? Utrolige dietter Barnematdietten http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/barebarnemat-for-lars-petter-fra-gullungene-3467073.html Lavkarbo; mote eller helse Av klinisk

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Trenddietter;?? mote eller helse?

Trenddietter;?? mote eller helse? Trenddietter;?? mote eller helse? Av klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør Utrolige dietter 2 1 Vår fantastiske kropp og utvikling Befruktet eggcelle Nyfødt individ: 10.000.000.000.000 celler -

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Hvordan få menn til å spise grønnsaker og fortsatt bli mette? Sunt og godt - en mulig kombinasjon?

Hvordan få menn til å spise grønnsaker og fortsatt bli mette? Sunt og godt - en mulig kombinasjon? Hvordan få menn til å spise grønnsaker og fortsatt bli mette? Sunt og godt - en mulig kombinasjon? Tine Mejlbo Sundfør Klinisk ernæringsfysiolog Synergi Helse AS Det er aldri for sent! Trenddietter Bedre

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold

Detaljer

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

Kostråd ved overvekt hos voksne. Eli Anne Myrvoll Klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus 21.mars 2007

Kostråd ved overvekt hos voksne. Eli Anne Myrvoll Klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus 21.mars 2007 Kostråd ved overvekt hos voksne Eli Anne Myrvoll Klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus 21.mars 2007 Mye skrik! Atkinsdietten Dr. Lindbergs diett Blodtypedietten Helsedirektoratets anbefalinger

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor MENY DETTE AVGJØR: Når tiden ikke strekker til, og treningen uteblir, er det heldigvis smarte grep du kan gjøre om du vil ned noen kilo. Foto: Yuriy Maksymiv / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Ned i vekt

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos

Detaljer

HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER?

HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER? DIABETESOPPFØLGING PÅ FASTLEGEKONTORET KOSTVEILEDNING HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER? Av klinisk ernæringsfysiolog/ Cand Scient i ernæring Doktorgradsstipendiat, OUS Ullevål, Tine Mejlbo Sundfør

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Sandefjord svømmeklubb

Sandefjord svømmeklubb Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".

Detaljer

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom

Detaljer

Utfordringer med kiloene:

Utfordringer med kiloene: Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvem er jeg? Utdannelse 2009 Universitet i Oslo, Philosophicum doctor

Detaljer

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009 Trening ALENE er ikke nok Ina Garthe 2009 Agenda Vektreduksjon Energiforbruk Energiinntak Kombinasjon Fysisk aktivitet og appetittregulering Styrketrening vs kondisjonstrening Energiinntak i forbindelse

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Mat som forebygger hjertesykdom. Hvorfor er ikke dette nok? Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier? Hvorfor er ikke dette nok?

Mat som forebygger hjertesykdom. Hvorfor er ikke dette nok? Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier? Hvorfor er ikke dette nok? Mat som forebygger hjertesykdom Agenda Hjertevennlig kosthold Hypertensjon og kosthold Lipider og kosthold Anti-inflamatorisk kosthold Blodsukkerstabiliserende kosthold Energibalansert kosthold Av Cand.

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Lavkarbo, kost og hjertesvikt

Lavkarbo, kost og hjertesvikt Lavkarbo, kost og hjertesvikt Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Preventiv kardiologi, OUS. E-post: mesven@ous-hf.no Levevaner og redusert risiko for hjertesvikt Wang et al., Circ Heart Fail

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Betydningen av fett for idrettsutøvere. Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Betydningen av fett for idrettsutøvere. Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge Betydningen av fett for idrettsutøvere Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge Oversikt Fettets funksjoner Anbefalinger og kostråd Hot topic: høyfettdietter Fettets funksjoner i kroppen Vårt mest energirike

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer