FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Felles nasjonalt tilsyn - «Skolensarbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 Gjennomføring 3 Tema for tilsynet 3 Avdekkede lovbrudd 3 Begrepsforklaringer 4 2 Innledning 5 3 Om tilsynet med Bjugn kommune, Botngård skole Tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Formålet med tilsynet 7 4 Skolens arbeid med opplæringa i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon 16 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon 26 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav 27 6,2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon 30 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Andre kommentarer (utenfor kontrollområdet) 32 Varslede lovbrudd 34 Vedlegg 1: Oversikt, innsendt dokumentasjonsgrunnlag 36 Vedlegg 2: Dokumentasjon mottatt i løpet av tilsynsdagene 37 Vedlegg 3: Samlet oppsummering av elevsvar i spørreskjema, 8., 9. og 10. trinn Botngård skole 39 2

3 1 Sammendrag Gjennomføring Tilsynet med Bjugn kommune ble åpnet gjennom varselbrev, datert 17. september Tilsynet ble gjennomført som et stedlig tilsyn ved Botngård skole den 10. og 11. november Den første tilsynsdagen startet med åpningsmøte hvor alle involverte i tilsynet var invitert. I løpet av tilsynsdagene ble tre lærere for fagene norsk og matematikk, samt to lærere i faget kroppsøving, en lærer med ansvar for skolens spesialundervisning, en lærer med ansvar for minoritetsspråklige elever og rektor intervjuet. Det ble også gjennomført intervjuer med fem elever. Ved avslutning av tilsynets andre dag, ble det gjennomført en kort oppsummeringssamtale med skolefaglig ansvarlig i kommunen og rektor. Tilsynet har avdekket lovbrudd. Den foreløpige tilsynsrapporten er derfor et varsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av lovbruddene, jf. forvaltningsloven 16. I endelig tilsynsrapport vil Bjugn kommune få en rimelig frist til å rette lovbruddene før Fylkesmannen eventuelt vedtar pålegg om retting. Tema for tilsynet Tema for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde - arbeidet med elevenes utbytte av opplæringa. Overordnet formål med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringa. Dette betyr at kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til, og opplæring i, de målene som sentrale myndigheter har fastsatt for opplæringa elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringa elevenes utbytte av opplæringa blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikke er tilfredsstillende Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket fire lovbrudd, med underpunkter, innenfor de kontrollerte områdene i tilsynet ved Bjugn kommune, Botngård skole. De kontrollerte områdene er: Skolens arbeid med opplæringa i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 3

4 Begrepsforklaringer Forklaring på forkortelser brukt i rapporten oppll. opplæringslova fvl. forvaltningsloven PPT pedagogisk psykologisk tjeneste IOP individuell opplæringsplan LKO6 Læreplanverket for Kunnskapsløftet EV Skolens utfylling av «Egenvurdering av regeletterlevelse» Spørreskjema Spørreskjema besvart av elever på 8., 9. og 10. trinn for fagene norsk, matematikk og kroppsøving (1/3 av elevene på hvert trinn for det enkelte faget) 4

5 Tilsynsrapport for Bjugn kommune, Botngård skole 2 Innledning Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. oppll første ledd. Kommunen er derfor adressat for den endelige tilsynsrapporten. Kommunen ble, i varsel om tilsyn, pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på den skriftlige dokumentasjonen, opplysninger gitt i intervju i løpet av tilsynsdagene og dokumentasjon mottatt underveis eller i etterkant av tilsynet. Dokumentasjonsgrunnlaget er gjengitt i eget vedlegg. Ved tilsynet i Bjugn kommune ved Botngård skole, er det avdekket lovbrudd. Fylkesmannen vil i denne rapporten presentere vurderinger og konklusjoner innenfor de områdene som er undersøkt. 3 Om tilsynet med Bjugn kommune, Botngård skole Botngård skole er en skole. Skolen har ca. 440 elever fordelt på ungdoms- og barnetrinn, og er dermed den største skolen i Bjugn kommune. Hvert trinn, foruten 9. trinn, består av to paralleller. På 9. trinn er det tre paralleller. Ved skolen er det ca. 70 ansatte. Det er avsatt ledelsesressurs ved skolen tilsvarende tre årsverk. Disse årsverkene er fordelt mellom rektor og tre inspektører. Inspektørene har ulike ansvarsområder, blant annet spesialundervisning, særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever, rådgivning og sosialpedagogisk arbeid. Det er i tillegg avsatt ressurs til merkantilt ansatt ved skolen. Lærerne er organisert i 10 trinnteam, ett for hvert klassetrinn, og tre storteam fordelt på trinn, trinn og trinn. Storteamene ledes av hver sin leder, «storteamleder». I skolens egenpresentasjon i «Velkommen til Botngård skole», hefte for nytilsatte, presenterer skolen sine vektlagte områder. Skolens vektlagte områder er: Leseopplæring Vurdering for læring (fom høsten 2015) Ungdomstrinn i utvikling (fom høsten 2014) God klasseledelse og relasjonsbygging på alle trinn Systematisk arbeid for et godt psykososialt arbeidsmiljø for elever (bla Olweus) Samarbeid med kulturskolen Videre framheves i samme hefte skolens samarbeid med Fosen Videregående skole som et ledd i å ivareta det 13-årige skoleløpet, og skolens ønske om et 5

