Kraftfulle fremkommelighetstiltak

Transkript

1 Oslo kommune, Bymiljøetaten Kraftfulle fremkommelighetstiltak Trafikkanalyser Sluttrapport

2 PROSJEKTNAVN Dokumenttittel P:\141\ Kraftfulle fremkommlighetstiltak, trafikkanalyse og skiltplan\08 Rapporter\01 Rapporter\Utsendt\ \Kraftfulle fremkommelighetstiltak - Sluttrapport trafikkanalyser.docx Side 2 av 2

3 SWECO RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Kraftfulle fremkommelighetstiltak, trafikkanalyse og skiltplan Kunde: Oslo kommune, Bymiljøetaten Kraftfulle fremkommelighetstiltak Trafikkanalyser Emneord: Trafikkavvikling, gateparkering, trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, reisetid, forsinkelse Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Ketil Flagstad, Kyrre Gran og Signe Moland Kontrollert av: Ketil Flagstad og Gunnar Arveland Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Kimme Arnesen Ketil Flagstad SWECO Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: SW ECO Norge AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

4 SAMMENDRAG Ruter og Bymiljøetaten satser på å gjennomføre 100 eller flere tiltak for kraftig bedring av fremkommeligheten for buss og trikk i Oslo. Sweco Norge AS har i denne forbindelse bidratt med utarbeidelse av trafikkanalyse og skiltplan for seks ulike strekninger: Waldemar Thranes gate, Sannergata, Toftes gate, Fagerheimgata, Trondheimsveien og Storo - Disen. I denne rapporten vurderes forslag til tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken på de ulike strekningene. Konsekvenser omkring tilgjengelighet, trafikksikkerhet, parkeringssituasjon og varelevering blir diskutert og lagt til grunn for de anbefalte løsningene. Oppsummering av tiltak og anbefalinger: Waldemar Thranes gate Det foreslås å etableres kollektivfelt i østgående retning i Waldemar Thranes gate. Det skiltes forbud mot venstresving i vestgående retning ned Casparis gate, Ungers gate og Bergstien. I østgående retning avsluttes kollektivfeltet i høyresvingefelt der buss og taxi unntas svingepåbudet. I Brandts gate avsluttes kollektivfeltet og flettes med bilfeltet for å gi mulighet for både høyresving og venstresving. Det foreslås også å forkjørsregulere Waldemar Thranes gate fra Ullevålsveien til Sannergata. Sannergata Det etableres kollektivfelt i østgående retning i Sannergata fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Det skiltes forbudt for venstresvinger i vestgående retning ned Toftes gate og Markveien. Falsens gate og Romsdalsgata stenges ut mot Sannergata, tilsvarende hvordan Hesselbergs gate er stengt ut mot Toftes gate. Det betyr at noen p-plasser øverst i Falsens gate og Romsdalsgata må fjernes for å lage snumulighet. Det foreslås også å forkjørsregulere Sannergata fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Sannergata har i dag status som en overordnet vei i forhold til sideveiene og oppfattes som en forkjørsvei. Å forkjørsregulere gata vil gjøre trafikkbildet mer logisk og lesbart. Fagerheimgata Det foreslås å fjerne bryggeholdeplassene for å få til et sammenhengende kollektivfelt i nordgående retning på hele strekningen. For å kunne ha plass til tre felt gjennom krysset ved Sannergata må fortauet smales inn ved gangfeltet (vorten fjernes). Midtre felt i Fagerheimgata bør ha tilbaketrukket stopplinje for å hindre kollisjon med høyresvingene biler fra Sannergata. Trondheimsveien Det anbefales å skilte forbudt for venstresving for trafikk fra Trondheimsveien inn Herslebs gate, Jens Bjelkes gate og Kirkegårds gata. Venstresvingen inn Herslebs gate fra sør skiltes med underskilt «unntatt buss i rute». Enveiskjøringen i Jens Bjelkes gate endrer retning (fra øst-vest til vest-øst). SWECO Norge AS Side 3 av 45

5 Toftes gate Det foreslås å skilte forbud mot venstresving for trafikk fra Toftes gate inn i Sannergata både fra nord og sør. Storo-Disen I retning mot Storo anbefales det at eksisterende venstresvingefelt på strekningen Kapellveien Bjerkealléen omdefineres til kollektivfelt. Det anlegges et kort venstresvingefelt i krysset med Bjerkealléen. I krysset med Engveien endres eksisterende oppmerking slik at venstre kjørefelt forbeholdes venstresvingende trafikk inn Engveien mens trafikk til Storo-krysset må benytte høyre kjørefelt. Det gjennomføres ikke tiltak i retning Disen. SWECO Norge AS Side 4 av 45

6 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING WALDEMAR THRANES GATE DAGENS SITUASJON Gateareal Fremkommelighet for kollektivtrafikken Ulykkessituasjon Trafikktall Parkering Varelevering BESKRIVELSE AV TILTAKET KONSEKVENS AV TILTAKET Effekt for fremkommeligheten Ulykkesvurdering Parkeringssituasjon Varelevering Behov for å flytte trafikkøyer Signalanlegg ANBEFALING SANNERGATA DAGENS SITUASJON Gateareal Fremkommelighet for kollektivtrafikken Ulykkessituasjon Trafikktall Parkering BESKRIVELSE AV TILTAKET Vestre del Østre del KONSEKVENS AV TILTAKET Effekt på fremkommelighet for buss Nedleggelse av bussholdeplass Ulykkesvurdering Kjøremønster for biltrafikk Parkeringssituasjon Signalanlegg ANBEFALING FAGERHEIMGATA DAGENS SITUASJON Gateareal Fremkommelighet for kollektivtrafikken Ulykkessituasjon Trafikktall Parkering SWECO Norge AS Side 5 av 45

7 4.2 BESKRIVELSE AV TILTAKET KONSEKVENS AV TILTAKET Effekt på fremkommeligheten Ulykkesvurdering Parkeringssituasjon Signalanlegg ANBEFALING TOFTES GATE DAGENS SITUASJON Planområdet Fremkommelighet for kollektivtrafikken Ulykkessituasjon Trafikktall FORSLAG TIL TILTAK OG KONSEKVENSER Konsekvens for tilgjengeligheten og sidegater Effekt for fremkommeligheten OPPSUMMERING AV TILTAK TRONDHEIMSVEIEN DAGENS SITUASJON Planområdet Fremkommelighet for kollektivtrafikken Trafikktall FORSLAG TIL TILTAK OG KONSEKVENSER Konsekvens for tilgjengeligheten i området Konsekvens for sidegater Effekt for fremkommeligheten OPPSUMMERING AV TILTAK STORO - DISEN DAGENS SITUASJON Planområdet Fremkommelighet for kollektivtrafikken FORSLAG TIL TILTAK OG KONSEKVENSER Kollektivfelt i retning Storo Kollektivfelt i retning Disen ANBEFALING SWECO Norge AS Side 6 av 45

