Leder. Tidsskrift for Landsgruppe av bedriftssykepleiere. Dette var også spørsmål alle faggruppeledere

Transkript

1 prosess av Landsgruppe bedriftssykepleiere Tidsskrift for Landsgruppe av bedriftssykepleiere 1. mai 2008 Innhold Indre motivasjon på arbeidsplassen En god leverandør, hva er det? Studiedagene 2008 og 2009 Leder Nora i Ibsens skuespill "Et Dukkehjem" spør om det er øvrigheten eller den enkeltes lov som gjelder. "Jeg må se at komme etter, hvem der har rett, samfunnet eller jeg." Ibsen har i sine samtidsdrama prøvd å bevisstgjøre leserne om hva som er moralsk rett handling. Dette er ingen mattematikk og man må ta valg ut fra ulike beslutningshensyn og handlingsalternativer. Eksempler på slike drama er samfunnets støtter og en folkefiende som handler om varsling. Hva teller mest? Er det fellesskapet eller enkelt individets behov? Hvordan ta hensyn til omdømme, de rettslige sidene, moral, integritet og troverdighet i spørsmål der verdiene kommer i konflikt? Hva lønner seg økonomisk? Dette var også spørsmål alle faggruppeledere måtte MeYYYYYYYY ta stilling til aet i forbindelse en farbar med vei? opplæringen Hva i samhandling skjer med med bransjen kommersielle vår? aktører, se artikkel i forrige nyhetsbrev. Faggruppelederne har fått opplæring i Øivind Kvalsnes Navigasjonshjul som er et verktøy til hjelp i etiske dilemma i arbeidslivet. Denne modellen er nyttig også for bedriftssykepleiere og ledere som skal ta beslutninger om tilrettelegging og inkluderende arbeidsliv. Det handler om å tenke igjennom sine valg. Ledere skal begrunnes sine beslutninger, både når vi sier ja og når vi sier nei til tilrettelegging. De ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Det fordres mye av dagens leder som skal prøve å forstå og tolke medarbeideres behov i arbeidssituasjonen. Arbeidsgiver skal vise en konsekvent og rettferdig personalpolitikk i sykefraværsoppfølging og i spørsmål om tilrettelegging. Bedriftene har et samfunnsansvar og et ansvar for den enkelte. Likeledes skal ikke tilretteleggingen undergrave virksomhetens drift. Det skal tilrettelegges for gravide, ansatte med redusert funksjons-evne og ta vare på seniorene. Det er gjennom ledere vi kan lykkes med det gode arbeidsmiljø. Dette navigasjonshjulet kan være en nyttig modell til hjelp i en etisk refleksjon og i en veiledningssituasjon om viktige valg. Lar det seg begrunne? Etikk Er det i samsvar med våre verdier? Omdømme Er det lovlig? Jus HVA GJØR DU? Økonomi Moral Lønner det seg? Er det riktig? Omdømme Beholder vi vår troverdighet? Litt: Kvalsnes, Øivind (2006). Se gorillaen! Etikk for arbeidslivet, Universitetsforlaget