6 stadig bedre samarbeid med Kulturskolen, for i alle ledd, å styrke Bjugn som en kulturkommune med kreativ utvikling og vekst. 3.1 Tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. oppll første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er et lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I tilfeller hvor Fylkesmannen konkluderer med at rettslige krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Dette skjer uavhengig av om det er opplæringsloven eller om det er forskrift, fastsatt i medhold av opplæringsloven, som er brutt. 3.2 Tema for tilsynet Opplæringsloven skal sikre at alle elever får et likeverdig opplæringstilbud. Felles nasjonalt tilsyn som gjennomføres i perioden handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa og retter seg mot skolens kjernevirksomhet, og mot krav i opplæringsloven som er særlig sentrale for elevenes utbytte av opplæringa i fag. Hovedtema for det nasjonale tilsynet er tredelt: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa (som denne rapporten omhandler) Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering Hovedtema for tilsynet i Bjugn kommune, Botngård skole er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa, herunder: Skolens arbeid med opplæringa i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og kartlegging av elevenes norskferdigheter underveis i opplæringa 6

7 3.3 Formålet med tilsynet Formålet med tilsynet er å sikre varig etterlevelse av opplæringslovens regler. For å oppnå dette er tilsynet delt inn i tre ulike faser: Fase 1, veiledning Utdanningsdirektoratets veiledningsmaterielll for å gjøre skoleeier kjent med lovkrav og for å gi støtte til skoleeier i arbeidet med elevenes utbytte av opplæringa Fylkesmannens samling med tilbud om veiledning i lovkravene og til det skriftlige veiledningsmaterialet (gjennomført våren 2014) Fase 2, egenvurdering Kommunens egenvurdering av praksis med utgangspunkt i egenvurderingsmaler (gjennomført høsten 2015) Fase 3, tilsyn Tilsyn undersøkelse på skolenivå som omfatter ett eller flere av deltemaene i tilsynet (gjennomført høsten 2015) Tilsynet skal bidra til at kommunen, som skoleeier, sørger for at alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Dette innebærer at kommunen som skoleeier sikrer at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringa får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringa kontinuerlig får vurdert hvilket utbytte de har av opplæringa blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikke er tilfredsstillende Mulige konsekvenser av svikt på de aktuelle tilsynsområdene kan medføre at elevene ikke får; et likeverdig opplæringstilbud, realisert sine muligheter og/eller tilstrekkelig utbytte av opplæringa. Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn li 7

8 4 Skolens arbeid med opplæringa i fag 4.1 Rettslige krav Nedenfor framgår de rettslige kravene som gjelder for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag. Det vises også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringas innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringa skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen som bidrar til at disse målene blir nådd i størst mulig grad ut fra den enkeltes forutsetninger. Rektor må organisere arbeidet slik at dette sikres og blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læringsprosessen og bidra til å forbedre opplæringa, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringa, hva som vektlegges i vurderingen og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva som vektlegges når læreren vurderer en prestasjon. Rektor skal sikre at opplæringa dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt for hovedtrinnene og 10. trinn. Rektor må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget innenfor disse hovedtrinnene i opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en IOP for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må framgå av I0P-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 8

9 Innholdet i I0P-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringa og den skal synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. I0P-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringa, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik skal begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringa og dermed innhold i IOP. IOP kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP må ha egne mål for opplæringa når den avviker fra LK06, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringas (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringa (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplærtingsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringa, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag, må dette også komme klart frem i I0P-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring. Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringa skal ses i sammenheng slik at planene «arbeider» sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av både de som har ansvaret for å utarbeide IOP og for de som gjennomfører opplæringa. 9

10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser I grunnskolen skal opplæringa være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanene for fag og fag- og timefordelinga. Det er rektor som skal sikre at opplæringas innhold er knyttet til kompetansemål i faget og at opplæringa dekker alle kompetansemålene i LK06. Videre skal rektor sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringa, hva som blir vektlagt i vurderinga av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderinga. For elever som har vedtak om spesialundervisning, skal det utarbeides IOP. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket og den skal synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Ved avvik fra kompetansemål fra LK06, skal det oppgis egne mål for opplæringa. For dette arbeidet må skolen ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringa, det vil si klassens planer. For å undersøke skolens arbeid med opplæring i fag har Fylkesmannen fått tilgang til dokumentasjon på området. Dokumentasjonen er: fordeling av kompetansemål, Plan for kompetansemål for norsk og matematikk lærernes arbeidsdokument, periodeplan, og elevenes arbeidsplaner I tillegg til gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen er også svarene i skolens EV og informaspn gitt i intervjuer brukt som grunnlag for å vurdere skolens praksis på omradet. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Ved Botngård skole har rektor lagt til rette for lokalt arbeid med læreplaner. Resultatet av dette arbeidet er de tre dokumentene: Plan for kompetansemål, periodeplan og arbeidsplan. I det følgende vil de tre dokumentene gjennomgås og vurderes. Plan for kompetansemål Fordeling av kompetansemål i det enkelte fag gjøres i Plan for kompetansemål. Rektor har stilt krav til at en slik fordeling skal gjøres, og framstilles skriftlig, på alle hovedtrinn og for alle fag. Planen inneholder rubrikkene: Hovedområder, eleven skal kunne (gjengivelse av kompetansemål), avkryssingsruter for trinn (8., 9. og 10. trinn) og tema. Dokumentet viser at kompetansemål i noen tilfeller blir lagt til enkelttrinn innenfor hovedtrinnet, og i andre tilfeller går igjen og på alle trinn innenfor 10