8 1 INNLEDNING Ruter og Bymiljøetaten satser på å gjennomføre 100 eller flere tiltak for kraftig bedring av fremkommeligheten for buss og trikk i Oslo. Det er gjennom tidligere satsinger gjennomført mange gode tiltak. Det nye ved satsingen på Kraftfulle fremkommelighetstiltak er at det i større grad satses på å anlegge kollektivfelt eller kollektivgater forbeholdt buss og trikk. Sweco Norge AS har i denne forbindelse bidratt med utarbeidelse av trafikkanalyse og skiltplan for seks ulike strekninger: Waldemar Thranes gate, Sannergata, Toftes gate, Fagerheimgata, Trondheimsveien og Storo - Disen. I denne rapporten vurderes forslag til tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken på de ulike strekningene. Konsekvenser omkring tilgjengelighet, trafikksikkerhet, parkeringssituasjon og varelevering blir diskutert og lagt til grunn for de anbefalte løsningene. SWECO Norge AS Side 7 av 45

9 2 WALDEMAR THRANES GATE 2.1 Dagens situasjon Gateareal Waldemar Thranes gate er omlag 1,1 km lang fra krysset mot Dalsbergstien i vest til Sannerbrua i øst. Gata har ett kjørefelt for biltrafikk i hver retning og to felt inn mot kryssene Ullevålsveien og Uelands gate. Fartsgrensen er 50 km/t. Gata har østgående kollektivfelt på to steder i dag: mellom Casparis gate og Alexander Kiellands plass og de siste 120 meterne før Sannerbrua. Kollektivfeltet er 3,3 meter bredt. Holdeplassene er utført som kantstopp. Strekningen har tosidig fortau med varierende bredde, fra 1,5 til 4 meter. Kryssingene er både regulerte og uregulerte gangfelt. Syklistene har ikke et eget separat tilbud, men sykler i veibanen eller kollektivfeltet og på fortauet. På befaring i morgenrush ble det observert stor sykkeltrafikk fra vest mot øst. Det ble gjort grove oppmålinger av gatebredden på befaring. Figurene under viser eksempler på bredder på ulike steder i gata. Figur 1: Waldemar Thranes gate x Brandts gate. (Gatebredder oppgitt i meter). SWECO Norge AS Side 8 av 45

10 Figur 2: Waldemar Thranes gate x Fougstads gate. Figur 3: Waldemar Thranes gate mot Ullevålsveien (ved Rimi). SWECO Norge AS Side 9 av 45

11 2.1.2 Fremkommelighet for kollektivtrafikken Linjene 21 Helsfyr - Aker Brygge og 33 Filipstad Elingsrudåsen T går henholdsvis hvert 6. minutt og hvert 15. minutt i morgen- og ettermiddagsrush. Det er tre holdeplasser på strekningen; St. Hanshaugen, Falck Ytters plass og Alexander Kiellands plass. Tall for blant annet kjøretid, gjennomsnittlig hastighet og 0-kjøring er hentet i Prosamrapport 198. I tabellene nedenfor er det sammenfattet tall for strekningen i morgen- og ettermiddagsrush. Fra Til Kjøretid Gj. hastighet St. Hanshaugen 0-kjøring Hastighet 0-kjøring Falck Ytters plass 00:38 23,3 0:30 28,8 Falck Ytters plass Alexander Kiellands plass 00:46 27,81 0:37 33,8 Alexander Kiellands plass Falck Ytters plass Tabell 1: Linje 21, morgenrush Falck Ytters plass St. Hanshaugen 00:49 25,06 00:37 32,4 01:08 21,74 00:52 27,8 Fra Til Kjøretid Gj. hastighet 0-kjøring Hastighet 0-kjøring St. Hanshaugen Falck Ytters plass 00:37 23,56 00:30 28,8 Falck Ytters Alexander plass Kiellands plass 00:49 26,52 00:37 33,8 Alexander Kiellands plass Falck Ytters plass Falck Ytters plass St. Hanshaugen Tabell 2: Linje 21, ettermiddagsrush ,06 00:37 32,4 01:08 21,91 00:52 27,8 Slik tabellene viser ligger forsinkelsen i kjøretiden på mellom 7-16 sekunder i forhold til 0-kjøring Ulykkessituasjon Figur 4 viser en oversikt over hvilke ulykker som har funnet sted i nærheten av strekningen i perioden Tallene på figuren viser ID-en. Den blå avgrensningen viser de 11 ulykkene som er omtalt nærmere i dette kapitlet. Vi har valgt å utelate ulykkene i krysset Waldemar Thranes gate X Uelands gate (Alexander Kiellands plass), siden krysset har blitt bygd om til en rundkjøring som åpnet i SWECO Norge AS Side 10 av 45

12 Figur 4 Ulykker i Waldemar Thranes gate Tabell 3 viser hvordan de 11 ulykkene fordeler seg på uhellskoder. Antall Uhellstype Kode 1 Uhell mellom kjøretøy med samme kjøreretning Uhell ved møting Uhell med kryssende kjøreretning Uhell med fotgjenger/akende Uhell hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Andre uhell 1 9 Tabell 3 Ulykker fordelt på ulykkestype Tabell 4 viser hvordan ulykkene fordeler seg på «mykeste» trafikant i ulykken. Antall «Mykeste» trafikant i ulykken 5 Ulykker med fotgjenger 0 Ulykker med syklist 2 Ulykker med moped/mc 4 Ulykker med bilfører/bilpassasjer Tabell 4 Ulykker fordelt på «mykeste» trafikant i ulykken SWECO Norge AS Side 11 av 45

13 Det har skjedd 5 fotgjengerulykker i perioden. Under følger en kort beskrivelse av ulykkene. Hvis ikke annet er nevnt, var alvorligste skadegrad i ulykken «lettere skadd»: Ulykke 689 skjedde mellom Casparis gate og Alexander Kiellands plass. En beruset person gikk i kollektivfeltet mot Alexander Kiellands plass. Fotgjengeren sjanglet ut i bilfeltet og ble påkjørt. Ulykke 819 skjedde ved Waldemar Thranes gate 8. En fotgjenger ble truffet av en buss som kjørte i lav fart mot Aker Brygge. Ulykke 1801 skjedde i et gangfelt i krysset Dalsbergstien X Waldemar Thranes gate ved Waldemar Thranes gate 4. En fotgjenger som kom gående ut i gangfeltet bak en buss, ble påkjørt. Ulykke 2577 skjedde på samme sted som ulykke 1801, men fotgjengeren gikk i motsatt retning. Gangfeltet var ikke skiltet. Ulykke 2684 skjedde i krysset ved Casparis gate. I følge vitneopplysninger skal det ha kommet et barn løpende ut i kjørebanen fra venstre side sett mot Alexander Kiellands plass. Barnet ble påkjørt i høyre kjørefelt og ble alvorlig skadd. Tabell 5 viser hvordan ulykkene fordeler seg på alvorligste skadegrad i ulykken. Antall Alvorligste skadegrad i ulykken 0 Drept 0 Meget alvorlig skadd 1 Alvorlig skadd 10 Lettere skadd Tabell 5 Ulykker fordelt på alvorligste skadegrad Som tabellen viser, var det én ulykke der noen av de involverte ble alvorlig skadd. I de andre ulykkene var alvorligste skadegrad lettere skadd. Figur 4 viser at ulykkene er spredd nokså jevnt utover hele strekningen det foreslås kollektivfelt, men det er en antydning til en noe høyere konsentrasjon i krysset Ullevålsveien X Waldemar Thranes gate. Vi finner ingenting i ulykkesdataene som tyder på at et enkelt kryss eller strekning er spesielt farlig. Det er heller ingen enkelt type ulykke som går igjen flere steder. Samtidig kan det nevnes at ingen av kryssene på strekningen er nevnt i rapporten «Statusrapport og enkel analyse av kryss med mange ulykker». I denne rapporten er det gitt en gjennomgang av de kryssene der det skjedde mer enn 8 ulykker i Oslo kommune i perioden Trafikktall I følge vegdatabanken har Waldemar Thranes gate mellom Ullevålsveien og Uelands gate en ÅDT lik kjt/døgn (gjelder for år 1999) Parkering Det er ensidig og tosidig kantparkering på deler av strekningen. Parkeringen er ikke avgiftsbelagt. På befaring ble det gjort en grov måling og telling av antall parkeringsplasser. Tallene viser at det er om lag 100 kantparkeringsplasser i dagens situasjon. Det er også regulert tre handicapplasser; to ved Apotek1 på St. Hanshaugen og en handicapplass utenfor Waldemar Thranes gate 23. Parkeringsplassene hadde tilnærmet fullt belegg på befaringstidspunktet ( ). Dette antas å være beboere i området i tillegg til noe parkering i forbindelse med arbeidsplasser på dagtid. SWECO Norge AS Side 12 av 45