2 bedriftssykepleiere Indre motivasjon på arbeidsplassen Av Beate Jelstad Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole Seksjon for Verdibasert Ledelse Hva driver oss? Hva kan forklare at to mennesker med samme jobb, samme lønn og samme kompetanse yter ulikt i jobben? Motivasjon har å gjøre med drivkrefter som får oss til å handle. Motivasjonsnivået kan variere både mellom mennesker så vel som for det enkelte menneske over tid. Indre versus ytre motivasjon En hovedinndeling av motivasjonsbegrepet er skillet mellom indre og ytre motivasjon. Med ytre motivasjon menes at kilden til motivasjon ligger utenfor selve utførelsen av arbeidet. Det kan dreie seg om tilgjengelig barnehageplass på arbeidsplassen, bonusordninger, kort avstand fra hjemmet ol. Med indre motivasjon menes at kilden til motivasjon ligger i arbeidsoppgavene, at oppgavene er interessante, morsomme og meningsfulle. Vi kan f. eks høre folk si at det som driver dem sterkest er utfordringen og gleden ved å utføre et arbeid som engasjerer og interesserer. Hvorfor fokus på indre motivasjon? Indre motivasjon har vist seg å være en kilde til gode prestasjoner i arbeidslivet. Studier har påvist sterke positive sammenhenger mellom indre motivasjon og arbeidsprestasjon i ulike sektorer og ulike typer organisasjoner i Norge (Jelstad 2007, Kuvaas 2005). Derfor er det interessant å se nærmere på hvilke faktorer som påvirker indre motivasjon. Faktorer som påvirker indre motivasjon Hva skaper indre motivasjon? I følge selv bestemmelsesteorien (Ryan & Deci 2000) vil tilfredsstillelse av tre universelle psykologiske behov påvirke indre motivasjon. De tre faktorene/behovene er autonomi, mestringsopplevelse og sosial tilhørlighet. Jobbautonomi Autonomi på arbeidsplassen vil si fravær av kontroll og detaljstyring, og at man selv kan påvirke hvordan arbeidsoppgavene skal utføres. Opplevelsen av å ha valgmuligheter på arbeidsplassen inngår også som en del av jobbautonomi-begrepet. Mestringsopplevelse Den andre faktoren som påvirker indre motivasjon er mestringsopplevelse, også kalt kompetanseopplevelse. Når jeg opplever at jeg mestrer, blir det jeg gjør gøy, som igjen vil si at jeg er indre motivert. Sosial tilhørighet Behovet for tilhørighet på arbeidsplassen innebærer opplevelsen av å bli verdsatt, respektert, og lyttet til. Sosial tilhørighet er kort og godt et arbeidsmiljø der en vil hverandre vel. Resultater fra doktorgrad om indre motivasjon Selvbestemmelsesteorien ble testet ut i en kommersiell og en ideell virksomhet i helsesektoren i Norge. Sykepleiere, hjelpepleiere, bioingeniører og leger inngår i ut-valget. Forskningsarbeidet har en kvalitativ forstudie (intervjuer).hovedundersøkelsen er en kvantitativ studie (spørreundersøkelse) som bygger på teori og av Landsgruppe

3 bedriftssykepleiere To verdener et bilde som for mange assosieres med avstand... det kvalitative studiet. Resultater fra undersøkelsen viser at de tre faktorene jobbautonomi, mestringsopplevelse og sosial tilhørighet påvirker indre motivasjon. Sammenhengen mellom jobbautonomi og indre motivasjon er sterkest. Alle tre faktorene påvirker indre motivasjon uavhengig av hverandre. Funnene gir praktiske føringer i forhold til hvordan en kan påvirke de tre faktorene/behovene jobbautonomi, mestringsopplevelse og sosial tilhørighet som igjen fører til indre motivasjon og gode arbeidsprestasjoner. Jobbautonomi kan oppnås ved at den ansatte opplever fravær av kontroll og detaljstyring, og ved at det legges til rette for valgmuligheter. Oppfordring og mulighet til selv å ta initiativ vil også påvirke jobb-autonomi. Tilbakemeldinger kan bidra til mestringsopplevelse. Det kan være positive tilbakemeldinger så vel som konstruktiv kritikk. Begge deler kan føre til mestring når resultatet blir at oppgaven utføres bedre neste gang. Sosial tilhørighet kan påvirkes ved at lederen så vel som med-arbeidere lytter, bryr seg og viser respekt. Oppsummering Indre motivasjon på arbeidsplassen betyr at oppgavene og aktivitetene på jobb er interessante og morsomme. Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom indre motivasjon og prestasjon/ytelse både i kommersielle og ideelle organisasjoner. Hva som påvirker indre motivasjon anses derfor som et sentralt spørsmål. Ferske forskningsresultater viser at jobbautonomi, mestringsopplevelse og sosial tilhørighet påvirker indre motivasjon på arbeidsplassen. Referanser Jelstad, B. (2007). BEYOND MONEY: Intrinsic work motivation in profit and nonprofit organizations. Doktorgradsavhandling, Norges Handelshøyskole, Institutt for Strategi og Ledelse, Bergen. Kuvaas, B. (2005). Når dårlige ledelsesteorier resulterer i dyr og dårlig ledelse. Magma 3, Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being. American Psychologist, 55(1), av Landsgruppe