11 hovedtrinnet. Rubrikken tema er ikke, for de to kontrollerte planene, utfylt. I skolens redegjørelse framkommer at fordeling av kompetansemål er gjennomført i skolens fellestid på storteamene. Undersøkelsen viser at alle kompetansemålene for norsk- og matematikkfaget er lagt inn i planen. For kroppsøvingsfaget er det ikke utarbeidet plan for kompetansemål. Fylkesmannen har ikke undersøkt om det finnes ferdigstilte planer for de øvrige fagene. Periodeplaner Skolens fordeling av kompetansemål på det enkelte trinn, oppgis å være grunnlagsdokument for utarbeidelse av periodeplanene. Det framgår at periodeplanens status er å være lærerens arbeidsdokument. Periodeplanene utarbeides for en tidsperiode som går over flere uker. Lengden på periodene varierer, men er slik at det utarbeides fire og seks planer for hvert årstrinn. Dette medfører, at det for ungdomstrinnet, ved slutten av dette skoleåret vil finnes mellom 12 til 18 periodeplaner totalt. Innholdsmessig inneholder periodeplanen kompetansemål for den aktuelle perioden, og rubrikkene; innhold, vurdering og grunnleggende ferdigheter for alle fag. Periodeplanene som ferdigstilles i år skal, i følge skolens ledelse, være grunnlagsdokumenter som skal revideres og justeres før bruk kommende skoleår. Rektor stiller krav til at periodeplanene skal være ferdigstilt seinest to uker etter at planperioden har startet. Ferdigstilte planer skal legges på skolens læringsplattform. Tilsynet har ikke vurdert alle skolens periodeplaner, kun de som har vært aktuelle i den perioden tilsynet har pågått. Aktuelle planer var gjeldende for ukene 42 til 51, det vil si 12. oktober til 18. desember Tilsynstidspunktet foregår dermed fire uker ute i perioden. De kontrollerte periodeplanene er på tilsynstidspunktet utfylt for fagene; matematikk, engelsk, samfunnsfag og kunst og håndverk. På tross kravet til at periodeplan skal ferdigstilles seinest to uker etter at perioden har starter, finnes det for fagene norsk, RLE (KRLE), naturfag, kroppsøving, mat og helse og musikk ingen informasjon i periodeplanen. Fylkesmannen stiller spørsmål ved at det ikke stilles krav til at periodeplan er utarbeidet og ferdigstilt i forkant av ny planperiode. Spørsmålet stilles med bakgrunn i at det, både fra lærere og skolens ledelse, oppgis at periodeplanene danner grunnlag for arbeidet i klasserommet og utarbeidelse av elevenes arbeidsplan. Arbeidsplaner Arbeidsplanene blir utarbeidet med utgangspunkt i periodeplanene som gjelder for den aktuelle perioden. Arbeidsplanen har en varighet på to uker og 11

12 inneholder en oversikt som viser elevenes fag- og timefordeling i perioden, videre inneholder planen, for det enkelte fag rubrikkene; læringsmål, lærestoff og frister. Det utarbeides ulike arbeidsplaner for elever som følger den ordinære opplæringa og elever som har en kombinasjon av ordinær opplæring og spesialundervisning. Arbeidsplanene er oppgitt å være elevenes «arbeidsdokument», og ut fra innholdskomponentene som er gjengitt over vil arbeidsplanen, avhengig av hvordan den fylles ut, kunne ivareta elevenes rett til å kjenne til målene for opplæringa. Arbeidsplanen inneholder imidlertid ikke opplysninger som gir elevene informasjon om hva som vektlegges i vurderinga eller hva som er grunnlaget for vurderinga i det enkelte fag. Arbeidsplanene er i varierende grad utfylt. I en av arbeidsplanene, er det for fagene; norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, RLE (KRLE), naturfag, 2. fr.språk fransk, arbeidslivsfag og mat og helse, gitt informasjon om læringsmål, lærestoff og frister. For fagene 2. fremmedspråk (tysk), kunst og håndverk, valgfag og kroppsøving, er ikke slike opplysninger oppgitt i arbeidsplanen. For de øvrige tilsendte arbeidsplanene viser det seg også at de i ulik grad er utfylt. Om læringsmål Ved Botngård skole, er det i arbeidsplanene til elevene, valgt å utelate/ikke kommunisere kompetansemål til elevene. For å gjøre elevene kjent med målene for opplæringa utarbeides læringsmål i elevenes arbeidsplan. Det kan være hensiktsmessig å benytte læringsmål2 fordi kompetansemålene ofte uttrykker en kompetanse som består både av kunnskaper og ferdigheter. Noen kunnskaper og ferdigheter er slik at elevene må øve på dem hver for seg, før de blir til den helhetlige kompetansen eleven ifølge kompetansemålet skal ha. Læringsmål som utarbeides må imidlertid alltid ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Uavhengig av om det utarbeides læringsmål eller ikke, er det kompetansemålene elevens kompetanse skal måles opp mot. Fylkesmannen har gjennomgått de tilsendte arbeidsplanene. Under følger et utdrag vi anser som representativt for skolens arbeidsplaner. Utdragene, er hentet fra arbeidsplan for 9. og 10. trinn, samt for en elev som mottar sin opplæring i en kombinasjon av ordinær opplæring og spesialundervisning. 2 Eksempel på utarbeidelse av læringsmål i norsk, Retoriske appellformer i muntlig kommunikasjon, /Veiledning-til-revidert-lareplan-i-norsk/3-Praktiske-eksernoler/Eksempel-5- Retoriske-appellformer-i-muntlig-kommunikasjon/ 12