14 2.1.6 Varelevering Det er plasser for på-/ avstigning og varelevering på flere steder langs gata; ved Apotek1 St. Hanshaugen, langs Waldemar Thranes gate 22-34, ved Casparis gate og to parkeringslommer i kvartalet inn mot Uelands gate i østgående retning. 2.2 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer å etablere kollektivfelt i Waldemar Thranes gate fra Ullevålsveien til Uelands gate. Målet med tiltaket er å gi bedre fremkommelighet for bussen på linje 21 og 33. Tiltaket har to løsningsforslag: 1) Etablering av kollektivfelt i begge retninger Løsningen innebærer å etablere tosidig kollektivfelt mellom Ullevålsveien og Uelands gate. I følge Veg- og gateutforming for Oslo kommune er minstekravet til kjørefelt 2,75m og kollektivfelt 3,25m. Kantsteinsklaring skal være 0,25m på begge sider av gata. Å etablere kollektivfelt i begge retninger krever derfor en gatebredde på 12,5m. Ut i fra grove oppmålinger av gatebredden på befaring er det kun kvartalet mellom Ungers gate og Brandts gate som har tilstrekkelig bredde til fire felt. Dersom feltbredden innskrenkes er det mulig å få til fire felt på større deler av strekningen, men dette er ikke anbefalt fordi kjørefeltene blir såpass smale at trafikken ikke vil kunne avvikles på en forsvarlig måte. Eksempelvis vil ikke lastebil og buss kunne passere hverandre uten å ta i bruk motgående kjørefelt. Løsningen innebærer også at det vestgående kollektivfeltet avsluttes ved hvert kryss dersom det skal være plass til trafikkøy ved gangfelt. Dette gir et oppstykket tilbud der bussen må vike inn til ett felt før hvert kryss, noe som gir dårligere fremkommelighet. Det er derfor ikke foretatt noen nærmere vurdering av dette tiltaket. 2) Etablering av kollektivfelt i østgående retning I denne løsningen etableres det kollektivfelt med bredde 3,75m i østgående retning mellom Ullevålsveien og Uelands gate. For å sikre tilgjengeligheten til området avsluttes kollektivfeltet i et høyresvingefelt der buss og taxi unntas svingepåbudet i krysset med Bergstien, Ungers gate og Casparis gate. I disse kryssene får en venstresving over to felt, noe som anses som en trafikksikkerhetsmessig dårlig løsning. Det innføres derfor venstresvingeforbud. Bergstien fra nord og Fougstads gate beholdes som i dag. I krysset ved Brandts gate avsluttes kollektivfeltet og flettes med bilfeltet for å gi mulighet for både høyresving og venstresving. I vestgående felt kan det i krysset utvides til to felt med eget venstresvingefelt. Figur 5 viser skisse over løsningen i krysset Waldemar Thranes gate x Brandt gate. SWECO Norge AS Side 13 av 45

15 Figur 5: Skisse over løsning i krysset Waldemar Thranes gate x Brandts gate Denne løsningen med østgående kollektivfelt gir også mulighet for å ha et bredere vestgående felt. Det foreslås også å forkjørsregulere Waldemar Thranes gate fra Ullevålsveien til Sannergata. Waldemar Thranes gate har i dag status som en overordnet vei i forhold til sideveiene og oppfattes som en forkjørsvei. Å forkjørsregulere gata vil gjøre trafikkbildet mer logisk og lesbart. I de følgende kapitlene er mulige konsekvenser av det anbefalte løsningsforslaget med østgående kollektivfelt vurdert nærmere. 2.3 Konsekvens av tiltaket Effekt for fremkommeligheten Løsningen med østgående kollektivfelt gir et sammenhengende felt for kollektivtrafikken på store deler av strekningen i østgående retning med unntak av ved Brandts gate hvor kollektivfeltet må avsluttes for å slippe inn høyresvingende. I Bergstien, Ungers gate og Casparis gate avsluttes kollektivfeltet i et høyresvingefelt der buss og taxi unntas svingepåbudet, slik at bussen i praksis kun forstyrres av et begrenset antall høyresvinger. Løsningen gir en mer uhindret fremføring for buss på strekningen. Et kollektivfelt med anbefalt bredde på 3,75m gir en bedre fremføring for bussen. Å forkjørsregulere Waldemar Thranes gate vil også bidra til å bedre bussens fremkommelighet. Ved å etablere et bredere vestgående felt kan man bedre fremkommeligheten for sykkeltrafikken og kollektivtrafikken vestover. Forbudet mot venstresving i Casparis gate, Ungers gate og Bergstien vil antagelig medføre økt biltrafikk i Brandts gate og inn Bjerregaards gate fra øst og vest Ulykkesvurdering Løsningen antas ikke å ha andre negative innvirkninger på trafikksikkerheten. Å forkjørsregulere Waldemar Thranes gate vil gjøre trafikkbildet mer logisk og lesbart, noe som kan være med på å forhindre ulykker knyttet til kryssene. SWECO Norge AS Side 14 av 45