4 bedriftssykepleiere Hva er kundens oppfatning av god leverandør innen BHT? Av Kari Kjelkenes & Mona Kjenner Andersen Bedriftshelse Norge/ Hjelp24 Som bedriftshelsetjeneste møter vi mange ganger misoppfatninger rundt hva vi egentlig driver med. Vårt inntrykk av hva vi skal gjøre og myndighetenes bestemmelser av BHT s rolle, er ikke alltid i overensstemmelse med det kundene forventer av oss. Fornøyde kunder som etterspør våre tjenester, er vår viktigste forutsetning for å være levedyktige. Derfor er denne misoppfatningen lite heldig, og noe vi aktivt bør gjøre noe med. I mange bedrifter jobbes det godt med bredden av tjenester knyttet til arbeidsmiljø og forebyggende helsearbeid. Hos enkelte henger det likevel fremdeles igjen at de forbinder oss med årlig helsekontroll hos bedriftslegen. Fra gammelt av var det ofte dette man benyttet bedriftshelsetjenesten til, og fremdeles blir vi kontaktet vedrørende ønske om denne type tjeneste som vi i dag kaller personallegeordning. Ofte må vi forklare lenge og vel hva vårt hovedvirke som BHT er, og selv da er det noen som blir skuffet over ikke å kunne få årlig legesjekk. Vi ønsket å kartlegge leverandørenes oppfatning av BHTs rolle og funksjon. Formålet med denne kartleggingen har vært todelt. Vi ønsket for det første å få et bedre bilde av kunders oppfatning av og forventninger til BHT. Det andre formålet var å markedsføre bredden av våre tjenester og kanskje i noen tilfeller korrigere enkelte kunders bilde av vårt hovedvirke. Spørsmålene som ble brukt bygger på tidligere gjennomførte dybdeintervjuer. Vi fikk inn 83 svar gjennom en web-basert kart-legging via e-post invitasjon til eksisterende kunder. Resultatene viste at mange fremdeles ser på oss som en leverandør av årlige helsekontroller, og at helsekontroller fremdeles er viktig for mange kunder. Allikevel viste kartleggingen at mange er positive til våre andre tjenester som for eksempel tjenester innenfor det brede området som populært er kalt organisasjons- og lederutvikling. BHT sin utfordring ligger i å synliggjøre disse i større grad og på en måte som gjør at kunden ser fordelen slik vi ser den. Vi er glad for å se at markedet rundt BHT ikke er så prissensitivt. Kompetanse generelt, og spisskompetanse på arbeidsmiljøutfordringer spesielt er det viktigste kriteriet for kunden. Dette gjelder både under selve samarbeidet og i valg av leverandør. Kundene er også svært opptatt av serviceinnstilling og kundefokus. Resultatene har også tydeliggjort våre konkurransefordeler som BHT; spisskompetanse, at vi kjenner bedriften godt og vår rolle som frie og uavhengige. Det er vår jobb å aktivt definere og forme den posisjon vi ønsker oss i markedet. Det nytter ikke å skylde på gamle holdninger om hva BHT forbindes med, og vi får faktisk de kundene vi fortjener. Vi ser mange områder hvor kommunikasjon mellom oss og kunden kunne vært bedre, og hvor man dermed kunne oppnådd en bedre forståelse begge veier for hva som egentlig er av Landsgruppe