13 Utdrag fra arbeids lan, 9. trinn Fag Læringsmål Lærestoff Norsk Eleven skal: Kunne uttrykke seg godt skriftlig Kjenne til de ulike sakpregede og skjønnlitterære sjangrene vi har jobbet med. Kjenne de ulike virkemidlene man ofte bruker i disse sjangrene... Matematikk Se målark til kap. 2 Kunne regne vinkelsummen i mangekanter Kunne regne ut areal og omkrets av Rektangel Kvadrat... Kroppsøving (ingen info) RLE Skal kunne: Om Jesus og fortellingene om han Evangeliene i NT Naturfag Mål Undersøke og klassifisere stoffer og stoffblandinger etter sure og basiske egenskaper. «Godt språk» s. 114 «Sjangrer og virkemidler» s Bruk målarket til K2 og PDS s 59 og s 60 i Gb og å repetere til prøven.... Gjennomgang av s oppgaver s Les side Utdrag fra arbeidsplan, 10. trinn Fag Læringsmål Lærestoff Norsk Hva sier bilder i en tekst? Lære seg å tolke reklametekster / bilder Lese / lære om en tekst skrevet på replikkform Matematikk Konstruksjon av firkanter formlikhet og kongruens Repetisjonsoppgaver Kroppsøving (ingen info) RLE Kunne om forskjellige gudstroer Livssyn og etikk i div. religioner Naturfag Mandag: besøk av miljøambassadørene kl... Sex og prevensjon. Vi får besøk av helsesøster Reklame, B-boka s. 85, oppg 1,2,4,5,6 +test deg selv, s 90 Alf Prøysen: «Måndagsprat», oppga. I teksten, Ut av teksten: 5-8 Oppgave 2.16, 2.17,.. s oppgaver s-73 s oppgaver s-79 Les side Oppgave 1-8 side 138, og 1-12 side 319 (7.2) 13

14 Utdrag fra arbeidsplan for elev med ordinær opplæring og spesialundervisning Jeg skal kunne dette: Norsk Lesing: Lese en tekst Lesestrategi: Skriv faktasetninger for å finne hovedinnholdet i tekst Skriving: Skriftlig svar på oppgaver Matematikk Repetisjon av kap 2 og prøve Kroppsøving (ingen info) RLE Følgje med på s 69-75, gjøre oppgaver s-75:1-4 Naturfag Skille mellom sure og basiske stoffer Gjennomgang av elevenes arbeidsplaner og informasjon gitt av lærere i intervjuer, viser at læringsmål forstås forskjellig. Dette gjelder både begreps-, funksjons- og den innholdsmessige siden ved begrepet. Den ulike forståelsen resulterer blant annet i at læringsmål i arbeidsplanene, i stor grad, beskriver hva eleven skal qjøre, framfor hva eleven skal lære/anvende. På bakgrunn av dette er det vanskelig å se at læringsmålene faktisk uttrykker kompetanse eller ferdigheter på vei til kompetansemålet. Læringsmålene som oppgis i arbeidsplanen kan se ut til å være tett knyttet opp mot lærestoffet som oppgis i arbeidsplanene. I arbeidsplanene vi har hatt tilgang til, viser det seg at rubrikken lærestoff er ensbetydende med henvisning til kapitler eller sidetall i lærebøker. Det ser dermed ut til at læringsmålene som oppgis er knyttet til læreboka og ikke til kompetansemålene. Læreboka kan i mange tilfeller være en støtte til undervisninga, men den kan aldri erstatte det lokale arbeidet med læreplaner3 hvor kompetansemål er utgangspunktet for opplæringa. Fylkesmannen vil i denne sammenheng opplyse at man, ved i hovedsak å støtte seg til lærebøker/læreverk likevel må sikre at alle kompetansemål ivaretas, at man sørger for å sikre en systematisk opplæring i grunnleggende ferdigheter og at det legges opp til en tydelig progresjon i opplæringa fram mot kompetansemålene. I intervjuer formidlet flere lærere at det ble gitt informasjon til elevene om målet for timen eller perioden i oppstart av undervisningsøkt eller tema. Både intervjuene og gjennomgangen av arbeidsplanene viser imidlertid så ulik forståelse av begrepet læringsmål, at det er grunn til å anta at muntlige læringsmål innholdsmessig formidles svært ulikt. Rektors kontroll Ved skolen er det rutine for at plan for kompetansemål, periodeplaner og arbeidsplaner legges på skolens læringsplattform. På denne måten har rektor tilgang til alle dokumentene og mulighet til å kontrollere at opplæringa er knyttet til og dekker alle kompetansemålene i læreplanen. Selv om lærerne i intervjuer 3 Lokalt arbeid med læreplaner: 14