16 2.3.3 Parkeringssituasjon Begge løsningene krever at de ca. 100 kantparkeringsplassene som er i dagens situasjon, fjernes. Dersom parkeringsplassene skal opprettholdes, må kjørefeltene innskrenkes. Dette gir dårligere fremkommelighet. Å fjerne parkeringsplassene vil sannsynligvis medføre økt tid til å lete etter parkeringsplass og vil antagelig øke presset på parkeringsplassene i sidegatene. På befaringen ble det observert at sidegatene allerede har mye parkering. På lenger sikt kan det bli mindre attraktivt å eie bil for beboerne eller å bruke bil til arbeidsplasser i området, noe som igjen vil føre til mindre trafikk. Det er også ønskelig å flytte handicapplass utenfor Waldemar Thranes gate 23 til sidegate. Før dette gjøres må det undersøkes om plassen dekker en bestemt beboers behov, eller om det er en generell handicapparkering. Dersom den kan flyttes er det en mulighet å plassere den rundt hjørnet i Ungers gate Varelevering Det er viktig at det fortsatt legges til rette for varelevering der det er butikker. Spesielt gjelder dette ved Alexander Kiellands plass og ved Apotek1 St. Hanshaugen der det er flere butikker som er avhengig av varelevering innen rimelig avstand. Det foreslås derfor å beholde parkeringslomme/kantstopp på disse punktene. Det foreslås også å etablere en vareleveringslomme i Bergstien fra nord som kan serve butikkene og restauranten som ligger i Waldemar Thranes gate Vareleveringen i nordlige delen av Bergstien krever kjøring om Geitmyrsveien Behov for å flytte trafikkøyer Ved etablering av kollektivfelt østover flyttes trafikkøyene slik at det blir plass til to felt i østgående retning (minimum 6,75m). Unntaket er i krysset ved Brandts gate hvor kollektivfeltet avsluttes og det går over til ett felt. Her gjøres det eventuelt plass til venstresvingefelt fra vest Signalanlegg I forslaget hvor trafikkøyene beholdes i dagens plassering trenges ingen endringer i signalanlegget. I alternativet med eget venstresvingefelt må det ses på minimumstiden i anlegget og justere deteksjonssonene i Waldemar Thranes gate. 2.4 Anbefaling Det etableres kollektivfelt i østgående retning i Waldemar Thranes gate. Det skiltes forbud mot venstresving i vestgående retning ned Casparis gate, Ungers gate og Bergstien. I østgående retning avsluttes kollektivfeltet i høyresvingefelt der buss og taxi unntas svingepåbudet. I Brandts gate avsluttes kollektivfeltet og flettes med bilfeltet for å gi mulighet for både høyresving og venstresving. Det foreslås også å forkjørsregulere Waldemar Thranes gate fra Ullevålsveien til Sannergata. SWECO Norge AS Side 15 av 45

17 3 SANNERGATA 3.1 Dagens situasjon Gateareal Sannergata er om lag 650 meter lang og strekker seg fra Sannerbrua i vest til Fagerheimgata i øst. Gata har i dag tre kjørefelt på hele strekningen der fordelingen på østgående og vestgående felt varierer. Fartsgrensen er 50 km/t. Gata har ca 200 meter kollektivfelt fra Sannerbrua til krysset ved Thorvald Meyers gate i østgående retning. Kollektivfeltet er om lag 3,0 meter bredt. Busstoppet ved Thorvald Meyers gate er i egen busslomme, ellers er det kantstopp på strekningen. Strekningen har tosidig fortau med varierende bredde, fra 2,0 til 4,0 meter. Kryssingene er regulerte gangfelt. Syklistene har ikke et eget separat tilbud, men sykler i kjørefelt/kollektivfeltet og på fortauet. På befaring ble det gjort grove oppmålinger av gatebredden. Figurene under viser eksempler på gatebredder på ulike steder i gata. Figur 6: Sannergata. Kollektivfelt mellom Markveien og Thorvald Meyers gate. SWECO Norge AS Side 16 av 45

18 Figur 7: Sannergata. Kvartalet mellom Thorvald Meyers gate og Toftes gate (Ringen kino). Figur 8: Krysset Sannergata x Falsens gate Fremkommelighet for kollektivtrafikken Linjene 21 Helsfyr - Aker Brygge og 33 Filipstad Elingsrudåsen T går henholdsvis hvert 6. minutt og hvert 15. minutt i morgen- og ettermiddagsrush. SWECO Norge AS Side 17 av 45

19 Det er to holdeplasser på strekningen; Sannergata og Fagerheimgata. Tall for blant annet kjøretid, gjennomsnittlig hastighet og 0-kjøring er hentet i Prosamrapport 198. I tabellene nedenfor er det sammenfattet tall for strekningen i ettermiddagsrushet. Fra Til Kjøretid Gj. hastighet 0-kjøring Hastighet 0-kjøring Alexander Sannergata Kiellands plass 01:28 23,9 01:03 31,8 Sannergata Fagerheimgata 02:08 15,4 00:54 27,4 Tabell 6: Linje 21, ettermiddagsrush Tabellen viser en forsinkelse på om lag 100 sekunder i forhold til 0-kjøring. For strekningen mellom Sannerbrua til Fagerheimsgata kan forsinkelsen anslås til om lag sekunder Ulykkessituasjon Figur 9 viser en oversikt over hvilke ulykker som har funnet sted i nærheten av strekningen i perioden Tallene på figuren viser ID-en. Den blå avgrensningen viser de 24 ulykkene som er omtalt nærmere i dette kapitlet. Ulykken med ID 2014 skjedde i Fagerheimsgata, og er behandlet i beskrivelsen av den strekningen. Figur 9 Ulykker i Sannergata Figuren viser at krysset Sannergata X Toftes gate er det krysset hvor det har skjedd flest ulykker på strekningen. Til sammen 10 av de 24 ulykkene skjedde i dette krysset. Tabell 7 viser hvordan ulykkene fordeler seg på uhellstype. SWECO Norge AS Side 18 av 45

20 Antall Uhellstype Kode 4 Uhell mellom kjøretøy med samme kjøreretning Uhell ved møting Uhell med kryssende kjøreretning Uhell med fotgjenger/akende Uhell hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Andre uhell 1 9 Tabell 7 Ulykker fordelt på ulykkestype Tabell 8 viser hvordan ulykkene fordeler seg på «mykeste» trafikant i ulykken. Antall «Mykeste» trafikant i ulykken 7 Ulykker med fotgjenger 5 Ulykker med syklist 2 Ulykker med moped/mc 10 Ulykker med bilfører/bilpassasjer Tabell 8 Ulykker fordelt på «mykeste» trafikant i ulykken Tabellen viser at halvparten av ulykkene involverte fotgjengere eller syklister. Det er interessant at 5 av ulykkene involverte sykkel, mens det for eksempel i Waldemar Thranes gate ikke var en eneste sykkelulykke i perioden. Hendelsesforløpet i de 7 ulykkene som involverte fotgjengere, er oppsummert nedenfor. Alvorligste skadegrad var «lettere skadd» hvis ikke annet er nevnt. Ulykke 878 skjedde i krysset ved Valdresgata. Ulykken skjedde da en enhet som kjørte i kø, kjørte på en fotgjenger som sprang over veien. Ulykke 1765 skjedde i krysset Sannergata X Toftes gate. En fotgjenger som krysset gangfeltet på sørsiden av krysset ble påkjørt av en enhet som kjørte vestover i Sannergata og svingte til venstre ned i Toftes gate. Enheten hadde grønt lys. Ulykke 1811 skjedde ved Sannergata 3. En fotgjenger krysset Sannergata og ble påkjørt av en drosje. Hendelsesforløpet er ukjent. Ulykke 2018 skjedde da en enhet som kjørte til venstre inn i Sannergata fra Valdresgata, kolliderte med en fotgjenger som krysset Sannergata. Ulykke 2105 skjedde i krysset Sannergata X Toftes gate. En enhet som kom kjørende mot øst, fikk rødt lys. Enheten klarte ikke å stoppe, kjørte opp på fortauet og traff en fotgjenger. En av de involverte i ulykken ble alvorlig skadd. Ulykke 3663 skjedde i gangfeltet som går over Thorvald Meyers gate i krysset ved Sannergata. En fotgjenger som gikk i gangfeltet, ble truffet av en varebil som kjørte mot Sannergata, det vil si mot kjøreretningen. Ulykke 3851 skjedde i krysset Sannergata X Toftes gate. En enhet som kjørte i Toftes gate mot nord, kjørte på to fotgjengere som krysset gaten mot vest. Tre av fotgjengerulykkene skjedde altså i krysset Sannergata X Toftes gate. Ulykkesbeskrivelsene er ikke nøyaktige for to av ulykkene, og det er derfor vanskelig å si om alle tre ulykkene skjedde i det samme gangfeltet over Toftes gate. Nedenfor følger en beskrivelse av ulykkene som involverte syklister: SWECO Norge AS Side 19 av 45