5 BHT sitt virke. Både denne og tidligere kartlegginger viser at kundene selv etterspør mer tydelighet og synlighet rundt tjenester fra BHT. BHT har derfor et åpenbart potensial i å drive enda mer aktiv og profesjonell markedsføring. Dette innebærer mer aktiv jobbing med kunderelasjoner, måling av tilfredshet og lojalitet, samt kartlegging av behov. I tillegg innebærer det både å tilfredsstille de eksisterende behovene, skape nye behov for så å kommunisere dette på en måte som gjør at kunden ser den samme nytten som vi gjør. Samlet sett har vi fått mye god kunnskap som kan komme til nytte i diskusjoner rundt BHT i fremtiden. Vil du lære mer om psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Da må du dra til Refsnes Gods mai hvor vi har fått dyktige fagfolk til å legge fram hva vet om prosesser og relasjoner som er styrende for kvaliteten på det psykososiale arbeidsmiljøet. Du vil også få en handlingskompetanse som gir deg muligheter for å gripe inn i grupper eller individuelle konflikter. Sentrale tema på kurset vil være: - Vi har med oss: Priser - Landsgruppe av bedriftssykepleiere

6 STUDIEDAGER FOR BEDRIFTSSYKEPLEIERE 2008 Langtidsfrisk, helse som ressurs Velkommen til Hamar Siste uke i mai nærmer seg og vi ser frem til fine Studiedager i Hamar med stort faglig utbytte. Vi byr på mange fine foredrag og ser frem til å møte deg. Hvis du ikke har meldt deg på så har du fortsatt sjansen. ONSDAG 28.MAI Velkommen og åpning av studiedagene Arbeidsglede Spesialist i bedriftssykepleie Dagny Høie Veiledning og inspirasjon og selvutvikling i jobben Sidsel Tveiten Lunsj Veiledning og inspirasjon og selvutvikling i jobben (fortsetter) Generalforsamling Middag Avgang til Hedmarksmuséet Minnerik kveld i Hamardomen Se utfyllende informasjon og program med påmelding på og under landsgruppen av bedriftssykepleiere. Vel møtt til fine dager på Hamar! Med vennlig hilsen Marit Holmgren Leder i lokalgruppa for Hedmark og Oppland Helsefremmende arbeidsplasser Odd Bjørnstad Langtidsfrisk Bedriftslege Johnny Johnsson TORSDAG 29. MAI Lunsj Langtidsfrisk (fortsetter) Slutt for dagen Kulturelt innslag Festmiddag Flinkhetsfellene ulike reaksjoner på prestasjonskrav Psykolog Arnhild Lauveng Hvordan fremme helse som en tilnærming for å møte folk der de er? 1.lektor Geir Berg Ingenting er som den kreative galskap Gotmar Rustad presenterer sitt motto FREDAG 30. MAI Lunsj Slutt