15 regner med at rektor kontrollerer planene og sikrer at innholdet er knyttet til kompetansemål og dekker alle kompetansemålene, vet ikke lærerne hvordan eller når rektor foretar denne kontrollen. De antar imidlertid, så lenge de ikke får annen tilbakemelding, at dokumentene ivaretar det som kreves. Rektor opplyser i intervju at kontrollrutine på dette området ikke finnes, men opplyser at slik rutine vil utarbeides. Individuelle opplæringsplaner, IOP Elever som har vedtak om spesialundervisning skal ha IOP. IOP skal omfatte de fagene/områdene hvor eleven skal ha spesialundervisning. For øvrig følger eleven de ordinære læreplanene for fag. Der eleven følger læreplanene for fag fullt ut, vil I0P-en kunne omhandle organisering, bruk av særskilt kompetanse og/eller særskilte hjelpemidler. Selv om eleven har egne mål for opplæringa må skolen ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringa og klassens planer. Fylkesmannens gjennomgang av tilsendte dokumentasjon, viser at det ved Botngård skole utarbeides IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringa, og den skal synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Fylkesmannens gjennomgang viser manglende samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, men også mellom den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtakene. Avviket mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak blir ikke begrunnet. For å illustrere dette har vi valgt å sammenstille deler av en elevs sakkyndige vurdering, enkeltvedtak og IOP. Utdrag fra en elevs sakkyndige vurdering, enkeltvedtak og IOP (med vår understreking) Sakkyndig vurdering Vurdering av behovet for tiltak og realistiske opplæringsmål «... X vil ha behov for særskilte tiltak for å ha tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Dette gjelder i hovedsak basisfagene norsk med skrivefag, matematikk og engelsk, hvor opplæringa vil avvike fra trinnets kompetansemål.» Enkeltvedtak Tilrådning «X sine opplæringsmål vil avvike fra trinnets opplæringsmål. Avvikene vil særlig djelde norsk med lesefag, matematikk og engelsk.» Beskrivelse av opplæringstilbudet/hvilket innhold skal opplæringstilbudet ha: «X vil ha læremål som avviker fra trinnet, særlig i fagene norsk og endelsk. I matematikk trengs tilpasninger og tilrettelegging for at X skal følge trinnets komoetansemål.» IOP «Norsk - Elevens opplæring følger kompetansemålene etter (sett kryss og beskriv), 7. trinn og 10. trinn. Følge klassens plan der det er mulig og tilrettelegginger der det er nødvendig. 15

16 Matematikk - Elevens opplæring følger kompetansemålene etter (sett kryss og beskriv), 10. trinn. Engelsk - Elevens opplæring følger kompetansemålene etter (sett kryss og beskriv), 4. trinn.» I utdraget over framkommer at enkeltvedtaket ikke er i samsvar med den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen har, slik vi leser den, konkludert med at elevens opplæringsmål vil avvike fra kompetansemålene i norsk, engelsk og matematikk. I enkeltvedtaket framkommer at eleven skal følge kompetansemålene i matematikk. Dette videreføres også i elevens IOP. Videre sier sakkyndig vurdering at eleven «særlig i basisfagene norsk med skrivefag» og «norsk med lesefag» vil ha avvik fra trinnets kompetansemål. Det som i sakkyndig vurdering beskrives som «skrivefag» og «lesefag» fanges ikke opp videre i elevens enkeltvedtak. Fylkesmannen anser beskrivelsene i sakkyndig vurdering som utydelig på dette området. Dette fordi kategoriseringen i lese- og skrivefag vil omfatte alle fag, da lesing og skriving inngår som to av de grunnleggende ferdighetene i alle grunnskolens fag. En slik beskrivelse kan dermed bidra til forvirring i overgangen mellom sakkyndig vurdering og elevens enkeltvedtak. Det anbefales at skolen, dersom de opplever slik utydelighet i de sakkyndige vurderingene, ber om presisering fra PPT. I skolens mal for IOP finnes en rubrikk hvor det skal tas stilling til hvilket hovedtrinn eleven følger kompetansemål på. Fylkesmannen kan ikke se at PPT i sitt sakkyndighetsarbeid tar stilling til hvilke kompetansemål eleven skal følge/ikke følge på sitt hovedtrinn eller lavere trinn. Det tas heller ikke stilling til dette i enkeltvedtakene Fylkesmannen har undersøkt. Det er dermed kun i IOP at en slik vurdering framkommer. IOP kan, som tidligere presisert, ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket. Andre opplysninger vedrørende skolens enkeltvedtak Fylkesmannens gjennomgang har avdekket forvaltningsmessige mangler ved enkeltvedtakene. Eksempler på dette er blant annet at: de forvaltningsmessige kravene som stilles til utforming av enkeltvedtak ikke er ivaretatt det 1&I av I0P-ene gis opplæring på alternativ opplæringsarena, uten at dette framgår av enkeltvedtaket eller er tilrådd i sakkyndig vurdering 4.4 Fylkesmannens konklusjon Rektors ansvar for det lokale arbeidet med læreplaner Rektor har, med bakgrunn i utarbeidede dokumenter og felles maler for periodeog ukeplaner, lagt til rette for et system som kan sikre at opplæringa dekker alle kompetansemålene i LK06. Konklusjonen i denne rapporten viser at det er behov for at rektor foretar en gjennomgang av dokumentene og for å sikre at alle kompetansemålene inngår. I dette arbeidet må rektor sikre at det er 16