21 Ulykke 350 skjedde i krysset Sannergata X Thorvald Meyers gate. En enhet kjørte mot øst og skulle til venstre, og kolliderte med en syklist som kjørte i motsatt retning. Begge trafikantene hadde grønt lys, men siden enheten skulle til venstre, hadde denne vikeplikt for syklisten. Ulykke 852 skjedde i krysset Sannergata X Thorvald Meyers gate. Hendelsesforløpet var som i ulykke 350. Ulykke 2272 skjedde i adkomsten til Møllerparken. Enheten som kjørte Sannergata mot vest, overholdt ikke vikeplikten for syklisten som kjørte på fortauet i samme retning. Ulykke 2942 skjedde i krysset Sannergata X Toftes gate. En enhet som kjørte vestover i Sannergata, svingte til venstre ned i Toftes gate. Enheten kolliderte da med en annen enhet som kjørte østover i Sannergata. Ulykke 3594 skjedde i krysset Sannergata X Romsdalsgata. En syklist syklet bak en bil vestover i Sannergata. Bilen svingte uten å bruke blinklys til venstre ned i Romsdalsgata. Enhetene kolliderte, og syklisten falt i bakken og landet på ryggen. Oversikten viser at to av ulykkene som involverte sykkel, skjedde i Thorvald Meyers gate. De to ulykkene hadde samme hendelsesforløp. De andre ulykkene skjedde i forskjellige kryss. Tabell 9 viser hvordan ulykkene fordelte seg på alvorligste skadegrad i ulykken. Antall Alvorligste skadegrad i ulykken 0 Drept 0 Meget alvorlig skadd 1 Alvorlig skadd 23 Lettere skadd Tabell 9 Ulykker fordelt på alvorligste skadegrad i ulykken 23 av de 24 ulykkene endte med lettere skade, mens den siste ulykken endte med at minst én person ble alvorlig skadd. Som nevnt skjedde 10 av 24 ulykker i krysset Sannergata X Toftes gate. Dette krysset er ikke nevnt i «Statusrapport og enkel analyse av kryss med mange ulykker». Rapporten gjelder for perioden , og ulykkessituasjonen har altså forverret seg de senere årene i dette krysset. Økningen i ulykker kan imidlertid være tilfeldig. En gjennomgang av ulykkesbeskrivelsene tegner et nokså uensartet bilde av ulykkessituasjonen, der «alle mulige» ulykker skjer. Vi kan ikke se at innføring av kollektivfelt vil føre til noen forverring av situasjonen Trafikktall I følge vegdatabanken har Sannergata vest for Toftes gate en ÅDT lik kjt/døgn (gjelder for år 2011). I Sannergata øst for Toftes gate viser vegdatabanken en ÅDT lik kjt/døgn (gjelder for år 2006). Basert på data fra Spot-systemet er det tatt ut / beregnet timetrafikk for krysset mellom Sannergata og Toftes gate. Trafikktallene viser noenlunde samsvar med døgntrafikken fra Vegdatabanken, men trolig har døgntrafikken i Sannergata øst for Toftes gate økt noe etter år SWECO Norge AS Side 20 av 45

22 Toftes gate x Sannergata Toftes gate x Sannergata Morgenrush N Ettermiddagsrush N Trafikkbelastning, [kjt/t] Trafikkbelastning, [kjt/t] Toftes gate (Ring 2) Toftes gate (Ring 2) Sannergata 7 Sannergata Sannergata 15 Sannergata Toftes gate (sentrum) Toftes gate (sentrum) Figur 10: Trafikktall for krysset Toftes gate x Sannergata i rushene, kjt/t Parkering I dagens situasjon er det ingen kantsteinsplasser eller tilrettelagte plasser for varelevering i Sannergata. Det ble heller ikke observert stansede lastebiler eller andre parkerte biler under befaring. Det antas derfor at vareleveringen skjer i sidegater eller parallelle gater. 3.2 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer å etablere kollektivfelt i østgående retning i Sannergata fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Målet med tiltaket er å gi bedre fremkommelighet for linje 21 og 33 med mest mulig sammenhengende kollektivfelt i østgående retning. I de følgende kapitlene er det gitt vurderinger av hvilke konsekvenser tiltaket kan føre til. Trafikalt sett kan strekningen deles inn i to delstrekninger med grense i kvartalet mellom Toftes gate og Falsens gate. Dette skyldes innslaget av sideveger samt bussbommen i Schleppergrells gate. For begge delstrekningene er det flere mulige løsninger/varianter. Hovedutfordringen på begge delstrekningene er hva man gjør med sideveger og svingende biltrafikk. Sammenhengende kollektivfelt i østgående retning gir to felt i østgående retning, venstresvinger fra vestgående retning blir da problematisk da det ikke er plass til egne venstresvingefelt. Høyresvingende biler fra østgående retning er også problematisk da dette betyr at kollektivfeltet må oppheves. Det foreslås også å forkjørsregulere Sannergata fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Sannergata har i dag status som en overordnet vei i forhold til sideveiene og oppfattes som en forkjørsvei. Å forkjørsregulere gata vil gjøre trafikkbildet mer logisk og lesbart. SWECO Norge AS Side 21 av 45