7 INNFØRINGSKURS FOR BEDRIFTSSYKEPLEIERE OKTOBER 2008 Kurs i risikoanalyse 23. oktober Innføringskurs for bedriftssykepleiere arrangeres av NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere. BHTs arbeid er varierende og bransje avhengig. Tre dager vil ikke være tilstrekkelig for å rekke over alt. Kurset vil bare kunne gi en generell innføring i BHTs arbeid, gjeldene lover og forskrifter samt bedriftssykepleiers rolle og funksjon. Vi har valgt fordypning i risikoanalyse. Risikovurdering er pålagt i følge AML og risikoanalyse er et egnet verktøy i arbeidsmiljøarbeid blant annet mht systematisk HMS arbeid og omstillinger. Mer om denne dagen se nederst på kursinvitasjonen. Denne dagen vil være åpen også for andre interesserte. Sted NSF Tollbugt. 22 Pris Alle tre dagene: Medlemmer kr 3600 og ikke medlemmer kr 4200 Torsdag 23. oktober: Medlemmer kr 1300 og ikke medlemmer kr 1800 Påmeldingsfrist 7. oktober Til Kari Gaarder Osnes på e-post kari.g.osnes@diakonsyk.no, med kopi til jofrid@sosbht.no I e-posten skal du oppgi: Hvilket kurs, navn, adresse, telefon og evt medlemsnummer NSF. Du får oppgitt regning med kontonummer på e-post når din plass bekreftes. Kurs ansvarlig Spesialist i bedriftssykepleie Kari Gaarder Osnes Alle tre dagene søkes om godkjenning som meritterende til spesialist! Tirsdag 21. oktober Kari G. Osnes Onsdag 22. oktober Frank Hansen Torsdag 23. oktober Lars Wessel Johnsen Kaffe Innføring i HMS, AML og andre aktuelle lover og for skrifter for BHT BHT oppgaver Bedriftssykepleiers rolle og funksjon Lunsj Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker helsen Sykefraværsarbeid og inkluderende arbeidsliv Kaffe Psykiske og sosiale fakto rer som påvirker helsen Psykososial arbeidsmiljøkartlegging Lunsj Psykososial arbeidsmiljøkartlegging forts. Konflikthåndtering i arbeids-livet Kaffe Systematisk HMS arbeid og risikovurdering Hva er risiko? Risikoanalyse og metode Lunsj Risikoanalyse forts. Arbeid i grupper Balansert risikostyring Oppsummering og avslutning

8 Innhold kurs i risikostyring 23. oktober Målgruppe og anbefalte forkunnskaper Risikostyring handler om å arbeide systematisk med risikoreduserende tiltak i alle organisasjoner og virksomheter både innen offentlig og privat næringsliv. Risikoanalyse er i dette arbeidet et viktig verktøy. Hensikten er å identifisere og prioritere de trusler og risikoer den enkelte virksomhet står ovenfor. Risikoanalyse er derfor et viktig prioriterings- og budsjetteringsverktøy. Effektiv risikostyring og bruk av risiko-analyse er internasjonalt blitt en kritisk suksessfaktor for at en bedrift skal nå sine strategiske mål. AML 3-1,2c og 3-2,1a stiller krav om både kartlegging, planlegging og opplæring i dette arbeidet. Kurset Risikoanalyse og risikostyring gir en systematisk gjennomgang av prinsipper for risikostyring og metodikk for risikoanalyse. Kursinnholdet er sammensatt ut fra ønsket om en balansert risikostyring, dvs. en balanse mellom ledelsens strukturelle krav og den atferd og kultur som fremdyrkes på arbeidsplassen. Gjennomføring Kurset gjennomføres etter følgende modell: 1. Hva er risiko? Risikobilde i din virksomhet. Teori og eksempler. 2. Risikoanalyse. 3. Praktisk gjennomføring av analyse: Akseptkriterier, drøfting av sannsynlighet og konsekvens. Tiltakenes prioritet. 4. Gruppearbeid knyttet til din virksomhet. 5. Balansert risikostyring i virksomheter. 6. Reduksjon av risiko. Valg av tiltak. Kvalitetssikring og beredskapsarbeid. 7. Avslutning. Bedriftshelsepersonell, ledere, mellomledere, verneombud, hovedverneombud, tillitsvalgte, medlemmer av AMU. Litteratur Balansert risikostyring, Lars G. Wessel Johnsen. Gyldendal Norsk Forlag AS ISBN Om kursholder Lars G. Wessel Johnsen er utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole. Han har 16 års erfaring innen helse-, miljøog sikkerhetsarbeid, herav to år som rådgiver i kommunehelsetjenesten i Bodø kommune, tre år som leder av Bergen kommunes helseråd, seks år som spesialrådgiver ved Teknologisk Institutt. Fra 2001 har han arbeidet som risk manager i Factor Insurance Brokers AS. Forfatteren er velkjent som kursarrangør, foredragsholder og artikkelskribent. Wessel Johnsen har arbeidet med risikostyring i mange av landets organisasjoner og virksomheter. Som en del av dette arbeidet har han også gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser. Han har utgitt bøkene Inneklima - praktisk kartlegging (Arbeidsmiljøforlaget, 2002) og Balansert risikostyring (Gyldendal Akademisk, 2005). INNFØRINGSKURS FOR BEDRIFTSSYKEPLEIERE OKTOBER 2008