17 sammenheng mellom dokumentene slik at opplæringas innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. I overgangen mellom periodeplan og elevenes arbeidsplan er det ikke mulig å se om opplæringa dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet eller at opplæringa er knyttet til kompetansemål i faget. På bakgrunn av dette kan det ikke konkluderes med at elevene kjenner målene for opplæringa, hva som blir vektlagt i vurderinga av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderinga. Rektors kontroll må sikre at opplæringas innhold er knyttet til kompetansemålene på en slik måte at elevene blir gjort kjent med målene for opplæringa. Videre må rektor sikre at elevene blir gjort kjent med grunnlaget for vurderinga og hva som vektlegges i vurderinga av elevenes kompetanse. Individuelle opplæringsplaner Dokumentene som er kontrollert og intervjuer, bekrefter at det ved skolen utarbeides IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannens gjennomgang av tilsendte sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og I0P-er viser at det, for innholdet i opplæringa, ikke er samsvar mellom dokumentene og at eventuelle avvik fra LKO6 ikke synliggjøres. Vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderinga. Dersom enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig vurdering skal dette begrunnes. I de kontrollerte vedtakene er ikke avvikene begrunnet. Gjennomgang av tilsendte dokumentasjon og informasjon gitt i intervjuer har ikke sannsynliggjort at skolen har en framgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringa og klassens planer. 17

18 5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 5.1 Rettslige krav Nedenfor framgår de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringa. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LKO6 eller mål i I0P-en som opplæringa er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringa, jf. forskrift til oppll Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringa. Lærerne gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til oppll Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringa skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til oppll Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til oppll Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til oppll Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. 18

19 Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til oppll Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringa og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. oppll Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 19

20 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte av opplæringa innebærer at elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål i LKO6 eller mål i I0P-en som opplæringa er knyttet til. Videre skal elevene få veiledning i hva det legges vekt på i vurderinga i faget, hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene skal delta i underveisvurderinga ved at de involveres i eget læringsarbeid. Selv om det er rektor som skal sikre at de rettslige kravene i arbeidet med underveisvurdering ivaretas, er det lærerne som gjennomfører opplæringa som må kommunisere dette til elevene. For dette området er det i hovedsak elevenes arbeidsplaner, maler for halvårsvurdering og årsrapport, EV, spørreskjema og informasjon gitt i intervjuene som danner grunnlag for Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner. Selv om det i intervjuene blir beskrevet gode eksempler på underveisvurdering, har det gjennom intervjuer og EV ikke vært mulig å konkludere med at det ved skolen er en kollektiv og felles praksis for hvordan underveisvurdering skal forstås og gjennomføres. På bakgrunn av dette er det i rapporten, valgt å belyse dette ved hjelp av de oppsummerte svarene fra elevenes spørreskjema. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at oppsummeringen ikke beskriver den enkelte lærers og skolens praksis på området. Oppsummeringen gir derimot en beskrivelse av hvordan elevene opplever den underveisvurderinga som lærerne gir. Om spørreskjema til elevene Elevene på og 10. trinn har i fagene norsk, matematikk og kroppsøving gitt tilbakemelding på hvordan de opplever lærernes vurderingspraksis. Undersøkelsen er ikke en beskrivelse av skolens praksis, men en tilbakemelding på hvordan elevene opplever lærernes underveisvurdering. Resultatet fra undersøkelsen vil i det følgende framstilles skjematisk og i tilknytning til de ulike kravene som gjelder for underveisvurdering. Alle tall fra spørreskjemaet oppgis i prosent. En grafisk framstilling av samme resultat finnes i vedlegg 3 til denne rapporten. Halvårsvurdering og årsrapportering For området halvårsvurdering og årsrapportering er det utarbeidet maler. I malene framkommer ikke beskrivelse av hvordan halvårsvurdering og årsrapportering skal foregå eller hvilke momenter som skal inngå i rapporteringsarbeidet. Den skriftlige dokumentasjonen som er framlagt på dette området er; maler for dokumentering av underveisvurdering, skjema for elevsamtaler og skjema for elevsamtale høsten Fylkesmannens vurdering Målene for opplæringa og hva det legges vekt på i vurderinga i faget 20