23 3.2.1 Vestre del Svingende trafikk til Toftes gate og Markveien er avhengig av hverandre. I dag er det flest venstresvinger ned Toftes gate og trolig flest høyresvinger ned Markveien. Det foreslås å beholde høyresving ned Markveien for å sikre tilgjengeligheten til området. I krysset med Markveien betyr det at kollektivfeltet må opphøre i et høyresvingefelt der buss og taxi unntas svingepåbudet. Med to østgående felt i krysset med Toftes gate er det ikke plass til eget venstresvingefelt. I følge signalnormalen er det da ikke tillatt med venstresving fra vestgående retning. I krysset med Markveien er det i dag venstresving over to felt, noe som anses som en trafikksikkerhetsmessig dårlig løsning. Med venstresvingeforbud i Toftes gate vil trolig venstresvingende trafikk ned Markveien øke. Det anbefales derfor også å forby venstresvingen her. I krysset med Thorvald Meyers gate er det i dag en buss-sluse. Med kollektivfelt gjennom krysset kan slusen på sikt fjernes. Trolig bør holdeplassen flyttes noen meter østover på grunn av sporing til bussene. Løsningen medfører at fotgjengere som skal krysse i gangfeltet over Sannergata vest for Thorvald Meyers gate, må krysse tre kjørefelt uten trafikkøy. Dette er trafikksikkerhetsmessig lite gunstig. Det er heller ikke plass til å anlegge trafikkøy Østre del For østre del er det vurdert tre løsninger. For alle løsningene er det to felt i østgående retning i Sannergata, Dette medfører at venstresving fra vestgående retning ned Falsens gate og Romsdalsgata bør forbys. Alternativet som gir mest mulig likt kjøremønster for biltrafikken, er at høyresving fra Sannergata ned Falsens gate og Romsdalsgata tillates. Dette innebærer at kollektivfeltet må oppheves. Antallet høyresvingende kan påvirkes av et annet kollektivtiltak (venstresvingeforbud fra Toftes gate nord mot Sannergata). Gjennomføres dette tiltaket vil trolig antall høyresvingende ned Falsens gate og Romsdalsgata reduseres. Et annet alternativ er å snu kjøreretningen i Falsens gate og Romsdals gate slik at disse blir enveiskjørte mot nord. Disse bør da kun få svinge til høyre østover i Sannergata. Det siste alternativet er å stenge Falsens gate og Romsdalsgata ut mot Sannergata, tilsvarende hvordan Hesselbergs gate er stengt ut mot Toftes gate. Det betyr at noen p-plasser øverst i Falsens gate og Romsdalsgata må fjernes for å lage snumulighet. All trafikk i disse gatene må da betjenes av Schleppergrells gate. Denne løsningen gir trolig best fremkommelighet for kollektivtrafikk og anbefales. I alle alternativene anbefales det at høyresving fra Sannergata ned Fagerheimgata tillates da det er denne av sidevegene som er mest egnet for biltrafikk. Som en del av tiltaket er det forutsatt at holdeplassen Fagerheimgata/Christies gate legges ned. SWECO Norge AS Side 22 av 45

24 3.3 Konsekvens av tiltaket Effekt på fremkommelighet for buss Foreslått løsning gir et sammenhengende kollektivfelt i østgående retning med unntak av inn mot Markveien, Toftes gate og Fagerheimsgata hvor kollektivfeltet må avsluttes for å slippe inn høyresvingende. Kollektivfelt vil gi en mer uhindret fremføring for buss på strekningen. Løsningen vil trolig redusere forsinkelsen for bussene i østgående retning med om lag sekunder Nedleggelse av bussholdeplass Det er i dag om lag 650 meter mellom hpl Københavngata på Ring 2 og hpl Sannergata. Hpl Fagerheimgata i østgående retning ligger om lag 240 meter fra hpl Københavngata. Hpl Christies gate i vestgående retning ligger om lag 310 fra hpl Sannergata. Basert på prosamrapporten har bussene en gjennomsnittlig oppholdstid på hpl Fagerheimgata på 16 sekunder i morgenrushet. Tilsvarende for hpl Christies gate er 13 sekunder i ettermiddagsrushet. Nedleggelse av holdeplassparet vil gi lengre gangavstand for busspassasjerene, opp mot cirka 4 minutter. Dette kan være uheldig for enkelte passasjerer. 300 meter mellom holdeplasser som i dag anses imidlertid som for kort avstand med hensyn til bussenes fremkommelighet. Nedleggelse av holdeplassene vil trolig medføre noe lengre oppholdstid på hpl Københavngata og Sannergata. Bussene reisetid vil anslagsvis reduseres med om lag 20 sekunder Ulykkesvurdering Venstresvinger fra østgående retning foreslås fjernet. Dette vil trolig bedre trafikksikkerheten. Løsningen gir tre felt over gangfeltet ved Thorvald Meyers gate, men det er ikke plass til trafikkøy. Dette er uheldig. Gangfeltet blir like langt som i dag og det er heller ikke i dagens situasjon trafikkøy Kjøremønster for biltrafikk Gjennomgående venstresvingeforbud fra Sannergata i vestgående retning vil medføre nye kjøreruter. Trafikken ned Fagerheimgata vil trolig øke noe. Dagens venstresving ned Toftes gate og Markveien har ingen naturlige omkjøringsveier. Svingebevegelse utgjør om lag ÅDT kjt/døgn. Trolig vil trafikken fordele seg på flere kjøreruter avhengig av start- og endepunkt for de ulike bilturene. Mulige omkjøringsruter for de med målpunkt på Grünerløkka kan bli: Fagerheimgata Københavngata Helgesens gate Toftes gate. Carl Berner Sars gata Helgesens gate Toftes gate Stenging av Falsens gate og Romsdalsgate vil i hovedsak medføre økt trafikk i Schleppergrells gate og Christies gate / Fagerheimgata. SWECO Norge AS Side 23 av 45

25 Forbud mot høyresving ned Markveien vil trolig medfører mer trafikk østover Sannergata og ned Toftes gate Parkeringssituasjon Tiltaket vil ikke medføre endringer i parkeringssituasjonen i Sannergata. Forholdene for varelevering til næring i Sannergata og sidegatene kan bli noe dårligere. Dette kan medføre at enkelte vareleverende velger å stanse i kollektivfeltet Signalanlegg Signalanleggene må endres noe som følge av tiltaket. Markveien Spot-systemet må omprogrammeres med hensyn til fjerning av svingebevegelser. Thorvald Meyers gate Kollektivgruppen kan fjernes og kollektivfeltet legges til bilgruppen. Detektor øst for gangfeltet må flyttes til bilfeltet. Eksisterende detektorer blir liggende i kollektivfeltet. Spot-systemet må omprogrammeres. Toftes gate Detektor øst for krysset må flyttes til bilfeltet. Eksisterende detektorer blir liggende i kollektivfeltet. Spot-systemet må omprogrammeres. Christies gate Det er ikke behov for endringer. 3.4 Anbefaling Det etableres kollektivfelt i østgående retning i Sannergata fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Det skiltes forbudt for venstresvinger i vestgående retning ned Toftes gate og Markveien. Falsens gate og Romsdalsgata stenges ut mot Sannergata, tilsvarende hvordan Hesselbergs gate er stengt ut mot Toftes gate. Det betyr at noen p-plasser øverst i Falsens gate og Romsdalsgata må fjernes for å lage snumulighet. Det foreslås også å forkjørsregulere Sannergata fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Sannergata har i dag status som en overordnet vei i forhold til sideveiene og oppfattes som en forkjørsvei. Å forkjørsregulere gata vil gjøre trafikkbildet mer logisk og lesbart. SWECO Norge AS Side 24 av 45