9 Studiedagene 2009 Oslogruppen er i gang med å forberede studiedagene i Vi er i den kreative fasen der ideer skal formes til virkelighet. Nå ønsker vi å invitere flere inn i prosessen. Målet er et godt faglig innhold og gode sosiale rammer slik at bedriftssykepleier over hele landet kan få en følelse av tilhørighet til landsgruppen av bedriftssykepleiere. Vi trenger personer til arrangementskomité, sosial- og kulturkomité, programkomité og sponsorkomité. Alle interessert kan melde seg til leder av Oslogruppen Guro Haug. og lag studiedagene våre Neste medlemsmøte er torsdag 5. juni kl påoperakaféen. Mvh Oslogruppen Kontakt oss gjerne på guro.haug@uc.no i hovedstaden neste gang... Bli med Landsgruppe av bedriftssykepleiere

10 Landsgruppe av bedriftssykepleiere

11 Landsgruppe av bedriftssykepleiere

12 Bli med på en spennende nordisk arbeidsmiljøkonferanse! KomtilHolmenkollenParkhotelliOslo august 2008 Her får du presentert aktuelle arbeidsmiljøtema: setjeneste - nettsider: Landsgruppe av bedriftssykepleiere

13 UTVALG LOKALGRUPPELEDERE KONTAKTPERSONER OSLO & AKERSHUS Guro Haug BUSKERUD Berit Stenvik jobb AGDERFYLKENE Astrid Heggernes jobb privat VESTFOLD Mette Moen Stålerød jobb HEDMARK OG OPPLAND Marit Holmgren ROGALAND Lise Sveine jobb privat HORDALAND Gunvor Landro SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram jobb privat MØRE OG ROMSDAL Kirsti Spjøtvoll jobb privat SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad jobb NORDLAND Inger Kristiansen jobb TROMS Liv Bodil Hansen jobb privat FINNMARK Turid Hassfjord jobb privat STYRET Kari Gaarder Osnes Leder Drammensveien 110 G 0273 Oslo Tlf: Priv: Mobil: Kari.g.osnes@diakonsyk.no Birgitte S Lillestøl Nestleder Hans Hansensv Drammen birgittesusa@yahoo.no tlf.jobb / Jofrid Vigre Braadland Kasserer Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne jofrid@sosbht.no tlf / Eline Blom Hoem Sekretær Sverdrupsv Trondheim tlf eline.b.hoem@sintef.no Gunvor Landro Styremedlem 5337 Rong Gunvor.landro@hmsgruppen.no Liv Bekkesletten Varamedlem Tetenv 6, b 107, 2271 Flisa Tlf jobb l.bekkesletten@hms-ost KURSKOMITE Gunvor R. Landro Birgitte Lillestøl V ALGKOMITE Tone Ramstad Ragnhild Haukebø Gunhild Aasly Vara: Tone Aase Vabø Vara: Grethe Nordlie Berg DESSISJONSUTVALG Solveig Steinsland Bjørg Vatne Holsen Vara: Bjørg Stangeland NYTTIGE LENKER NSFLBS category.php?categoryid=360 Stami AKAN Arbeidstilsynet Idebanken Helsebiblioteket Folkehelseinstituttet Regelhjelp Tidsskriftet arbeidsmiljø pub/div/temaer/arbeidsmedisin/ NESTE UTGIVELSE CA. 14. JUNI. FRIST FOR INNSENDELSE AV STOFF ER 1. JUNI GRAFISK DESIGN: IDUN AD AS, OSLO. FOTOS/ILLUSTRASJONER: IDUN SLEVIKMOEN, KARI G. OSNES Landsgruppe av bedriftssykepleiere