21 Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. I tillegg har de rett til å få kompetansen sin vurdert. Formålet med vurderingen er å fremme læring og uttrykke kompetanse underveis og ved avslutningen av faget. For at vurdering skal støtte elevenes læring, må elevene vite hva læreren legger vekt på i sin vurdering. En mulig måte å gjøre dette på er for eksempel ved å utarbeide/beskrive kriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse. En slik beskrivelse kan bidra til at det, både for lærer og elev, blir tydelig hva det er forventet at skal mestres og hva som vil bli vektlagt i vurderinga. En slik klargjøring kan også bidra til at elevene får økt forståelse for egen læringsprosess og hvordan de kan utvikle seg videre. I Botngård skoles lokale arbeid med læreplaner er det, som tidligere nevnt, dokumentene; kompetansemål for fag, periodeplan og arbeidsplan som er utarbeidet. For å undersøke om de tre dokumentene bidrar til å sikre at elevene kjenner målene for opplæringa har vi undersøke dette for matematikkfaget. Periodeplan for fagene norsk og kroppsøving inngår ikke på grunn av manglende utfylling. Under presenteres et utdrag fra hver av de tre dokumentene for matematikkfaget. Utdrag fra planene; kompetansemål i matematikk, periodeplan og arbeidsplan Fra: Arbeidsplan, 9. klasse, uke 46 og 47 Fra: Pfarledephrt, 9. l kue ulcs, 42 Uke 46 Se målark til kap. 2 Uke 47 Kunne regne ut vinkelsummen i mangekanter Kunne regne ut areal og omkrets av: rektangel, kvadrat, trekant, sirkel, parallellogram, trapes Fylkesmannensvurderingav innholdetiperlodeplanen: periodeplanenvises det til kompetansemillinnenhovedområdene:«tall ogalgehra» og «geometrl», og fidighovedområdet«måling»,som Fylkesmannenantardet tas utgengspunkti med tanke på det som opplyses NIelevene IarbeIdspkinenfor uke 46 og 47. Fra: Kompetansemål i matematikk -kompetansemålet gjentas på 8., 9. og 10. trinn Måling: «Gjere overslag og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid og massetetthet, bruke og endre målestokk.» Gjennomgangen av de tre planene i matematikkfaget viser at periodeplanen for aktuell periode ikke berører hovedområdet «måling», som elevene arbeider med i arbeidsplanen for uke 46 og 47. Det er dermed ikke sammenheng mellom periodeplanen og arbeidsplanen i denne perioden. Når det gjelder målene som uttrykkes i elevenes arbeidsplan, er disse formulert på en slik måte at elevene gjennom arbeidet skal «få kunnskap». Denne formuleringen var mer vanlig i L97. I LKO6 er kompetansemålene i hovedsak utformet på en slik måte at elevene skal «anvende» sin kompetanse ved at de for eksempel sammenligner, behandler, beregner, analyserer, tolker og utforsker. Disse handlingsverbene er fraværende i arbeidsplanen. På bakgrunn 21

22 av dette kan det se ut til at elevene ikke får kjennskap til mål slik de framstilles i LK06, verken som læringsmål som viser «veien» fram mot kompetansemålet, eller som kompetansemål. Elevene gir i spørreskjemaet tilbakemelding på hvordan de opplever å få informasjon om hva målene for opplæringa er knyttet til og om de får vite hva læreren legger vekt på i vurderinga. Oppsummering, spørsmål 1 og 2 - spørreskjemaet (tall oppgitt i prosent) Norsk Matematikk Kroppsøving Spørsmål Elever som opplever at lærer ikke forklarer hva som er målene i faget slik at de forstår hva de skal lære. Elever som opplever at de ikke får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert Elevenes tilbakemelding viser stor variasjon fra lærer til lærer og mellom de enkelte klassene med tanke på hvordan, og om, elevene opplever at de får informasjon om målene i faget og hva læreren vektlegger når arbeidet blir vurdert. Det er flest elever på 8. trinn som opplever at de får slik informasjon, men langt færre elever på 9. og 10. trinn som opplever det samme. Ett av prinsippene i Vurdering for læring, som forskning viser fremmer læring, er at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Når over 50 % av elevene ikke opplever at de får forklart hva de skal lære og hva som er forventet av dem, vil det trolig innvirke på elevenes læring. Tilbakemelding på mestring og hva som må gjøres for å øke kompetansen Vurderinga underveis i opplæringa skal gi tilbakemelding og veiledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og den kan være skriftlig og/eller muntlig. Imidlertid skal underveisvurderinga inneholde begrunnet informasjon om elevens kompetanse slik at den kan gis med sikte på faglig utvikling. I intervjuene framgår at underveisvurdering hovedsakelig skjer i klasserommet ved at den inngår som en naturlig del av opplæringa. Det refereres til ulike måter underveisvurderinga foregår på, det er en tydelig overvekt av muntlige tilbakemeldinger knyttet til elevenes arbeider og/eller arbeidsprosess. I tillegg beskrives av noen lærere at de har vurderingssamtaler med elever når de gir tilbake prøver eller andre arbeider læreren har vurdert. Elevene gir i spørreskjemaet tilbakemelding på hvordan de opplever at læreren forteller hva de får til i faget og om læreren snakker om hva de bør gjøre for å bli bedre i faget underveis. 22

23 Oppsummering, spørsmål 3 og 4 - spørreskjemaet (tall i prosent) Norsk Matematikk Kroppsøving Spørsmål Elever som opplever at lærer ikke forteller hva de får til i faget underveis i opplæringa. (Tallene oppgis 1prosent) Elever som opplever at læreren ikke snakker om hva de bør gjøre for å bli bedre i faget underveis i opplæringa. (Tallene oppgis i prosent) Oppsummeringen viser at en stor andel av elevene, på alle de tre klassetrinnene og i alle de tre fagene, ikke opplever å få vite hva de får til eller hva de skal gjøre for å bli bedre i faget. I rektor og lærernes EV anser både ledelse og rektor at elevene blir fortalt hva de får til i faget underveis. Oppsummeringen av elevenes svar i spørreskjemaet viser at elevenes opplevelse ikke samsvarer med læreres og rektors svar på dette området. Det kan dermed se ut til at det ligger et uutnyttet potensial for utvikling på dette området. Dersom flere elever får konkret tilbakemelding på hva de får til og hva de kan gjøre for å bli bedre i faget, vil det trolig bidra til bedre læringsresultater for den enkelte elev, men også for grupper av elever. Elevbesvarelsene, fordi de varierer fra klasse til klasse og mellom fagene, indikerer trolig manglende kollektiv praksis på dette området. Intervjuene med de ulike faggruppene, elevene og skolens ledelse underbygger og forsterker at praksis er ulik. Ulikheten framgår innad i faggruppene, men i størst grad mellom faggruppene. Involvering av elevene i eget læringsarbeid - egenvurdering Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevenes egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Dette innebærer at lærerne må sørge for å involvere elevene slik at eleven blir aktør i sitt eget læringsarbeid. Elevene gir i spørreskjemaet tilbakemelding på hvordan de opplever å være delaktig i vurderingsarbeidet og hvordan de utvikler seg i faget. 23