26 4 FAGERHEIMGATA 4.1 Dagens situasjon Gateareal Fagerheimgata er ca 1 km lang og går fra Dælenenga idrettsplass i sør til den går over i Mailundveien i nord. Tiltaket omfatter kun det sørligste kvartalet, fra Dælenenga til krysset med Sannergata. Dette er en strekningen på om lag 180 meter. Strekningen har i dag to kjørefelt og en fartsgrense på 50 km/t. Holdeplassen Dælenenga ligger midt på strekningen og er bygget ut som bryggeholdeplass på begge sider av veien. Gata har tosidig fortau som er om lag 4 meter bredt med unntak av ved holdeplassen sørover der busskuret er plassert inn på fortauet. Det er ett uregulert gangfelt i krysset mot Sannergata. På befaring ble det gjort grove oppmålinger av gatebredden. Figurene under viser eksempler på bredder på ulike steder i gata. Figur 11: Fagerheimgata ved Dælenga holdeplass. SWECO Norge AS Side 25 av 45

27 Figur 12: Fagerheimgata. Ved krysset mot Sannergata Fremkommelighet for kollektivtrafikken Linjene 30 Huk - Tamburveien går henholdsvis hvert 10. minutt i morgen- og ettermiddagsrush. Det er en holdeplass på strekningen; Dælenenga. Tall for blant annet kjøretid, gjennomsnittlig hastighet og 0-kjøring er hentet i Prosamrapport 198. I tabellene nedenfor er det sammenfattet tall for strekningen i morgen- og ettermiddagsrush. Fra Til Kjøretid Gj. hastighet 0-kjøring Hastighet 0-kjøring Birkelunden Dælenenga 01:13 19,81 0:58 20,1 Dælenenga Lilleborg kirke 02:23 11,84 1:39 16,0 Tabell 10: Linje 30, morgenrush Fra Til Kjøretid Gj. hastighet 0-kjøring Hastighet 0-kjøring Birkelunden Dælenenga 02:03 15,71 00:58 20,1 Dælenenga Lilleborg kirke 05:18 6,53 1:39 16,0 Tabell 11: Linje 30, ettermiddagsrush Tabellene viser en forsinkelse i kjøretiden på over 3 minutter i forhold til 0-kjøring. Delstrekning som omtales i dette kapitelet er en del av de to delstrekningene. For å få en bedre oversikt på aktuell reisetid på strekningen ble foretatt en data analyse på kjøringer i uke 34 mellom 15 og 17. I denne analysen ble meldepunktene til lyskryssene brukt. Det er ikke noe meldepunkt på begynnelsen av strekningen så utkvitteringen i krysset Toftes gate x Schleppegrells gate ble benyttet. Kjøretiden på strekningen mellom utkvitteringen i Schleppegrells gate til Dælenenga holdeplass var gjennomsnitt 55 sekunder. Kjøretiden fra Dælenenga holdeplass til enden av strekningen var i gjennomsnitt 38 sekunder. SWECO Norge AS Side 26 av 45

28 4.1.3 Ulykkessituasjon Figur 13 viser en oversikt over hvilke ulykker som har funnet sted i nærheten av strekningen i perioden Tallene på figuren viser ID-en. Den blå avgrensningen viser de 3 ulykkene som er omtalt nærmere i dette kapitlet. Figur 13 Ulykker i Fagerheimgata De tre ulykkene er fordelt på uhellstype som vist i tabell 12. Antall Uhellstype Kode 0 Uhell mellom kjøretøy med samme kjøreretning Uhell ved møting Uhell med kryssende kjøreretning Uhell med fotgjenger/akende Uhell hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Andre uhell 1 9 Tabell 12 Ulykker fordelt på uhellstype De tre ulykkene hadde helt forskjellige hendelsesforløp og skjedde på forskjellige steder: Ulykke 1561 skjedde i krysset Sannergata X Fagerheimgata. Det var rus involvert i ulykken, hvor en bil kjørte ut av vegen og traff murveggen i Fagerheimgata 11A. Føreren forklarte at han var blitt presset av vegen av en annen bil. Ulykke 2014 skjedde i krysset Sannergata X Fagerheimgata. En motorsyklist kjørte Fagerheimgata mot nord og veltet i krysset. I følge et vitne hadde motorsyklisten kjørt rolig og var tydelig rystet. Han gikk ustøtt og hadde snøvlete tale. Ulykke 3029 skjedde i krysset Fagerheimgata X Malmøgata X Schleppegrells gate. Ulykken var en frontkollisjon mellom to biler. SWECO Norge AS Side 27 av 45

29 Ulykkene er fordelt på «mykeste» trafikant i ulykken som vist i tabell 13. Antall «Mykeste» trafikant i ulykken 0 Ulykker med fotgjenger 0 Ulykker med syklist 1 Ulykker med moped/mc 2 Ulykker med bilfører/bilpassasjer Tabell 13 Ulykker fordelt på «mykeste» trafikant i ulykken Fordelingen av skadegrad i de tre ulykkene er vist i tabell 14. Antall Alvorligste skadegrad i ulykken 0 Drept 0 Meget alvorlig skadd 0 Alvorlig skadd 3 Lettere skadd Tabell 14 Ulykker fordelt på skadegrad Ulykkesmaterialet er tynt, og det er ingenting som tyder på at innføring av kollektivfelt vil føre til flere ulykker Trafikktall I følge vegdatabanken har Fagerheimgata sør for Sannergata en ÅDT lik 6000 kjt/døgn (gjelder for år 2006) Parkering Oslo kommune har 37 kantparkeringsplasser på strekningen. Plassene er avgiftsbelagte på dagtid (18 kr/t). Tall fra kommunen viser et belegg på om lag 6 % hittil i år. Det finnes ikke tall for kveld/natt, men erfaringen er at plassene stort sett er fylt opp på denne tiden av døgnet. 4.2 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer å etablere kollektivfelt i nordgående retning i Fagerheimgata fra Malmøgata til Sannergata. Målet med tiltaket er å gi kortere reisetid for linje 30. Tiltaket har to mulige løsningsforslag: 1) Gjennomføre tiltaket kun ved hjelp av skilting og oppmerking 2) Ombygging av gata (fjerning av holdeplassbrygger) I de følgende kapitlene gis det en vurdering av hvilke konsekvenser de to løsningsforslagene kan føre til. 4.3 Konsekvens av tiltaket Effekt på fremkommeligheten Med dagens geometri i Fagerheimgata er det mulig å merke opp et høyrestilt kollektivfelt på strekningen sør og nord for Dælenenga holdeplass. Disse to strekningene er henholdsvis ca 45 og 70 meter lange. Ved holdeplassen er gata 7,7 meter bred og dermed for smal for tre kjørefelt i henhold til minstekravene i HB 017 (9m). Det gjelder også inn mot krysset ved Sannergata der fortauet er bygget inn i forbindelse med gangfelt. Figur 14 viser en grov skisse av hvordan gata vil se ut ved oppmerking av høyrestilt kollektivfelt i nordgående retning. SWECO Norge AS Side 28 av 45