24 Oppsummerina, s ørsmål 5 oq 6 - s ørresk emaet tall i prosent Norsk Matematikk Kroppsøving Spørsmål Elever som opplever at de ikke får være med å vurdere arbeidet i faget. (Tallene oppgis i prosent) Elever som opplever de ikke får være med å vurdere hvordan de utvikler seg i faget gjennom skoleåret. (Tallene oppgis i prosent) Oppsummeringen av spørsmål 5 og 6 i spørreskjemaet viser at svært mange av elevene oppgir å ha en opplevelse av at de ikke får være med og vurdere arbeidet i faget og at de ikke er delaktig i vurderingen av egen utvikling i faget gjennom skoleåret. At elevene er involvert i eget læringsarbeid og vurdere eget arbeid og utvikling i fag, er ett av de fire prinsippene knyttet til Vurdering for læring. Ved å vurdere seg selv vil elevene trolig få innsikt, ikke bare i hva de lærer, men også i hvordan de lærer. Avstanden mellom lærerens og elevens opplevelse innenfor dette området er vesentlig. I og med svært få elever opplever delaktighet i vurderingsarbeidet, vil dette også trolig være et utviklingsområde med tanke på å øke elevenes læringsutbytte. Det bør på bakgrunn av dette settes av tid til å arbeide med prosesser som gjør at lærerne blir trygge på å knytte elevenes egenvurdering til læringsarbeidet. Fylkesmannen antar at skolens deltakelse i Vurdering for læring vil kunne bidra til å sikre at slike prosesser kan gjennomføres. Halvårsvurderingen Halvårsvurdering skal være en del av den systematiske underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal si noe om elevens kompetanse og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget. Oppsummering, spørsmål 7 og 8 - spørreskjemaet Norsk Matematikk [ Kroppsøving Spørsmål Elever som opplever at læreren ikke forteller hva de får til i faget underveis i opplæringa i den halvårlige samtalen. (Tallene oppgis i prosent) Elever som opplever at læreren ikke snakker om hva de bør gjøre for å bli bedre i faget underveis i opplæringa i den halvårlige samtalen. (Tallene oppgis i prosent) På disse spørsmålene påvirkes resultatet for 8. trinn av at undersøkelsen ble gjennomført på et tidspunkt hvor alle elevene ikke hadde hatt halvårssamtale. 24

25 Uavhengig av dette viser elevene også på dette området stor variasjon i sine svar mellom klasser og fag. I tilsendt dokumentasjon og EV framkommer en viss forskjell i tilknytning til hvordan tilbakemelding og veiledning for å øke elevens kompetanse gjennomføres. Forskjellen forsterkes ytterligere i intervjuene, hvor det framkommer usikkerhet i tilknytning til både begreper og hva som inngår i de halvårlige samtalene med elevene. Noen lærere opplyser at de alltid gir informasjon og at de alltid gir elevene tilbakemelding i alle fag som en del av halvårssamtalene. I samtale med elevene uttrykker de imidlertid at de får ganske mye informasjon i det/de faget(ene) de har kontaktlæreren sin, men at de kanskje ikke får vite mye mer enn karakteren i fag hvor de ikke har kontaktlæreren sin. På bakgrunn av dette ser det ut til å være behov for å gjennomgå rutinen for å sikre at lærere i halvårssamtalen, selv om de ikke er elevens kontaktlærer, gir eleven slik informasjon om hva eleven mestrer og hva eleven kan gjøre for å bli bedre i faget. Rutine for halvårsvurdering og årsrapportering for elever med spesialundervisning For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide skriftlig rapport. I denne rapporten skal det gis en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i I0P-en. For dette arbeidet må skolen ha en skriftlig og innarbeidet framgangsmåte slik at blant annet halvårsvurderinger og årsrapport gis på riktig tidspunkt. Årsrapporteringen som framkommer i dokumentasjonen Fylkesmannen har fått tilsendt, viser at årsrapporten inngår som en del av elevens IOP. Kravene som stilles til en årsrapport, jf. veileder for spesialundervisning, er at den skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Informasjonen som framkommer i de tilsendte årsrapportene gir en oversikt på hva eleven strever med og hvilke resultater eleven har oppnådd på diverse tester i perioden. Rapporten gir ikke informasjon om elevens kompetanse og hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Elevens utvikling skal vurderes ut fra målene som er satt i elevens IOP. Det som dermed bør besvares i en slik rapport er blant annet: hva som har vært bra/mindre bra med elevens opplæring hvordan elevens utvikling har vært sett i forhold til målene i IOP om det er behov for å justere målene i IOP, eller om de fortsatt er relevante om tiltakene som gjelder for organiseringen og arbeidsmåter fortsatt er hensiktsmessige eller om de bør justeres om eleven fortsatt har behov for spesialundervisning 25