30 Figur 14: Skisse av løsningsforslag med oppmerking av kollektivfelt i Fagerheimgata Slik figuren viser gjør dagens geometri at kollektivfeltet og bilfeltet må flettes sammen før og etter holdeplass, samt før krysset med Sannergata. På en strekning på til sammen 180 meter fører dette til en ugunstig linjeføring og hyppig feltskifte både for bussen og bilen. Bussen må vike for bilene når feltene flettes sammen, noe som kan ha innvirkning på fremkommeligheten. Linjeføringen og det hyppige skiftet mellom to og tre kjørefelt kan også medføre flere sammenstøt og ulykker. På bakgrunn av dette anbefaler vi å ikke gjennomføre tiltaket kun ved bruk av skilting og oppmerking. Den løsningen som foreslås går ut på å fjerne bryggeholdeplassene for å få til et sammenhengende kollektivfelt på hele strekningen. Ved å fjerne bryggene blir bredden på gata gjennomgående 11 meter. Dette gir plass til to kjørefelt på 2,75m og et kollektivfelt på 3,75 m som anbefalt i HB 017. I tillegg til dette kommer kantsteinsklaring på 0,25 m på begge sider av gata. Dette gir en total bredde på 9,75m. Holdeplassen blir utført som kantstopp. Denne løsningen gir en uhindret fremføring for buss på strekningen. El-bil og utrykningskjøretøyer får bedre fremkommelighet fordi de kan kjøre i kollektivfeltet. Løsningen forbedrer også fremkommeligheten for bilistene som i dagens situasjon kan bli hindret av buss som står på holdeplassen. For å kunne ha plass til tre felt gjennom krysset ved Sannergata må fortauet smales inn ved gangfeltet (vorten fjernes). Tre felt gjennom krysset gir samtidig utfordringer med tanke på høyresving fra Sannergata. Midtre felt i Fagerheimgata bør derfor ha tilbaketrukket stopplinje for å hindre kollisjon med biler fra Sannergata. I henhold til HB 270 bør det bygges trafikkøy med brede 2,0 m i gangfelt over veger/gater med mer enn ett kjørefelt i hver retning. Dersom det etableres en slik SWECO Norge AS Side 29 av 45

31 øy, vil det ikke være mulig for en lastebil å gjennomføre høyresvingen fra Sannergata. Denne problematikken må det tas hensyn til før tiltak iverksettes. Dersom noe av fortauet fjernes kan det også etableres kollektivfelt i sørgående retning. Dette vil derimot ha liten effekt på fremkommeligheten fordi strekningen har liten forsinkelse i sørgående retning i dagens situasjon Ulykkesvurdering Ulykkesdataene viser har det skjedd få ulykker på strekningen. Som nevnt ovenfor kan endring av gangfelt og høyresvingen fra Sannergata være punkter som bør vurderes nærmere også med tanke på sikkerheten. Løsningen antas ikke å ha andre negative innvirkninger på trafikksikkerheten. Den foreslåtte løsningen kan bidra til å minske konfliktene mellom bil og buss på strekningen Parkeringssituasjon Den anbefalte løsningen krever en minimums gatebredde på 9,75m. I følge Veg- og gateutforming i Oslo kommune skal kantparkering ha en minimumsbredde på 1,75m. Med et tilgjengelig areal på 11m vil det ikke være mulig å opprettholde dagens kantparkering på strekningen. Fjerning av parkering vil ha liten innvirkning på dagtid da belegget er lavt. På kveldstid kan det føre til økt tid til å lete etter parkeringsplass og øke presset på parkeringsplassene i nærliggende gater. På lenger sikt kan tiltaket bidra til å gjøre det mindre attraktivt å eie/bruke bil for beboere i området Signalanlegg Tiltaket medfører noen endringer i sikkerhetstider, SPOT-modellen og flytting av en induktiv detektor. 4.4 Anbefaling Det foreslås å fjerne bryggeholdeplassene for å få til et sammenhengende kollektivfelt i nordgående retning på hele strekningen. For å kunne ha plass til tre felt gjennom krysset ved Sannergata må fortauet smales inn ved gangfeltet (vorten fjernes). Midtre felt i Fagerheimgata bør ha tilbaketrukket stopplinje for å hindre kollisjon med høyresvingene biler fra Sannergata. SWECO Norge AS Side 30 av 45

32 5 TOFTES GATE 5.1 Dagens situasjon Planområdet Toftes gate X Sannergata er et signalregulert kryss. Toftes gate har to kjørefelt inn mot krysset og sidestilt trikketrasé. Sannergata har tre kjørefelt inn mot krysset (eget venstresvingefelt). Figur 15 viser krysset sett fra Sannergata. Figur 15: Toftes gate X Sannergata Fremkommelighet for kollektivtrafikken Trikkelinje 11 Majorstuen - Disen, 12 Majorstuen - Kjelsås og 13 Jar Grefsen stasjon går hvert 10. minutt på strekningen. Det er ingen holdeplasser ved krysset Toftes gate X Sannergata, men trikken stopper i Biermanns gate i nord og Birkelunden i sør. Tall for blant annet kjøretid, gjennomsnittlig hastighet og 0-kjøring er hentet fra Prosamrapport 198. I tabellene nedenfor er det sammenfattet tall for strekningen i morgen- og ettermiddagsrush. Linje Fra Til Kjøretid Gj. hastighet 0- kjøring Hastighet 0-kjøring 11 Birkelunden Biermanns gate 02:06 16,1 01:16 23,10 11 Biermanns Birkelunden gate 01:36 18,59 01:04 25,30 12 Birkelunden Biermanns gate 02:07 15,86 01:18 22,50 12 Biermanns Birkelunden gate 01:38 18,31 01:05 24,90 13 Birkelunden Biermanns gate 02:17 16,22 00:58 24,10 13 Biermanns Birkelunden gate 01:43 17,33 01:04 25,30 Tabell 15: Linje 11, 12 og 13, morgenrush (Prosamrapport 198) SWECO Norge AS Side 31 av 45

33 Linje Fra Til Kjøretid Gj. hastighet 0- kjøring Hastighet 0-kjøring 11 Birkelunden Biermanns gate 02:13 16,03 01:16 23,10 11 Biermanns Birkelunden gate 01:32 19,30 01:04 25,30 12 Birkelunden Biermanns gate 02:11 16,29 01:18 22,50 12 Biermanns Birkelunden gate 01:40 17,94 01:05 24,90 13 Birkelunden Biermanns gate 02:14 16,07 00:58 24,10 13 Biermanns Birkelunden gate 01:41 18,27 01:04 25,30 Tabell 16: Linje 11, 12 og 13, ettermiddagsrush (Prosamrapport 198) Tabellen viser at linjene har en forsinkelse på mellom sekunder i forhold til 0-kjøring. Forsinkelsen er størst i nordgående retning, noe som må ses i sammenheng med at bil og trikk deler kjørebane i denne retningen. Det er ingen store forskjeller i forsinkelsen på morgen og ettermiddag Ulykkessituasjon Figur 16: Ulykker i SannergataFigur 16 viser en oversikt over ulykker som har funnet sted i nærheten av krysset i perioden Figur 16: Ulykker i Sannergata Figuren viser at det har skjedd 10 ulykker i krysset i perioden. Tre av disse er fotgjengerulykker. Ulykkesbeskrivelsene er ikke nøyaktige nok til å si om ulykkene har fellestrekk. SWECO Norge AS Side 32 av 45